Praksisperioder

I praksisperiodene opp?ves de praktiske yrkesferdighetene som kreves i prestetjenesten. Man arbeider ogs? med egen sosial kompetanse og profesjonsetikk, og man mottar veiledning av erfarne prester. Samtidig l?rer man ? gj?re egne praksiserfaringer til utgangspunkt for akademiske arbeider i praktisk teologi. Praksisperiodene knytter utdannelse tett sammen med dannelse, l?ringsaktivitetene har et helhetlig sikte og de er personlig engasjerende.

P? denne nettsiden gis det informasjon som er felles for praksisperiodene: hvordan praksis er organisert, hvilke krav som stilles til praksisveiledere, ansvarsfordeling, praksisperiodenes forl?p, og hvilke oppf?lgingsrutiner og vurderingskriterier som brukes.

Organisering av praksisperioder i studiel?pet

Tre av profesjonsstudiets tolv semestre inkluderer praksis. Den f?rste praksisen ligger i tredje semester, og best?r av 20 dagers menighetspraksis. Perioden har fokus p? kirkelig ledelse, formidling og ritualer. Den andre praksisperioden ligger i ?ttende semester, og best?r av fire ukers institusjonspraksis hvor man s?rlig arbeider med sjelesorg og ?ndelige og eksistensielle samtaler. Den tredje og siste perioden er lagt til siste semester, i form av fem ukers l?nnet stiftspraksis som prest.

Praksisperiodene inng?r i tre av de fire praktisk-teologiske emnene i studieprogrammet:

• TEOL2501/TEOL4026 Menighetspraksis og religionspedagogikk, 10 studiepoeng (inkluderer f?rste praksisperiode)
• TEOL2502/TEOL4027 Pastoralteologi og liturgikk, 10 studiepoeng
• TEOL4012 Praktisk teologi med institusjonspraksis: sjelesorg, 10 studiepoeng (inkluderer andre praksisperiode)
• TEOL4020 Teologi i praksis 3, 30 studiepoeng (inkluderer tredje og siste praksisperiode). Stiftspraksis er siste del av et program arrangert av fakultetene og Bispem?tet som heter ?Veien til vigsling?, et program profesjonsstudenter f?lger fra begynnelsen av studiet. For informasjon om p?melding og innhold, se ?Veien til vigsling?.

Tilsammen utgj?r disse fire emnene 60 studiepoeng. Emnebeskrivelsene gir n?rmere informasjon om innhold og l?ringsm?l m.m. for praksisstudiene.

Ansvarlig for praksisperiodene er fakultetets praksisleder. Alle sp?rsm?l vedr?rende praksis rettes til denne.

I god tid f?r praksisstart innkaller praksisleder de aktuelle studentene til en forberedende samtale. Hensikten er ? orientere om praksisens innhold, og ? avklare studentens ?nsker og evt. behov n?r det gjelder tilretteleggingen av praksis. For ? sikre kontinuiteten i l?ringsprosessen fra den ene praksisperioden til den neste, tas eventuelle tidligere praksisrapporter med til samtalen.

Ansvarlig for oppf?lging av studentene i praksisperioden er praksisveilederen.

Krav til praksisveiledere:

• Profesjonsutdanning i teologi
• Ordinasjon
• Minst tre ?rs yrkesansiennitet p? det felt det skal veiledes i, henholdsvis menighet eller institusjon
• Ansatt som prest p? praksisstedet (gjelder menighetspraksis og institusjonspraksis)
• Fortrinnsvis arbeidsveilederutdanning (gjelder stiftspraksis)
• Teologiske og personlige kvalifikasjoner som tilsier at et tillitsfullt forhold til de aktuelle studentene lett lar seg etablere

Praksisveileders ansvar:

• Tar del i praksisforberedelse og oppf?lging fra fakultetets side 
• S?rger for at eventuell begj?ring av politiattest sendes studenten f?r praksis
• Lager praksisplan sammen med studenten(e) i starten av perioden (overordnedes ansvar i stiftspraksis)
• Lager l?ringskontrakt sammen med studenten(e) i starten av perioden 
• Introduserer studenten(e) for praksissted og stab, legger til rette for ivaretagende arbeidsforhold underveis (overordnedes ansvar i stiftspraksis)
• Tar kontakt med praksisleder ved eventuelle utfordringer 
• Gir behovsorientert veiledning i henhold til fakultetets retningslinjer, studentens l?ringskontrakt og tjenestens karakter
• Skriver praksisrapport sammen med den enkelte student ved periodens slutt, og bruker kompetansefeltene i vurderingen

Studentens ansvar:

• Deltar p? m?ter, oppf?lging og oppgaver i tr?d med fakultetets retningslinjer
• Studenter som har v?rt i praksis tidligere, meddeler vurderinger fra sist praksis til praksisleder som hjelp til kontinuitet i kommende veiledning 
• Gj?r veileder kjent med sin refleksjonsstarter i f?rste veiledningssamtale. 
• Formulerer sin l?ringskontrakt for perioden i samr?d med veileder
• Utarbeider praksisplan i samr?d med veileder (overordnedes ansvar i stiftspraksis) 
• Har medansvar for ? se til at praksisens innhold og arbeidsmengde svarer til fakultets bestemmelser
• Tar opp eventuelle utfordringer opp med hhv. veileder, overordnede eller praksisleder
• Bringer materiale til veiledningen, ser til at l?ringskontrakten brukes og meddeler sine veiledningsbehov i l?pet av perioden
• Skriver praksisrapport sammen med veileder ved periodens avslutning
• Leverer praksisplan, l?ringskontrakt og praksisrapport til l?restedet for godkjenning 
• Har selv ansvar for ? skaffe alba eller tilsvarende til liturgiske handlinger. Opptil ¨¦n times reisevei til praksisstedet m? p?regnes

Det teologiske fakultets ansvar v/praksisleder:

• Gjennomf?rer praksisforberedende samtaler med studentene 
• Finner egnede praksissteder og veiledere 
• Arrangerer praksisforberedende seminar for studenter og veiledere i forkant, og s?rger for n?dvendig informasjon og oppf?lging underveis 
• Godkjenner praksisplan, l?ringskontrakt og praksisrapport, og godkjenner derigjennom praksis
• S?rger for at veiledere honareres etter gjeldende satser

Vurderingsgrunnlag

Som et hjelpemiddel i studentens l?ring anvendes fem kompetansefelt i praksisperiodene. Kompetansefeltene er utformet med sikte p? egen og andres vurdering av studentenes evne til ? m?te de faglige og menneskelige utfordringene de vil m?te i sin yrkesut?velse som prest p? en ansvarlig m?te. Kompetansefeltene danner grunnlag for refleksjonsstarteren som skrives i starten av semesteret, for l?ringskontrakten som skrives f?r praksisperioden, den er et redskap i praksisveiledningen underveis, og danner utgangspunkt for praksisrapporten som skrives avslutningsvis.

1. Faglig kompetanse (teologiske og evt. andre kunnskaper som kreves eller er nyttig for ? kunne ut?ve prestetjeneste)
2. Praktiske yrkesferdigheter (evnen til ? utf?re presteoppgaver, s? som liturgiske handlinger, samtaler og forkynnelse, p? en forsvarlig m?te)
3. Sosial kompetanse (adekvat opptreden overfor andre mennesker b?de i og utenfor prestetjenesten, samt evne til ? reflektere over egen v?rem?te i m?te med andre mennesker, enkeltvis og i grupper)
4. Yrkesetisk kompetanse (bevissthet omkring egen rolle som prest, som offentlig person, i m?te med mennesker i utsatte posisjoner, i samtaler etc., og s?rlig vedr?rende temaer som grensesetting, makt og s?rbarhet)
5. Endrings- og utviklingskompetanse (evne til ? forandre seg, for eksempel ved ? motta veiledning, bidra til forandring og forholde seg konstruktivt til forandringer som kommer utenfra)

Praksisperiodenes forl?p

a. Oppstart av praksis

Praksisplan Ved innledningen av alle praksisperiodene setter veileder og student i fellesskap opp en praksisplan. Denne viser hvordan praksisen skal organiseres, og n?r arbeidsoppgavene skal gjennomf?res. Denne leveres til godkjenning av praksisleder/gruppeleder i l?pet av f?rste praksisuke. I stiftspraksis gjelder egne regler for praksisplan, se ?Veiledning til VTP? 

L?ringskontrakt Samtidig med praksisplanen, setter veileder og student i fellesskap ogs? opp en l?ringskontrakt. I l?ringskontrakten formuleres studentens arbeids- og l?ringsm?l for praksisperioden. Denne baserer seg p? studentens l?ringsm?l for semesteret (formulert i en refleksjonsstarter), samt vurderinger fra evt. forutg?ende praksisperiode (se nederst). L?ringskontrakten leveres til godkjenning av praksisleder/gruppeleder i l?pet av f?rste praksisuke. I stiftspraksis anvendes skjema for l?ringskontrakt, se ?Veiledning til VTP?. L?ringsm?lene formuleres i henhold til de fem kompetansefeltene.

b. Underveis i praksisperioden

Veiledningen skjer regelmessig og etter behov, og gir studenten gradvis st?rre selvstendighet fra praksisperiode til praksisperiode. Informasjon om rammene for veiledning i den enkelte periode finnes p? emnesidene (over).

Praksisdagbok Det anbefales at studentene f?rer praksisdagbok. En dagbok legger til rette for refleksjon underveis, og er en kilde til materiale for den faglige bearbeidingen av praksiserfaringer i etterkant. Praksiserfaringene kan beskrives og reflekteres over ut i fra sp?rsm?l som:

• Hva har jeg gjort i dag?
• Hva har jeg l?rt i dag?
• Hva ser jeg at jeg trenger ? f? veiledning p? eller l?re mer om?
• Hvilke utfordringer ser jeg at jeg har i forhold til dagens opplevelser?
• Har dagens erfaringer gjort noe med min spiritualitet?
• Hvilke hendelser kan jeg bruke som materiale i det faglige arbeidet p? emnet? 

c. Oppf?lging av eventuelle utfordringer underveis

S?rskilt skikkethetsvurdering Utfordringer har ulik alvorlighetsgrad. Hvis studenten anses som en mulig fare for menneskers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter eller sikkerhet, skal veileder sende en tvilsmelding til fakultetet, slik at fakultetet kan starte en s?rskilt skikkethetsvurdering. For mer informasjon, se nettside om skikkethetsvurdering p? profesjonstudiet i teologi.

L?pende skikkethetsvurdering Mindre alvorlige utfordringer, for eksempel knyttet til usikkerhet om praksis vil best?s, f?lges opp innenfor praksisemnenes arbeidsm?ter som er en del av den l?pende skikkethetsvurderingen gjennom studiet.

Hvis utfordringer oppst?r skal det straks tas opp med praksisleder, fortrinnsvis etter at det er dr?ftet med den aktuelle student. Det b?r helst tas opp i f?rste del av perioden av hensyn til studentens muligheter for oppf?lging og utvikling. Praksisleder kan ved behov innkalle student og veileder til oppf?lgingsm?te. M?tet skal bidra til 1) ? avklare utfordringene (beskrivelse av situasjoner som gir grunn til bekymring i lys av kompetansekravene), 2) ? beskrive arbeid og veiledning som kan hjelpe studenten til ? arbeide med sine utfordringer, og 3) ? justere studentens l?ringskontrakt i tr?d med utfordringene. M?tet referatf?res. Student, veileder og praksisleder godkjenner referatet, som inneholder dokumentasjon av utfordringer, tiltak og studentens justerte l?ringsm?l for perioden. Ved praksisperiodens slutt skriver veileder og student en praksisrapport. Her gis det en vurdering av studentens utvikling og l?ring p? det enkelte punkt, samt en kort dokumentasjon av oppf?lgingen. Praksisleder godkjenner praksis til best?tt/ikke best?tt med utgangspunkt i rapporten. Ved behov innkaller praksisleder veileder og student til et konkluderende m?te. 

d. Ved praksisperiodens avslutning

Praksisrapport Alle veiledere skal i fellesskap med student skrive en kort praksisrapport ved praksisperiodens avslutning. Utarbeidelse av rapporten regnes som del av veileders arbeidstid. Rapporten skal inneholde:

• En kort redegj?relse for organisering av praksis, l?ringsmilj? og veiledning. Dersom obligatoriske arbeidsoppgaver av en eller annet grunn ikke har kunnet bli gjennomf?rt, skal det redegj?res for dette (ca. en halv side).
• En vurdering av studentens l?ring og kompetanse. Vurderingen struktureres ut fra de fem kompetansefeltene nevnt over. Den relateres til l?ringskontrakten og arbeidsoppgavene, og skal inneholde en refleksjon over ressurser og utfordringer i forhold til prestetjeneste som studenten er blitt oppmerksom p? gjennom praksis (ca. 1 ? side).

Student og veileder p?tegner rapporten. Student leverer rapporten til praksisleder, som bruker rapporten som grunnlag for godkjenning av praksis. Dersom en student ikke best?r en praksisperiode, har vedkommende rett til ¨¦n ny praksisperiode.

Annen informasjon

Politiattest

Alle v?re praksissteder har rett til ? kreve utvidet politiattest i forbindelse med praksis. F?r praksisperioden vil den aktuelle menigheten/institusjonen/bisped?mmet sende bekreftelse til studenten p? at attest er p?krevd, dersom de krever slik attest. Deretter s?ker studenten selv om politiattest p? bakgrunn av bekreftelsen som legges ved s?knaden. Etter at politiet har behandlet saken, sender studentene attesten til praksisstedet.

B?de student og praksissted finner informasjon om politiattest p? politiets nettsider.