Semesteroppg?va er ei individuell skriftleg oppg?ve som integrerer pedagogikk og fagdidaktikk. Som f?rebuing skal du notere observasjonar du gjer av arbeidsm?tar/-metodar i eitt av faga dine. Dette betyr at du skal observere og notere kva for arbeidsm?tar/-metodar l?raren brukar for ? aktivisere elevane. Du skal òg observere og notere korleis elevane responderer – eller ikkje – p? arbeidsm?tane/-metodane l?raren nyttar.
N?r du observerer, veit du ikkje p? f?rehand kva for observasjonar du kjem til ? bruke som grunnlag for semesteroppg?va. Difor er det viktig at du noterer s? mykje som mogleg p? observasjonsskjemaet. I sj?lve semesteroppg?va skal du velje ut nokre sentrale observasjonar av arbeidsm?tar/-metodar som aktiverer elevane i l?ringsarbeidet. Desse observasjonane skal du tolke og dr?fte med utgangspunkt i denne problemstillinga:
Korleis blir elevane aktiviserte til l?ring i ...? (her fyller du inn faget du skriv om).
Problemstillinga skal relaterast til eitt eller fleire av l?ringsutbytta som er skildra i emnebeskrivinga, og det er venta at du nyttar relevant fellespensum (pedagogikk) og relevant fagdidaktisk pensum for faget ditt i dr?ftinga. Du skal òg vise til observasjonane dine der det er relevant.
Observasjonsskjemaet er eit verkt?y for datainnsamlinga di. Det utfylte skjemaet skal leggast ved som vedlegg n?r du leverer eksamensbesvarelsen. Du vel sj?lv om du vil leggje ved eit skjema som inneheld observasjonar fr? ei heil undervisnings?kt – d? m? du i s? fall markere kva for observasjonar du nyttar som grunnlag i oppg?va – eller om du vil redigere skjemaet slik at det berre inneheld dei sentrale observasjonane du dr?ftar i oppg?va.
MERK: Det er obligatorisk rettleiing p? tekstutkast til semesteroppg?va. Du finn informasjon om dette via eiga lenke under Aktivitetsoversikt, krav til oppm?te og obligatoriske komponentar p? semestersida. Innlevering og rettleiing skjer i Canvas.
Formelle krav til semesteroppg?va:
- Framside med kandidatnummer, emnekode og emnenamn, aktuelt semester og tal p? ord i oppg?va
- Oppg?va skal ha eit omfang p? 2000–2400 ord (utan ? ta med framside, litteraturliste og vedlegg)
- Referansestilen skal vere siste versjon av APA, b?de for kjeldetilvisingar og litteraturliste
- All informasjon fr? praksis skal anonymiserast slik at det ikkje er mogleg ? identifisere skule, l?rarar, elevar og medstudentar. Dette gjeld b?de for sj?lve oppg?va og observasjonsskjemaet som blir levert som vedlegg
- Teksten skal ha linjeavstand 1,5 og skrivast i Times New Roman eller Calibri, skriftstorleik 12
- Utfylt observasjonsskjema skal leverast som vedlegg
Oppg?va skal ha f?lgjande oppbygging:
-
Innleiing med presentasjon av problemstillinga og faget du skriv om
-
Kort presentasjon av klassen/gruppa du observerte, dei sentrale observasjonane fr? undervisninga som er relevante for oppg?va, og metodeval du har gjort som observat?r
-
Hovuddelen skal vere ei dr?fting av problemstillinga som inkluderer analyse og tolking av observasjonane dine
-
Konklusjon med ei kort oppsummering og konklusjon p? problemstillinga
Vurderingskriterium semesteroppg?va PROF1015
Kriteria gir ei typebeskriving av besvarelsar p? dei ulike niv?a. Besvarelsar vil i praksis ofte ha innslag fr? fleire niv?, og vurderinga vil vere basert p? eit visst skj?nn.
Karakter/ UiO-beskriving |
Beskriving og stofftilfang |
Vurderingsevne og sj?lvstende |
Spr?k, struktur og formalia |
A Framifr?Framifr? prestasjon som tydeleg skil seg ut. Kandidaten viser sv?rt god vurderingsevne og stor grad av sj?lvstende. |
Kandidaten gir ei sv?rt presis og relevant skildring av sentrale observasjonar av arbeidsm?tar/-metodar l?raren nyttar for ? aktivisere elevane. Kandidaten knyter problemstillinga tydeleg til dei sentrale observasjonane. Teorigrunnlaget er sv?rt relevant for problemstillinga, og kandidaten viser framifr? kjennskap til og forst?ing av pensumlitteraturen b?de i pedagogikk og fagdidaktikk. |
Kandidaten viser sv?rt gode evner til ? nyansere, kritisk dr?fte og reflektere, og argumenterer tydeleg og sj?lvstendig. Argumentasjonen blir gjennomg?ande st?tta av referansar til relevant pensum b?de i pedagogikk og fagdidaktikk. Det kjem tydeleg fram at kandidaten skil mellom observasjon og tolking. Dr?ftinga av problemstillinga er s?rs god og sj?lvstendig, og blir godt belyst med relevante referansar til b?de observasjonar og pensumlitteratur. |
Spr?ket er sv?rt presist og sj?lvstendig. Teksten er godt strukturert. Formelle krav er oppfylte. |
B Mykje godMeget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og sj?lvstende. |
Kandidaten gir ei presis og relevant skildring av sentrale observasjonar av arbeidsm?tar/-metodar l?raren nyttar for ? aktivisere elevane.
|
Kandidaten viser evne til nyansert og kritisk refleksjon, og argumenterer klart og sj?lvstendig. Argumentasjonen blir gjennomg?ande st?tta av referansar til relevant pensum b?de i pedagogikk og fagdidaktikk. Det kjem tydeleg fram at kandidaten skil mellom observasjon og tolking. Dr?ftinga av problemstillinga er meget god og sj?lvstendig, og blir belyst med relevante referansar til b?de observasjonar og pensumlitteratur. |
Spr?ket er presist og sj?lvstendig. Teksten er godt strukturert. Formelle krav er oppfylte. |
C GodJamnt god prestasjon som tilfredsstiller p? dei fleste omr?da. Kandidaten viser god vurderingsevne og sj?lvstende p? dei viktigaste omr?da. |
Kandidaten gir ei relevant skildring av sentrale observasjonar av arbeidsm?tar/-metodar l?raren nyttar for ? aktivisere elevane. Kandidaten knyter problemstillinga til relevante observasjonar. Teorigrunnlaget er relevant for problemstillinga, og kandidaten viser brei og djup kjennskap til pensumlitteraturen i b?de pedagogikk og fagdidaktikk, utan tydelege manglar. |
Kandidaten argumenterer til dels sj?lvstendig og underbyggjer hovudsakleg med referansar til relevant pensum b?de i pedagogikk og fagdidaktikk. Kandidaten skil mellom observasjon og tolking. Dr?ftinga av problemstillinga er i hovudsak sj?lvstendig og blir belyst med referansar til observasjonar og pensumlitteratur. Teori og empiri blir delvis brukte som stadfesting, men viser tendensar til nyansering og kritisk refleksjon. |
Spr?ket er jamt over godt og sj?lvstendig. Teksten er strukturert. Formelle krav er oppfylte. |
D Noks? godEi akseptabel prestasjon med nokre vesentlege manglar. Kandidaten viser ein viss grad av vurderingsevne og sj?lvstende. |
Kandidaten skildrar observasjonar av arbeidsm?tar/-metodar l?raren nyttar for ? aktivisere elevane. Kandidaten knyter problemstillinga til nokre observasjonar. Teorigrunnlaget har ein viss relevans for problemstillinga. Kandidaten viser ein rimeleg grad av kjennskap til og forst?ing av fagfelta. |
Besvarelsen er prega av ei viss grad av argumentasjon, men framst?r delvis som meiningsytringar. Kandidaten evnar i nokon grad ? skilje mellom observasjon og tolking. Dr?ftinga av problemstillinga er noko sj?lvstendig og blir til ein viss grad belyst med referansar til observasjonar og pensumlitteratur. Teori og empiri blir i hovudsak brukte stadfestande, men viser tidvis tendensar til nyansering og kritisk refleksjon. |
Spr?ket er noks? godt, men lite sj?lvstendig og prega av ein viss mangel p? fagomgrep. Teksten har ei viss struktur. Formelle krav er i rimeleg grad oppfylte. |
E TilstrekkelegPrestasjonen tilfredsstiller minimumskrava, men heller ikkje meir. Kandidaten viser lita vurderingsevne og sj?lvstende. |
Kandidaten gir ei generell beskriving av arbeidsm?tar som aktiviserer elevane i eitt av faga til kandidaten. Problemstillinga vert ikkje tydeleg knytt til observasjonar. Tilfanget av teori har noko relevans for problemstillinga men kan til tider vere noko perifert og tilfeldig. Kandidaten viser noko, men til tider mangelfull kjennskap til og forst?ing av fagfelta. |
Svaret er prega av till?p til argumentasjon, men framst?r i stor grad som meiningsytringar. Kandidaten evnar i liten grad ? skilje mellom observasjon og tolking. Problemstillinga vert berre dr?fta i nokon grad ved ? vise til observasjonar og ved tilvisingar til pensumlitteratur. Teori og empiri vert brukt bekreftande og vert noko diskutert, men p? ein lite nyansert og kritisk m?te. |
Svaret er i hovudsak forst?eleg, men spr?ket er usj?lvstendig eller ogs? prega av uklarleikar. Mangel p? faguttrykk er framtredande. Teksten har till?p til struktur. Formalia er i nokon grad oppfylt. |
F Ikkje greiddPrestasjon som ikkje tilfredsstiller dei faglege minimumskrava. Kandidaten viser b?de manglande vurderingsevne og sj?lvstende. |
Kandidaten gir ei beskriving av undervising som har liten eller ingen fagleg relevans. Problemstillinga vert ikkje knytt til observasjonar. Tilfanget av teori har liten eller ingen relevans for problemstillinga, kjennskapen til og forst?inga av fagfelta verkar sv?rt mangelfull. |
Svaret er prega av usamanhengande argument som framst?r som meiningsytringar. Kandidaten evnar ikkje ? skilje mellom observasjon og tolking. Det er till?p til dr?fting, men d? utan tilvising til empiri og/eller teori. Problemstillinga vert ikkje svart p?. |
Svaret er forst?eleg, men spr?ket er uklart og/eller forvirrande. Mangel p? faguttrykk er framtredande. Teksten er utan till?p til struktur. Formalia er i liten eller ingen grad oppfylt. |