RESA4101 ¨C Samtidsreligion

Kort om emnet

Samtidsreligion tar pulsen p? hvordan det religi?se landskapet er i endring b?de nasjonalt og internasjonalt. Hvordan gj?res religion i dagens samfunn? Hvorfor vokser pinsebevegelsen globalt? Hva skjer med majoritetskirkene n?r det ikke lenger er gitt at befolkningen velger kirken som sted for begivenheter som d?p, konfirmasjon og gravferd? Hva kan et fokus p? materialitet fortelle oss om religioners betydning i dag og om hvordan religion forhandles og endres? Hvorfor er det ofte utfordrende ? snakke om ? v?re skeiv og religi?s? Og, hva gj?res for ? skape inkluderende religi?se m?teplasser? Hvilke implikasjoner har klimautfordringer p? aktiviteter og holdninger innenfor kristne og muslimske trossamfunn og organisasjoner??

Samtidsreligion har fire temaomr?der: Hvert temaomr?de vil best? av en teoretisk komponent som er relevant p? tvers av temaene, og empirisk forskning der studentene vil f? oppdatert kunnskap p? feltet. Temaomr?dene skal ogs? gi metodologisk innsikt i hvordan forskningen er designet. Emnet er innrettet mot at studenter utvikler teoretiske kunnskaper og analytiske ferdigheter som er n?dvendige i arbeidet med masteroppgaven.?

1. Levd religion: majoritet, minoritet og materialitet: Levd religion ble innledet som en forskningstiln?rming som spesielt utforsket religi?se praksiser utenfor etablerte trossamfunn. Dagens levd religion forskning omfatter hvordan etablerte trossamfunn endrer seg som institusjoner, og unders?ker hvordan de fors?ker ? v?re relevante for sine medlemmer og befolkningen for ?vrig p? nye m?ter. Dette temaet vil bruke teoretiske ressurser fra levd religion, religionssosiologi og sosiomateriell teori for ? utforske hvordan religion forhandles i Norge i dag. Empirisk forskning fra Norge vil v?re i fokus.?

2. Religion og klima: I dette temaomr?det diskuterer vi forholdet mellom klimaendringer og religion. Klimaforskere ser i ?kende grad p? religion som viktig for ? h?ndtere klimaendringer. P? emnet skal vi l?re om hvilke m?ter religion kan v?re relevant for ? takle global oppvarming. Videre skal vi studere hvordan religi?se ledere og organisasjoner reagerer p? klimaendringer og om religion virkelig gj?r en forskjell. N?r det gjelder teori, blir studentene kjent med sosiologisk feltteori som lar dem analysere konkurransedynamikk i religi?se og andre sosiale felt.

3. Religion og kj?nn: I dette temaomr?det tar vi utgangspunkt i skeiv og postkolonial kritikk av studiet av religion og kj?nn for ? synliggj?re sosial marginalisering. Vi fokuserer p? forskning som tydeliggj?r samspillet mellom ? gj?re religion og ? gj?re religion levelig, for kvinner, for skeive og for andre Andre. Med s?rlig fokus p? islam unders?ker vi kvinner som religi?se ledere (imamat) samt etableringen av inkluderende/skeive moskeer/m?teplasser internasjonalt. Gjennom ? diskutere forskning fundert p? hermeneutiske og empiriske metoder vil studenter bli kjent med sentrale kj?nnsteoretiske og skeive perspektiver i studiet av religion og kj?nn.?

4. Global pentakostalisme: Pinsebevegelsen er den mest suksessrike religi?se bevegelsen i det 20. ?rhundre med hensyn til ? tiltrekke seg nye medlemmer, spesielt i det globale s?r. Vi studerer hvorfor denne bevegelsen er s? vellykket og hvorfor den ofte tiltrekker seg folk fra de lavere sosiale klassene. N?r det gjelder teori, blir studentene kjent med teori om sosiale klasseskiller. Denne teorien gj?r det mulig ? studere hvordan akt?rer bruker religion for ? trekke klassegrenser (og andre grenser som moralske) mellom seg selv og andre.

Hva l?rer du?

Kunnskaper:

• Du kan gj?re rede for sentrale utviklingstendenser innenfor tros- og livssynsfeltet i Norge.
• Du kan gi eksempler p? hvordan religion forhandles og endres i Norge p? institusjonelt og individuelt niv?.
• Du har grunnleggende metodologisk og teoretisk kunnskap om feltene levd religion, religionssosiologi og religion og materialitet, og kan anvende denne kunnskapen i studier av religion.
• Du har kjennskap til p? hvilke m?ter religion er relevant for klimaendringer og hvilke aktiviteter religi?se akt?rer kan bruke for ? m?te klimaendringer
• Du har grunnleggende kj?nnsteoretisk kunnskap som kan benyttes i studiet av religion og kj?nn.
• Du kan gj?re rede for skeiv og postkolonial kritikk av feltet religion og kj?nn.
• Du har s?rlig kjennskap til skeive og feministiske perspektiver innen islam og evner og identifisere ulike analytiske grep.
• Du er i stand til ? identifisere sentrale kjennetegn ved pinsebevegelsen og diskutere hvorfor pinsebevegelsen har s? stor appell for mange mennesker.
• Du har grunnleggende teoretisk kunnskap om hvordan teori om sosiale klasseskiller og sosiologisk feltteori kan brukes i studier av religion.

Ferdigheter:

• Du kan identifisere og dr?fte forskingsdesign i vitenskapelige artikler/b?ker.
• Du kan diskutere hvordan tidligere forskning plasserer seg i et st?rre tematisk felt.

Generell kompetanse:

• Du kan presentere forskning muntlig og skriftlig p? en selvstendig m?te.
• Du kan vurdere hva slags kunnskap analytiske redskaper fra ulike vitenskapelige tradisjoner legger til rette for.

Opptak til emnet

Studenter med studierett p? program m? hvert semester s?ke og f? plass p? undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Studenter tatt opp til andre masterprogrammer, kan etter s?knad f? adgang til emnet hvis dette er klarert med eget program.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du s?ke om opptak til v?re studieprogrammer.

Studenter p? profesjonsstudiet i teologi, m? ha fullf?rt de tre f?rste studie?rene i studieprogrammet.

Studenter p? masterniv? i lektorprogrammet (dvs. p? fjerde-femte studie?ret) som ?nsker ? ta dette emnet, bes sende en s?knad pr e-post til TF-infosenter innen de samme frister som gjelder for ? s?ke undervisning til bacheloremner p? TF.

Undervisning

En kombinasjon av forelesninger og seminar gjennom hele semesteret.?

Undervisningen avholdes p? b?de norsk og engelsk.

Obligatoriske aktiviteter:

• Et refleksjonsnotat om en tekst fra fellespensum (700 ord) som presenteres muntlig i form av et intervju i timen. Tekstene vil bli fordelt mellom studentene.
• Intervju av en medstudent etter studentens muntlige presentasjon (se forrige oppgave) med sp?rsm?l om teksten (ca. 5 minutter). Oppgaven vil bli fordelt i l?pet av den f?rste undervisningsuken i Canvas.
• Et vitenskapelig essay p? 1500 ord (p? norsk eller engelsk) om en monografi som dekker ett av de fire temaomr?dene i emnet (jf. "Valgfri monografi" i pensumlisten). En kort muntlig presentasjonen av essayet i plenum.

Eksamen

Det avholdes en forberedt muntlig eksamen p? inntil 30 minutter p? slutten av semesteret.

Eksamen best?r av en muntlig presentasjon (10 minutter) etterfulgt av en faglig samtale (20 minutter) knyttet til presentasjonen og emnets ?vrige pensum.?

Studentene f?r tildelt tema for den muntlige presentasjonen tre dager i forkant.?Tema vil bli lagt ut i Canvas.

Her finner du?sensorveiledninger

Hjelpemidler til eksamen

For den muntlige presentasjonen er det mulig ? bruke presentasjonsverkt?y, som for eksempel PowerPoint.

Eksamensspr?k

Du kan besvare eksamen p? norsk eller engelsk.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Mer om eksamen ved UiO

• Kildebruk og referanser
• Hvordan bruke KI som student
• Tilrettelegging p? eksamen
• Trekk fra eksamen
• Syk p? eksamen / utsatt eksamen
• Begrunnelse og klage
• Ta eksamen p? nytt
• Fusk/fors?k p? fusk

Andre veiledninger og ressurser finner du p? fellessiden om eksamen ved UiO.