WEBVTT Kind: captions; language: nb-no NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:00:00.000 --> 00:00:07.800 Da starter jeg med den andre delen av denne tiende forelesningen og jeg skal se p? Kregg Hetheringtons 00:00:07.800 --> 00:00:17.300 "Beans before the law: knowledge, practices, responsibility and the Paraguayan soy boom" en artikkel 00:00:17.300 --> 00:00:29.100 som kom ut i 2013, alts? b?nder for retten: kunnskapspraksiser ansvarlighet og 00:00:29.100 --> 00:00:43.700 Paraguayanske soyaboomer er tittelen. Jeg skal fors?ke ? gj?re to ting som dere ser p? 00:00:43.700 --> 00:00:52.800 skjermen. Jeg skal f?rst bruke en del tid p? ? fors?ke ? besvare sp?rsm?let om hva er det Hetherington 00:00:52.800 --> 00:00:59.650 skriver om hvordan kan jeg oppsummere noen trekk ved de endringsprosessene i Paraguay NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:00:59.650 --> 00:01:08.200 som han skriver om hva er storyen hans? Hva er de empiriske prosessene som han beskriver og analyserer for oss 00:01:08.200 --> 00:01:17.300 og det andre jeg skal gj?re mot slutten er ? pr?ve ? besvare sp?rsm?let om hva er det sentrale 00:01:17.300 --> 00:01:36.000 argumentet i artikkelen hans? La meg starte med ? se p? storyen hans, hva han skriver om, de endringene som han 00:01:36.000 --> 00:01:47.100 skriver om. Hetherington skriver om endringen p? landsbygda i dette s?r-amerikanske landet Paraguay mer bestemt 00:01:47.100 --> 00:01:55.400 s? skriver han om sm?brukere og sm?b?nder og deres politiske kamp mot det at de fortrenger og 00:01:55.400 --> 00:01:59.650 marginaliseres mens mer og mer land eller jord blir tatt i bruk NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:01:59.650 --> 00:02:09.300 til storskalert soyaproduksjon alts? soyadyrking. Som Hetherington skriver dette er en artikkel som rommer en 00:02:09.300 --> 00:02:18.200 antropologs en etnografs svar p? et utsagn som mer og mer kunne h?res i disse omr?dene der hvor han gjorde 00:02:18.200 --> 00:02:27.100 feltarbeid og der soyadyrking har tatt av og ekspandert veldig og veldig rask. Mange 00:02:27.100 --> 00:02:34.700 sm?brukere mange vanlige folk i dette omr?det mange sm?bruker aktivister og andre gjentok et utsagn 00:02:34.700 --> 00:02:47.200 nemlig utsagnet "soyaen dreper" eller p? engelsk "soy kills" og 00:02:47.200 --> 00:02:55.600 p? spansk som de snakker i Paraguay "la soja mata" 00:02:55.600 --> 00:02:59.800 Hetheringtons inngang her er dette utsagnet NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:02:59.800 --> 00:03:08.200 soyaen dreper som han h?rte ble gjentatt blant folk i feltet. Hetherington forklarer hvordan han f?rst tenkte at folk 00:03:08.200 --> 00:03:17.000 n?r de sa dette at de mente dette billedlig alts? metaforisk at soyaen dreper men han forsto mer og mer at folk 00:03:17.000 --> 00:03:24.600 som han kjente og arbeidet blant informantene hans mange i omr?det mente dette, mente det mer 00:03:24.600 --> 00:03:32.500 bokstavelig. I artikkelen gir Hetherington en historie og en etnografi som kan kaste mer lys over dette 00:03:32.500 --> 00:03:42.400 utsagnet og politiske kraften knyttet til det og bruken av dette utsagnet. Som han sier Paraguay er et land hvor et 00:03:42.400 --> 00:03:50.800 utsagn om at en ting en d?d ting som soya kan drepe mennesker stort sett ble avvist av eliter og 00:03:50.800 --> 00:03:58.700 mange andre som irrasjonell tale som umoderne tale som fordomsfull, soya en ting kan ikke 00:03:58.700 --> 00:03:59.500 drepe NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:03:59.500 --> 00:04:08.200 men i artikkelen forteller Hetherington en historie om hvordan bonde aktivistene som han gjorde feltarbeid 00:04:08.200 --> 00:04:20.399 blant over en periode arbeidet med ? f? tatt opp sp?rsm?let om soya b?nnens evne til ? drepe i 00:04:20.399 --> 00:04:29.200 landets domstoler og derav tittelen beans before the law b?nner tatt for retten. Disse 00:04:29.200 --> 00:04:38.500 sm?bruker aktivistene tok bokstavelig talt det de mente var soyaens ansvar det at soyaen dreper for retten 00:04:38.500 --> 00:04:48.100 de arbeidet med ? ta opp dette sp?rsm?let om soyaens evne til ? drepe i landets domstoler og de 00:04:48.100 --> 00:04:55.200 greide det er en del av det vi skal se p? som er en del av Hetheringtons analyse politisk sett ? vinne fram et stykke 00:04:55.200 --> 00:04:59.700 p? vei i den forstand at mange i nasjonen Paraguay og ogs? utenfor NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:04:59.700 --> 00:05:08.100 Paraguay grenser internasjonalt kom til ? anerkjenne i st?rre grad at soyaen dreper at soyaen 00:05:08.100 --> 00:05:18.800 er en betydelig kraft i det Paraguyanske samfunnet og i den paraguyanske sosiale virkeligheten. S? la meg si 00:05:18.800 --> 00:05:25.900 littegrann mer om de prosessene og de endringene som han skriver om i artikkelen sin som 00:05:25.900 --> 00:05:32.500 handler om endringer i det moderne Paraguay og s? skal jeg etter hvert se litt mer p? 00:05:32.500 --> 00:05:44.800 Kjernen i argumentasjonen til Hetherington. Feltarbeid det fant sted p? landsbygda i Paraguay i omr?der som 00:05:44.800 --> 00:05:53.500 ligger slik til at de ligger tett opp mot Grensen mot Brasil i en slik grad at 00:05:53.500 --> 00:05:59.650 brasilianske b?nner eller brasilianske farmere og andre stadig vekk NOTE Treffsikkerhet: 93% (H?Y) 00:05:59.650 --> 00:06:08.500 tok seg over og tar seg over grensen og skaffet seg jord og dyrker soya og agerer ?konomisk p? andre m?ter alts? brasilianerne. 00:06:08.500 --> 00:06:18.500 I disse jordbruks lokalsamfunnet som han har gjort feltarbeid blant som ligger i Paraguay 00:06:18.500 --> 00:06:27.500 men opp mot den brasilianske grensen s? har han gjort feltarbeid blant sm?brukere og disses politiske ledere 00:06:27.500 --> 00:06:33.000 slik at han har gjort feltarbeid dels blant sm?bruket befolkningen i omr?det og dels blant 00:06:33.000 --> 00:06:41.000 bondeorganisasjoner og sm?brukerorganisasjon og lederne for disse sm?brukerorganiasjonene i disse 00:06:41.000 --> 00:06:49.700 omr?dene. Han skriver for eksempel om en person Antonio, artikkelen hans starter med en samtale med Antonio. Han 00:06:49.700 --> 00:06:57.300 skriver om Antonio som var en fremtredende bondepolitisk aktivist i dette omr?det her og som Hetherington 00:06:57.300 --> 00:06:59.800 ble godt kjent med og som han NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:06:59.800 --> 00:07:09.500 arbeidet i dialog med. De fleste av disse lokalsamfunnene her hvor Hetherington skriver fra og har gjort 00:07:09.500 --> 00:07:22.600 feltarbeidet og hvor soya dyrkingen ekspanderte og oppleves som en trussel de fleste av disse 00:07:22.600 --> 00:07:32.000 lokalsamfunnene ble bygget opp en del ?r tilbake p? i s?rlig grad p? 1960- tallet og 1970-tallet som del av en 00:07:32.000 --> 00:07:40.700 stor jordreform eller landreform i Paraguay som ga sm?brukere i landet slik som Antonio politisk st?tte 00:07:40.700 --> 00:07:50.200 fra staten og ?konomiske muligheter i bytte mot brutalt hardt nybyggerarbeid s? den 00:07:50.200 --> 00:07:59.300 statsst?ttede jord reformen i Paraguay ga folk som Antonio og andre nybyggere jord ? s?kte ? 00:07:59.300 --> 00:07:59.800 gj?re dem til campesinos NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:07:59.800 --> 00:08:07.600 Alts? moderne b?nner moderne borgere ved ? gj?re dem til folk som dyrket 00:08:07.600 --> 00:08:18.000 spesielt bomull for eksport s? disse folkene de har denne historien de har vokst opp i eller p? 00:08:18.000 --> 00:08:29.900 m?te sosialisert gjennom at de kom inn fikk jord privat eiendomsrett til jord st?tte fra staten ryddet jord 00:08:29.900 --> 00:08:38.900 arbeidet veldig hardt produserte bomull for eksport som da var en viktig inntektskilde for det Paraguaynske 00:08:38.900 --> 00:08:54.600 samfunnet. Hetherington understreker at disse menneskene han skriver om Antonio og 00:08:54.600 --> 00:08:59.800 hans likesinnede dette er representanter for en form for samfunns- NOTE Treffsikkerhet: 89% (H?Y) 00:08:59.800 --> 00:09:09.400 formasjon sosialt liv hvor en finner hardtarbeidende individualister. Dette er folk som ser seg selv som 00:09:09.400 --> 00:09:17.800 self-made. Hetherington understreket at dette var folk som var mistroiske for alt som luktet av 00:09:17.800 --> 00:09:27.800 fordommer primitivitet animisme alts? besjeling at ting skulle ha en sjel. Dette var ikke noe som 00:09:27.800 --> 00:09:38.400 Disse folkene syntes ? v?re forbundet med. De sm?bruker 00:09:38.400 --> 00:09:44.600 Samfunnene i Paraguay som n? fryktet soyab?ndene var et samfunn understreker han som var blitt 00:09:44.600 --> 00:09:53.200 formet av nybyggeraktivitet skogrydding bokstavelig talt jaging av og kamp mot Paraguays 00:09:53.200 --> 00:09:59.600 urfolk Guarani urfolk i disse omr?dene som de ans? som veldig primitive NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:09:59.600 --> 00:10:09.100 og dyrking da av bomull for eksport og en masse relasjoner til statlige byr?kratiet og det ?konomiske 00:10:09.100 --> 00:10:15.500 markedet og til Nasjonal samfunnet s? disse folkene de ?nsket ? v?re moderne, de s? seg selv som 00:10:15.500 --> 00:10:21.400 moderne de ?nsket ikke ? fremst? som fordomsfulle eller som resultatet for noe primitivt eller 00:10:21.400 --> 00:10:29.300 tilbakest?ende og derfor sp?r Hetherington gitt alt dette her, 00:10:29.300 --> 00:10:37.500 gitt at han befinner seg i denne typen sosialen historisk kontekst hvorfor valgte da Antonio og 00:10:37.500 --> 00:10:45.500 de andre sm?brukene aktivistene her og gjenta at soyaen dreper? Hvorfor var det n?dvendig ? forklare 00:10:45.500 --> 00:10:55.500 problemene de hadde p? denne m?ten med at en b?nne som soyaen dreper. Hvorfor sp?r Hetherington var det n?dvendig 00:10:55.500 --> 00:10:59.550 ? lage slikt intellektuelt rot eller NOTE Treffsikkerhet: 88% (H?Y) 00:10:59.550 --> 00:11:08.600 Det han beskriver som ontologisk rot i artikkelen sin gjennom ? p?kalle b?nnenes eget ansvar alts? at 00:11:08.600 --> 00:11:16.500 P?kalle selv at soyaen skulle ha et ansvar. Hvorfor var alt dette n?dvendig n?r Antonio og de andre visste 00:11:16.500 --> 00:11:25.200 hvordan dette ville gj?re det mulig ? lett for det ?vrige Paraguay det moderne paraguay nasjonalsamfunnet 00:11:25.200 --> 00:11:31.500 Paraguay folk i hovedstaden i Paraguay ? stemple dem ? avvise dem som bare dumme og 00:11:31.500 --> 00:11:41.400 primitive og irrasjonelle campesinos eller sm?brukere. Dette er et interessant sp?rsm?l det er det 00:11:41.400 --> 00:11:49.400 p? m?te han pr?ver ? gi et etnografisk og historisk svar p? i artikkelen sin. Hva ligger egentlig i at disse 00:11:49.400 --> 00:11:58.400 folkene som Antonio og de andre som han gjorde feltarbeid blant valgte ? se det slik at soyaen 00:11:58.400 --> 00:11:59.650 Er den NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:11:59.650 --> 00:12:10.100 Ansvarlige her, soyaen dreper. Paraguay satset p? bomullsproduksjon for 00:12:10.100 --> 00:12:19.300 eksport soyaen ble ikke dyrket i Paraguay men i andre land i hvert fall opp til for veldig f? ti?r 00:12:19.300 --> 00:12:29.200 siden. P? slutten av 1970-tallet s? begynte brasilianske migranter ? dyrke soya i disse ?stlige 00:12:29.200 --> 00:12:37.000 grenseomr?dene i Paraguay som Hetherington skriver fra men dette ble ikke en del av paraguayanske ?konomien 00:12:37.000 --> 00:12:42.600 men dette forble en del av Brasils ?konomi. Dette var brasilianere som tok seg over grensen og 00:12:42.600 --> 00:12:50.400 dyrket soya og fortsatte ? knytte seg prim?rt til det brasilianske markedet og den brasilianske 00:12:50.400 --> 00:12:59.500 ?konomien. gGennombruddet for soya i Paraguay kom p? midten av 1990-tallet NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:12:59.500 --> 00:13:08.900 Det er ikke s? lenge siden er det er dr?yt 25 ?r siden, dette gjennombruddet for soya i Paraguay Kom p? 1990-tallet 00:13:08.900 --> 00:13:17.400 da en genmodifisert soya variant ble tatt i bruk i land. I Brasil som var p? den tiden enn? ulovlig 00:13:17.400 --> 00:13:25.500 ? dyrke genmodifiserte arter, den genmodifiserte soyaarten som ble tatt i bruk i Paraguay var 00:13:25.500 --> 00:13:35.100 billigere ? produsere ettersp?rselen etter soya i omr?det i regionen var sv?rt stor s? derfor fantes 00:13:35.100 --> 00:13:43.100 et stort potensielt marked for soyaen i Paraguay. I praksis var soyadyrkingen uten reguleringer uten 00:13:43.100 --> 00:13:49.500 statlige reguleringer og den ble ikke beskattet dette foregikk som en veldig lite 00:13:49.500 --> 00:13:57.200 regulert ?konomi dette bet?d at den ogs? ble billigere enn soya fra det andre nabolandet Argentina 00:13:57.200 --> 00:13:59.800 som ogs? har et stort marked for soya NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:13:59.800 --> 00:14:07.000 samtidig med alt dette s? gikk det d?rligere med bomullsdyrkingen i Paraguay, markedet for bomull hadde 00:14:07.000 --> 00:14:13.300 sviktet dette internasjonale markedet for bomullsproduksjonen i Paraguay hadde sviktet s? dette ga soya 00:14:13.300 --> 00:14:21.300 mye lettere rom for ? ekspandere og vokse som produksjonen i Paraguay, ta over jord og land ? bruke jorda til 00:14:21.300 --> 00:14:29.100 soya i stedet for bomull. Resultatet ble jeg da rett og slett en soya boom en veldig vekst i soya 00:14:29.100 --> 00:14:36.000 produksjonen Paraguay. Etter midten av 1990-tallet fikk soyab?nner store profitter og 00:14:36.000 --> 00:14:43.600 avlingene og trengte mindre arbeidskraft, soyadyrkingen eksploderte bokstavelig talt og ekspanderte 00:14:43.600 --> 00:14:51.100 raskt ut fra grenseomr?dene mot Brasil og kom mer og mer til ? dominere de mer og mer plagete og 00:14:51.100 --> 00:14:58.300 utfordrete campesinos og lokalsamfunnene som opprinnelig var basert p? bomullsproduksjon. Mer og mer land ble 00:14:58.300 --> 00:14:59.900 Soyaproduserte omr?der. NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:14:59.900 --> 00:15:08.200 i 2004 sier Hetherington var Paraguay blitt verdens fjerde st?rste produsent av soyab?nner for 00:15:08.200 --> 00:15:16.100 industriform?l s? veksten gikk kolossalt raskt, samtidig blir landsbygda i disse omr?dene utarmet 00:15:16.100 --> 00:15:23.300 sysselsettingen gikk ned p? landsbygda s? dramatisk at l?nnen for jordbruksarbeid fra 2003 til 00:15:23.300 --> 00:15:32.700 2005 sank med nesten halvparten, tenk p? det l?nna for et dagsarbeid falt med nesten halve 00:15:32.700 --> 00:15:42.900 50% bare p? de f? ?rene fra 2003-2005 fordi behovet for arbeidskraft generelt sett i omr?det ble 00:15:42.900 --> 00:15:51.000 Underminert gjennom soyaproduksjonen som krever mye kapital men lite arbeid relativt sett. Lokalsamfunn, 00:15:51.000 --> 00:15:59.100 skole, jobber, skogsomr?der, fiske forsvant gjennom denne veldige ekspansjonen og monopoliseringen av 00:15:59.100 --> 00:16:00.300 jorda og ressurser som NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:16:00.300 --> 00:16:08.700 Soyaen representerte. Disse tidligere blomstrende nasjonsbyggende lokalsamfunnene basert p? bomullsdyrking 00:16:08.700 --> 00:16:17.400 I Paraguay befant seg i krise. De var fattigere, de manglet arbeid og jobber, de var karakterisert av 00:16:17.400 --> 00:16:31.700 fraflytting av nedleggelser av marginalisering. Dette utsagnet soyaen dreper/la soja mata/soy kills var 00:16:31.700 --> 00:16:41.000 en lokal respons blant sm?brukene og aktivistene i dette omr?det de var fortvilte og de ga soyaen ansvaret 00:16:41.000 --> 00:16:51.400 for krisen. De ga soyaen ansvaret for ulykkene som rammet lokalsamfunnene men Hetherington sier 00:16:51.400 --> 00:17:00.150 omkring 2005 var soyaens fremmarsj ekspansjon i disse omr?dene blitt NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:17:00.150 --> 00:17:07.300 S? kraftig s? massiv s? veldig at sm?brukerne med de politiske lederne deres i spissen f?lte seg 00:17:07.300 --> 00:17:18.500 tvunget til ? fors?ke ? skalere opp den politiske kampen mot soyaen. Jeg siterer Hetherington fra s. 75 00:17:18.500 --> 00:17:25.800 "killer beans went from being a descriptive response to a local problem to 00:17:25.800 --> 00:17:32.700 being a national proposition that demanded a national response" Han sier 00:17:32.700 --> 00:17:41.900 for de lokale aktivistene som Antonio representerer s? kom disse drepende b?nnene killer 00:17:41.900 --> 00:17:54.400 Beans soyaen kom til ? skifte fra v?re noe som var betraktet som et lokalt problem om 00:17:54.400 --> 00:18:00.150 Noe som de fors?kte ? besvare svare gjennom lokale protester og lokale NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:18:00.150 --> 00:18:07.200 l?sninger til ? bli noe som de kom til ? s?ke ? arbeide med som en nasjonal problemstilling og 00:18:07.200 --> 00:18:16.300 fremme ovenfor det nasjonale paraguayanske samfunnet. Antonio og sm?brukerbevegelsen tok p? et vis 00:18:16.300 --> 00:18:23.700 soyaen b?nnene for retten og det er det som ligger i tittelen p? artikkelen 00:18:23.700 --> 00:18:33.500 Beans before the law. Antonio og sm?brukbevegelsen tok b?nnene bokstavelig talt for retten 00:18:33.500 --> 00:18:40.300 slik de s? det og brakte sp?rsm?let innenfor Paraguays h?yesterett og fors?kte med dette ? f? involvert staten 00:18:40.300 --> 00:18:51.200 Og nasjonen som helhet i sp?rsm?let sitt. Alts? sp?rsm?let om det ikke er slik at soyaen dreper. La oss sp?rre 00:18:51.200 --> 00:18:59.900 oss hva skjedde? Paraguay som noen av dere kanskje vet var en gang et diktatur NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:18:59.900 --> 00:19:12.500 Et veldig repressivt autorit?rt politisk system fram til 1989 s? fungerte Paraguay som et sv?rt repressivt politisk 00:19:12.500 --> 00:19:23.200 regime, i 1989 gikk Alfredo Stroessner hadde styrt landet diktatorisk udemokratisk av, Stroessners 00:19:23.200 --> 00:19:33.300 regime varte i mange ti?r, siden 1998 har landet endret seg Antonio de andre sm?bruker 00:19:33.300 --> 00:19:42.000 aktivistene de andre i sm?brukerbevegelsen han tilh?rte hadde tro p? domstolene og rettssystemet og 00:19:42.000 --> 00:19:51.800 Jussen i Paraguay de hadde tro p? at dette systemet kunne brukes at domstolene hadde en viss 00:19:51.800 --> 00:20:00.000 uavhengighet og det de la til grunn var at om de kunne f? en rettskjennelse en dom i en av landets NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:20:00.000 --> 00:20:10.300 Domstoler som p? et vis impliserte et n?rt forhold mellom soya b?nnene og d?dbringende kraft eller bokstavelig talt drap 00:20:10.300 --> 00:20:18.300 s? ville dette n?dvendigvis bety at deres konklusjon at soyaen dreper at soyaen har ansvaret for 00:20:18.300 --> 00:20:27.300 ?deleggelsene m?tte n? lenger ut nasjonalt og ? bli mer politisk utbredt og etablert som en p?stand 00:20:27.300 --> 00:20:45.200 en sannhet i samfunnet. Hetherington forteller videre om hvordan sm?brukerne brukte en enorm 00:20:45.200 --> 00:20:54.500 mengde med tid og ressurser p? to juridiske prosesser to rettsprosesser. 00:20:54.500 --> 00:21:00.000 Et stykke ut I artikkelen beans before the law s? finnes det et underavsnitt NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:21:00.000 --> 00:21:05.800 som heter Beans before the law som er en n?kkel fortelling i artikkelen til Hetherington og 00:21:05.800 --> 00:21:12.700 i dette avsnittet s? forteller Hetherington nettopp om dette her, han forteller litt mer i detalj om 00:21:12.700 --> 00:21:20.800 hvordan Antonio og sm?brukerne i dette omr?det brukte masse tid og ressurser p? spesielt 00:21:20.800 --> 00:21:32.400 To rettsprosesser to juridiske saker som de var opptatt av. Det strengt juridiske utbytte av disse sakene som 00:21:32.400 --> 00:21:42.000 fant sted mellom 2003 og 2006 var veldig begrenset det juridiske resultatet var sett fra sm?brukernes 00:21:42.000 --> 00:21:50.300 Side veldig beskjedent og veldig begrenset rent juridisk sett. To mennesker 00:21:50.300 --> 00:21:58.700 ble d?mt for kriminell aktivitet men fordi domstolene selvf?lgelig ikke behandlet noe sp?rsm?l om 00:21:58.700 --> 00:21:59.850 S?vidt soyab?nnen NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:21:59.850 --> 00:22:06.900 kan sies ? v?re kriminell eller ha del i en forbrytelse s? m?tte sakene f?res p? konvensjonelle 00:22:06.900 --> 00:22:13.900 juridisk Vis med konvensjonelle juridiske bevis Og det handlet ikke s? mye om soya men andre tekniske 00:22:13.900 --> 00:22:21.700 bevis i disse rettssakene. Jeg skal veldig kort si et par ord om hva disse rettssakene dreide seg om. 00:22:21.700 --> 00:22:31.500 like fullt s? hevder Hetherington at det var disse to rettssakene som mer enn noe annet i Paraguays politikk bidro 00:22:31.500 --> 00:22:40.200 til ? styrke og utbre ideen om at soyab?nner soyab?nner har ansvar og er ansvarlige dreper er en 00:22:40.200 --> 00:22:47.600 form for aktiv d?dbringende kraft som bidrar til ?deleggelse og destruksjon blant mennesker og i 00:22:47.600 --> 00:22:57.400 lokalsamfunn. Den f?rste rettsprosessen som Hetherington skriver om og som da disse aktivistene brukte 00:22:57.400 --> 00:23:00.000 mye tid p? den utviklet seg med basis i NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:23:00.000 --> 00:23:12.500 en hendelse som fant sted i 2005, soyafarmere alts? soyab?nder ?nsket ? kaste ut folk fra en veldig 00:23:12.500 --> 00:23:19.800 fattig bebyggelse p? landet i disse omr?dene hvor Hetherington gjorde feltarbeid dusinvis av hus ble brent ned og 00:23:19.800 --> 00:23:26.700 to campesinos ble skutt og drept av soyab?nder da de kj?rte forbi og ?pnet 00:23:26.700 --> 00:23:34.800 Ild og skj?t dem. Antonia og hans likesinnede hans allierte de ?nsket ? svare p? disse hendelsene 00:23:34.800 --> 00:23:42.800 dette at to mennesker mistet livet ble tatt livet av de ?nsket ? svare p? dette ved ? ta saken for 00:23:42.800 --> 00:23:52.100 retten og de vant fram sm?bruketbevegelsen ble enige om ? fors?ke ? s?ke rettferdighet i domstolene 00:23:52.100 --> 00:24:00.050 retten viser Hetherington var opptatt av et eneste sp?rsm?l og det var en f?lgende: hadde NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:24:00.050 --> 00:24:08.900 disse campesinosene som ble kastet ut og som ble skutt hadde de ?pnet ild f?rst hadde de skutt f?rst eller 00:24:08.900 --> 00:24:16.400 var det soyafarmerne som skj?t dem som ?pnet ild f?rst? domstolen unders?kte tekniske 00:24:16.400 --> 00:24:25.500 beviser og dette handlet da f?rst og fremst om dette og ikke om soya. Disse anklagene 00:24:25.500 --> 00:24:31.600 falt f?r de bokstavelig talt kom inn for retten slik at retten kunne behandle dem, men dette 00:24:31.600 --> 00:24:41.400 tok likevel lang tid og l?p over flere ?r og kostet mye arbeid mye tid selv om da saken ble droppet 00:24:41.400 --> 00:24:49.300 f?r den n?dde domstolen. Her er et veldig viktig analytisk poeng for Hetherington, 00:24:49.300 --> 00:24:57.900 Han hevder at saken denne prosessen fikk enorm medieoppmerksomhet og det var sjelden 00:24:57.900 --> 00:25:00.250 at denne medieoppmerksomheten NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:25:00.250 --> 00:25:08.300 reiste sier Hetherington noe tvil rundt ansvaret til de som skj?t og drepte disse to menneskene alts? 00:25:08.300 --> 00:25:17.000 Det var sjelden at medieoppmerksomheten reise noe s?rlig tvil om at det var soyafarmerne 00:25:17.000 --> 00:25:25.900 som faktisk drepte disse to menneskene enda viktigere saken tiltrakk seg stadig st?rre 00:25:25.900 --> 00:25:34.100 antall av allierte i Paraguay og i utlandet som gjerne betraktet hele saken som et bilde en form for 00:25:34.100 --> 00:25:42.700 metafor over dette at soyaen dreper. Hele saken kom til ? sirkulere langt 00:25:42.700 --> 00:25:53.100 utenfor rettsrommene historier beretninger som ble publisert om saken i lokalavisen p? internett 00:25:53.100 --> 00:25:58.500 tiltrakk seg oppmerksomheten til aktivister og private organisasjoner i en lang rekke land i 00:25:58.500 --> 00:25:59.850 Argentina i Spania i NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:25:59.850 --> 00:26:09.300 Holland i Canada osv og disse organiserte kampanjer mot soyab?nner. Disse aktivistene inntok Paraguay med bannere med 00:26:09.300 --> 00:26:16.300 b?ker med nettsider som erkl?rte nettopp det samme soyaen dreper. Kort sagt 00:26:16.300 --> 00:26:23.700 domstolene hadde ikke engang tatt stilling til sp?rsm?let om hvilket ansvar soyaen har men jo lenger 00:26:23.700 --> 00:26:32.900 denne saken p?gikk i media og i samfunnet mer generelt jo mer kom soyaen som en akt?r som dreper som 00:26:32.900 --> 00:26:41.400 ?delegger til ? komme i offentlighetens s?kelys, s? politisk sett er poenget til Hetherington kom 00:26:41.400 --> 00:26:51.600 rettssaken til ? f? en veldig kraft og en veldig stor betydning. Hetherington skriver ogs? om virkningen av 00:26:51.600 --> 00:27:00.000 enda en rettsprosess i 2003 s? d?de en gutt p? 8 ?r som het Silvino Talavera i disse omr?dene. NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:27:00.000 --> 00:27:10.400 han d?de etter at han var blitt sprayet eller dusjet et par ganger med ugressdrepermiddel brukt p? soyaavlinger 00:27:10.400 --> 00:27:22.300 av naboer i omr?det som da dyrket og produserte soya. To private organisasjoner gikk til sak mot 00:27:22.300 --> 00:27:32.600 disse naboene til gutten, Hetherington forteller at saken verserte som juridisk sak i 00:27:32.600 --> 00:27:40.200 en veldig lang tid i flere ?r og gjennom ulike faser og instanser men poenget til Hetherington er det 00:27:40.200 --> 00:27:47.300 samme her sm?brukernes forklaringer sammen med mediabildet om juridiske prosesser fikk som virkning at 00:27:47.300 --> 00:27:57.300 flere og flere kom til ? gjenta at Silvino den gutten ble faktisk drept av soyaen, i hvert fall var det 00:27:57.300 --> 00:27:59.400 slik i sv?rt mange deler av samfunnet. Hetherington oppsummerer NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:27:59.400 --> 00:28:12.800 dette p? side 79 i artikkelen "in 2011 00:28:12.800 --> 00:28:19.400 I still heard about Silvino Talavera frequently in Paraguay from people on all sides of the soy question. 00:28:19.400 --> 00:28:27.400 Not everyone agrees that soy killed Silvino but without my asking even those who don't agree 00:28:27.400 --> 00:28:42.000 will bring up the case and make elaborate rationals as to why soy doesn't kill". Kort sagt 00:28:42.000 --> 00:28:54.000 Kan vi si at Hetherington forteller oss en lang historie om en endring han beskriver det han kaller en en 00:28:54.000 --> 00:29:00.100 endringsprosess som han i siste instans oppsummerer som "a radical shift" NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:29:00.100 --> 00:29:07.500 radikalt skifte en radikal endring. Hva bestod denne endringen i? 00:29:07.500 --> 00:29:16.200 Det begynte med en historisk situasjonen der sm?brukere alts? campesinos ble gjort narr av fordi de sa 00:29:16.200 --> 00:29:24.500 At soyaen dreper s? endte det med et offentlig ordskifte mye bredere i nasjonen Paraguay hvor en faktisk 00:29:24.500 --> 00:29:35.500 diskuterer naturlig landets fremtid p? m?ter der soyaen blir direkte angrepet og forsvart som ansvarlig 00:29:35.500 --> 00:29:46.500 for forskjellige effekter ?konomisk vekst, Nasjonal modernisering, milj??deleggelser, fattigdom p? landsbygda 00:29:46.500 --> 00:29:55.100 d?dsfall alt dette tillegges soya eller diskuteres som om det er soyaen som er 00:29:55.100 --> 00:30:00.050 sp?rsm?let om har ansvaret eller ikke har ansvaret. NOTE Treffsikkerhet: 86% (H?Y) 00:30:00.050 --> 00:30:15.800 S? la meg si littegrann om punkt to i disposisjonen min. La meg 00:30:15.800 --> 00:30:23.800 stille sp?rsm?let her hvordan kan vi oppsummere litt kortfattet noen sentrale elementer i 00:30:23.800 --> 00:30:32.900 argumentasjonen i denne artikkelen? det skal jeg pr?ve ? gj?re n?. Som sagt s? har en del nyere 00:30:32.900 --> 00:30:39.600 tverrfaglig antropologisk forskning v?rt opptatt av at vi trenger ? utforske materielle ting 00:30:39.600 --> 00:30:47.500 materielle og objekter i sterkere grad. Forskere har v?rt opptatt av at relasjonene mellom det 00:30:47.500 --> 00:30:54.900 materielle og sosiale m? utforskes og de har v?rt opptatt av et skille eller distinksjonen mellom ting og 00:30:54.900 --> 00:30:59.949 mennesker, objekt og subjekt, natur og Samfunn, trenger ? problematiseres og NOTE Treffsikkerhet: 93% (H?Y) 00:30:59.949 --> 00:31:07.500 ikke tas for gitt at dette skillet trenger ? destabiliseres. Noen har v?rt opptatt av at 00:31:07.500 --> 00:31:16.800 tilsynelatende n?ytrale d?de ting eller objekter har liv, kraft, potensialer, effekter kan til og med 00:31:16.800 --> 00:31:27.400 handle bidrar til ? konstruere og produsere menneskelige samfunnsformer. Slik jeg leser artikkelen 00:31:27.400 --> 00:31:36.300 bruker han p? et vis denne typen debatter han bruker p? et vis disse intellektuelle debatter om 00:31:36.300 --> 00:31:43.700 skillet mellom ting av mennesker mellom natur og Samfunn som et referansepunkt eller en kontekst men 00:31:43.700 --> 00:31:55.600 analysen hans er slik jeg ser det relativt subtil, slik jeg leser han sier han ikke selv at et objekt som soya 00:31:55.600 --> 00:31:59.600 Er en ting som soya kan ha ansvar, kan handle, kan drepe NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:31:59.600 --> 00:32:08.700 Han sier ikke at soyaen kan p?virke mennesker som om soyaen var en person 00:32:08.700 --> 00:32:15.600 En levende autonom kraft med selvstendighet men analysen han fors?ker ? vise en bestemt historisk 00:32:15.600 --> 00:32:23.400 Prosess analysen han fors?ker ? vise en ?konomisk politisk og kulturell situasjonen i Paraguay og 00:32:23.400 --> 00:32:31.200 internasjonalt preget av endring p? brutal maktkamp og marginalisering av noen nemlig sm? brukerne 00:32:31.200 --> 00:32:39.400 som over tid produserte et sett forestillinger og diskurser som impliserte at soyaen er en drepende 00:32:39.400 --> 00:32:47.100 akt?r en drepende voldelig ting som ?delegger liv som ?delegger mennesker og som ?delegger samfunnet 00:32:47.100 --> 00:33:00.100 som tar livet i siste instans av samfunnet. Hetherington viser oss at tankene om at soya er ansvarlig som om soyaen var en person eller NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:33:00.100 --> 00:33:09.500 en selvstendig levende kraft eller enhet ble skapt samfunnsmessig ble skapt historisk ble skapt som 00:33:09.500 --> 00:33:18.500 del av en st?rre sosial historisk kulturell og politisk kontekst som ble skapt som et aspekt ved 00:33:18.500 --> 00:33:26.000 en maktstruktur i bevegelse. Han gir oss en etnografi om moderne mennesket og moderne subjekter som 00:33:26.000 --> 00:33:33.400 sammen skaper bestemte sannheter som har som implikasjon at distinksjonen mellom natur og samfunn 00:33:33.400 --> 00:33:40.400 mellom objekt og mennesker mellom mennesker og soya mellom ting og personer blir litt uklar fordi soyaen 00:33:40.400 --> 00:33:50.300 synes ? gj?re en mengde ting, men endelig er Hetherington opptatt av sin egen rolle vis-a-vis 00:33:50.300 --> 00:33:57.100 denne situasjonen der han som antropolog s?ker ? studere den politisk aktivismen til sm?brukerne som 00:33:57.100 --> 00:33:59.600 hadde levd av bomullsdyrking og n? NOTE Treffsikkerhet: 88% (H?Y) 00:33:59.600 --> 00:34:08.800 erfarte stagnasjon og ?kende krise ?kende fattigdom i samfunnene sine, her er vi ogs? ved et interessant 00:34:08.800 --> 00:34:14.199 element i Hetheringtons artikkel som jeg ber dere ser p?, dette finner dere helt mot slutten av artikkelen. 00:34:14.199 --> 00:34:21.400 Denne litt subtile avslutningen til Hetherington der han reflekterer 00:34:21.400 --> 00:34:32.900 over sin egen posisjon vis-a-vis dette utsagnet soyaen dreper. Hetherington deltok p? Antonio og hans 00:34:32.900 --> 00:34:40.500 alliertes side han tok side i konflikten han bistod for eksempel med bilder eller fotografier som 00:34:40.500 --> 00:34:47.000 kunne tjene som bevismateriale da de sm?brukerne fors?kt ? f? d?mt soyafarmerne som hadde skutt 00:34:47.000 --> 00:34:55.000 og drept to campesinos som ble kastet ut av boligene sine. Dette beskriver Hetherington i artikkelen sin 00:34:55.000 --> 00:35:00.000 hvordan han deltok i form av ? fors?ke og bist? NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:35:00.000 --> 00:35:09.300 i disse rettsprosessen med for eksempel ? framskaffe dokumentasjon materialer i form av fotografier 00:35:09.300 --> 00:35:16.200 Som kunne tjene som beviser. Slik jeg leser han s? Hetherington sitt engasjement her som en rimelig 00:35:16.200 --> 00:35:22.400 deltakelse i sm?brukernes respons eller svar p? en veldig vanskelig politisk og ?konomisk vilk?r. 00:35:22.400 --> 00:35:32.700 Artikkelen hans har en interessant konklusjon synes jeg, han sier at det ville v?rt veldig lett ? 00:35:32.700 --> 00:35:40.500 feire sm?brukernes resultat alts? juble av sm?brukernes resultat gjennomslag i deres det st?rre 00:35:40.500 --> 00:35:47.500 gjennomslag deres nasjonalt for at soyaen dreper. Det ville v?rt veldig lett ? juble over dette som en 00:35:47.500 --> 00:35:57.700 seier det denne st?rre aksepten for at soyaen dreper, men sier han 00:35:57.700 --> 00:35:59.950 som antropolog NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:35:59.950 --> 00:36:08.400 som politisk interessert ogs? men som p? m?te egentlig dypest sett allierer meg med den kampen de f?rer 00:36:08.400 --> 00:36:14.900 s? ?nsker han heller ? svare litt annerledes p? denne nye situasjonen enn ? juble over dette. 00:36:14.900 --> 00:36:21.400 Han sier jeg vil heller advare informantene mine jeg ville advare Antonio og 00:36:21.400 --> 00:36:29.400 sm?brukerne den st?rste faren n? hevder han n? skriver han selvf?lgelig som en politisk interessert men ogs? 00:36:29.400 --> 00:36:38.000 som en som ?nsker ? ta informatene sine fullt ut p? alvor ? behandle det de sier det d?dsens seri?st 00:36:38.000 --> 00:36:44.700 det st?rste faren n? hevder han best?r i at sm?brukene selv i for stor grad opptrer som om soyaen og 00:36:44.700 --> 00:36:52.400 ikke et sett komplekse strukturelle krefter en mer kompleks historie om maktforholdene lokalt og globalt er 00:36:52.400 --> 00:36:59.900 forbundet med ansvaret og dreper, han gir eksempler han never for eksempel at en tenkning som totalt NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:36:59.900 --> 00:37:07.200 Kriminaliserer soya gj?r det veldig vanskelig eller umulig for sm?brukerne ? bygge sterkere 00:37:07.200 --> 00:37:16.100 politisk allianser for eksempel med fattige soya dyrkere som ogs? levde i disse omr?dene deres og dette 00:37:16.100 --> 00:37:22.400 er en realitet han viser hvordan med eksempelet hvordan Antonio for eksempel er s? besatt p? et vis av 00:37:22.400 --> 00:37:35.400 Ideen om at soyaen er kriminell at soyaen dreper at han bare ikke vil ha noe som helst med soya dyrkere ? 00:37:35.400 --> 00:37:42.900 gj?re enten de er rike eller fattige, uavhengig av hvilken m?te de m?tte produsere soya p?. S? det Hetherington er 00:37:42.900 --> 00:37:53.100 opptatt av er ? ikke juble over utsagnet og frammarsjen og gjennomslaget men heller advare informantene sine mot ? i for 00:37:53.100 --> 00:37:59.800 stor grad behandle soya nettopp som om soyaen er en ting og at ansvaret faktisk NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:37:59.800 --> 00:38:07.900 Ligger i soyaen selv og heller v?re opptatt av at de trenger allianse bygning de trenger 00:38:07.900 --> 00:38:14.400 Politisk styrke og da trenger de kanskje ? v?re ?pen for ? kunne bygge for eksempel politisk allianse 00:38:14.400 --> 00:38:22.400 ogs? med fattige soyadyrkere som p? mange m?ter strukturelt sett og i termer av maktstrukturen 00:38:22.400 --> 00:38:31.400 befinner seg i samme situasjon som dem selv. Hetherington gir ogs? andre tilsvarende eksempler, kort sagt har han tatt sine 00:38:31.400 --> 00:38:40.300 informanter slik som Antonio helt alvorlig han s?ker ? svare p? det de sier og det de tror p? basert 00:38:40.300 --> 00:38:52.800 p? at de fortjener gjennomtenkt respons fra etnografen fra den politiske antropologen. Ok da er jeg 00:38:52.800 --> 00:38:59.800 ferdig med Hetherington og dette er en siste tiende forelesningen og skal bruke NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:38:59.800 --> 00:39:12.700 Et par tre minutter til slutt p? ? komme med en oppfordring fram mot eksamen som heldigvis er en god stund til. Fram mot 00:39:12.700 --> 00:39:18.400 eksamen tenker jeg at det kan v?re smart ? fors?ke ? arbeide med enkelte tematikker som kurset 00:39:18.400 --> 00:39:28.100 behandler i tillegg til det ? ta ? lese hvert enkelt arbeid i og for seg. Hva jeg mener med det? 00:39:28.100 --> 00:39:36.900 Med tematikken som kurset behandler, jeg skal pr?ve ? illustrere. Jeg skal indikere noen tverrg?ende 00:39:36.900 --> 00:39:43.800 tematikker mere overlappende tematikker for forfatterne og tekstene p? pensum uten da ? v?re 00:39:43.800 --> 00:39:51.800 utt?mmende. Jeg skal gi dere fire eksempler p? hvordan man kan se relasjoner mellom 00:39:51.800 --> 00:39:59.350 arbeider og temaer behandlet i pensum, men la meg understreke igjen dette er bare eksempler NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:39:59.350 --> 00:40:07.900 det g?r an ? koble arbeidene p? andre m?ter ? se tverrg?ende tematikker ved hjelp av andre typer 00:40:07.900 --> 00:40:14.600 overskrifter og avgrensninger enn det jeg kommer til ? gj?re her og det finnes flere typer tverrg?ende temaer s? v?r 00:40:14.600 --> 00:40:22.400 kreative p? denne m?ten selv og oppfordringen her er rett og slett pr?v og s? se etter hvert som eksamen 00:40:22.400 --> 00:40:30.100 n?rmer seg se hvordan det g?r an ? lese noen arbeider litt opp mot hverandre og litt i sammenheng og 00:40:30.100 --> 00:40:41.300 knytte dem opp til noe mere generelle overlappende sp?rsm?lsstillinger. S? la meg nevne hurtig fire 00:40:41.300 --> 00:40:50.100 eksempler p? hvordan vi kan snakke om noen s?nne litt mer generelle overlappende tematikken som er 00:40:50.100 --> 00:40:58.300 nedfelt i kurset politisk antropologi SOSANT1200. Et tema Kan du si handler om dette her 00:40:58.300 --> 00:40:59.700 Hvilke endringer NOTE Treffsikkerhet: 93% (H?Y) 00:40:59.700 --> 00:41:09.000 Har vi sett over i den politiske antropologiens historie hva skjedde fra ca 1940 til 1970 i den politiske antropologiens 00:41:09.000 --> 00:41:21.300 Historie og skjedde etter 1970 grovt sett, hva skjedde fra 1990-?rene og p? 2000-tallet og fram til n?? Her er selvf?lgelig 00:41:21.300 --> 00:41:33.200 Grunnboka til Ted Lewellen en kilde i tillegg s? er artiklene og og stoffet for?vrig p? 00:41:33.200 --> 00:41:48.700 Pensum en kilde til ? se mer p? linjene i den politiske antropologiens historie. En annen tematikk som er nedfelt 00:41:48.700 --> 00:41:57.300 I kurset handler om punkt to her p? skjermen. Hvilke ulike former for tenkning om makt finner 00:41:57.300 --> 00:41:59.850 du p? pensumet? Hvilke ulike former NOTE Treffsikkerhet: 89% (H?Y) 00:41:59.850 --> 00:42:09.100 tenkningen om hva maktforholdet er hvordan maktforhold kan sees og best analyseres finner vi best representert p? pensum? 00:42:09.100 --> 00:42:23.000 Hva sier forskjellige forfattere om hva makt best kan sies ? v?re? 00:42:23.000 --> 00:42:29.900 Her ville jeg ha sett p? forskjeller og likheter mellom et knippe forfattere som finnes p? pensum alts? en 00:42:29.900 --> 00:42:45.800 Max Weber, Eric Wolf, Michel Foucault. Jeg ville sette p? hvilke eksempler p? tenkning om makten p? og makt og motmakt 00:42:45.800 --> 00:42:52.700 eller maktforhold som finnes i ulike deler av kapitlene i grunnbok til Ted Lewellen eller artiklene som vi leser. 00:42:52.700 --> 00:42:59.800 Jeg ville ogs? veldig klart sett p? de to monografiene Stewart Kirschs bok og Sian NOTE Treffsikkerhet: 89% (H?Y) 00:42:59.800 --> 00:43:09.000 Lazars bok fra Argentinga og spurt meg hvordan kunne vi egentlig oppsummere den typen tenkning om hva makt er 00:43:09.000 --> 00:43:18.900 og hvordan maktforholdet er konstituert og Hvordan maktforhold fungerer. 00:43:18.900 --> 00:43:24.300 Hvordan kan jeg se en type tenkning om makt og maktforholdenes dynamikker nedfelt i 00:43:24.300 --> 00:43:39.000 Kirsch sin bok om milj?konflikter og i Lazars bok om fagforeningspolitikk i Argentina. Hva slags former for 00:43:39.000 --> 00:43:49.000 tenkning om maktforholdene og maktstrukturene er det som kommer til uttrykk i disse to monografiene? 00:43:49.000 --> 00:43:56.300 En tredje tematikk som det g?r an ? se p? som finnes representert i kurset p? flere vis er dette her Det 00:43:56.300 --> 00:43:59.650 tredje punktet p? skjermen Hvordan har antropologer tenkt om NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:43:59.650 --> 00:44:09.400 ? studert Byggingen av starter alts? moderne nasjonalstater og s?rlig da staten. Jeg ville jeg sett p? flere 00:44:09.400 --> 00:44:16.100 eksempler p? pensum Ferguson og Gupta gir oss en artikkel som handler om antropologien om 00:44:16.100 --> 00:44:24.000 staten, vi finner Carol Delaneys artikkel om statsbyggingprosesser i Tyrkia, vi finner Veena Das sin 00:44:24.000 --> 00:44:36.000 artikkel om borgeren som kj?nnet og statsbygging prosessen i India, vi finner Kanessas artikkel 00:44:36.000 --> 00:44:45.000 en bestemt urfolks politikk og en som utfolder seg i Bolivia gjennom Evo Morales regimet 00:44:45.000 --> 00:44:54.800 S?kte bokstavelig talt etter ? bygge en urfolksstat, vi finner tenkning om studiet av staten og hvordan vi kan 00:44:54.800 --> 00:44:59.400 forst? staten nedfelt I Foucaults artikkelthe subject and power NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:44:59.400 --> 00:45:13.200 Og vi finner ikke minst en masse etnografisk drevet analyse av statsbygging og forst?else av staten Sian Lazars 00:45:13.200 --> 00:45:20.200 Bok om den offentlige sektoren sammenvevingen av slektskap politikk fagforenings 00:45:20.200 --> 00:45:28.400 aktivister som er nedfelt i statssystemet i den offentlig sektoren og statsbyggingen i et moderne Argentina. Vi 00:45:28.400 --> 00:45:37.600 finner ogs? en god del om staten og hvordan vi kan studere stater og statlige regimer i Rubins 00:45:37.600 --> 00:45:45.700 artikkel fra moderne Spania og minne politikken som kommer til uttrykk knyttet til 00:45:45.700 --> 00:45:54.900 erindringen om Franco Diktaturet og overgangen fra diktatur til demokrati i Spania og vi 00:45:54.900 --> 00:45:59.900 finner god del om hvordan man kan betrakte statsbyggingsprosesser NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:45:59.900 --> 00:46:09.000 I von Schnizlers artikkel som jeg har snakket om i dag i hennes interesse for infrastruktur 00:46:09.000 --> 00:46:22.700 politikk og materiell politikk slik det kommer til uttrykk i byggingen av det demokratiske S?r-Afrika etter 1994. En fjerde tematikk 00:46:22.700 --> 00:46:30.100 Er denne siste p? skjermen hvordan studerer antropologer former for politisk aktivisme og sosiale 00:46:30.100 --> 00:46:37.300 bevegelser? Hvordan studerer antropologer kollektiv handling eller politisk handling blant 00:46:37.300 --> 00:46:45.800 Marginale grupper, blant marginaliserte grupper og undertrykte grupper blant folk som ikke har s? mye makt? Her 00:46:45.800 --> 00:46:53.800 Ville jeg sett p? begge monografiene. Begge er studier i former for sosiale bevegelser, 00:46:53.800 --> 00:46:58.300 politisk aktivisme og kollektiv handling. NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:46:58.900 --> 00:47:09.700 Jeg vil sett p? Ted Lewellen som har et avsnitt og kapitler som handler om forst?elser av vilk?rene blant de 00:47:09.700 --> 00:47:19.700 avmektige og har blant annet et kapittel som vil leste som heter the power to the people hvis 00:47:19.700 --> 00:47:29.100 jeg husker riktig hvordan han behandler James' Scotts ideer om motstand i maktstrukturer, som har mye ? 00:47:29.100 --> 00:47:37.400 fortelle oss om vilk?ret for politisk handling blant avmektige. Ogs?von Schnitzler og Hetherington 00:47:37.400 --> 00:47:45.900 skriver om aktivisme og former for politisk protest og politisk bevegelse blant avmektige grupper henholdvis 00:47:45.900 --> 00:47:53.300 gjennom S?r-Afrika og Paraguay. Vi kan ogs? si at Rubin artikkel fra Spania er studie i en form for 00:47:53.300 --> 00:47:59.750 politisk aktivisme i form av minnebevegelsen i Spania s? det er mange NOTE Treffsikkerhet: 88% (H?Y) 00:47:59.750 --> 00:48:07.100 Forskjellige deler av pensum som man kan se p? selv om de er sv?r forskjellige og behandler sv?rt ulike situasjoner 00:48:07.100 --> 00:48:14.900 kan sies ? ha en overlappende mer generell interesse i form av dette sp?rsm?let Hvordan kan vi tenke 00:48:14.900 --> 00:48:24.600 om studiet av sosiale bevegelser og vilk?ret for politisk handling blant avmektige i maktstrukturer. 00:48:24.600 --> 00:48:29.000 Ok da slutter jeg av. Lykke til!