WEBVTT Kind: captions; language: nb-no NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:00:00.000 --> 00:00:10.600 Hei og velkommen til den tiende gangen i kurset SOSANT1200 politisk antropologi. Dette er den siste gangen, siste- 00:00:10.600 --> 00:00:18.100 forelesningen. Jeg har satt en overskrift som begynner som s?: ting, teknologier, infrastruktur og 00:00:18.100 --> 00:00:25.800 politisk analyse og jeg skal snakke om to artikler som begge kom ut i 2013 og som st?r p? pensum. Den 00:00:25.800 --> 00:00:34.000 ene er Antina von Schnitzlers artikkel fra S?r-Afrika som heter "travelling technologies" om infrastruktur i 00:00:34.000 --> 00:00:40.000 S?r-Afrika, det skal jeg gj?re i den f?rste delen av forelesningen, ogs? i den andre delen av 00:00:40.000 --> 00:00:50.000 forelesningen skal jeg snakke om Kregg Hetheringtons artikkel fra Paraguay "beans before the law" om soya-boomen og 00:00:50.000 --> 00:00:57.500 politikk i det lille s?r-amerikanske landet Paraguay. I begge deler av forelesningen i b?de den f?rste og den 00:00:57.500 --> 00:00:59.400 andre delen s? skal jeg legge stor vekt p? ? NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:00:59.400 --> 00:01:08.600 pr?ve ? f? frem fra storyen i hver artikkel er og hva det mer generelle argumentet til von 00:01:08.600 --> 00:01:18.000 Schnitzler er og Hetherington sies ? v?re. F?r jeg begynner ? snakke om Antina von Schnitzler s? s? skal jeg bruke 00:01:18.000 --> 00:01:25.600 noen minutter p? ? innlede med ? pr?ve forklare hvorfor jeg har satt denne overskriften ting, teknologier, 00:01:25.600 --> 00:01:35.200 infrastruktur og politisk analyse og hvorfor vi kan se disse arbeidene under en s?nn overskrift. De to 00:01:35.200 --> 00:01:43.700 arbeidene er veldig forskjellige men de har ogs? noen trekk ved seg som gj?r at det g?r an ? og se dem 00:01:43.700 --> 00:01:49.400 i en sammenheng under denne overskriften ting, teknologier, infrastruktur og politisk analyse. La meg 00:01:49.400 --> 00:01:57.200 Si som f?lger de siste par ti?rene s? har vi b?de i antropologien og i andre samfunnsfag 00:01:57.200 --> 00:01:59.900 Sett en ?kende interesse blant en god del NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:01:59.900 --> 00:02:09.600 forskere for ? ta materialitet, det vil si objektene, tingene, gjenstandene, teknologien, landskapene, arkitekturen 00:02:09.600 --> 00:02:19.300 som omgir menneskene og som menneskene bruker, ? ta dette mer alvorlig som samfunnsforskere. Noen har 00:02:19.300 --> 00:02:28.800 omtalte dette som en ny vending i fagene en ny faghistorisk vending mot det materielle. Noen 00:02:28.800 --> 00:02:35.200 har beskrevet en del av disse nye interessene for materialitet som uttrykk for en form for nye 00:02:35.200 --> 00:02:44.500 materialismer eller det som p? engelsk er beskrevet som new materialisms. Uansett vi har n? en litt 00:02:44.500 --> 00:02:50.200 nyere antropologiske litteratur der forskeren og forfatteren arbeider med ? analysere ut fra et 00:02:50.200 --> 00:02:56.900 st?sted som sier at det materielle og det sosiale er viklet inn i hverandre at grensen mellom 00:02:56.900 --> 00:02:59.900 tilsynelatende d?de ting eller NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:02:59.900 --> 00:03:06.500 Gjenstander og p? andre siden mennesker med deres sosiale relasjoner eller samfunnet og den grensen ikke er 00:03:06.500 --> 00:03:15.900 s? lett ? fastholde. Det materielle landskaper, ting, veier, vann, sement, str?m osv osv fremst?r i dag for 00:03:15.900 --> 00:03:23.100 mange antropologer som et litt mer levende litt mer vitalt litt mer dynamisk litt mindre frosset 00:03:23.100 --> 00:03:30.200 litt mer ?pent felt som samfunnsforskeren trenger ? utforske mer fordi det ser slik at de materielle og 00:03:30.200 --> 00:03:38.100 det sosiale i sterk grad bidrar til ? forme hverandre. Som mange av dere vet s? er de antropologene 00:03:38.100 --> 00:03:46.300 Som er opptatt av ? utforske tingenes og de materielle objektenes liv og potensialer deres 00:03:46.300 --> 00:03:56.100 Stofflighet, materialitetene er ofte p?virket av ideer og tenkning som har utviklet seg dels i antropologien 00:03:56.100 --> 00:03:58.900 og dels utenfor antropologien NOTE Treffsikkerhet: 94% (H?Y) 00:03:58.900 --> 00:04:07.800 de siste ti?rene har sett fremveksten av mange slags s?kalte vitenskaps og teknologistudier eller 00:04:07.800 --> 00:04:18.000 det som p? engelsk er kalt science and technology studies eller rett og slett forkortet til STS 00:04:18.000 --> 00:04:23.500 Som st?r for science and technology studies, vitenskaps og teknologi studiet har v?rt og er et 00:04:23.500 --> 00:04:30.600 tverrfaglig felt som har v?rt viet studier av menneskers forhold til teknologier til moderne 00:04:30.600 --> 00:04:39.500 vitenskap til infrastruktur osv. Antropologer som i dag er opptatt p? nye m?ter av ? studere former for 00:04:39.500 --> 00:04:46.800 materialitet som foldet inn i menneskers historie og sosiale m?nstre har mottatt inspirasjon fra 00:04:46.800 --> 00:04:52.800 intellektuelle str?mninger som har virket p? dette tverrfaglige vitenskaps og teknologistudiefeltet og- 00:04:52.800 --> 00:04:58.350 s? bestemte filosofisk impulser har av og til v?rt viktige. NOTE Treffsikkerhet: 93% (H?Y) 00:04:58.350 --> 00:05:06.900 La meg understreke her finnes ikke i en retning et paradigme slett ikke, jeg vil heller si at de siste par 00:05:06.900 --> 00:05:14.400 ti?rene har sett framveksten av en sterkere mer intense samtale med mange ulike bidrag og posisjoner 00:05:14.400 --> 00:05:23.200 teoretisk. Det som er felles er at deltagerne i disse samtalene er opptatt av ? sp?rre om samspillet 00:05:23.200 --> 00:05:30.400 mellom det materielle og det sosiale p? nye m?ter, det som er felles er at deltagerne ikke tar for 00:05:30.400 --> 00:05:36.800 gitt at distinksjonen eller skillet mellom ting og mennesker er lett ? fastholde eller at 00:05:36.800 --> 00:05:44.900 dette skillet er ?penbart eller at det er uten dynamikk eller skifter. Folk her er interesserte i ? 00:05:44.900 --> 00:05:53.100 utforske samproduksjon eller co-konstitueringen av ting og mennesker av teknologier og mennesker 00:05:53.100 --> 00:05:58.400 av naturlige og materielle historien p? den ene siden og den sosiale og NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:05:58.400 --> 00:06:06.700 menneskelige historien p? den andre siden. Det vi kan sp?rre oss om er f?lgende var ikke antropologer f?r 00:06:06.700 --> 00:06:12.700 eller antropologer alltid opptatte av menneskers og samfunnets bruk av relasjoner til 00:06:12.700 --> 00:06:27.200 ting og gjenstander slik som redskaper, teknologier, dyr, planter, osv? Mange som h?rer til de nye skoledannelsene 00:06:27.200 --> 00:06:38.200 i disse formene for nye materialismer vil si ja. De vil si at antropologien 00:06:38.200 --> 00:06:43.600 alltid har v?rt opptatt av nettopp menneskers og samfunnets bruk av ting og gjenstander og deres 00:06:43.600 --> 00:06:52.500 forhold til ting, gjenstander og objekter. De vil ha en innvending som lyder som f?lger 00:06:52.500 --> 00:06:58.550 den symbolske antropologien den behandlet tingene som nettopp symboler NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:06:58.550 --> 00:07:08.600 som representasjoner. Den symbolske antropologien var ikke n?dvendigvis s? veldig opptatt av de materielle 00:07:08.600 --> 00:07:15.800 egenskapene til tingene som materialitet, de var mer opptatt av hva gjenstandene og tingene 00:07:15.800 --> 00:07:21.800 blir brukt til ? symbolisere til ? kommunisere i form av meningsdannelse. P? samme m?te vil en 00:07:21.800 --> 00:07:29.400 innvending v?re at hvis antropologer eller samfunnsforskeren var inspirert av Foucault s? betraktet den 00:07:29.400 --> 00:07:37.100 kanskje tingene, teknologiene, gjenstandene, plantene mer som diskursive fenomener eller rett og slett 00:07:37.100 --> 00:07:44.300 som kunnskaper. Disse nyere interessene de er opptatt av ? si noe mer som at vi 00:07:44.300 --> 00:07:51.700 trenger ? utforske materialiteten alts? de materielle de spesifikke materielle egenskapene og det mer 00:07:51.700 --> 00:07:58.450 Stofflige trekkene ved gjenstandene de materielle potensialene NOTE Treffsikkerhet: 89% (H?Y) 00:07:58.450 --> 00:08:09.000 som er nedfelt i tingene, teknologiene og i naturen selv. Kort sagt den materielle vendingen er 00:08:09.000 --> 00:08:17.600 forbundet med dette ? insistere p? ? m?tte snu og vende mer p? de mer spesifikt materielle trekkene 00:08:17.600 --> 00:08:27.000 ved tingene og gjenstandene og teknologiene det materiellet som omgir oss. Antina von Schnitzler og 00:08:27.000 --> 00:08:38.600 Kregg Hetheringtons er to artikler som ble publisert i 2013 og de illustrerer for oss 00:08:38.600 --> 00:08:44.700 enkelte alts? noen av de sp?rsm?lene som hun kan v?re opptatt av og er inspirert av deler av disse 00:08:44.700 --> 00:08:51.400 nye materialismene og samtidig er opptatt av ? utforske politisk liv. Vi m? koble dette til v?rt kurs 00:08:51.400 --> 00:08:58.400 I politisk antropologi og tenke p? sp?rsm?let hva kan vi si at disse forfatterne NOTE Treffsikkerhet: 93% (H?Y) 00:08:58.400 --> 00:09:07.000 Representert ved Antina von Schnitzler og Kregg Hetherington som har tatt opp visse inspirasjoner fra den 00:09:07.000 --> 00:09:15.200 materielle vendingen. Hva er det disse kan bidra til p? feltet politisk analyse? kan antropologer se 00:09:15.200 --> 00:09:22.500 n?yere p? potensialet ved ? trekke p? materielle objekter som en form for ny teknologi bidra til studiet og 00:09:22.500 --> 00:09:30.300 struktur og politisk aktivitet? det er sp?rsm?let. B?de Schnitzler og Hetheringtons arbeid p? pensum svarer ja p? 00:09:30.300 --> 00:09:39.200 dette sp?rsm?let. Det skal vi se p? i denne forelesningen. Jeg skal f?rst snakke om von Schnitlers 00:09:39.200 --> 00:09:47.000 artikkel og s? om Hetheringtons. La meg enda en gang understreke veldig sterkt vi snakker ikke her om en teoretisk 00:09:47.000 --> 00:09:54.200 analytisk skoledannelse, von Schnitzlers stemme er en stemme hun snakker bare for seg selv og 00:09:54.200 --> 00:09:58.450 Kregg Hetherington er en annen stemme, han snakker NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:09:58.450 --> 00:10:04.600 bare for seg selv. Disse to stemmene er forskjellige som det vil fremg? av det jeg kommer til ? 00:10:04.600 --> 00:10:13.400 snakke om videre i dag. B?de von Schnitzler og Hetherington og andre som er 00:10:13.400 --> 00:10:21.900 inspirert av de nye formene for interesse for materialitet for tingene de kan sies ? inng? i en 00:10:21.900 --> 00:10:28.900 Nok s? vid og bred og mangslungen samtale som en god del antropologer og andre er opptatt av i dag om 00:10:28.900 --> 00:10:35.800 nettopp menneskets forhold til tingene og menneskets forhold til former for materialitet, men igjen 00:10:35.800 --> 00:10:51.200 Begge snakker for seg selv. Jeg begynner med ? snakke om artikkelen av Antina von Schnitzler som 00:10:51.200 --> 00:10:57.500 heter reisende teknologi eller "traveling technologies". Den fulle tittelen er traveling technologies 00:10:57.500 --> 00:10:58.500 infrastructure, ethical NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:10:58.500 --> 00:11:07.000 Regimes and materiality of politics in South Africa. 00:11:07.000 --> 00:11:14.000 Jeg skal pr?ve ? f?lge 3 punkter n?r jeg presenterer Antina von Schnitzlers artikkel, det f?rste jeg skal 00:11:14.000 --> 00:11:22.100 gj?re er ? pr?ve ? besvare sp?rsm?l om hva er det hun skriver om alts? hvilke empiriske prosesser og historiske 00:11:22.100 --> 00:11:29.700 prosesser er det hun legger frem for oss ? forteller om? Hva er storyen hennes? Det andre jeg skal pr?ve pr?ve ? besvare 00:11:29.700 --> 00:11:38.200 Er sp?rsm?l om hva er argumentene hennes? Hva er kjernen i argumentet? Hva er det hun sier sier litt mer allminnelig om 00:11:38.200 --> 00:11:49.300 studiet av politikk? og til slutt s? skal jeg veldig kort se p? forholdet mellom von 00:11:49.300 --> 00:11:56.600 Schnitzler og en annen representant p? pensum nemlig Eric Wolf. Litt skjematisk kan vi si at hvis det finnes 00:11:56.600 --> 00:11:58.200 en for for ny materialisme NOTE Treffsikkerhet: 89% (H?Y) 00:11:58.200 --> 00:12:05.000 s? ligger det i det at det finnes det en gammel materialisme og hvis von Schnitzler kan sies ? ha anstr?k av 00:12:05.000 --> 00:12:12.900 en representant for en form for ny materialistisk interesse kan vi si at Eric Wolf ofte er forbundet med 00:12:12.900 --> 00:12:19.300 litt eldre former for interesse i materialistiske studiet. Hvordan kan vi snakke om 00:12:19.300 --> 00:12:26.800 relasjonen mellom von Schnitzlers interesse for materiell politikk og Eric Wolfs interesse for politisk 00:12:26.800 --> 00:12:47.900 ?konomi og hans st?sted som ofte er gjort klart som en form for materialistisk st?sted. Da 00:12:47.900 --> 00:12:52.700 begynner jeg med det f?rste sp?rsm?let det f?rste punktet i disposisjonen hva skriver von 00:12:52.700 --> 00:12:58.300 Schnitzler om? I artikkelen sin NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:12:58.300 --> 00:13:05.600 utforsker hun det vi kan beskrives som infrastruktur politikk i S?r-Afrika ved ? sette s?kelyset p? bruken av 00:13:05.600 --> 00:13:13.400 ? reisene til en liten teknisk gjenstand som hun kaller for "small technical device" 00:13:13.400 --> 00:13:23.900 Alts? en liten teknisk installasjon. Denne gjenstanden er det s?kalte "the prepaid meter" 00:13:23.900 --> 00:13:36.500 En form for m?leinstrument som sikrer tilgang p? en tjeneste basert p? 00:13:36.500 --> 00:13:46.200 forh?ndsbetaling, artikkelen hennes handler bruken av the prepaid 00:13:46.200 --> 00:13:55.600 Meter og som er en str?mm?ler basert p? forh?ndsbetaling. Etter apartheidregimet avskaffelse i 1994 00:13:55.600 --> 00:13:58.349 har ulike former NOTE Treffsikkerhet: 89% (H?Y) 00:13:58.349 --> 00:14:07.200 For prepaid meters blitt tatt i bruk i veldig stor grad omkring de fattige bydelene i S?r-Afrika. 00:14:07.200 --> 00:14:16.200 Hvorfor? For ? f? slutt p? at hushold og andre bruker str?m og vann 00:14:16.200 --> 00:14:26.600 uten ? betale for tjenestene sine, disse m?leenhetene tas i bruk for ? sikre at 00:14:26.600 --> 00:14:35.600 selskaper som leverer str?m og vann og andre infrastrukturtjenester faktisk f?r betalt for 00:14:35.600 --> 00:14:43.100 det de leverer, men sv?rt mange har satt m?lerne ut av spill p? en rekke ulike vis og skaffet seg 00:14:43.100 --> 00:14:58.250 tilgang til str?m og vann likevel uten ? betale for det. I artikkelen fors?ker NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:14:58.250 --> 00:15:10.100 Von Schnitzler ? beskrive og analysere de sm? lav-profilerte sm?skalerte politiske kampene mellom 00:15:10.100 --> 00:15:17.900 beboere som manipulerer ? fikler med teknologien p? denne siden med str?mm?lerne p? den ene siden og 00:15:17.900 --> 00:15:24.700 Ingeni?rene og selskapenes representanter p? den andre siden. Ingeni?ren og selskapets 00:15:24.700 --> 00:15:33.900 representanter fors?ker hele tiden ? motvirke de tekniske manipulasjonen og sikre m?leapparatet 00:15:33.900 --> 00:15:42.600 og dermed betalingen. Von Schnitzler pr?ver ? vise oss at selve den materielle og tekniske 00:15:42.600 --> 00:15:49.200 infrastrukturen er blitt det som hun beskriver som en form for politisk landskap eller det hun kaller et 00:15:49.200 --> 00:15:55.800 politisk terreng der vesentlige moralske og politiske sp?rsm?l som handler om utformingen av 00:15:55.800 --> 00:15:58.250 sp?rsm?l om hva som er NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:15:58.250 --> 00:16:05.900 Riktig og gal atferd, hva som er kriminell atferd og hva som er legitim atferd og mer generelt sp?rsm?l om hva 00:16:05.900 --> 00:16:13.400 det inneb?rer ? v?re borger hvilke rettigheter som gjelder for statsborgerskapet i S?r-Afrika alts? 00:16:13.400 --> 00:16:25.400 det hun postulerer og hevder og pr?ver ? vise er at de sm?skalerte 00:16:25.400 --> 00:16:31.800 kampene om ? m?leinstrumentene bruken og manipulering av den fungerer som en form for 00:16:31.800 --> 00:16:40.900 Teknopolitisk terreng der borgere, fattige borgere, myndigheter, selskaper, ingeni?rer utkjemper det 00:16:40.900 --> 00:16:49.200 som i realiteten er politiske forhandlinger som i siste instans handler om innholdet i 00:16:49.200 --> 00:16:58.250 rettighetene til borgerne selv. Hun pr?ver ? vise oss det hun kaller en form for forhistorisk skapt Teknopolitisk NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:16:58.250 --> 00:17:16.000 terreng. For ? vise oss litt mer konkret hva det er hun refererer til s? setter hun s?kelyset i artikkelen sin p? tre 00:17:16.000 --> 00:17:25.200 ulike historiske situasjoner eller ?yeblikk. En 00:17:25.200 --> 00:17:32.500 historisk situasjonen er plassert i Storbritannia alts? England i Victoriatidens England og 2 situasjoner 00:17:32.500 --> 00:17:46.800 er fra S?r-Afrika henholdvis f?r apartheidregimet falt og etter at apartheidregimet falt. La oss 00:17:46.800 --> 00:17:54.000 se p? hvilke tre situasjoner hun beskriver for ? si litt mer ogs? etterhvert kommer frem til n?r jeg 00:17:54.000 --> 00:17:58.250 har g?tt igjennom litt mer konkret Hvilken story hun gir oss NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:17:58.250 --> 00:18:04.000 hvordan hun gir oss en story om en reisende teknologi som tar oss dels fra Storbritannia til 00:18:04.000 --> 00:18:12.600 S?r-Afrika f?r apartheidregimet falt til S?r-Afrika etter apartheid regime falt s? skal jeg etterp? 00:18:12.600 --> 00:18:21.200 pr?vd ogs? si litt mer om innholdet i argumentasjonen hennes, det litt mer generelle argumentet hennes om 00:18:21.200 --> 00:18:29.000 politisk analyse. Den f?rste historiske ?yeblikket som hun g?r 00:18:29.000 --> 00:18:36.500 inn i det er England p? slutten av det nittende ?rhundret, victoriatidens England. En periode 00:18:36.500 --> 00:18:44.300 da det s?kalte prepaid meter dette m?leinstrumentet ble oppfunnet for f?rste gang av ingeni?rer som 00:18:44.300 --> 00:18:54.000 et redskap for ? bidra til det som var forst?tt av de engelske overklassene som 00:18:54.000 --> 00:18:58.100 et n?dvendig tiltak for ? bidra til den moralske NOTE Treffsikkerhet: 88% (H?Y) 00:18:58.100 --> 00:19:05.800 forbedringen av arbeiderklassen i England p? denne tiden. Jeg skal si litt mer om hva hun 00:19:05.800 --> 00:19:13.900 forteller om oppfinnelsen av det s?kalte prepaid meter denne gjenstanden og denne teknologien i 00:19:13.900 --> 00:19:23.700 England p? slutten av det attende ?rhundret. Det hun sier er at Storbritannia p? slutten av det 00:19:23.700 --> 00:19:40.400 nittende ?rhundret da the prepaid meter ble oppfunnet for f?rste gang var et samfunn hvor eliter og 00:19:40.400 --> 00:19:47.800 Og den britiske offentligheten mer alminnelig var opptatt av og 00:19:47.800 --> 00:19:54.700 bekymret for arbeiderklassens og de fattiges liv, de uttrykte s?rlig bekymring for 00:19:54.700 --> 00:19:58.200 de engelske fattige massenes arbeiderklassens NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:19:58.200 --> 00:20:06.400 Manglende hygiene og betingelser for ? kunne opprettholde n?dvendig helse. I denne konteksten s? ble de 00:20:06.400 --> 00:20:14.500 nye m?lerne the prepaid meter alts? str?mm?leren basert p? forh?ndsbetaling ble et sett av mer 00:20:14.500 --> 00:20:22.500 mer omfattende politiske og moralske ambisjoner blant makthaverne og de styrende i Storbritannia 00:20:22.500 --> 00:20:33.500 Blant de klassene som definerte det viktorianske britiske samfunnet. M?leren som virket 00:20:33.500 --> 00:20:42.900 Basert p? at den la p? mynter og dermed betalte og s? fikk tilgang til s? mye gass eller str?m 00:20:42.900 --> 00:20:55.600 som en hadde betalt for gjorde mulig ? gi flere i fattig kvartalene i Storbritannia 00:20:55.600 --> 00:20:57.000 tilgang til gass NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:20:57.000 --> 00:21:05.100 slik at de kunne koke vann, kunne f? bedre muligheter for ? lage mat, de kunne varme boligene 00:21:05.100 --> 00:21:13.800 og dette var ansett ? bidra da til den moralske forbedringene den moralske oppl?ftingen av 00:21:13.800 --> 00:21:22.000 arbeiderklassen og forbedringen av vilk?rene for ? opprettholde hygiene, bedre m?ltider, bedre helse 00:21:22.000 --> 00:21:33.100 og dette var ansett som et tiltak som kunne forbedre arbeiderklassens vilk?r for ? opprettholde 00:21:33.100 --> 00:21:39.800 N?dvendig hygiene og helse ved at folk kunne ha varmere bedre boliger og kunne tilbringe mer tid 00:21:39.800 --> 00:21:45.200 hjemme og bruke mindre tid p? puben for eksempel eller bruke mindre tid ute og dermed ogs? kanskje drikke mindre. 00:21:45.200 --> 00:21:57.250 Disse str?mm?lerne ble ansett og bidrar til ? oppdra arbeiderne og et ytterligere NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:21:57.250 --> 00:22:05.800 Bidrag til dette slik den britiske styrende klassen i Storbritannia 00:22:05.800 --> 00:22:13.800 Tenkte seg at dette bidro ogs? til ? oppdra 00:22:13.800 --> 00:22:20.200 rasjonelle konsumenter i arbeiderklassen og dette var viktig i en endringstid der betydningen av ?kt 00:22:20.200 --> 00:22:29.000 konsum og ?kt bruk av kreditt og l?n for ? finansiere konsum var viktig for ? utvikle og stimulere 00:22:29.000 --> 00:22:39.100 industrien ?ke markedene styrke ?konomien gjennom ? stimulere forbruk og arbeiderklassens 00:22:39.100 --> 00:22:46.500 betingelse for forbruk. Disse m?leinstrumentene ble ansett til ? l?re opp folk til ? ta en mer fornuftig 00:22:46.500 --> 00:22:57.300 holdning til sparing og planlegging og forbruk. Den andre situasjoner som von Schnitzler skriver om i artikkelen sin NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:22:57.300 --> 00:23:04.800 Som dere ser her midt p? skjermen det er tiden i S?r-Afrika f?r apartheidregimet var opphevet 00:23:04.800 --> 00:23:16.100 Alts? den siste fasen av apartheidstatens rasistiske regimet. I denne historiske konteksten viser 00:23:16.100 --> 00:23:25.700 Von Schnitzler s? ble disse m?leinstrumentene i en endret teknisk utgaven endret materiell form, de 00:23:25.700 --> 00:23:30.600 reiste fra Storbritannia til S?r-Afrika men de endret materiell form. Ingeni?rene 00:23:30.600 --> 00:23:40.800 tilpasset den til en ny tid og et nytt samfunn, men disse instrumentene ble tatt i bruk i denne 00:23:40.800 --> 00:23:47.100 konteksten alts? f?r apartheidregimet falt i S?r-Afrika som ledd i det rasistiske regimet og 00:23:47.100 --> 00:23:54.800 selskapenes mot-tiltak mot folk og hushold og lokalsamfunn som fors?kte ? kjempe mot 00:23:54.800 --> 00:23:57.300 apartheidregimet ved det ? boikotte det ? betale NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:23:57.300 --> 00:24:06.200 for tjenester, det ? boikotte ? betale husleie og betaling for tjenester som str?m og vann. Hun 00:24:06.200 --> 00:24:13.600 forteller at s?kalte husleie boikotter var utbredt i store deler av de fattige svarte bydelene i 00:24:13.600 --> 00:24:23.100 S?r-Afrika p? 1980-tallet, m?let var ? gj?re bydelene og landet mer alminnelig mer eller mindre umulig ? 00:24:23.100 --> 00:24:29.200 regjere ? styre ved ? la v?re ? betale husleier og la v?re ? betale for infrastrukturtjenester. 00:24:29.200 --> 00:24:37.300 Dette var b?de en symbolsk og materiell motstand og det var effektiv motstand fra arbeiderklassen fra de 00:24:37.300 --> 00:24:46.800 svarte fattige s?rafrikanerne side mot staten og mot de hvites herred?mme. Det var denne mer 00:24:46.800 --> 00:24:54.400 og mer militante og militariserte konteksten av ingeni?rer ble brukt av infrastrukturselskapene 00:24:54.400 --> 00:24:57.050 Alts? str?mselskapene for ? fors?ke NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:24:57.050 --> 00:25:05.500 ? finne tekniske l?sninger p? problemet med manglende betaling, samtidig s? var dette en tid hvor 00:25:05.500 --> 00:25:13.600 S?r-Afrikas mektige elektrisitet selskapet viser hun i artikkelen sin det s?kalte para- 00:25:13.600 --> 00:25:20.100 statlige Eskom selskap i S?r-Afrika det selskapet fors?kt ? bygge ut elektrisitetsforsyningen i 00:25:20.100 --> 00:25:26.400 denne tiden ? bringe str?m ut i alle fattige bydeler. Hvorfor? jo her var det stort potensielt marked 00:25:26.400 --> 00:25:35.500 som trengtes, s? selskapet fors?kte ? levere str?m og var interessert i ? levere str?m for ? tjene 00:25:35.500 --> 00:25:41.700 penger men i den prosessen s? trengtes ogs? ingeni?rene og deres innsats for ? hele 00:25:41.700 --> 00:25:49.600 tiden ? gj?re sm? og st?rre endringer i den tekniske installasjonen the prepaid meter for ? fors?ke ? 00:25:49.600 --> 00:25:57.150 sikre seg mot at det blir mulig ? boikotte det ? betale igjen, s? igjen NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:25:57.150 --> 00:26:07.300 Ser vi at disse to historiske situasjonene de er forskjellige de er ulike. Den britiske og 00:26:07.300 --> 00:26:15.300 den s?r-afrikanske f?r apartheidregimet falt i 1994, men det som er felles for de to situasjonene er 00:26:15.300 --> 00:26:25.700 at helt spesifikke politiske prosjektet ble fors?kt dette argumentet til von Schnitzler helt 00:26:25.700 --> 00:26:33.000 spesifikke politiske og moralske prosjekter ble delegert inn eller bort til 00:26:33.000 --> 00:26:40.000 teknologien av teknologien selv alts? hvordan designe og lage og bruke m?lerne materielt og teknisk 00:26:40.000 --> 00:26:49.000 kom til ? fungere som en form for tekno-politisk landskap en form for terreng hvor politiske og moralske 00:26:49.000 --> 00:26:56.400 sp?rsm?l om tilh?righet i samfunnet om statsborgerskaps-rettigheter om hva som er riktig og galt og 00:26:56.400 --> 00:26:57.150 kriminell NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:26:57.150 --> 00:27:03.800 Og legitim atferd osv ble forhandlet om av de som deltok i forhandlingene nemlig borgerne, 00:27:03.800 --> 00:27:11.700 ingeni?rene, selskapsrepresentantene, myndighetene. M?lerne de selve tekniske gjenstandene konstituerte 00:27:11.700 --> 00:27:18.000 former for materiell politikk p? forskjellige m?ter, p? m?ter som er ?pne for h?yst ulike moralske 00:27:18.000 --> 00:27:26.800 ambisjoner eller moralske og politiske investeringer fra partenes side. Et par ord om den 00:27:26.800 --> 00:27:32.400 tredje situasjonen f?r jeg g?r videre og snakker litt mer om det litt mer generaliserte 00:27:32.400 --> 00:27:40.000 argumentet Schnitzler. Den tredje situasjonen som hun beskriver for oss i artikkelen sin 00:27:40.000 --> 00:27:52.100 er situasjonen i S?r-Afrika etter apartheid regime falt i 1994. Det er en situasjonen la oss si 00:27:52.100 --> 00:27:57.100 ?rene etter 1994 med en s?kalt post-apartheid statsbygging. NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:27:57.100 --> 00:28:06.600 Denne sier von Schnitzler har v?rt kjennetegnet av et kraftig nyliberalistisk regime p? 00:28:06.600 --> 00:28:14.400 90-tallet og p? 2000-tallet i S?r-Afrika. Det hun skriver om i den tredje situasjonen 00:28:14.400 --> 00:28:20.800 Er da at S?r-Afrika etter 1994 hvor apartheid-regimet falt og alle 00:28:20.800 --> 00:28:29.800 Skal innlemmes p? like vilk?r i det nye demokratiske regnbuefargede S?r-Afrika og det er et land 00:28:29.800 --> 00:28:39.000 som i tillegg er gjennomsyret av en nyliberal ?konomisk politisk vending, en nyliberal m?te ? 00:28:39.000 --> 00:28:50.100 ? s?ke og drive staten og samfunnet p?. I denne tredje situasjonen er konteksten for stats- og 00:28:50.100 --> 00:28:56.199 nasjonsbygging i S?r-Afrika endret, vi er ikke lenger i det rasistiske apartheidregimet NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:28:56.199 --> 00:29:02.900 de sorte og fattige skulle ha fulle rettigheter som borgere av det nye 00:29:02.900 --> 00:29:13.800 S?r-Afrika, det demokratiske S?r-Afrika men likevel har sv?rt mange i fattige bydelene 00:29:13.800 --> 00:29:21.700 fortsatt ? ikke betale for str?m og ikke betale for vann ikke betale for 00:29:21.700 --> 00:29:28.500 infrastrukturtjenester, mange har fiklet med m?lerne, omg?tt m?lerne, fikset p? de, mange har foretatt 00:29:28.500 --> 00:29:35.800 ulovlige tilkoblinger selv eller ved hjelp av innleide ingeni?rer eller andre eksperter. I denne 00:29:35.800 --> 00:29:42.100 konteksten som er en kontekst med utstrakt ikke betaling fra de fattige og andre for tjenester og et 00:29:42.100 --> 00:29:50.600 sterkere og sterkere en nyliberalt krav i samfunnet om ? f? dekket kostnadene en har dels i den 00:29:50.600 --> 00:29:56.750 offentlige sektoren og dels i de store selskapene s? har teknologien med NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:29:56.750 --> 00:30:05.800 Prepaid meters blitt viktig i landet, den brukes mye i S?r-Afrika det viser etnografien til von Schnitzler. 00:30:05.800 --> 00:30:14.100 Disse prepaid meters har blitt tatt i bruk 00:30:14.100 --> 00:30:22.600 for ? knytte fattige bydeler og fattige omr?der til nettene for str?m de har ogs? blitt tatt i 00:30:22.600 --> 00:30:29.900 bruk for ? knytte de samme fattige byomr?dene til nettene for vann, men samtidig med at dette 00:30:29.900 --> 00:30:36.600 skjer s? kuttes ofte da den tidligere um?lte og ubetalte tilgangen p? tjenestene som mange hadde 00:30:36.600 --> 00:30:43.400 skaffet seg ulovlig og dette erfares av de fattige svarte som urimelig og som av- 00:30:43.400 --> 00:30:51.100 straffende og som repressivt. Hvis en ser det fra en fattig 00:30:51.100 --> 00:30:56.800 s?r-afrikansk marginalisert persons side jeg skulle bli NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:30:56.800 --> 00:31:06.100 borger av et nytt demokratisk S?r-Afrika der jeg skal ha en likeverdig stemme og et nytt vilk?r 00:31:06.100 --> 00:31:13.300 og det eneste jeg ser mens tidligere 00:31:13.300 --> 00:31:19.500 hadde gratis tilgang til str?m og vann n? m? jeg betale for str?m og vann. 00:31:19.500 --> 00:31:25.800 Her er en kontekst hvor akt?rene igjen i en ny kontekst om den nye politiske og moralske 00:31:25.800 --> 00:31:38.100 Anliggender forhandler gjennom ? fikle med ? snu og vende p? ? designe bruken av teknologien selv 00:31:38.100 --> 00:31:46.400 av m?leinstrumenter selv. Igjen s? ser at disse m?lerne som tekniske 00:31:46.400 --> 00:31:56.300 installasjoner som beboere og ingeni?rer forhandler om konstituere for slikt von Schnitzler fors?ker ? vise oss 00:31:56.300 --> 00:31:57.000 Ved hjelp av NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:31:57.000 --> 00:32:05.100 disse tre historiske situasjoner som hun ser p?, en form for materiell politikk som er 00:32:05.100 --> 00:32:11.900 ?pen som rett og slett er ?pen i den forstand at den kan romme ulike slags politiske og moralske 00:32:11.900 --> 00:32:20.400 kamper og forhandlinger og prosesser. Artikkelen hennes heter travelling 00:32:20.400 --> 00:32:27.600 technologies og det ligger i artikkelen hennes at teknologi gir en gjenstand et objekt som the prepaid meter 00:32:27.600 --> 00:32:36.000 kan reise kan globaliseres, kan reise fra et land som Storbritannia til et 00:32:36.000 --> 00:32:43.000 land som S?r-Afrika kan g? fra en kontekst til en annen men det ligger ogs? i den m?ten som hun 00:32:43.000 --> 00:32:53.700 Analyserer p? slik hun ser det s? kan bruken av teknologien og forhandlingene 00:32:53.700 --> 00:32:56.650 om designet av teknologien NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:32:56.650 --> 00:33:07.300 romme det tekno-politiske terrenget i seg selv gir oss ikke fasiten p? hva politikken handler 00:33:07.300 --> 00:33:15.100 om de politiske ambisjoner og bruken av teknologien m? unders?kes konkret og de politiske og moralske 00:33:15.100 --> 00:33:23.500 sp?rsm?lene som forhandles om gjennom forhandlingen om bruken av teknologien og formingen av 00:33:23.500 --> 00:33:39.600 teknologien er et ?pent sp?rsm?l. Jeg skal g? videre og s? pr?ve ? besvare de tre sp?rsm?lene 00:33:39.600 --> 00:33:47.600 Jeg startet med knyttet til von Schnitzlers artikkel og sp?rsm?l nummer to handler 00:33:47.600 --> 00:33:55.100 om f?lgende: hva er kjernen Schnitzlers mer generelle argumentasjon om politisk analyse? Det er 00:33:55.100 --> 00:33:56.950 det jeg skal pr?ve ? si litt om n?. NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:33:56.950 --> 00:34:09.300 Poenget hennes er ikke ? fortelle en historie om motstandshandlingen alts? 00:34:09.300 --> 00:34:18.100 former former for resistance, hun er ikke s? interessert i ? bruke disse tre historiske etno- 00:34:18.100 --> 00:34:25.500 grafiene som jeg har presentert for dere til ? fortelle det hun beskriver som en historie om 00:34:25.500 --> 00:34:33.300 sm? motstandshandlinger mot nyliberalisme eller mot det moderne eller mot rasjonalisering. I stedet 00:34:33.300 --> 00:34:45.699 sier hun s? er m?let hennes ? vise fram eksistensen av det hun beskriver som 00:34:45.699 --> 00:34:56.949 et tekno-politisk terreng, som ofte sier hun forblir usynlig i mer konvensjonelle politiske analyser NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:34:56.949 --> 00:35:05.100 Hvorfor sier hun forblir dette tekno-politiske terrenget som hun er s? interessert i ? vise frem for oss 00:35:05.100 --> 00:35:16.400 usynlig if?lge henne i mer konvensjonelle mer alminnelige politiske analyser? jo sier hun fordi det 00:35:16.400 --> 00:35:23.500 analytiske rammeverket i for stor grad i konvensjonelle politiske analyser slik hun ser det 00:35:23.500 --> 00:35:35.300 inneb?rer at antropologen eller forskeren, den som studerer politikken ser etter politikken som 00:35:35.300 --> 00:35:45.800 noe som handler om det som hun p? engelsk omtaler som immateriell tale "immaterial speech" eller som 00:35:45.800 --> 00:35:55.600 "public politics" Hva ligger i dette? Det hun sier er at mye alminnelig politisk analyse har det med ? 00:35:55.600 --> 00:35:56.800 lete etter politikken NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:35:56.800 --> 00:36:07.700 som noe som inneb?rer bruk av ordet politikken ligger i talehandlingene politikere snakker 00:36:07.700 --> 00:36:17.300 de fremmer diskurser de fremmer argumenter de er verbale. Immateriell tale sier hun er 00:36:17.300 --> 00:36:25.400 selvf?lgelig en del av politikken men politisk analyse slik jeg leser henne havner ofte i for stor 00:36:25.400 --> 00:36:35.300 grad slik hun ser det om ? lete etter politikken i talehandlingene i diskursene i det retoriske. Hun 00:36:35.300 --> 00:36:41.800 sier ogs? at den mer alminnelige politiske analysen har det ogs? med ? lete etter politikken som 00:36:41.800 --> 00:36:47.400 noe som f?rst og fremst finnes i det offentlige rommet som eksisterer som det hun omtaler som public 00:36:47.400 --> 00:36:56.300 politics offentlig politikk. Det hun sier er at politikken handler selvf?lgelig om talen det handler om 00:36:56.300 --> 00:36:56.800 diskurser, det handler om NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:36:56.800 --> 00:37:03.800 ordskifte og politikken ligger i det offentlige i offentlige politiske stridigheter og i maktkamper, 00:37:03.800 --> 00:37:11.700 men det finnes det en mer usynliggjort politikk som eksisterer i form av dette tekno-politiske 00:37:11.700 --> 00:37:18.700 terrenget som hun er interessert i ? vise frem for oss og som hun appellerer til oss om ? ta mer alvorlig 00:37:18.700 --> 00:37:29.600 og lete etter og bidra til ? synliggj?re. Argumentet hennes er da at sentrale politiske og moralske 00:37:29.600 --> 00:37:37.400 sp?rsm?l i samfunnet alts? sentrale politiske og moralske sp?rsm?l dels for staten selv dels for 00:37:37.400 --> 00:37:48.100 eliten i samfunnet og dels for befolkningsmassene sp?rsm?l som handler om hva som er og b?r v?re 00:37:48.100 --> 00:37:55.700 innholdet i citizenship alts? i borgerskapesrettighetene hun hevder at sentrale politiske og moralske 00:37:55.700 --> 00:37:56.850 sp?rsm?l fra alle disse NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:37:56.850 --> 00:38:04.300 Akt?rene staten, eliten, eller befolkningen som handler om kampen om rettigheter kampen om hva som er 00:38:04.300 --> 00:38:12.600 rett og galt hva som skal kriminaliseres p? et vis har blitt foldet inn i har blitt henvist til har 00:38:12.600 --> 00:38:20.200 blitt dirigert til en form for mer hverdagslige mer usynlig materiell politikk som finnes n?rmere 00:38:20.200 --> 00:38:26.700 hjemmene til folk n?rmere husholdningene til folk som p? en m?te ikke er s? lett ? oppdage med det mer 00:38:26.700 --> 00:38:39.100 konvensjonelle utgangspunktet for politisk analyse. I konteksten som det hun har vist oss 00:38:39.100 --> 00:38:47.900 s? b?r vi ikke si at infrastruktur og tingene bare er et symbol eller et redskap for 00:38:47.900 --> 00:38:56.550 politikken. Hun sier helt eksplisitt at infrastruktur har selv kommet til ? NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:38:56.550 --> 00:39:07.100 bli alts? fungere som en form for politisk sted politisk landskap alts? et politisk terreng. Dette 00:39:07.100 --> 00:39:14.200 handler om ? forst? ? se en politikk som er det hun p? engelsk kaller politics of non-public 00:39:14.200 --> 00:39:20.200 Hvis dere ser p? skjermen s? har jeg notert dette. For henne handler det om ? se og 00:39:20.200 --> 00:39:30.700 forst? en politikk som fungerer som en politikk uten publikum uten offentlighet som en 00:39:30.700 --> 00:39:38.900 mer prosaisk mer usynlig politikk. Denne politikken eller disse maktkampene er skrevet bokstavelig 00:39:38.900 --> 00:39:46.500 talt inn i kampen om r?r om ledninger om vaiere og tekniske m?leinstrumenter og andre tekniske 00:39:46.500 --> 00:39:55.600 installasjoner og denne politikken finnes da ikke bare i de mer synlige protestene i de mer synlige 00:39:55.600 --> 00:39:56.750 oppr?rene i de mer NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:39:56.750 --> 00:40:03.600 Synlige motstandshandlingene i de mer synlige politiske og offentlige forhandlingene som fortsetter ? komme p? 00:40:03.600 --> 00:40:10.300 forsidene i media n?r de fattige i S?r-Afrika protesterer mot d?rlige tjenester og manglende inklusjon 00:40:10.300 --> 00:40:18.600 i det nye demokratiet. Med andre ord helt grunnleggende s? hevder hun at politikk alts? 00:40:18.600 --> 00:40:26.300 politisk og annen antropologi trenger ? v?re opptatt av forbindelsene mellom 00:40:26.300 --> 00:40:33.400 teknologiene og gjenstandene og tingene p? den ene siden og politikken p? andre siden og moralske og etiske 00:40:33.400 --> 00:40:41.700 agendaer i tillegg. Hun hevder ogs? at vi trenger ? v?re opptatt av ? sp?rre mer ?pent alts? mer 00:40:41.700 --> 00:40:48.300 nysgjerrig om hvor politikken rett og slett er lokalisert hvor den finnes og for henne er det 00:40:48.300 --> 00:40:55.600 ?penbart at politikken alts? politiske og moralske ambisjoner og politiske og moralske kamper om 00:40:55.600 --> 00:40:56.700 politiske moralske NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:40:56.700 --> 00:41:04.900 forhandlinger mellom akt?rer er skrevet inn er foldet inn i teknologier alts? kamp om teknologier bruk 00:41:04.900 --> 00:41:15.600 av teknologier utforminger av teknologier, politikken er delegert til bygget inn i ting 00:41:15.600 --> 00:41:22.000 objekter materialitet alts? de spesifikke egenskapene og trekkene ved materialiteten enn de tingene 00:41:22.000 --> 00:41:35.000 objektene selv. La meg helt til slutt ? bruke noen f? minutter p? tredje sp?rsm?l som jeg reiste i begynnelsen av forelesningen 00:41:35.000 --> 00:41:41.700 Det er sp?rsm?let om hvordan vi kan se relasjonen mellom den typen 00:41:41.700 --> 00:41:49.200 interesse for materiell politikk som vi finner i Antina von Schnitzlers artikkel p? pensum og de 00:41:49.200 --> 00:41:55.900 interessene i maktanalyse og politisk ?konomi og materielle tiln?rminger som vi finner i Eric Wolfs 00:41:55.900 --> 00:41:56.649 Facing power. NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:41:56.649 --> 00:42:05.100 Hva er forskjellen mellom de to perspektiver eller interesser? og hvordan forklare denne forskjellen mellom 00:42:05.100 --> 00:42:15.800 den litt eldre interessen for materialisme og den litt nyere materialismen? jeg har 00:42:15.800 --> 00:42:22.700 pekt p? at von Schnitzler insisterer p? at vi trenger ? fokusere p? former for materialitet for ? kunne 00:42:22.700 --> 00:42:30.500 forst? politiske prosesser, hun er opptatt av ? invitere antropologer og andre til studier av det hun kaller 00:42:30.500 --> 00:42:40.500 materiell politikk material politics. Faghistorisk har vi hatt mange tunge 00:42:40.500 --> 00:42:48.000 interesser i samfunnsfagene i historieforskningen og i antropologien for materielt liv for eksempel har 00:42:48.000 --> 00:42:56.700 Marxister betont i lange tider at vi trenger ? forst? maktforhold og NOTE Treffsikkerhet: 93% (H?Y) 00:42:56.700 --> 00:43:04.300 Politikk som formet av produksjonsforholdene i samfunnet. Vi trenger ? forst? maktforholdene og politikken 00:43:04.300 --> 00:43:12.700 som formet av det Marxistene gjerne utlegger som eiendomsforholdene oh den sosiale organiseringen 00:43:12.700 --> 00:43:20.800 av arbeidet og arbeidsdelingen i samfunnet og de tradisjonene som ofte v?rt ? blir referert til som 00:43:20.800 --> 00:43:28.600 politisk ?konomi marxistisk orientert opptatthet av politiske ?konomiske realiteter har ofte v?rt 00:43:28.600 --> 00:43:38.300 omtalt og kalt materialistiske former for materialisme. P? pensum s? har vi Eric Wolfs Facing power som et 00:43:38.300 --> 00:43:46.900 eksempel som artikulerer en form for marxistisk inspirert politisk ?konomisk posisjon. Vi 00:43:46.900 --> 00:43:54.500 trenger studier hevder Eric Wolf av eiendomsforholdene i samfunnet og av organiseringen av 00:43:54.500 --> 00:43:56.649 arbeidsdelingen i samfunnet NOTE Treffsikkerhet: 93% (H?Y) 00:43:56.649 --> 00:44:03.000 Hvorfor trenger vi det? jo fordi at disse studiene bidrar til ? gi oss innsikt i det som vi er 00:44:03.000 --> 00:44:10.300 interessert i nemlig struktureringen av maktforholdene og politisk liv men her er en forskjellen mellom 00:44:10.300 --> 00:44:20.600 Von Schnitzlers interesse i materielle politikk og de interessene som vi ser Eric Wolf inviterer til ? dyrke for en 00:44:20.600 --> 00:44:27.700 som Eric Wolf s? er det materielle slik jeg ser det f?rst og fremst sett som strukturelle krefter, en struktur 00:44:27.700 --> 00:44:37.400 av politiske ?konomiske relasjoner og arbeid i samfunnet som bidrar til ? kanalisere energi noe 00:44:37.400 --> 00:44:45.500 materielt og som former handlingsbetingelser for akt?rene for menneskene i samfunnet slik at som Eric Wolf 00:44:45.500 --> 00:44:52.800 sier det noen handlinger blir mer mulighet for akt?rer mens andre handlinger blir mindre 00:44:52.800 --> 00:44:56.649 mulige og enkelt handlinger blir helt umulig for akt?rer. NOTE Treffsikkerhet: 93% (H?Y) 00:44:56.649 --> 00:45:07.300 Det er dette Eric Wolf er interessert i, ? forst? struktureringen av handlingsbetingelsene gjennom 00:45:07.300 --> 00:45:15.900 studiet av eiendomsforholdene i samfunnet den sosiale organiseringen av produksjonen og arbeidet 00:45:15.900 --> 00:45:22.300 arbeidsdelingen i samfunnet og allokeringen av energi som ligger i denne struktureringen, men en 00:45:22.300 --> 00:45:28.800 forfatter som von Schnitzler betoner at vi trenger ? v?re opptatt av tingene selv, de materielle objektenes 00:45:28.800 --> 00:45:40.400 materielle trekk. Hun er opptatt av vi trenger ? v?re interessert i ? utforske de mer spesifikke detaljene, egenskapene, 00:45:40.400 --> 00:45:47.700 potensialene, mulighetene, vitaliteten, stofflighet som ligger gjenstandene, teknologien, redskapene, 00:45:47.700 --> 00:45:54.300 materialiteten selv. Det materielle slik hun ser det er viklet inn i det sosiale og det sosiale 00:45:54.300 --> 00:45:56.450 er viklet inn i det materielle NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:45:56.450 --> 00:46:07.400 i form av objektene. Slik jeg ser det igjen her er en viss forskjell fordi at det igjen jeg ?nsker ? 00:46:07.400 --> 00:46:15.400 fremheve er at denne interessen for materiell politikk som hun argumentere for er en 00:46:15.400 --> 00:46:27.300 interesse som ber oss g? til det materielle p? den m?ten at vi er interessert i ? 00:46:27.300 --> 00:46:33.500 utforske selv om jeg samfunnsforsker eller nettopp fordi vi er samfunnsforskere betydningen av det 00:46:33.500 --> 00:46:43.300 spesifikke potensialene egenskapene som ligger i gjenstandene selv i stoffligheten i gjenstandene selv i 00:46:43.300 --> 00:46:51.700 materialene til gjenstandene tingene objektene selv. Da avslutter jeg dette ogs? i andre delen av forelesningen 00:46:51.700 --> 00:46:55.800 skal jeg snakke om Kregg Hetheringtons arbeid.