WEBVTT Kind: captions; language: nb-no NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:00:00.000 --> 00:00:11.900 Da starter jeg med del 2 av forelesning 9 og det jeg har sagt jeg skal gj?re i del to det er ? g? 00:00:11.900 --> 00:00:20.200 inn i argumentasjonen til Lazar spesielt i kapittel 5 som hun har kalt containment as care. Jeg skal 00:00:20.200 --> 00:00:26.200 snakke for det meste om hva det er Lazar fors?ker ? formidle til oss i kapittel 5 containment 00:00:26.200 --> 00:00:34.900 As care s? skal jeg avslutte veldig kort med ? si et par ting om hvordan jeg ser p? Lazars bidrag i 00:00:34.900 --> 00:00:46.400 denne boken mer generelt som et bidrag til den politiske antropologien. L? sp?rre oss hva er det Lazar er opptatt av i 00:00:46.400 --> 00:00:53.800 kapittel 5 containment as care og la oss ogs? sp?rre oss om hva er det hun refererer til n?r hun bruker 00:00:53.800 --> 00:00:59.849 denne termen containment? Dette er en NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:00:59.849 --> 00:01:11.600 Oversettelse containment til engelsk av det spanske ordet contencion. Containment er et etisk term 00:01:11.600 --> 00:01:17.600 som informantene bruker og den termen brukes ofte og den kan brukes p? flere m?ter og med ulike 00:01:17.600 --> 00:01:25.100 betydninger. N? skal jeg pr?ve ? f? fram litt mer hvordan Lazar 00:01:25.100 --> 00:01:37.300 arbeider med analysen sin fokusert p? informantenes forst?else og bruk av dette spanske begrepet eller 00:01:37.300 --> 00:01:47.300 containment. S? legg merke til at ganske mye i boken til Lazar utfolder seg som en analyse fokusert 00:01:47.300 --> 00:01:57.300 p? to emiske kategorien den ene er militancia og den andre er containment eller contencion p? spansk 00:01:57.300 --> 00:01:59.300 NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:01:59.300 --> 00:02:11.800 Hva er Lazar opptatt av i dette kapitlet i kapittel 5? Lazar er opptatt av 00:02:11.800 --> 00:02:21.300 av hvordan fagforeningen og fagorganisasjonen skaper seg selv og gjenskaper seg selv over tid som et 00:02:21.300 --> 00:02:31.400 kollektiv alts? som et politisk fellesskap. Et fellesskap der medlemmene erfarer og opplever 00:02:31.400 --> 00:02:40.200 tilh?righet og solidaritet. Sp?rsm?let er hva er det som forklarer skapelsen og gjenskapelsen over tid 00:02:40.200 --> 00:02:50.500 Av gruppef?lelse av kollektiv tilh?righet og erfart kollektiv identitet. I dette kapitlet s? er 00:02:50.500 --> 00:02:57.800 Hun opptatt av ? analysere hvordan gruppef?lelsen og fellesskapet er en virkning av et spekter eller en hel 00:02:57.800 --> 00:02:59.750 serie av hverdagslige NOTE Treffsikkerhet: 89% (H?Y) 00:02:59.750 --> 00:03:07.500 aktiviteter. Hun er opptatt av ? hvordan analysere gruppef?lelsen blant 00:03:07.500 --> 00:03:19.200 fagforeningsaktivistene og fagforeningsmedlemmer hele tiden er et produkt av hverdagsliv dagligdags 00:03:19.200 --> 00:03:27.200 liv dels p? arbeidsplassen deres dels i fagforeningen deres og dels utenfor gjennom forskjellige typer 00:03:27.200 --> 00:03:34.300 annet sosialt liv som rett og slett det ? v?re sammen snakke sammen sammen spise sammen arrangere en 00:03:34.300 --> 00:03:46.500 Piknik eller en barbecue sammen osv. Lazar hevder at fagforeningen skapes i hverdagslivet gjennom det hun 00:03:46.500 --> 00:03:57.200 refererer til som containment containment er en emisk term som informantene bruker og de 00:03:57.200 --> 00:03:59.600 bruker den da ikke p? engelsk NOTE Treffsikkerhet: 89% (H?Y) 00:03:59.600 --> 00:04:15.500 S?nn som Lazar oversetter den til containment men de bruker den som contencion. Litt mer om begrepet containment 00:04:15.500 --> 00:04:28.000 slik beskriver eller forklar ordet for oss her i kapittel 5 s?rlig s? svarer 00:04:28.000 --> 00:04:34.800 containment alts? det informantene refererer til som contencion eller containment besvarer b?de 00:04:34.800 --> 00:04:47.000 til en form for praksis som har karakter av r?dgivningspraksis n?rmest terapeutisk praksis. Alts? en 00:04:47.000 --> 00:04:56.100 blir contained gjennom ? f? r?dgivning, men det svarer ogs? til en form for omslutningen alts? det 00:04:56.100 --> 00:04:59.800 som Lazar beskriver p? engelsk som NOTE Treffsikkerhet: 89% (H?Y) 00:04:59.800 --> 00:05:10.400 Encompassment. Det svarer til at individet opplever seg som omsluttet av gruppen. 00:05:10.400 --> 00:05:21.100 Informantene til Lazar sa ofte at fagforeningene "contains me". 00:05:21.100 --> 00:05:33.700 Da sier de at fellesskapet omslutter meg og fellesskapet fyller meg. 00:05:33.700 --> 00:05:42.300 De bruker ogs? uttrykket p? engelsk "i feel contained" p? spansk mens p? spansk "me siento contenido" Dere ser disse 00:05:42.300 --> 00:05:49.000 Spr?klige formuleringene i det f?rste punktet p? skjermen og Lazar 00:05:49.000 --> 00:05:59.700 forklarer den. S? det jeg vil frem til her er at slik jeg ser det s? analyserer Lazar hun bruker NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:05:59.700 --> 00:06:08.100 fokuset p? denne emiske termen denne emiske kategorien denne native term blant informantene 00:06:08.100 --> 00:06:18.300 Contencion eller containment til ? f? fram at for det f?rste ord og uttrykk er vesentlig at det brukes hele 00:06:18.300 --> 00:06:24.400 tiden og at det brukes med forskjellige kontekstuelle betydninger s? det skifter litt fra kontekst 00:06:24.400 --> 00:06:32.800 Til kontekst og fra situasjon til situasjon i n?yaktig hva referansen for bruken av ordet er men slik jeg 00:06:32.800 --> 00:06:38.900 ser det s? f?r hun fram og det er det som er interessant her hele snakket blant informantene om og 00:06:38.900 --> 00:06:46.500 diskursen blant informantene om containment fungerer p? mange m?ter slik Lazar analyserer det framfor 00:06:46.500 --> 00:06:57.900 oss som et slags spr?ket et slags native idiom en slags sett med spr?klig 00:06:57.900 --> 00:06:59.700 formuleringer som brukes av akt?rene NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:06:59.700 --> 00:07:08.500 for ? fremstille hele tiden og fortl?pende deres erfaringer av opplevd politisk fellesskap 00:07:08.500 --> 00:07:16.500 eller rett og slett gruppesamhold s? det er et spr?k fokusert p? containment som brukes for ? snakke om 00:07:16.500 --> 00:07:24.800 den opplevelsen av gruppe solidaritet kollektiv identifikasjonen erfart politisk fellesskap 00:07:24.800 --> 00:07:45.700 som er en realitet i feltet. Kapittel 5 containment as care eller encompassment as care kunne vi sagt. 00:07:45.700 --> 00:07:59.650 informantene opplever fellesskap gjennom omsorgspraksiser care oversetter jeg da til omsorg. Kapittel 5 ut- NOTE Treffsikkerhet: 88% (H?Y) 00:07:59.650 --> 00:08:13.200 Forsker prim?rt aktiviteter, praksiser, prosesser i den ene av de to fagbevegelsene som Lazar studerer nemlig UPCN organisasjonen 00:08:13.200 --> 00:08:19.500 Den peronistisk orienterte fagbevegelsen. S? hele stoffet i containment as care i 00:08:19.500 --> 00:08:30.200 kapittel 5 handler om skapelsen og gjenskapelsen av opplevd politisk fellesskap og gruppetilh?righet blant peronistene 00:08:30.200 --> 00:08:37.799 blant UPCN medlemmene, i det neste kapittelet i boken kapittel 6 containment as political 00:08:37.799 --> 00:08:50.400 Encompassment det unders?ker mer spesielt aktiviteter og virksomhet sosialt liv politisk 00:08:50.400 --> 00:08:59.450 praksis blant ATE medlemmene alts? i den andre store fagbevegelsen blant offentlige NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:08:59.450 --> 00:09:06.700 Som Lazar unders?ker i boken sin s? det er en arbeidsdeling der mellom kapittel 5 og kapittel 6 n?r jeg snakker 00:09:06.700 --> 00:09:13.900 n? videre om kapittel 5 s? er det slik at vi snakker bare om produksjonen av fellesskapet blant UPCN 00:09:13.900 --> 00:09:20.500 aktivister og UPCN medlemmene alts? den peronistiske delen av fagbevegelsen. I kapittel 6 00:09:20.500 --> 00:09:27.500 s? skifter hun empirisk fokus og ser spesielt p? praksiser og prosesser blant ATE 00:09:27.500 --> 00:09:34.200 medlemmene men der er fokuset det samme hva er det i siste instans som forklarer for Lazar hvilke 00:09:34.200 --> 00:09:42.700 prosesser er det som forklarer for Lazar produksjonen, skapelsen og gjenskapelse over tid av 00:09:42.700 --> 00:09:51.400 opplevd politisk fellesskap og opplevd politisk solidaritet, opplevd politiske gruppef?lelse blant ATE medlemmer 00:09:51.400 --> 00:09:59.250 og ATE aktivister. Kapittel 5 NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:09:59.250 --> 00:10:11.200 Som jeg n? snakker om containment as care bygger veldig mye p? deltagende observasjon, jeg snakket tidligere 00:10:11.200 --> 00:10:20.500 Om at stoffet i kapittel 2 og 3 i veldig stor grad inneb?rer analyser av materialet til Lazar 00:10:20.500 --> 00:10:31.100 samlet inn gjennom intervjuer og lengre samtaler med aktivistene alts? stoffet som hun analyserer handler 00:10:31.100 --> 00:10:40.600 Veldig mye om ? snu og vende p? narrativer, beretninger, intervjudata, men her i kapittel 5 s? utnytter 00:10:40.600 --> 00:10:48.400 hun til det fulle at hun ogs? gjorde feltarbeid gjennom deltagende observasjon. Lazar tilbrakte ca to 00:10:48.400 --> 00:10:59.000 m?neder som jeg snakket om forrige gang med ?penbart deltagende observasjon i et av de 00:10:59.000 --> 00:10:59.600 Argentinske NOTE Treffsikkerhet: 93% (H?Y) 00:10:59.600 --> 00:11:07.700 ministeriene eller departementene i sentrum av Buenos Aires. Spesielt s? hang hun sammen med UPCN 00:11:07.700 --> 00:11:15.500 kontoret og hun hang rundt blant UPCN lederne aktivistene p? UPCN kontoret i denne 00:11:15.500 --> 00:11:25.300 bygningen som huser dette argentinske departementet. S? hun gjorde feltarbeid i denne 00:11:25.300 --> 00:11:32.000 bygningen sentralt plassert i Argentina som huset disse kontorene dette departementet 00:11:32.000 --> 00:11:40.700 og som del av disse etasjene denne bygningen disse kontorene s? fantes ogs? kontorene til det 00:11:40.700 --> 00:11:49.400 lokale UPCN kontoret som representerte de offentlig ansatte i dette ministeriet dette 00:11:49.400 --> 00:11:56.000 departementet og Lazar hang da rundt og gjorde klassisk deltagende observasjon 00:11:56.000 --> 00:11:59.550 p? denne arbeidsplassen og i s?rlig grad NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:11:59.550 --> 00:12:09.100 blant alts? p? fagforenings kontoret p? denne arbeidsplassen, og jeg synes at kapittel 5 i boken er av de 00:12:09.100 --> 00:12:18.200 aller beste i boken og hvorfor vil jeg synes Lazar her har utnyttet det at hun kun har kunnet v?re til 00:12:18.200 --> 00:12:26.200 stede v?re med og henge rundt og dette har gjort at hun i kapittel 5 evner ? gi en nyansert etnografi om 00:12:26.200 --> 00:12:34.800 UPCN livet p? grasrota og hun evner ? gi en relativt detaljert og nyansert etnografi om skapelsen og 00:12:34.800 --> 00:12:42.400 gjenskapelsen av UPCN som et kollektiv som en gruppe sett da fra et perspektiv som er 00:12:42.400 --> 00:12:49.800 opptatt av hvordan UPCN arbeider p? denne helt spesifikke arbeidsplassen i det daglige i det mest trivielle 00:12:49.800 --> 00:12:52.300 og det mest prosaiske NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:12:52.300 --> 00:13:04.700 s? sp?rsm?let er hvorfor er folk med i UPCN hvorfor er de med i denne peronistisk orienterte 00:13:04.700 --> 00:13:13.900 fagbevegelsen UPCN hvis du er offentlig ansatt? hvorfor er de fagorganiserte? Hvorfor identifiserer 00:13:13.900 --> 00:13:23.000 De seg med UPCN familien? alt dette blir langt klarere n?r jeg leser Lazars analyse og 00:13:23.000 --> 00:13:30.600 etnografi fra forholdene mellom staten fagbevegelsen og de ansatte p? et konkret arbeidssted som disse 00:13:30.600 --> 00:13:42.500 Etasjene i departementets bygningen i sentrum av Buenos Aires. La oss sp?rre oss slik Lazar gj?r i dette 00:13:42.500 --> 00:13:52.099 kapittel 5 containment as care. Hvilke praksiser hvilke prosesser Hvilke typer fellesskapsskapende NOTE Treffsikkerhet: 89% (H?Y) 00:13:52.099 --> 00:14:01.800 Praksiser og prosesser viser Lazar oss i kapitlet? For ? sp?rre p? en annen m?te hvilke former for aktivitet 00:14:01.800 --> 00:14:14.300 sosialt Liv Hvilke former for virksomhet er det Lazar viser frem for oss som empiriske prosesser 00:14:14.300 --> 00:14:23.900 som er med p? og skape ? gjenskape opplevd politisk fellesskap blant disse ut UPCN fagorganiserte? og 00:14:23.900 --> 00:14:40.000 som dere se p? skjermen her s? skal jeg se p? noen s?nne praksiser, noen typer fellesskapsskapende 00:14:40.000 --> 00:14:46.900 prosesser som Lazar viser frem for oss, for ? svare p? det samme hva er deti siste instans 00:14:46.900 --> 00:14:52.300 kan forklare skapelsen og gjenskapelse av opplevd kollektiv NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:14:52.300 --> 00:15:00.400 solidaritet opplevd politisk fellesskap i denne fagbevegelsen? For det f?rste det kan dere se her p? punkt 1 p? 00:15:00.400 --> 00:15:19.300 skjermen UPCN og omsorg alts? i dag s? viser Lazar oss UPCN denne store nasjonale 00:15:19.300 --> 00:15:29.500 fagbevegelsen de er s?rlig stolte av f?lgende forhold, nemlig det forholdet at det faktisk er UPCN alts? 00:15:29.500 --> 00:15:37.400 denne delen av faget i Argentina som kontrollerer Argentinas helseforsikring system for alle 00:15:37.400 --> 00:15:45.600 offentlige ansatte dette helseforsikring systemet har et navn p? spansk Union Personal forkortet til 00:15:45.600 --> 00:15:52.650 UP Alts? dette helseforsikring systemet i Argentina for NOTE Treffsikkerhet: 89% (H?Y) 00:15:52.650 --> 00:15:59.700 Offentlige ansatte det er faktisk generelt ansett i landet som et sv?rt effektivt forsikringssystem 00:15:59.700 --> 00:16:08.900 ulikt noen av de som kontrolleres av andre fagforeninger og videre s? er det tilgjengelig dette 00:16:08.900 --> 00:16:14.400 UPN systemet dette helseforsikring systemet er tilgjengelig for alle offentlig ansatte enten 00:16:14.400 --> 00:16:23.700 det er UPCN medlemmer eller ikke, poenget her er at UPCN er betrodd av staten og administrere 00:16:23.700 --> 00:16:33.700 organisere og bestyre tilgangen til dette helseforsikringsystemet dette ut UP helseforsikrings- 00:16:33.700 --> 00:16:42.900 systemet for de offentlig ansatte i Argentina dette inneb?rer en l?pende daglig 00:16:42.900 --> 00:16:50.300 str?m inn og ut av UPCNs lokale kontorer ogs? p? dette arbeidsstedet her som handler om 00:16:50.300 --> 00:16:52.150 medlemmenes NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:16:52.150 --> 00:17:06.500 Og de offentlig ansattes konkrete behov for hjelp med helseforsikringstjenester, med andre ord denne typen 00:17:06.500 --> 00:17:14.200 bokstavelig talt omsorg som de offentlige ansatte f?r tilgang til gjennom tilgangen p? denne 00:17:14.200 --> 00:17:20.400 helseforsikringen som er ansett som relativt god denne typen omsorg denne typen 00:17:20.400 --> 00:17:28.700 care utgj?r en lang rekke hverdagspraksiser og den utgj?r en form for materiell basis 00:17:28.700 --> 00:17:36.000 for folks vilje til ? v?re UPCN organiserte og v?re fagorganiserte identifisere seg med verdien 00:17:36.000 --> 00:17:46.700 av det ? st?tte opp under sterk fagforeningskollektiv som kan fortsette ? bestyre og organisere og 00:17:46.700 --> 00:17:52.500 formidle disse viktige helseforsikringstjeneste s? dette er en NOTE Treffsikkerhet: 89% (H?Y) 00:17:52.500 --> 00:18:04.100 Prosess som er med p? ? forklare skapelsen og gjenskapelsen overtid av interessen for ? 00:18:04.100 --> 00:18:14.300 delta og v?re UPCN medlem og v?re fagorganisert i UPCN. En annen viktig prosess som Lazar 00:18:14.300 --> 00:18:24.300 forteller om i boken er det er den som jeg viser til her p? skjermen under punkt to, at UPCN fagbevegelsen 00:18:24.300 --> 00:18:34.900 slik Lazar utlegger fylte en rolle som en slags megler en broker mellom staten og statens ansatte mellom 00:18:34.900 --> 00:18:45.500 staten og de offentlig ansatte og dette handler veldig mye om dette at at det er helt avgj?rende at 00:18:45.500 --> 00:18:52.550 b?de ut UPCN og ATE har forhandlingsrett i Argentina. De forhandler NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:18:52.550 --> 00:19:00.600 Jevnlig s?nn som jeg har snakket om i den forrige forelesninger om l?nn og arbeidsvilk?r for de statsansatte og de andre 00:19:00.600 --> 00:19:07.600 offentlige ansatte s? de kollektive l?nns- og arbeidsvilk?r forhandlingene utgj?r selvsagt ogs? en veldig 00:19:07.600 --> 00:19:16.300 viktig grunnlag for skapelsen og gjenskapelsen over tid av de fagorganisertes interesse for ? v?re 00:19:16.300 --> 00:19:25.500 v?re del av et politisk fellesskap som fagbevegelsen jo er. Produksjonen eller skapelsen 00:19:25.500 --> 00:19:34.600 gjenskapelsen av containment gjennom omsorg handler delvis for Lazar om disse to 00:19:34.600 --> 00:19:44.800 bidragene her alts? det bidraget som handler om muligheten for ? f? tilgang til disse viktige helse 00:19:44.800 --> 00:19:50.800 forsikringstjenesten og det handler om det ? kunne st? sammen p? en slik m?te at den st?tter opp 00:19:50.800 --> 00:19:52.550 under fagbevegelsens viktige NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:19:52.550 --> 00:20:02.100 forhandlingsrett som sikrer l?nns- og arbeidsvilk?r som er akseptable for offentlig ansatte s? 00:20:02.100 --> 00:20:12.000 alt dette tilgangen p? helse tjenester sikringen av l?nns- og arbeidsforhold ogs? en annen 00:20:12.000 --> 00:20:23.300 ting at Lazar viser oss gjennom etnografien sin hvordan UPCN lederne hele tiden p? den 00:20:23.300 --> 00:20:28.900 arbeidsplassen hvor hun gjorde feltarbeid bidro til ? l?se sm? og store hverdagslige problemer p? 00:20:28.900 --> 00:20:35.600 arbeidsplassen de gikk inn i konfliktl?sning som medlemmene kunne v?re involvert i 00:20:35.600 --> 00:20:44.400 P? arbeidsplassen slik at dette punkt 2 p? skjermen her UPCN og meglerrollen handler dels om to ting 00:20:44.400 --> 00:20:52.600 at den ene siden s? inntar fagbevegelsen en viktig meglerrolle med det at den forhandler p? vegne av NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:20:52.600 --> 00:21:00.100 de offentlig ansatte med staten om l?nns og arbeidsvilk?r men det handler ogs? om det at de lokale 00:21:00.100 --> 00:21:07.900 fagforeningene og deres ledere helt konkret veldig ofte p? argentinske offentlige arbeidsplasser 00:21:07.900 --> 00:21:19.800 fungerer som en som h?ndterer l?pende konflikter, en akt?r som g?r i mellom stat og 00:21:19.800 --> 00:21:31.700 ansatte i konflikter dilemmafylte prosesser. s? alt dette her fo Lazar er eksempler p? 00:21:31.700 --> 00:21:42.100 det hun omtaler som omsorg en veldig utstrakt betydning av ordet care som er med p? i siste instans p? ? forklare 00:21:42.100 --> 00:21:50.900 for henne interessen blant offentlige ansatte for det ? st?tte opp under ? v?re en del av 00:21:50.900 --> 00:21:52.150 fellesskapet NOTE Treffsikkerhet: 87% (H?Y) 00:21:52.150 --> 00:22:01.300 Kollektivet og fagbevegelsen, og tilgangen p? disse tjenestene er ogs? med p? da ? 00:22:01.300 --> 00:22:10.100 skape erfaringene og opplevelsene at de faktisk er en del av kollektiv solidaritet 00:22:10.100 --> 00:22:16.800 at dem f?r omsorg at fagforeningen som de sier p? spansk fyller meg eller omslutter meg 00:22:16.800 --> 00:22:30.000 hjelper meg. Da har jeg snakket om de to f?rste punktene p? skjermen at de sp?rsm?lene til Lazar er rett og slett 00:22:30.000 --> 00:22:39.600 hovedsp?rsm?lene som driver analysen hennes i kapittel 5 containment as care. sp?rsm?let er hva er det som 00:22:39.600 --> 00:22:47.100 forklarer skapelsen og gjenskapelsen av fellesskap politisk fellesskap blant fagforeningsmedlemmer s? 00:22:47.100 --> 00:22:52.500 f?r vi svar gjennom fokuset p? organiseringen av helseforsikring NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:22:52.500 --> 00:23:04.800 systemet gjennom UPCN fagbevegelsen og vi f?r svar gjennom UPCNs meglerrolle, UPCNs rolle som megler mellom 00:23:04.800 --> 00:23:13.200 staten og de offentlige ansatte dels som gjennom rollen som UPCN har i de kollektive l?nns og 00:23:13.200 --> 00:23:21.700 arbeidsvilk?rene l?nnsforhandlingene og dels gjennom den l?pende probleml?sningsrollen som mange 00:23:21.700 --> 00:23:32.500 lokale UPCN fagforeningsledere i praksis har p? arbeidsplassene. Det er en tredje 00:23:32.500 --> 00:23:42.200 serie aktiviteter prosesser former for sosialt liv som kanskje tillegges like stor vekt av Lazar i 00:23:42.200 --> 00:23:48.500 analysen hennes n?r hun skal forklare for oss hva det er som over tid skaper og 00:23:48.500 --> 00:23:52.350 gjenskaper opplevd fellesskap og kollektiv kraft NOTE Treffsikkerhet: 89% (H?Y) 00:23:52.350 --> 00:24:02.500 Blant UPCN medlemmene og da er vi p? punkt 3 p? skjermen her og jeg ?nsker ? understreke for dere at slik 00:24:02.500 --> 00:24:11.200 jeg ser det s? er disse sidene i boken fra 155-160 veldig instruktive og veldig interessante 00:24:11.200 --> 00:24:19.800 etnografisk skrevne de er kalt Networks we are like a family og det er mye innsikt ? hente fra de sidene 00:24:19.800 --> 00:24:31.800 slik jeg ser det n?r det gjelder sp?rsm?l om hvordan Lazar dypest sett forst?r det som boken heter the 00:24:31.800 --> 00:24:40.200 social life of politics, her gir hun oss en etnografi om praksiser og prosesser i den mest 00:24:40.200 --> 00:24:46.700 hverdagslige p? arbeidsplassen og blant de mest hverdagslige blant fagforeningsmedlemmene 00:24:46.700 --> 00:24:52.350 som er med p? ? forklare ganske mye av kraften NOTE Treffsikkerhet: 88% (H?Y) 00:24:52.350 --> 00:25:01.200 i fellesskapet hva det er som over tid bidrar til ? reprodusere fagforenings Kollektivet som et 00:25:01.200 --> 00:25:24.300 Reellt fellesskap s? la oss se litt p? dette. Se p? side 155-160 p? Lazars 00:25:24.300 --> 00:25:33.100 argumentasjon p? disse sidene her, den er veldig etnografisk drevet som jeg sier s? sp?rsm?let er hva 00:25:33.100 --> 00:25:43.200 er det hun argumenterer for her? Meglerrollen til UPCN fagbevegelsen g?r lenger enn den som ligger i ? 00:25:43.200 --> 00:25:51.100 forhandle om l?nns og arbeidsvilk?r og bidrar til ? h?ndtere konflikter p? jobben Lazar viser oss 00:25:51.100 --> 00:25:52.300 at UPCN NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:25:52.300 --> 00:26:00.600 ogs? spiller en veldig viktig rolle i ansettelsesprosesser alts? i de prosessene som inneb?rer at folket 00:26:00.600 --> 00:26:09.600 rett og slett f?r en offentlig stilling i det hele tatt en jobb Lazar viser oss at UPCN 00:26:09.600 --> 00:26:18.000 spille en viktig rolle i det som hun p? engelsk omtaler som struktureringen av offentlig 00:26:18.000 --> 00:26:26.500 sysselsetting basert p? slektskaps og vennskapsnettverk eller p? engelsk da the structuring of state 00:26:26.500 --> 00:26:37.500 employment along the lines of kin- and friendship networks. Mer uformelt s? har UPCN fagorganisasjonen 00:26:37.500 --> 00:26:46.400 del i den direkte rekrutteringen av folk inn i offentlige stillinger alts? inn i statlige stillinger 00:26:46.400 --> 00:26:50.600 og sp?rsm?l er hva som ligger i dette her NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:26:51.400 --> 00:26:59.500 det Lazar viser oss er at n?r folk som jobbet for staten sa til Lazar at arbeidsplassen deres 00:26:59.500 --> 00:27:07.900 statsinstitusjon der de jobbet var som en familie overskriften er "we are like a family" 00:27:07.900 --> 00:27:19.400 n?r folk sa dette om sitt eget selskap p? arbeidsplassene vi er som en familie s? mente 00:27:19.400 --> 00:27:28.200 de dette ofte b?de i en billedlig forstand en metaforisk forstand men ogs? i en bokstavelig forstand, de 00:27:28.200 --> 00:27:34.600 var gjerne ?pne om at de aller fleste hadde skaffet seg jobben sin den offentlige stillingen sin 00:27:34.600 --> 00:27:42.400 gjennom en eller annen slags familieforbindelse som en fagforeningsrepresentant sa til Lazar og n? siterer 00:27:42.400 --> 00:27:50.100 jeg fra side 156 men jeg har oversatt sitatet dere kan se selv p? 156 det er et veldig instruktivt sitat 00:27:50.100 --> 00:27:52.000 en av fagforeningsrepresentantene NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:27:52.000 --> 00:27:59.400 sa til Lazar sitat "en av de tingene som fagforeningene i Argentina alltid har gjort er ? skaffe 00:27:59.400 --> 00:28:06.700 folk jobber alltid alltid, hvert eneste lokale fagforeningskontor i staten har laget en rekke CVer 00:28:06.700 --> 00:28:12.800 fra venner og familiemedlemmer fra medlemmer som sp?r deg om jobb hjelp. Det er slik det fungerer" 00:28:12.800 --> 00:28:19.900 sitat slutt. S? kort sagt er det denne typen rekruttering til statlige stillinger har en lang historie i 00:28:19.900 --> 00:28:26.900 Argentina poenget er at igjen ser vi dette temaet som jeg har snakket om mange ganger som 00:28:26.900 --> 00:28:32.900 Interesserer Lazar og som interesserer mye politisk antropologi skal vi forst? politisk liv s? m? vi 00:28:32.900 --> 00:28:40.200 arbeide med slektskapsrelasjoner og familierelasjoner og familie relasjonenes funksjoner og 00:28:40.200 --> 00:28:49.200 Effekter inn i politikken og her ser vi et veldig ?penbart eksempel p? hvorfor det er viktig ? ha 00:28:49.200 --> 00:28:52.300 denne interessen. Det som skjer her er NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:28:52.300 --> 00:29:02.400 at noe s? sentralt i Argentina som dannelsen og opprettholdelsen av den offentlige sektoren og staten selv 00:29:02.400 --> 00:29:13.100 statssystemet selv er viklet inn i en prosess der slektskap og fagforenings aktivitet politisk 00:29:13.100 --> 00:29:19.900 aktivitet peronisme er vevet sammen, s? slektskapsrelasjoner organiseringen av 00:29:19.900 --> 00:29:26.200 familie relasjonene i bokstavelig talt familierelasjonene spiller en helt avgj?rende rolle for rekruttering 00:29:26.200 --> 00:29:37.300 inn i jobber. Lazar g?r et skritt lenger i analysen sin, hun er opptatt av ? fremheve at det 00:29:37.300 --> 00:29:45.200 forholdet at et gitt departementet eller en gitt statlig arbeidsplass en offentlig arbeidsplasser ofte rommer 00:29:45.200 --> 00:29:51.600 en rekke personer som da faktisk er forbundet med hverandre gjennom slektskap og vennskap NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:29:51.600 --> 00:29:57.700 det forholdet i seg selv det bidrar i neste omgang for Lazar til noe viktig nemlig til ? opprettholde 00:29:57.700 --> 00:30:07.500 masse uformell sosialitet som igjen i neste omgang bidrar til ? skape familie f?lelse f?lelse av 00:30:07.500 --> 00:30:18.400 ? h?re til av ? v?re som en familie alts? s? m? v?re i veldig bokstavelig talt 00:30:18.400 --> 00:30:27.500 en del av et genuint fellesskap. Felles lunsjer, felles ekskursjoner, felles 00:30:27.500 --> 00:30:40.600 feiring av bursdager osv mye felles utveksling av historie rykter, ideer, prat, deling av m?ltider, sm? eller 00:30:40.600 --> 00:30:48.000 store familieritualer alt dette spiller seg ut p? arbeidsplassen og rundt arbeidsplassen blant mange 00:30:48.000 --> 00:30:52.250 offentlig ansatte fordi de har disse n?re relasjonene NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:30:52.250 --> 00:31:03.100 alt dette bidrar til ? skape opplevelse og erfaring av ? v?re omsluttet av ? f? hjelp av ? v?re del 00:31:03.100 --> 00:31:10.400 av et omsorgs fellesskap av en gruppe. S? her ser vi et resonnementet hos Lazar som 00:31:10.400 --> 00:31:21.400 er vesentlig fordi mye offentlig sektor aktivitet Argentina mye av staten i Argentina over tid og 00:31:21.400 --> 00:31:29.800 helt opp til n? har opprettholdt dette trekket at veldig mange f?r tilgang til en offentlig jobb gjennom 00:31:29.800 --> 00:31:38.000 slektskapsrelasjoner og familierelasjoner og vennskapsrelasjoner s? genereres det mange sosiale 00:31:38.000 --> 00:31:48.900 interaksjoner p? arbeidsplassen som i neste omgang har karakter av ? v?re relasjoner der mange 00:31:48.900 --> 00:31:52.350 bokstavelig talt er i familie med hverandre og i slekt med og kjenner NOTE Treffsikkerhet: 89% (H?Y) 00:31:52.350 --> 00:32:03.100 hverandre fra familien, nabolag og slektskapsrelasjoner og den typen sosialitet som da oppst?r p? 00:32:03.100 --> 00:32:09.500 arbeidsplassen gjennom dette ordet og i det lokale fagforenings kontoret om dette er i neste omgang 00:32:09.500 --> 00:32:18.100 For Lazar med p? ? forklare veldig stor grad ogs? hvorfor folk faktisk opplever tilh?righet i 00:32:18.100 --> 00:32:32.100 Kollektivet i det lokale fagforeningskollektivet. P? side 158 finnes det en veldig interessant etnografisk 00:32:32.100 --> 00:32:40.400 beskrivelse synes jeg, Lazar fremhever her betydningen av det hun omtaler som konsumeringen eller 00:32:40.400 --> 00:32:52.350 drikkingen av en typisk argentinsk drikk mate alts? en form for urtete og det Lzar er opptatt av NOTE Treffsikkerhet: 89% (H?Y) 00:32:52.350 --> 00:33:00.300 hun beskriver hvordan denne urteteen ofte er forbundet med offentlig ansatte i Argentina i det hele 00:33:00.300 --> 00:33:05.800 tatt selv om det ogs? har karakter av ? v?re i mange sammenhenger ansett som en form for nasjonal 00:33:05.800 --> 00:33:13.900 argentinsk drikk og det hun beskriver p? side 158 er da en form for hverdagsrituale p? den 00:33:13.900 --> 00:33:22.900 arbeidsplassen som hun gjorde feltarbeid, i disse kontorene blant de offentlige ansatte i departementer 00:33:22.900 --> 00:33:29.100 I sentrum av Buenos Aires og men fremg?r av beskrivelsene hennes og analysen at dette m? 00:33:29.100 --> 00:33:37.200 anses som relativt representativt for veldig mange offentlige arbeidsplasser i dagens Argentina det hun 00:33:37.200 --> 00:33:42.600 viser oss er at denne mate drikkingen slikt det fungerer p? denne arbeidsplassen kan betraktes 00:33:42.600 --> 00:33:49.000 bokstavelig talt som en form for hverdagsritualer som er med p? uttrykke og konstituere 00:33:49.000 --> 00:33:52.350 ? opprettholde opplevd fellesskap. Hva ligger i NOTE Treffsikkerhet: 93% (H?Y) 00:33:52.350 --> 00:34:02.100 Dette? Det ligger at selve den m?ten som mate konsumeres p? uttrykker og symboliserer kollektiv 00:34:02.100 --> 00:34:12.400 enhet og kollektiv tilh?righet det ? v?re i en del av en gruppe eller ? v?re omsluttet hun beskriver 00:34:12.400 --> 00:34:22.900 hvordan den vanlige m?ten som mate drikkes p? arbeidsplassen hvor hun gjorde feltarbeid beskriver 00:34:22.900 --> 00:34:29.900 hvordan det fant sted p? den m?ten at folk gjerne satt sammen ut p? ettermiddagen n?r ting 00:34:29.900 --> 00:34:41.600 begynte ? roe seg og en av de tilstedev?rende hadde da en termos med varmt vann og koppen 00:34:41.600 --> 00:34:51.800 som maten ble drukket av en rund kopp og i den runde koppen la vedkommende urtebladene og helte da 00:34:51.800 --> 00:34:52.300 kokende vann fra termosen NOTE Treffsikkerhet: 93% (H?Y) 00:34:52.300 --> 00:35:03.600 over og ga koppen og et suger?r i metall til en av de som satt der som da tok imot koppen og drakk teen 00:35:03.600 --> 00:35:12.200 og gav koppen tilbake til person med termosen som da p? nytt fylte koppen og ga koppen og suger?ret 00:35:12.200 --> 00:35:19.300 til en ny person og slik gikk koppen rundt blant de som var til stede dette for Lazar 00:35:19.300 --> 00:35:29.400 Er et klassisk eksempel p? en form for sm?tt hverdagslige rituale en type prosaisk sosialitet som 00:35:29.400 --> 00:35:39.400 er med p? ? gi kan vi tenke oss denne opplevelsen av et sted ? h?re til ? v?re del noe som omslutter 00:35:39.400 --> 00:35:51.700 ? v?re del av et kollektiv. Det Lazar pr?ver ? vise oss p? flere m?ter i kapitlet og med NOTE Treffsikkerhet: 89% (H?Y) 00:35:51.700 --> 00:36:02.000 stort hell synes jeg p? disse sidene fra 155-160 we are like a family det er da alle disse hverdagslige 00:36:02.000 --> 00:36:10.800 formene for sosialt liv som er med p? ? konstituere og rekonstituere over tid fellesskapsf?lelsen 00:36:10.800 --> 00:36:24.900 solidaritetsf?lelsen og opplevelsen av ? v?re del av fagforeningen som en gruppe som et kollektiv. Det er ogs? 00:36:24.900 --> 00:36:41.200 n?dvendig ? se p? Lazars bruket av et begrep p? disse sidene fra 155-160 i den 00:36:41.200 --> 00:36:52.150 samme etnografisk drevne beskrivelsen networks we are like a family som vi finner her i dette sentrale NOTE Treffsikkerhet: 88% (H?Y) 00:36:52.150 --> 00:37:04.200 Kapitlet containment as care. Lazar bruker p? disse sidene begrepet kinning sp?rsm?let er 00:37:04.200 --> 00:37:18.400 Hvorfor? Kinning er et ord skapt med utgangspunkt i ordet kin ordet p? engelsk 00:37:18.400 --> 00:37:33.500 for slekt dette begrepet kinning ? lage slekt kan vi si to make kin eller to kin det er et begrep 00:37:33.500 --> 00:37:41.500 som en kollega av meg nemlig Signe Howell har utviklet da hun analyserte for mange ?r siden 00:37:41.500 --> 00:37:51.500 transnasjonale adopsjonsprosesser og skapelsen av familien i slike transnasjonale adopsjonspraksiser NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:37:51.500 --> 00:37:59.000 i den forbindelse var Signe Howell opptatt av dette sp?rsm?let hvordan kan man forst? de 00:37:59.000 --> 00:38:08.400 prosessene som skaper opplevelsen av ? h?re til en familie, der hvor et av medlemmene er kommet inn i 00:38:08.400 --> 00:38:18.600 familien gjennom transnasjonal adopsjon og hun skapte da dette ordet vinning practices det ? 00:38:18.600 --> 00:38:27.200 lage slekt lage familie som et redskap for ? kunne analysere ? bedre forst? disse prosessene som 00:38:27.200 --> 00:38:39.900 Howell arbeidet med i boken. Vi ser i boken at Lazar ogs? overtar dette begrepet kinning og bruker det og 00:38:39.900 --> 00:38:49.900 Eksplisitt henter det fra Signe Howells arbeid vi ser ogs? at Lazar n?r hun arbeider med slektskap er inspirert 00:38:49.900 --> 00:38:52.000 av det kan dere se selv NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:38:52.000 --> 00:39:01.900 P? side 155-160 og sr at hun er veldig direkte influert av noen type forst?elser av slektskap som de 00:39:01.900 --> 00:39:10.300 f?r gjennom en veldig ber?mt antropolog nemlig Marshall Sahlins Mars, han for ikke s? mange ?r 00:39:10.300 --> 00:39:20.200 siden formulert noen ideer om hva slektskap kan sies ? v?re og uttrykke og noe av det han forteller oss der som jeg 00:39:20.200 --> 00:39:29.700 skriver her p? skjermen og som Lazar ogs? siterer "generally considered kinsmen are 00:39:29.700 --> 00:39:36.700 persons who belong to another, who are parts of one another, who are co-present in each other, whose lives are joined and 00:39:36.700 --> 00:39:44.400 interdependent" Hva er det Sahlins sier? slektninger er generelt forst?tt personer som 00:39:44.400 --> 00:39:52.050 kan sies ? ha den forst?elsen at de tilh?rer hverandre de har del i NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:39:52.050 --> 00:40:00.800 hverandre de er tilstede i hverandre deres Liv er vevet sammen og gjensidig avhengig av hverandre 00:40:00.800 --> 00:40:11.400 Og hvorfor er det? de kan v?re det fordi at slektningene ser 00:40:11.400 --> 00:40:20.700 det slik at de har blodsb?nd mellom seg at de bruker blod som en substans som binder dem 00:40:20.700 --> 00:40:29.900 sammen og som gj?r det forst?elig for dem at det er i slekt med hverandre, men Sahlins og ogs? Lazar er 00:40:29.900 --> 00:40:39.500 opptatt av slekt slik den moderne antropologien om slektskap har utviklet seg ogs? brukes i en betydning 00:40:39.500 --> 00:40:47.700 som inneb?rer at de gjerne tenker at folk kan komme til ? forst? hverandre som 00:40:47.700 --> 00:40:51.250 slektninger og s? p? den m?ten at NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:40:51.250 --> 00:41:03.800 De faktisk deler andre substanser enn blod. For ? v?re mer konkret alts? det Sahlin er opptatt av og 00:41:03.800 --> 00:41:14.800 Det Lazar er opptatt av er en mer moderne antropologi om slektskap er opptatt av er at folk gjennom ? dele 00:41:14.800 --> 00:41:26.000 mat for eksempel som en substans, dele drikke som en substans, dele arbeid, dele historier, dele det ? 00:41:26.000 --> 00:41:37.300 bo sammen kan oppn? eller skape seg i mellom en form for erfaring og opplevelse som inneb?rer at de 00:41:37.300 --> 00:41:44.500 forst?r det p? denne m?ten som Sahlins beskriver nemlig slik at de er i slekt med hverandre i den 00:41:44.500 --> 00:41:51.950 forstand at deres liv er overlappende sluttet sammen gjensidig avhengig de deler NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:41:51.950 --> 00:42:02.000 bokstavelig talt hverandre har del i hverandre hverandre gjennom at de deler mat deler 00:42:02.000 --> 00:42:13.900 bosted deler arbeid osv slik at den moderne antropologien har arbeidet med en forst?else av slekta som 00:42:13.900 --> 00:42:21.900 inneb?rer at ikke bare blod men ogs? for eksempel andre substanser som mat drikke samv?r kan v?re 00:42:21.900 --> 00:42:33.500 ? skape gjennom praksiser opplevd fellesskapsf?lelse og hvis vi bruker en slik 00:42:33.500 --> 00:42:41.500 forst?else og det er den forst?elsen Lazar legger til grunn i kapitlet og ikke minst p? disse sidene 00:42:41.500 --> 00:42:51.800 her fra 155-160 i kapittel 5, s? kan vi se p? f?lgende m?te som Lazar gj?r, hun understreker veldig 00:42:51.800 --> 00:42:52.050 sterkt at NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:42:52.050 --> 00:42:59.500 fagforeningen UPCN kollektivet det lokale UPCN kollektivet som hun studerte 00:42:59.500 --> 00:43:09.300 skapte og gjenskapte seg selv gjennom en lang rekke dagligdagse praksiser 00:43:09.300 --> 00:43:18.400 gjennom en lang rekke former for prosaisk sosialt liv og mange av disse veldig prosaiske trivielle 00:43:18.400 --> 00:43:29.200 dagligdagse handlingene handlet om en kontinuerlig flyt eller utveksling av mat, drikke 00:43:29.200 --> 00:43:42.800 samtaler, verdier, samv?r, med ? se p? TV osv og s?nt slik Lazar analyserer det skapte bokstavelig 00:43:42.800 --> 00:43:51.700 talt en erfaring blant informantene hennes p? den arbeidsplassen av ? h?re til et kollektiv som om 00:43:51.700 --> 00:43:52.050 det var NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:43:52.050 --> 00:44:01.500 en familie som om det var et slektskapsbasert fellesskap "we are like a family" her kan vi 00:44:01.500 --> 00:44:10.000 Se det dypeste grunnlaget slik jeg leser studien til Lazar for selve tittelen p? boken hennes 00:44:10.000 --> 00:44:18.800 det sosiale livet som konstituerer politikken, det sosiale livet som konstituerer grunnlaget for en kollektivt 00:44:18.800 --> 00:44:33.600 politisk liv. Jeg synes at Lazar gj?r en veldig fin antropologisk jobb med ? analysere forbindelsene 00:44:33.600 --> 00:44:46.300 mellom sosialitet, hverdagslige sosialitet, slektskap og politisk liv i form av vilje til ? v?re 00:44:46.300 --> 00:44:51.800 deltager i kollektiv politisk kamp gjennom NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:44:51.800 --> 00:45:01.600 Militancia fagforenings aktivitet og jeg synes argumentasjonen i kapittel 5 som jeg har sagt flere ganger er 00:45:01.600 --> 00:45:11.300 etnografisk underbygget og virker rimelig og er veldig interessant men helt til slutt har jeg et par sp?rsm?l som er knyttet til det 00:45:11.300 --> 00:45:19.300 jeg har snakket om og som fremg?r av analysen hennes i kapittel 5. Et par fors?ksvis innvendinger eller 00:45:19.300 --> 00:45:28.800 potensielle innvendinger eller sp?rsm?l om prosesser som kanskje kunne v?rt belyst i st?rre grad 00:45:28.800 --> 00:45:36.900 enn det som er tilfellet i kapittelet og i boken. Det ene punkt 1 her p? skjermen 00:45:36.900 --> 00:45:43.700 Hvilke forbindelse kunne Lazar ha vist oss mellom disse slektskaps og familie 00:45:43.700 --> 00:45:50.600 prosessene som hun skriver om som former den argentinske staten og de utbredte diskursene av anklagene i 00:45:50.600 --> 00:45:52.000 samfunnet om korrupsjon NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:45:52.000 --> 00:45:59.400 Som jeg snakket om forrige gang og som det fremg?r av Lazars bok 00:45:59.400 --> 00:46:07.500 Veldig tydelig ogs? i flere ulike deler av boken det er en utbredt diskurs blant mange vanlig 00:46:07.500 --> 00:46:18.600 argentinere en del av den argentinske samfunnet at fagforeningene er forbundet med kremmer- 00:46:18.600 --> 00:46:33.100 virksomhet korrupsjon osv. Lazar formidler i boken sin at det er en 00:46:33.100 --> 00:46:39.400 sosial i realitet i det argentinske samfunnet at det finnes en utbredt diskurs om eksistensen av 00:46:39.400 --> 00:46:47.400 korrupsjon og det kunne v?rt interessant om analysen hennes dels i dette kapitlet eller 00:46:47.400 --> 00:46:51.600 dels i boken hadde stilt opp NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:46:51.600 --> 00:46:58.900 sp?rsm?l som hvilke forhold er det mellom eksistensen av disse 00:46:58.900 --> 00:47:05.900 utbredte korrupsjons diskursene i det argentinske samfunnet og det som hun belyser s? godt 00:47:05.900 --> 00:47:19.600 nemlig den utrolig mangefasetterte og komplekse sammendelingen av offentlig sektor, familie, slektskaps- 00:47:19.600 --> 00:47:32.500 relasjoner og kollektiv politisk aktivitet. Jeg skulle gjerne sett dette temaet forholdet 00:47:32.500 --> 00:47:40.200 mellom slektskap og familie p? den ene siden og politikk p? den andre siden belyst ogs? i denne andre 00:47:40.200 --> 00:47:51.750 dimensjonen denne dimensjonen av utbredte narrativer i det argentinske samfunnet om at ting er korrupte NOTE Treffsikkerhet: 89% (H?Y) 00:47:51.750 --> 00:48:03.700 Jeg synes hun kunne reflektert litt mer om dette, over den 00:48:03.700 --> 00:48:11.500 potensielle sammenhengen der. Det andre som jeg er interessert i har jeg stilt opp her som punkt nr to 00:48:11.500 --> 00:48:19.100 Sahlins var en ekstremt 00:48:19.100 --> 00:48:28.200 interessant antropolog med en lang lang karriere. Marshall Sahlins og Lazar betoner mest 00:48:28.200 --> 00:48:40.000 Familiens potensiale for enhet for samhold for solidaritet men alts? det de skriver er 00:48:40.000 --> 00:48:51.900 Slektskapets ubestridelige potensialet for det ? skape relasjoner hvor NOTE Treffsikkerhet: 93% (H?Y) 00:48:51.900 --> 00:49:02.900 Akt?rene st?r sammen og praktiserer og opplever solidaritet og enhet. Hva med redegj?relsene for 00:49:02.900 --> 00:49:13.600 Practices of de-kinning? det at slektskap det g?r over i konflikter og krangel som gj?r at folk 00:49:13.600 --> 00:49:21.200 som er i familie med hverandre bokstavelig talt blir uforsonlige fiender som ikke vil ha noe med hverandre 00:49:21.200 --> 00:49:29.200 ? gj?re lenger alts? Jeg tror vi alle sammen har tilstrekkelig kjennskap til familiestoff og slektskapsstoff 00:49:29.200 --> 00:49:37.900 Til ? erkjenne at det finnes gjerne en form for sosial produksjon av bitter og uforsonlig konflikter 00:49:37.900 --> 00:49:51.050 diskurser om svik forr?deri og sammenbrudd blant familiemedlemmer og i slektskapsrelasjonen og NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:49:51.050 --> 00:50:01.800 Det jeg tenker meg er at samme m?te som Lazar viser oss den enorme betydningen av slektskapsrolpen og 00:50:01.800 --> 00:50:08.900 Slektskapsrelasjonen og familierelasjoner for skapelsen og gjenskapelsen av opplevd fellesskap og solidaritet mellom 00:50:08.900 --> 00:50:16.300 slektninger hvor de enten er bokstavelig talt er slektninger eller opplever seg selv som slektninger p? samme 00:50:16.300 --> 00:50:21.000 m?te som Lazar belyser dette temaet veldig godt s? hadde det v?rt interessant om hun 00:50:21.000 --> 00:50:35.500 hadde flettet inn eksempler p? det som jeg antar ogs? m? finnes p? disse samme argentinsk 00:50:35.500 --> 00:50:43.900 arbeidsplassene og i de samme argentinske fagforbundene som hun skriver fra nemlig at folk som er slektninger 00:50:43.900 --> 00:50:50.100 eller opplever andre som n?re forbundene gjennom slik at de opplever hverandre i praksis som 00:50:50.100 --> 00:50:51.550 fagforenings NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:50:51.550 --> 00:50:58.100 kompanjonger som som er i slekt med hverandre som tilh?rer samme familie at de kommer til punkt hvor de 00:50:58.100 --> 00:51:08.500 blir s? uforsonlige i konflikt med hverandre at de ikke vil ha noe med hverandre ? gj?re at kanskje noen forlater 00:51:08.500 --> 00:51:17.100 fellesskapet eller st?tes ut av fellesskapet. Den typen prosesser som svik og forr?deri det uforsonlige 00:51:17.100 --> 00:51:25.600 bruddet de-kinning kunne bli flettet inn ved denne etnografien og analysen av 00:51:25.600 --> 00:51:33.400 relasjonene mellom slektskap og politisk liv og fellesskap produksjon i dette argentinske caset 00:51:33.400 --> 00:51:41.800 Jeg ser at Lazar muligens har gjort et valg i analysen sin 00:51:41.800 --> 00:51:51.750 Hun velger ? skrive relativt lite om denne typen disse typene m?rke NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:51:51.750 --> 00:52:01.400 sider som er bygd inn ogs? i slektskap og for den saks skyld 00:52:01.400 --> 00:52:15.400 dagligdagse ritualer. Til slutt skal jeg dvele ved noen sp?rsm?l 00:52:15.400 --> 00:52:25.200 Hvordan kan vi se denne boken The Social Life of politics Lazars bok som et 00:52:25.200 --> 00:52:39.000 bidrag til den politiske antropologien? Hvordan kan vi kan vi se p? boken til Lazar som et bidrag til den 00:52:39.000 --> 00:52:49.900 politiske antropologien for v?r samtid? Hva kan vi l?re av denne boken om politisk analyse og litt mer allminnelig og 00:52:49.900 --> 00:52:51.150 mer generelt? NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:52:51.150 --> 00:52:59.400 jeg har snakket om en god del ting allerede som vi ?penbart kan ta ut av boken som generelle bidrag 00:52:59.400 --> 00:53:07.700 til en politisk antropologi men det skal gj?re her n? er ? dvele ved to elementer to 00:53:07.700 --> 00:53:18.200 brikker til et svar p? et s?nt sp?rsm?l. For det f?rste jeg er enig med Lazar n?r hun understreker at 00:53:18.200 --> 00:53:27.700 arbeid og arbeidsliv og arbeidsprosesser forblir fenomener av veldig stor betydning i den verden som 00:53:27.700 --> 00:53:34.800 vi alle sammen lever i. Antropologien i altfor liten grad har studert den organiserte 00:53:34.800 --> 00:53:43.300 arbeiderbevegelsen og fagforeninger s? slik sett er det noe relativ originalt som jeg snakket om 00:53:43.300 --> 00:53:51.600 Forrige gang ved Lazars valg av studieobjekt, nesten ingen har NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:53:51.600 --> 00:53:58.600 faktisk valgt ? studere de formene for politikk som er forbundet med fagbevegelsen og fagforeninger. 00:53:58.600 --> 00:54:07.300 I den verden som vi lever i b?r vi ogs? antropologer slik jeg ser det trolig vie disse fenomenene adskillelig 00:54:07.300 --> 00:54:18.400 interesse her er kollektive politiske krefter av stor politisk betydning nemlig disse fagbevegelsene 00:54:18.400 --> 00:54:27.500 Organised labor som det heter p? engelsk. Hvis vi sier at Kirsch p? pensumet 00:54:27.500 --> 00:54:35.600 Har invitert oss til ? tenke mer over hvilken betydning det burde ha for politisk 00:54:35.600 --> 00:54:42.900 analyse ? tenke mer over hva corporations alts? store transnasjonale selskaper er for politiske 00:54:42.900 --> 00:54:46.150 akt?rer ikke bare ?konomiske akt?rer men ogs? politiske akt?rer NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:54:46.150 --> 00:54:52.400 mens andre p? pensum har vist oss at det skal vi forst? noe av samtidens politiske liv s? m? vi 00:54:52.400 --> 00:54:59.800 interessere oss for eksempel en enhet som vi kaller staten, vi kan se her at Lazar helt 00:54:59.800 --> 00:55:09.300 Generelt formidler til oss at hvis vi ?nsker ? bedrive en komparativt orientert politisk antropologi som 00:55:09.300 --> 00:55:20.800 Er tuned in til v?r samtid s? b?r vi v?re ?pen for at fagbevegelsene alts? kollektivet politiske bevegelser 00:55:20.800 --> 00:55:34.000 Tuftet p? arbeidsfellesskap og arbeidsliv er et vesentlig studieobjekt. For det andre Lazar har 00:55:34.000 --> 00:55:44.700 Valgt seg et forholdsvis ukonvensjonelt etnografisk studie Det ligger i dette 00:55:44.700 --> 00:55:46.450 at hun har valgt ? studere en fagbevegelse NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:55:46.450 --> 00:55:53.600 Med statsansatte i en moderne nasjonalstat som veldig f? antropologer har gjort 00:55:53.600 --> 00:56:04.700 Hva er en generell interessant politisk analyse i dag? Og hva kan det v?re og b?r v?re? 00:56:04.700 --> 00:56:19.200 00:56:19.200 --> 00:56:27.100 Lazar gjennomf?rer analysen av dette litt ukonvensjonelle etnografiske studieobjektet fagbevegelsen i 00:56:27.100 --> 00:56:34.800 Argentina blant statsansatte, hun gjennomf?rer analysen av dette fenomenet p? en m?te som viser veldig 00:56:34.800 --> 00:56:42.300 stor og veldig dyp forankring i mer klassiske noen vil kanskje si konvensjonelle antropologiske 00:56:42.300 --> 00:56:46.400 faglige interesser, med det s? mener jeg at NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:56:46.400 --> 00:56:54.800 Det g?r en aksje fra de britiske strukturfunksjonalistenes interesse for forbindelse mellom slektskap 00:56:54.800 --> 00:57:02.400 og ritualer og verdensbilder og politikk over for eksempel en forfatter p? pensum som vi har snakket 00:57:02.400 --> 00:57:11.400 om tidligere nemlig Carol Delaney og hennes analyse fra skapelsen av moderne Tyrkia, til en Sian Lazar i 00:57:11.400 --> 00:57:19.800 denne boken det disse folkene har felles Det er jo dette at skal vi forst? politikken s? m? vi 00:57:19.800 --> 00:57:26.800 interessere oss tilstrekkelig for forvaltningen og bruken organiseringen av slektskap. Lazars 00:57:26.800 --> 00:57:32.400 analyse av politikken av skapelsen og gjenskapelsen av politiske liv i det moderne Argentina i dag 00:57:32.400 --> 00:57:40.900 viser oss en analyse som forankrer politikken i spesifikke hverdags former og i bestemte former for 00:57:40.900 --> 00:57:46.400 praktisering av slektskap og det som jeg nettopp har snakket om kinning practices NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:57:46.400 --> 00:57:58.000 Hun forankrer ogs? politikken i former for sosialitet som kan betraktes som en form for 00:57:58.000 --> 00:58:05.800 Verdslige ritualer av typen som konsumering p? arbeidsplassen hvor Lazar gjorde 00:58:05.800 --> 00:58:16.100 feltarbeid av mate, den argentinske urteteen. Lazars analyse understreker for oss at vi 00:58:16.100 --> 00:58:24.800 trenger ? ha bevissthet vi antropologer som er opptatt av politisk analyse i dag om hvor mye vi st?r 00:58:24.800 --> 00:58:33.900 p? skuldrene kan vi si av en lengre antropologisk faghistorisk bevegelse. Da er jeg kommet frem 00:58:33.900 --> 00:58:42.200 til slutten i dag og den neste gangen siste gangen tiende gangen skal jeg snakke om et par andre 00:58:42.200 --> 00:58:45.500 arbeider p? pensum, takk for i dag.