PSYC2502 – Profesjonsforberedende 4 / Innf?ring i helsefremmende og forebyggende arbeid (1)
Timeplan, pensum og eksamensdato
Kort om emnet
Profesjonsforberedende 4 / Innf?ring i helsefremmende og forebyggende arbeid legger sterkere vekt p? samfunnsperspektiver enn de tidligere profesjonsforberedende emnene. Det vil v?re mer fokus p? psykologens rolle i helsefremmende og forebyggende arbeid p? universelt eller selektivt niv? mens de tidligere emnene hadde mer fokus p? andre roller og arbeidsoppgaver som psykologer kan ha. Emnet vil omhandle grunnleggende kunnskap som er n?dvendig basiskunnskap for de tre neste emnene i helsefremmende og forebyggende linje. Det gis innf?ring i begreper, generelle metodiske tiln?rminger, begrunnelser for slike tiltak (inklusive epidemiologi og helse?konomi) og generelle forebyggingsteorier. Det dr?ftes grunnleggende prinsipper for helsefremmende og forebyggende tiltak p? kommunalt niv? og statlig niv?. Emnet har fokus p? tiltak p? universelt (befolkning) og selektivt (grupper med forh?yet risiko) niv? i et samfunnsperspektiv. Emnet gir en kort oversikt over temaer som tas opp mer i dybden p? de neste tre emnene i helsefremmende og forebyggende arbeid, slik som: helse-, sosial-, kultur og samfunnspsykologi; helsefremmende og forebyggende arbeid i f?rstelinjetjenester; og planlegging, implementering og evaluering av helsefremmende og forebyggende tiltak. Studentene vil m?te psykologer som har erfaring med helsefremmende og forebyggende arbeid, og bli kjent med hvordan man som psykolog kan arbeide p? samfunnsniv?. Emnet er dermed en kombinasjon av ? v?re det siste profesjonsforberedende emnet og det f?rste helsefremmende og forebyggende emnet. Helsefremmende og forebyggende linje inneholder fire emner om helsefremmende og forebyggende arbeid p? henholdsvis 4., 5., 6. og 8. semester. De fire emnene i helsefremmende og forebyggende arbeid utgj?r en helhet med et sterkt integrert innhold p? tvers av emnene. Helsefremmende arbeid har som m?lsetning ? bedre livskvalitet, somatisk og psykisk helse. Forebyggende arbeid har som m?lsetning ? forebygge sykdom eller redusert livskvalitet ved ? redusere niv?et av kjente risikofaktorer hos personer og i milj?et. Det vil si at sekvensen har fokus p? hva som kan gj?res f?r diagnostiserbare sykdommer eller kliniske h?ye symptomniv?er har oppst?tt og hva som kan bidra til god livskvalitet. Sekvensen vil ha fokus p? kunnskap om befolkningsrettede (universelle) og grupperettede (selektive) tiltak. Det vil si at sekvensen har et samfunnsorientert perspektiv i kontrast til det ofte individorienterte behandlingsperspektivet. Sekvensen tar utgangspunkt i EuroPsy sin kompetansemodell. Hvert emne har et s?rskilt fokus:
- F?rste emne har fokus p? grunnleggende kunnskaper om hva helsefremmende og forebyggende arbeid er og hva som er begrunnelser for ? foreta slikt arbeid.?
- Andre emne har fokus p? sentrale sosial- og helsepsykologiske teorier, modeller og empiri av betydning for helsefremmende og forebyggende arbeid.?
- Tredje emne har fokus p? kultur- og samfunnspsykologiske tenkem?ter og samfunnspsykologien som praksisfelt, med fokus p? helsefremmende og forebyggende strategier. Studentene gj?r her en prosjektoppgave hvor de planlegger et universelt helsefremmende eller forebyggende tiltak.
- Fjerde emne omhandler konkrete helsefremmende og forebyggende tiltak i f?rstelinjetjenesten, og inkluderer ogs? praksis i f?rstelinjen.?Studentene l?rer i emnet?hvordan evaluere slike tiltak.
Hva l?rer du?
Kunnskapsm?l
Du skal ha kunnskap om:
- Grunnleggende begrepers betydning.
- De viktigste fremmende og hemmende psykososiale determinantene for livskvalitet og psykisk helse og psykiske plager og psykiske lidelser p? samfunnsniv?.?
- Viktigheten av epidemiologisk kunnskap for ? foreta prioriteringer av tiltak og konkret empirisk kunnskap om epidemiologi, for eksempel prevalens av psykiske lidelser.
- Hvorfor man prioriterer helsefremmende og forebyggende arbeid, inklusive etiske, epidemiologiske og helse?konomiske begrunnelser.
- Generelle forebyggingsteorier som beskriver og begrunner helsefremmende og forebyggende arbeid, hva som skaper helse og uhelse, hvordan integrere b?de individuelle samfunnsmessige faktorer, og hvordan f? til atferdsmessige endringer p? samfunnsniv?.
- Nasjonalt lovverk s? vel som internasjonale menneskerettighetsforpliktelser og anbefalinger som innvirker p? en psykolog sitt helsefremmende og forebyggende arbeide, herunder samiske rettigheter.
Ferdighetsm?l
Du skal ha kompetanse til ?:
- Fortolke, beskrive, og anvende helse?konomiske perspektiver ved prioritering av tiltak.
- Vurdere hva som er gode versus mindre gode tiltak, inklusive ? vurdere fordeler og ulemper med tiltak p? ulike niv?.
- Ha kunnskap og erfaring med ulike m?ter psykologer kan jobbe helsefremmende og forebyggende p? samfunnsniv?
- Kunne reflektere om helsefremmende og forebyggende arbeid p? tvers av:
- Niv?er (universelt versus selektivt versus indisert)
- Arenaer (for eksempel skole, barnehager, kommunestyrer, nasjonale organer)
- Temaer (for eksempel somatisk helse, rus, depresjon, angst, atferd, livskvalitet, vold m.m.)
- Fase (planlegging versus implementering versus evaluering) og tradisjonelle faginndelinger (for eksempel klinisk, helse-, sosial-, samfunn-, kultur- og utviklingspsykologi)
Generell kompetanse
Du skal kunne:
- Ha grunnleggende forst?else for betydning av helsefremmende og forebyggende arbeid tidlig i menneskers utviklingsl?p.
- Ha noe kunnskap om metoder for planlegging (inklusive m?lformulering, analyse, valg og utvikling av tiltak), implementering og evaluering (inklusive kommunikasjon) av helsefremmende og forebyggende tiltak. Dette blir mer utdypet i senere emner.
- Ha generell kunnskap om psykologers helsefremmende og forebyggende arbeid i kommuner. Dette blir utdypet i emne p? 8. semester.
- Ha forst?else for samfunnsmessige prosessuelle perspektiver p? hva som skaper helse og uhelse, inklusive forskjells-skapende og ekskluderende/inkluderende prosesser. Herunder skal kandidaten ha forst?else for og kunnskap om samers rettigheter i forebyggende og helsefremmende psykologisk arbeid.
- Anvende psykologisk kunnskap til ? foreta etiske refleksjoner og kommunisere faglige problemstillinger om helsefremmende og forebyggende arbeid b?de p? samfunns- og individniv?.
Opptak til emnet
Emnet er forbeholdt studenter med opptak p? profesjonsprogrammet i psykologi.
Obligatoriske forkunnskaper
PSYC1202 - Profesjonsforberedende 1PSYC1302 - Profesjonsforberedende 2PSYC2302 - Profesjonsforberedende 3: Relasjonskompetanse p? gruppeniv?
Det er mulig ? ta?PSYC2302 - Profesjonsforberedende 3: Relasjonskompetanse p? gruppeniv??og?PSYC2502 - Profesjonsforberedende 4 / Innf?ring i helsefremmende og forebyggende arbeid (1)?i samme semester.?Vi gj?r oppmerksom p? at eksamensresultatet vil bli sperret frem til?PSYC2302 - Profesjonsforberedende 3: Relasjonskompetanse p? gruppeniv??er best?tt.?
Undervisning
Forelesningsrekke
- 11 x 2 timer forelesninger, med studentaktiverende interaktive l?sninger inkludert.
- Ikke obligatorisk fremm?te
Seminarrekke
- 7 x 2 timer oppgavel?sning p? tvers av tid, hvor grupper av 2-3 studenter legger frem hver sin time
- P? seminarene er det obligatorisk oppm?te 6 av 7 ganger.
- Ved dokumentert sykdom eller andre tungtveiende ?rsaker til frav?r utover dette, kan man s?ke om ? gjennomf?re kompenserende aktivitet. I slike tilfeller kan man utf?re et kompenserende arbeid for ett ekstra frav?rstilfelle.
- Forh?ndsgitte oppgaver som belyser sentrale problemstillinger i feltet.
- 45 min presentasjon inkludert diskusjonstid (det vil si forberede diskusjonspunkter).
- Studentene skal i sm?grupper p? 2-3 studenter intervjue en relevant praksisperson (psykolog i feltet) foran resten av seminargruppen. Sm?gruppene f?r dermed ansvar for 45 minutter hver i seminarene.
Refleksjonsgrupper
- Refleksjonsgrupper (2 timer x 4) a ca 10 studenter, ledet av erfaren fagl?rer
- I refleksjonsgruppene er det obligatorisk oppm?te 3 av 4 ganger.
- Gyldig frav?r gir ikke fritak fra obligatorisk oppm?te utover dette og man kan ikke levere annen kompensasjon for frav?ret.
Obligatoriske element:
- OBL 1: Obligatorisk oppm?te p? seminar- og refleksjonsgruppe. Studenter m? f? godkjent oppm?te i b?de seminargruppe og refleksjonsgruppe i samme semester for ? f? godkjent OBL 1.
- OBL 2: Presentasjon og intervju/samtale i seminargruppe.
Obligatoriske aktiviteter er ogs? omfattet av reglene om fusk .?Signering p? oppm?telister p? vegne av andre enn seg selv anses som fusk/uredelig opptreden. Bestemmelsen rammer b?de den som f?r andre til ? signere og den som signerer for andre, og kan medf?re reaksjoner i henhold til regelverket, herunder blant annet annullering av aktiviteten/eksamen og andre disiplin?re?tiltak.
Adgang til undervisning
Dersom du har gjennomf?rt og f?tt godkjent obligatorisk undervisning, har du ikke krav p? ny undervisning. Dersom du har f?tt undervisningsopptak til emnet, men ikke har gjennomf?rt eller f?tt godkjent obligatorisk undervisning, har du rett til ny undervisning n?r det er ledig kapasitet.
Seminarundervisningen er lukket og forbeholdt studenter med opptak p? emnet.
Godkjent obligatorisk aktivitet er kun gyldig i 3 semestre.
Eksamen
Studenten evalueres via en individuell 3-dagers hjemmeeksamen. P? denne eksamenen f?r studenten et case relatert til helsefremmende og forebyggende arbeid. Studenten skal via sin skriftlige besvarelse vise b?de teoretisk innsikt, evne til ? vurdere viktige bakgrunnsfaktorer, foreta en prioritering av mulige tiltak og presentere hvordan de ville l?st problemstillingen praktisk. Oppgaven skal v?re p? 3500-4000 antall ord, eksklusive forside, sammendrag, referanser og figurer. Det er fritt hvilket format studentene bruker, hvor pedagogiske fremstillingsm?ter som viser gode skriftlige kommunikative ferdigheter medvirker positivt. Et unntak er referanser som skal f?lge APA format.
Hjelpemidler til eksamen
Alle hjelpemidler tillatt. Ved bruk av KI m? du redegj?re for og v?re ?pen om bruken, les mer om retningslinjer for KI og eksamen p??Hvordan bruke KI som student - Universitetet i Oslo.
Eksamensspr?k
Du kan besvare eksamen p? norsk, svensk eller dansk.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala best?tt/ikke best?tt. Les mer om karakterskalaen.
Adgang til ny eller utsatt eksamen
Mer om eksamen ved UiO
- Kildebruk og referanser
- Hvordan bruke KI som student
- Tilrettelegging p? eksamen
- Trekk fra eksamen
- Syk p? eksamen / utsatt eksamen
- Begrunnelse og klage
- Ta eksamen p? nytt
- Fusk/fors?k p? fusk
Andre veiledninger og ressurser finner du p? fellessiden om eksamen ved UiO.