WEBVTT 00:00:00.000 --> 00:00:18.900 Hei. Jeg h?per at den gj?r opptak, det skal den gj?re. Velkommen til denne videosnutten, uten kamera, om Hartmut Rosa, 00:00:18.900 --> 00:00:37.200 fjerde generasjon av kritisk teori, tysk kritisk teori hvert fall. Det blir en forelesning basert p? den danske teksten, alts? en 00:00:37.200 --> 00:00:44.700 forelesning som handler mer om akselerasjon enn om resonans. 00:00:44.700 --> 00:00:58.800 Det kan jeg likes? godt si med det samme. Dere har to tekster av Rosa; den danske som, selv om den er fra 2020, faktisk 00:00:58.800 --> 00:01:10.000 helt klart er eldre, om vi er kritisk og liksom handler om akselerasjonsbegrepet og de konsekvenser fremmedgj?relse 00:01:10.000 --> 00:01:18.600 og s? videre som den stigende akselerasjonen medf?rer. Ogs? har vi den engelske teksten som er mer sentrert om resonansbegrepet, 00:01:18.600 --> 00:01:33.300 og ogs? er nyere. Resonansbegrepet blir en form for svar, en mer positiv form for svar faktisk, et fors?k p? ? skissere 00:01:33.300 --> 00:01:44.000 en m?te ? forbinde til verden p? som er essensielt ikke-fremmedgj?rende. Og det kommer liksom f?rst i den engelske teksten. 00:01:44.000 --> 00:01:57.300 S? i dag s? blir det den danske teksten, og f?rst og fremst sentrert rundt den negative diagnosen, alts? akselerasjonsdiagnosen. 00:02:02.300 --> 00:02:22.800 "Fremmedgj?resle og acceleration" - hele teksten p? dansk. Rosa er litt rotete, s? det er ikke helt lett ? f? en klar r?d tr?d i teksten. 00:02:22.800 --> 00:02:32.800 Men denne teksten beveger seg litt over f?rst diagnostiseringen, alts? hva er det hans kritiske prosjekt best?r av, 00:02:32.800 --> 00:02:44.400 og det best?r av ? p?vise at det sen-moderne samfunn er kjennetegnet av akselerasjon p? alle niv?er og p? alle omr?der. 00:02:44.400 --> 00:02:59.500 S? det er det f?rste, og s? beveger han seg over i en diskusjon av kritisk teori, sin egen teori versus den kritiske tradisjonen 00:02:59.500 --> 00:03:13.000 og s? videre. Det akter jeg faktisk ? bruke mye tid p?; dels hvordan han oppfatter den kritiske tradisjonen, dels kan man si hvordan 00:03:13.000 --> 00:03:27.000 han liksom plasserer seg selv. Hans kritikk, kort, av Habermas og Honneth. Honneth var hans PhD-veileder - hans "doktorvater" 00:03:27.000 --> 00:03:39.600 som det heter p? tysk. S? vi skal en kort omvei hvor jeg ogs? introduserer litt om Habermas og Honneth s? dere forst?r 00:03:39.600 --> 00:03:53.900 hva Rosa kritiserer der, og s? videre til fremmedgj?relses-begrepet og det peker da frem mot den neste teksten 00:03:53.900 --> 00:03:59.750 som jeg skal ta for meg i forelesningen p? mandag. 00:03:59.750 --> 00:04:10.000 Men jeg skal fors?ke ? gj?re det litt kortere enn den forrige videosnutten om Frankfurterskolen, eller den tidlige Frankfurterskolen. 00:04:10.700 --> 00:04:28.500 S? vi starter rett p? med et sitat. "Man m? da bestemt kalde et regime 'totalit?rt', n?r det f?r mennesker til at v?gne op midt om natten 00:04:28.500 --> 00:04:37.600 grebet af stor angst og voldsom ?ndedr?tsbesv?r, badet i sved og med hjertebanken, fordi de tror de skal d? i n?ste nu." 00:04:37.600 --> 00:04:48.800 Jeg vet ikke hvor mange av dere som kjenner s?nn panikkangst, stressfenomener og s? videre, men det er jo, kan man si, noe som 00:04:48.800 --> 00:04:57.549 har utviklet seg til en folkesykdom, ikke minst i de skandinaviske eller vestlige landene. 00:04:59.549 --> 00:05:09.500 Det er jo poenget hans her, at vi har ? gj?re med en form for patologi som jo m? v?re samfunnsindusert, siden det er s? mange 00:05:09.500 --> 00:05:26.300 mennesker som har det p? den m?ten. I hans optikk er disse patologiske fenomener p? sitt vis den eneste responsen til 00:05:26.300 --> 00:05:34.400 en syk samfunnstilstand, nemlig en samfunnstilstand kjennetegnet av akselerasjon p? alle omr?der. 00:05:34.400 --> 00:05:48.000 Og han fortsetter: "Ikke desto mindre kan man v?re sikker p?, at der er flere mennesker, der v?gner op om natten p? den m?de i vores 00:05:48.000 --> 00:05:56.900 s?kaldte frie, utviklede vestlige lande end for eksempel i Saddam Husseins Irak eller Nordkorea." 00:05:58.200 --> 00:06:15.900 Han setter tingene p? spissen her, m? man nok si, men poenget er jo liksom klart. Hans diagnose ogs?, alts? akselerasjon, var en 00:06:15.900 --> 00:06:28.700 progressiv kraft, at den br?t med stivnede samfunnsformasjoner, stivnede former for herred?mme og var med p? ? sette 00:06:28.700 --> 00:06:41.500 individet fri, i lang tid i det moderne samfunn f?rte til ?kt mobilitet eller henger sammen med ?kt mobilitet, konkurranse p? meritt 00:06:41.500 --> 00:06:57.800 istedenfor askriptive verdier leder til mobilitet, til individualisering, til utdannelse og alskens former for innovasjon og 00:06:57.800 --> 00:07:10.799 teknologisk utvikling, alts? skapte autonomi og relasjoner til verden hvor mennesket s? og si er selv-lovgivende. 00:07:10.799 --> 00:07:25.100 Denne autonome relasjonen har n? forsvunnet, tvert imot s? er det igjen samfunnet, eller et nytt totalit?rt tidsregime, som har 00:07:25.100 --> 00:07:40.900 makten over oss. Vi er ikke lengre selv-skapende, men underlagt dette tidsregimet. Det er et maskineri, sier Rosa, som 00:07:40.900 --> 00:07:54.200 knuser oss, ikke minst i arbeidslivet og utdannelsessystemet. Jeg h?per dere f?r lest teksten fordi en attraksjonene er faktisk 00:07:54.200 --> 00:08:03.001 at han er en glimrende fenomenologisk beskriver. S? det er en rekke beskrivelser ogs? av stress blant studenter som jeg tenker 00:08:03.000 --> 00:08:07.230 at dere vil gjenkjenne. S? pr?v ? f? lest teksten. 00:08:10.270 --> 00:08:20.300 Det var en grunnleggende analyse, simpelthen en idé om at samfunnet akselereres tidsmessig tidsmessig p? en rekke omr?der. 00:08:20.300 --> 00:08:30.200 Jeg skal komme litt tilbake til dette, men det er egentlig ikke selve den kritiske diagnosen, hva er akselerasjon st?r i sentrum her. 00:08:30.200 --> 00:08:42.790 Da m? dere lese den andre delen av boken. Her forbinder han seg s? til den kritiske tradisjonen, og da vil jeg komme med 00:08:42.800 --> 00:08:50.100 noen poenger her; noen av dem som jeg ikke egentlig fikk helt fram sist hos Adorno, men som ogs? kommer fram her, 00:08:50.100 --> 00:09:00.501 og hvor den tidlige generasjonen i den grad ville v?re helt enig. S? en ting som kjennetegner den kritiske teori, 00:09:00.501 --> 00:09:11.000 hele den kritiske teori og ikke bare Rosa, men kritisk teori som s?dan, er det man kunne kalle - og det skal jeg forklare - er 00:09:11.000 --> 00:09:26.300 en kritikk av ontologi. Alts?, en kritikk av andre teorier som fors?ker ? gi ahistoriske bilde rav hvordan ting er. 00:09:26.290 --> 00:09:37.400 Det er ikke helt den samme kritikk som vi snakket om sist, alts? kritikk av empiristiske og positivistiske vitensidealer. 00:09:37.400 --> 00:09:47.300 Her er det mer s?nn en teoretisk kritikk av andre teorier som liksom mener de tidl?se svar p? store sp?rsm?l - hva er mennesket? - 00:09:47.300 --> 00:09:57.100 og som liksom gir tidl?se svar p? det. Da er poenget her at hvis man er kritisk teoretiker 00:09:57.100 --> 00:10:09.200 s? er man ogs? materialist, da har man en eller annen idé om at det presise historiske og teknologiske startet, de presise 00:10:09.200 --> 00:10:24.500 samfunnsomgivelser er med p? ? avgj?re og forandre v?r eksistens hele tiden. S? man m? til enhver tid gripe at det man begriper, 00:10:24.500 --> 00:10:36.000 kan man si, i en historisk og samfunnsmessig kontekst. Hvis man skal lage en analyse av kj?rligheten, s? nytter det ikke ? 00:10:36.000 --> 00:10:45.000 snakke om et eller annet essensielt, ahistorisk, menneskelig fenomen som kj?rligheten er, nei. S? man g?r direkte inn i 00:10:45.000 --> 00:10:56.100 de n?tidige omstendigheter for det fenomenet man tenker og nettopp plasserte og s? videre, for liksom ? v?re p? h?yde 00:10:56.100 --> 00:11:05.000 med den tiden man er en del av. Det er faktisk det han sier her: "Den overbevisning at sandhet alltid er historisk bundet og 00:11:05.000 --> 00:11:12.500 afgr?nset (...)", alts? at det ikke finnes noen ahistorisk og epistemologisk sannhet, eller former for teoretisk analyse og 00:11:12.500 --> 00:11:21.500 moraler tett knyttet til skiftende former for sosial praksis. Alts?, skiftende former for liv i et samfunn, menes det her. 00:11:21.500 --> 00:11:29.700 Det er en helt avgj?rende overbevisning for denne her filosofiske, kritiske tradisjonen som jeg er en del av, sier Rosa. 00:11:29.700 --> 00:11:42.000 Det betyr ogs? at vi hele tiden m? lage v?r kritiske teori om. Det er jo ogs? det han mener ? gj?re med ? bringe dette 00:11:42.000 --> 00:11:55.100 resonansbegrepet inn. Han sier ogs? andre ting, og jeg hopper litt og det blir litt fragmentarisk, men det handler stadig om begreper 00:11:55.100 --> 00:12:15.100 og hvordan han knytter det til den kritiske tradisjonen. Og det han sier her er jo noe han knytter til lidelsen (suffering). 00:12:15.102 --> 00:12:25.000 Det gj?r Adorno ogs?. Det fikk jeg ikke helt fram, men ogs? den impulsen er helt klart inspirert av kritisk teori. Tenk p? Adornos bok 00:12:25.000 --> 00:12:40.600 "Minima memoralia", alts? tanker fra et ?delagt liv - "thoughts from a damaged life" - og den lidelsen ikke minst Adorno selv f?ler, 00:12:40.600 --> 00:12:53.500 som han liksom pr?ver ? vende om til en kritikk. Men alts?, hva sier Rosa her? Det handler om hvilke normer som egentlig brukes 00:12:53.500 --> 00:13:01.800 som grunnlag for kritikk, alts? grunnlag for vurdering av sosiale institusjoner og strukturer. 00:13:01.800 --> 00:13:16.600 Og igjen, det kan ikke tas fra et ahistorisk standpunkt. Vi m? g? konkret til verks og unders?ke hvilke tidsmessige former 00:13:16.600 --> 00:13:30.700 for lidelse, hvilke tidsmessige n?tidige patologier - og det er jo klart at han nettopp her tenker p? sin egen analyse av 00:13:30.700 --> 00:13:42.300 resonans og fremmedgj?relse, ikke sant. Vi m? ta utgangspunkt i denne her konkrete menneskelige lidelse. 00:13:42.300 --> 00:13:49.805 Det er det som er det normative utgangspunktet for den kritiske tradisjon, sier han. Ogs? kommer noe selvf?lgelig er 00:13:49.800 --> 00:13:59.700 ganske interessant; "Lidelse er imidlertid ikke identisk med bevidst modstand. Der er derfor altid den mulighed at de sociale akt?rer 00:13:59.700 --> 00:14:13.300 lider uden rigtig at v?re klar over det: det er her teorierne om falsk bevidsthed og ideologikritik kommer ind i billedet." 00:14:13.300 --> 00:14:23.200 Og det er jo klart at det er jo - hva skal man si - han ?pner jo litt Pandoras eske her, fordi det er jo et kritikkpunkt mot den kritiske 00:14:23.200 --> 00:14:35.000 tradisjonen. At den kritiske tradisjonen liksom tror at samfunnet er helt fryktelig, og det er en stor katastrofe, og det hele er 00:14:35.000 --> 00:14:42.500 infisert med instrumentell rasjonalitet, men herregud, hvis du kikker ut av vinduet s? kan du jo se at fleste mennesker 00:14:42.500 --> 00:14:54.000 har det jo bra. De er hvert fall ikke klar over at de lider p? den m?ten de kritiske teoretikerne p?st?r at de gj?r. 00:14:54.000 --> 00:15:08.200 S? det ligger jo en - man skal passe p? hvilke uttrykk man bruker, men - man kan si at det ligger, vil noen si, 00:15:08.200 --> 00:15:24.700 en viss arroganse, alts? en viss insisterer p? at den falske bevissthet hos folk er - hva skal man si - stor og 00:15:24.700 --> 00:15:36.400 utbredt, og at de, oss kritiske teoretikere, faktisk vet bedre enn folk selv hvordan de g?r rundt og har det. 00:15:36.400 --> 00:15:53.700 Denne impulsen er jo noe som blir kritisert fra andre teoriers side. S? v?r oppmerksom p? det. Det er jo en ganske stor forklarings- 00:15:53.700 --> 00:16:04.000 byrde, alts? ? skulle gj?re oppmerksom p? at akt?rer som selv tror de er okey eller har det bra rent faktisk g?r rundt og lider. 00:16:08.700 --> 00:16:18.200 Og han fortsetter her: den mest lovende vei ? g? for s?nn en kritisk teori er et eller annet med ? pr?ve 00:16:18.200 --> 00:16:34.000 hvordan det rent faktiske liv som folk har egentlig passer sammen med deres ideer om det gode liv. Poenget er jo selvf?lgelig 00:16:34.000 --> 00:16:43.000 at hvis man rent faktisk ser man etter s? har folk ikke et s?rlig bra liv, da m? man s? fortelle folk at det har de faktisk ikke. 00:16:45.900 --> 00:16:54.000 Da er det jo klart, da m? han jo liksom fokusere p? de negative fenomenene, fullstendig som Adorno vil gj?re, sant. 00:16:54.000 --> 00:17:04.000 S? vi er underlagt det her nye tidsregimet, og st?rstedelen av v?rt arbeidsliv er heteronomt har vi h?rt, alts? vi blir hele tiden 00:17:04.000 --> 00:17:13.200 underkastet prosesser, prosedyrer og nye teknologier og s? videre som stresser oss og som vi ikke er herre over. Det er ekstremt 00:17:13.200 --> 00:17:23.501 frustrerende, ikke sant. N? kan jeg igjen ikke finne ut av hvordan trykke opp kompendier, og v?r interaksjon med de studerende 00:17:23.501 --> 00:17:36.200 g?r igjennom digitale media og s? videre, det er masse ting ? v?re trist over og bli fremmedgjort av i v?rt arbeidsliv. Det er ekstremt 00:17:36.200 --> 00:17:53.200 stressende. Selv om det sikkert er folk som har det verre enn meg, s? er det jo ikke helt hykleri eller sutring. 00:17:51.200 --> 00:17:59.900 Det er hvert fall andre, eller mange, som blir stresset p? arbeidet eller som student eller p? videreg?ende. 00:18:03.900 --> 00:18:13.900 Der har han jo igjen noen ganske gode eksempler, gode fenomenologiske, empiriske analyser av disse fenomenene, 00:18:13.900 --> 00:18:21.900 ikke bare blant studenter, men s?nn i det hele tatt s? er det en av tingene han er god p?. Alts?, ? rent faktisk beskrive ting. 00:18:21.900 --> 00:18:38.600 Men han er ogs? inspirert av - jeg kan ikke huske hva han heter og kan ikke unders?ke det n? - men det er en bestemt bok om 00:18:38.600 --> 00:18:45.000 "the burned out society", jeg tror det er en eller annen fransk psykolog som skrev bok for 10 ?r siden. S? dette 00:18:45.000 --> 00:18:57.809 "burned out"-fenomenet er liksom noe som han legger ganske mye vekt p?. Og det er jo klart, fordi det lukter jo av for mye 00:18:57.809 --> 00:19:10.500 akselerasjon, ikke sant. Det er hvert fall s?nn han analyserer det; "burned out"-fenomenet, stress, angst, depresjon. Igjen, det er 00:19:10.500 --> 00:19:22.700 20% av den norske befolkningen, har jeg h?rt, har psykiske diagnoser, eller 20% p? videreg?ende eller hva, men alts?. 00:19:22.700 --> 00:19:37.700 Man kunne faktisk argumentere for - og det er jo det han gj?r - at disse diagnosene og sykdommene og patologiene er s? 00:19:37.700 --> 00:19:46.400 utbredte at de viser at folk lider. Et stort antall gj?r jo det. 00:19:50.000 --> 00:20:01.300 Han fortsetter litt. Igjen hopper jeg litt til et helt annet sted, men han har jo ogs? denne ideen om tre typer kritikk i 00:20:01.300 --> 00:20:12.400 den kritiske tradisjonen. Den f?rste er en kritikk p? helhetsplanet, alts? noen ideer om at samfunnet er karakterisert av bestemte 00:20:12.400 --> 00:20:24.000 utviklingslinjer. Hos Marx ideelt sett var det jo noe med at verden var programmert, kan man si, kapitalismen vil oppleve stadig 00:20:24.000 --> 00:20:34.500 stigende kriser, og til slutt s? vil arbeiderklassen bli tvunget til ? gj?re oppr?r, og resultatet ville bli en ny sosialistisk 00:20:33.500 --> 00:20:43.500 samfunnsformasjon. Alts? det har man jo droppet, men det er jo stadig vekk noen ideer om hvordan man kan analysere samfunn 00:20:43.500 --> 00:20:54.400 i forhold til noen funksjonelle analyser. Det finnes ogs? hos Habermas og sp videre. Det gj?r han ogs?, og det har jeg ikke 00:20:54.400 --> 00:21:04.199 skrevet her, men det som han kaller dynamisk stabilisering har jo noe ? gj?re med en s?nn funksjonell analyse 00:21:04.199 --> 00:21:16.000 og de f?lger som er. S? er det en moralsk kritikk, som han og gj?r med distribusjon, alts? rettferdighet og materiell likhet. 00:21:16.000 --> 00:21:28.500 Hvordan er godene egentlig fordelt, f?r alle det samme? Og s? er det en etisk form for kritikk som handler om individets 00:21:28.500 --> 00:21:40.500 mulighet for ? realisere seg selv, for ? unng? i relasjoner til omverdenen eller til andre som er fundamentalt meningsgivende. 00:21:40.500 --> 00:21:52.800 Det er ingen tvil om at det nettopp er treeren her, alts? kravet til den enkelte, det gode liv, som en mer kontekstbestemt og 00:21:52.800 --> 00:22:01.600 partikularistisk idé om rettferdighet enn denne her med bare universelle rettferdighetskrav og s? videre 00:22:01.600 --> 00:22:09.000 Det er ingen tvil om at det er treeren som han liksom legger merke til og legger vekt p?. 00:22:11.000 --> 00:22:22.100 Han sier selv at det handler om ? integrere disse tre formene for samfunnskritikk for dermed ? fortsette tradisjonen etter de eldre 00:22:22.100 --> 00:22:30.500 versjonene av kritisk teori, som alltid s?kte, sier han, "at kombinere en Marx-inspirert funktionel kritik af de inh?rente og 00:22:30.500 --> 00:22:41.605 uovervindelige klassemods?tninger i det kapitalistiske samfund (...)". Det vet jeg n? egentlig ikke om jeg synes er s? riktig, om han er 00:22:41.605 --> 00:22:49.500 helt p? kanten her. "(...) og en moralsk kritik af [samfunnets] grundl?ggende fordelingsm?ssige uretf?rdighed" og 00:22:49.500 --> 00:22:56.800 "en etisk kritik af det fremmedgjorte liv med rod i den unge Marx" og s? videre. 00:22:59.800 --> 00:23:11.100 Det er egentlig en del ? si her, men jeg skal gj?re det kort. Jeg vil jo si at det som er kjennetegnet p? Rosas analyse er en klar 00:23:11.100 --> 00:23:20.000 vektlegging av det som han kaller det etiske, alts? det her fremmedgjorte og s? videre. Det er hvert fall der han kommer inn 00:23:20.000 --> 00:23:35.300 med sitt resonans-begrep. Det er ikke mulig ? g? rundt hvordan godene er fordelt og at det er noen som f?r mindre del av kaken 00:23:35.300 --> 00:23:48.700 enn andre. Det er simpelthen bare ikke helt det som interesserer han. Jeg mener nok heller ikke at det egentlig interesserer i 00:23:48.700 --> 00:23:58.300 spesiell grad den kritiske teori, den tidlige kritiske teori. Det har jo tradisjonelt v?rt fokus p? fremmedgj?relses-begrepet 00:23:58.300 --> 00:24:07.100 snarere enn universelle rettferdighets-prinsipper som har ligget til grunn for den kritiske teori. Man kan diskutere om det ogs? 00:24:07.100 --> 00:24:11.000 forholder seg slik med Habermas, men det lar vi ligge her. 00:24:13.000 --> 00:24:26.554 Igjen hopper jeg. Men igjen er det her en klar forbindelse til den tidlige kritiske teori med hans m?te ? bruke natur- og 00:24:26.554 --> 00:24:35.200 kultur-begrepene p?, direkte som "Opplysningens dialektikk", alts?. "Hvis [de socio?konomiske 'makrobetingelser'] ikke 00:24:35.200 --> 00:24:44.700 skal overlades til det tilf?ldige resultat af ukontrollerede, aggregerede kr?fter (...)" - det er jo nettopp samfunn som har 00:24:44.700 --> 00:24:53.600 blitt natur, alts? noen ting som burde v?re noe som har mening og noe vi kunne styre finnes klart, men som liksom 00:24:53.600 --> 00:25:02.650 har selvstendiggjort seg for oss og til en viss grad styrer oss: ukontrollerte, aggregerende krefter. 00:25:02.650 --> 00:25:17.100 Det er natur-begrepet. "[de burde v?re uformet] af den kollektive viljesdannelse", alts?. Forestillingen om autonomi p? det store 00:25:17.100 --> 00:25:27.100 plan, alts? menneskets samfunnsmessige autonomi, det s? allerede Rousseau. Denne forestillingen om autonomi, alts? 00:25:27.100 --> 00:25:40.200 evnen til ? lovgi for seg selv, evnen til ? skape et samfunn for oss selv, og v?re, kan man si, dette samfunnets egentlige skapere. 00:25:40.200 --> 00:25:48.900 S? ? oppn? kontroll med dette samfunnet, den "kan kun bevares hvis de socialt konstruerede livsbetingelser kan forst?s som et 00:25:48.900 --> 00:25:58.450 resultat af demokratisk selvstyre." Hvis det samfunnet vi lever i skal forestille ? liksom v?re v?rt samfunn, da m? det 00:25:58.450 --> 00:26:14.500 v?re et resultat av noen rasjonelle, meningsfulle, kulturelle prosesser. Her blir han litt konkret politisk, alts?: resultat av 00:26:14.500 --> 00:26:30.200 et rasjonelt demokratisk, meningsdannende regime. "Hvis livet skal kunne udformes gennem menneskets selvbestemmelse, 00:26:30.200 --> 00:26:39.400 m? naturens 'blinde' restriktioner takles og overvindes ved hj?lp af vedenskab, t?knologi, uddannelse og en st?rk ?konomi." 00:26:39.400 --> 00:26:52.000 Igjen er det en forbindelse helt tilbake til Marx i virkeligheten, og kanskje ogs? i lenger. Det er et eller annet her med at ting 00:26:52.008 --> 00:27:02.250 snudd p? hodet, at - jeg gjentar meg selv hele tiden, men - at det som burde ha v?rt kultur rent faktisk er natur, 00:27:02.250 --> 00:27:11.300 at vi burde ha kontroll, men istedenfor s? er det noe som kontrollerer oss, som naturen tradisjonelt har gjort 00:27:11.300 --> 00:27:20.700 Vi f?r liksom ikke revet oss l?s av det naturlige og skapt en egen menneskelig kultur. 00:27:21.700 --> 00:27:32.800 "Dette er oplysning: at skabe et samfund p? rationelle pr?misser - hvor den enekelte kan agere autonomt." 00:27:36.500 --> 00:27:43.900 Man ville kunne finne en s?nn lignende passasje i tidlig kritisk teori. 00:27:46.900 --> 00:27:59.000 Men det er ikke tidlig kritisk teori. Det er jo Rosa. Han befinner seg i en litt annen ende av kjeden, tilbake til - alts?; 00:27:59.000 --> 00:28:10.400 Habermas som er andregenerasjon og Honneth som er tredjegenerasjon dytter seg inn her, kunne man si - og Rosa er jo 00:28:10.400 --> 00:28:19.500 ganske kritisk. Poenget mitt er egentlig at Rosa ikke er tettere med fremmedgj?relses-begrepet og s? videre, tettere p? 00:28:19.500 --> 00:28:30.400 den tidlige kritiske teorien enn han er p? Habermas og Honneth. Da skal vi litt kanskje videre ha en anelse om Habermas og Honnets 00:28:30.400 --> 00:28:42.806 prosjekter. Da m? dere selv lese eller diskutere det p? seminarene og s? videre. Det kommer til ? g? fort, men alts? dere b?r jo kjenne 00:28:42.806 --> 00:28:52.104 Habermas, og de av dere som har lest sosiologi m? jo ha h?rt om Habermas og sondringen mellom system og livsverden. 00:28:52.100 --> 00:29:06.100 Poenget er jo at - det blir jo karikert, men alts? - man kan si Habermas legger en positiv komponent til den kritiske analysen. 00:29:06.100 --> 00:29:17.300 Hvor Adorno kanskje ser noe positivt i kunsten, der hvor ikke-instrumentelle relasjoner liksom overvintrer, der er Habermas 00:29:17.300 --> 00:29:32.400 mer positiv og mener simpelthen at det er en form for progressiv, kommunikativ rasjonalitet som er utbredt i livsverden og i v?re 00:29:32.400 --> 00:29:43.800 tette forhold, og ogs? p? utdannelsesinstitusjoner, i vitenskapen og i deler av det politiske liv. Men samtidig - og det er ogs? her 00:29:43.800 --> 00:29:56.800 hvor han ligner den tidlige kritiske tradisjonen - er det ogs? det han kaller systemverden. Og i systemverden, der oppf?rer folk seg 00:29:56.800 --> 00:30:07.500 strategisk og instrumentelt, og systemverdenen er kjennetegnet av former for systemrasjonalitet eller funksjonell rasjonalitet, 00:30:07.500 --> 00:30:20.100 at penger og makt fungerer som medier s? man ikke beh?ver ? v?re kommunikativ rasjonell, som liksom kortslutter de 00:30:20.100 --> 00:30:29.400 egentlig positive former for kommunikasjon. Hvis jeg har makt, beh?ver jeg ikke argumentere. Tenk p? haren, for eksempel. 00:30:29.400 --> 00:30:41.400 Da skal det g? fort. Det er superrasjonelt. I milit?ret er det klart makt, det er ingen argumentasjon, den menige soldat skal gj?re 00:30:41.400 --> 00:30:49.800 som generalen sier. Og s?nn er det ogs?, kan man si, p? supermarkedet. Jeg har ikke lange samtaler med kassedama, 00:30:49.800 --> 00:30:59.500 det st?r bare en pris og s? kan jeg betale. I systemverdenen er det oenger og makt, og de fungerer som noen medier 00:30:59.500 --> 00:31:12.900 som i en viss forstand gj?r at vi ikke beh?ver ? kommunisere. Og det syns Habermas er trist, og han bemerker 00:31:12.900 --> 00:31:24.100 hvordan disse to mediene kontant trenger seg inn p? de progressive og kommunikative rasjonalitetsformene, alts? 00:31:24.100 --> 00:31:37.300 trenger seg inn p? de steder hvor vi rent faktisk sammen rasjonelt og kommunikativt m? finne ut av hvordan vi skal handle. 00:31:38.300 --> 00:31:51.400 Litt mer "down to earth": for eksempel i utdanningssystemet, der er det klart at vi i vid utstrekning skal begrunne hva 00:31:51.400 --> 00:31:59.400 vi sier rasjonelt. Dere skal ikke ta hva jeg sier for god fisk bare fordi jeg er professor, men fordi jeg er i stand til ? argumentere 00:31:59.400 --> 00:32:08.500 for mitt syn. P? den andre siden s? er det ogs? klart at penger og makt trenger seg p? i den verdenen. F?rst og fremst gjennom 00:32:08.500 --> 00:32:20.700 new public management og s? videre, og nye m?ter ? organisere universitetslivet p? og store rasjonaliseringer av hvordan vi 00:32:20.700 --> 00:32:30.300 omg?s studentene, og s? videre. Poenget er alts? at det liksom er en livsverden, en kommunikativ rasjonalitet som er noe positivt, 00:32:30.300 --> 00:32:40.907 og s? er det systemverdenen, som er noe negativt og hvor systemet koloniserer livsverdenen. Det er Habermas basale 00:32:40.907 --> 00:32:49.700 analyse. Det betyr jo ogs? at det som Habermas vekter som positivt har noe ? gj?re med denne kommunikartive rasjonaliteten. 00:32:49.700 --> 00:33:00.300 "Bottom line", det han kaller "det bedre arguments tvangsfrie tvang", alts? han mener simpelthen at det i 00:33:00.300 --> 00:33:14.000 diskusjon, dialog, debatt, samtaler og s? videre er et i bunn og grunn radikalt rettferdighetsprinsipp p? spill. 00:33:14.000 --> 00:33:25.700 At "det bedre argument" simpelthen har en tendens til ? sette seg igjennom, og det som er sikkert er at den kollektive fornuft 00:33:25.700 --> 00:33:39.250 b?r utfolde seg, og systemet selvf?lgelig b?r utforme det samfunn som vi ?nsker ? leve i. Og det er jo klart at det er det 00:33:39.250 --> 00:34:00.600 som skal foreg? i et demokrati og i det offentlige rommet. Habermas tidligste bok, hans habitalasjons-skrift, hans tidlige 00:34:00.600 --> 00:34:08.300 doktoravhandling handler om borgerlig offentlighet. Han har skrevet om det offentlige rom og demokratiteorier og s? videre 00:34:08.300 --> 00:34:12.500 gjennom hele sin karriere. 00:34:18.000 --> 00:34:32.300 Man savner kanskje ? h?re litt fra ham etter at det offentlige rom i den grad liksom har blitt karakterisert av nyere sosiale medier, 00:34:32.300 --> 00:34:43.500 men det er jo en annen historie. Men grunne til at jeg forteller dere om Habermas er fordi jeg tror at Cathrine vil snakke om noen av 00:34:43.500 --> 00:34:51.900 disse tingene. Jeg husker da jeg studerte p? slutten av 1990-tallet og tidlig 2000-tallet, det var f?r de sosiale mediene, da var 00:34:51.900 --> 00:35:04.700 Habermas the shit. Han var ekstremt popul?r. Det var lange diskusjoner om hvordan vi fikk dratt inn folk i demokratiet, s?nn at 00:35:04.700 --> 00:35:17.000 alle fikk lov til ? v?re med i disse rasjonelle, meningsdannende, demokratisek debattformene. Interessant nok s? m? vi vel si at 00:35:17.000 --> 00:35:32.050 at den diskursen hos disse Habermasianerne til en viss grad har forstummet litt etter at de sosiale mediene faktisk har inkludert alle, 00:35:32.050 --> 00:35:42.000 men at det liksom kanskje ikke helt har hatt den effekten som Habermas forestilte seg. Hvert fall er det neppe tvil om at 00:35:42.000 --> 00:35:51.300 de sosiale medier kanskje ikke helt er det helt ideelle sted for det bedre arguments tvangfrie tvang. Jeg skal ikke si mer. 00:35:51.300 --> 00:36:01.100 Jeg h?per at det er ting vi kanskje kan diskutere senere. Men, det er Habermas' analyse. Honneth kjenner jeg ikke s? godt 00:36:01.100 --> 00:36:06.200 m? jeg innr?mme, s? det er jeg ikke helt komfortabel med ? snakke mye om selv. 00:36:06.200 --> 00:36:17.500 Men det er i bunn og grunn en s?nn anerkjennelsesteori. Les teksten til Andersen, alts? Honneth mener i bunn og grunn at det 00:36:17.500 --> 00:36:30.100 som skaper det gode liv er ? bli anerkjent ? tre niv?er. Man m? bli anerkjent av sin familie, av n?re relasjoner, f?lelsesmessig 00:36:30.100 --> 00:36:40.800 anerkjennelse. Man m? ha rettslig anerkjennelse, og s?rlig politiske rettigheter, rettigheter til utdannelse, 00:36:40.800 --> 00:36:57.000 og v?re delvis beskyttet p? arbeidsmarkedet og s? videre, alts? nyte garanterte rettigheter, det andre anerkjennelsesniv?. 00:36:57.000 --> 00:37:09.000 Og det siste er det han kaller sosial anerkjennelse, som vel egentlig kanskje minner litt om det tradisjonelle statusbegrepet, alts? 00:37:09.000 --> 00:37:16.900 at man ogs? skal anerkjennes som en viktig bidragsyter til det felles. 00:37:20.500 --> 00:37:31.400 Da kommer Rosa s? inn med en kritikk av Habermas. Poenget hans er egentlig rett frem at Habermas tror p? det bedre arguments 00:37:31.400 --> 00:37:41.000 tvangfrie tvang, p? demokratisk dialog og s? videre. S? han er naiv, nettopp fordi at disse prosessene n? er akselerert 00:37:41.000 --> 00:37:51.200 i den grad at det simpelthen ikke er tid til det. Det gjelder jo p? alle omrpder, mener Rosa, men her er det klart at han fokuserer p? 00:37:51.200 --> 00:38:05.000 nettopp de omr?der som Habermas jo mener virkelig inkarnerer den kommunikative rasjonalitet. S? vitenskapen er jo i stigende 00:38:05.000 --> 00:38:18.000 grad kjennetegnet av publikasjonspress. Vi er stresset. Igjen, hverdagen v?r er akselerert. Vi skal hele tiden utgi ting, "publish 00:38:18.000 --> 00:38:27.800 or perish" ikke sant. Vi skal st? til r?dighet og vi skal utvikle nettverk og jeg vet ikke hva, og det er liksom det som avgj?r 00:38:27.800 --> 00:38:35.100 karrieren, ikke et eller annet god tid hvor man kan skrive sitt livsverk. 00:38:35.100 --> 00:38:47.100 Politikk og demokrati i Habermas' forstand tar tid. Det er ikke tid til det lengre. Beslutningsprosesser og lovgivningsarbeidet 00:38:47.100 --> 00:39:09.300 g?r hurtigere og hurtigere. Rosa tror jo heller mye p? dannelsen av en demokratisk offentlighet hvor det bedre argument kan f? lov 00:39:09.300 --> 00:39:20.200 til ? utfolde seg. Han sier til sist: "Betydning (..)" - og her mener han spr?klig betydning, alts? bruk av spr?k og argumenter 00:39:20.200 --> 00:39:27.500 og s? videre - "(...) er for langsomt et medie" i et akselerert samfunn. 00:39:29.100 --> 00:39:40.500 Han har ogs? en kritikk av Honneth. Igjen, kan man si, uten virkelig ? g? i klinsj, og igjen er det den samme kritikk, at Honneth overser 00:39:40.500 --> 00:39:52.000 akselerasjonen. Fordi at anerkjennelsesstatus er noe man konstant skal kjempe for i virkleigheten. 00:39:52.000 --> 00:40:01.000 S? der status og anerkjennelse i det f?r-moderne samfunn var noe som var fastlagt ved f?dselen, s? er det riktig ogs? i det moderne 00:40:01.000 --> 00:40:10.000 samfunn, som Honneth analyserer, at jo det er bra at status i stigende grad blir avhengig av meritter, men har man liksom tatt 00:40:10.000 --> 00:40:20.500 den utdannelsen man skal ta, har man liksom landet jobben, da kan man trygt bli der uten ? skulle stresse for ? bevare den 00:40:20.500 --> 00:40:34.100 anerkjennelsen, for ? bevare sin posisjon. Slik er det ikke lengre. Tvert i mot, selv prestisjefylte posisjoner og jobb-nisjer 00:40:34.100 --> 00:40:46.600 skal konstant forsvares, og vi er i en konstant konkurranse. Jeg er i en konstant konkurranse mot andre forskere, og dere er i en 00:40:46.600 --> 00:40:58.000 konstant konkurranse mot andre studenter. Det er jo selvf?lgelig trist, og desidert fremmedgj?rende forhold hvor anerkjennelsen 00:40:58.000 --> 00:41:08.708 konstant er noe man skal kjempe for, og igjen, myntet p? Habermas, jo heller ikke er en situasjon som peker p? 00:41:08.700 --> 00:41:15.000 meningsfulle former for arhumentativ rasjonalitet og s? videre. 00:41:18.000 --> 00:41:27.600 Det var kritikk av Habermas og Honneth. S? kommer det noen litt mer, kan man si, abstrakte poenger her. Forbindelse til 00:41:27.600 --> 00:41:34.000 fremmedgj?relses-begrepet, hva betyr det egentlig? Fremmedgj?relse er jo n?r man ikke kan f?le seg hjemme, alts? 00:41:34.000 --> 00:41:48.000 f?le seg distansert fra omgivelsene sine. Det er det jo ogs? en rekke strukturelle grunner til. En av dem er, mener han, utviklingen 00:41:48.000 --> 00:41:59.190 av nyere medier. I virkeligheten fra telefon og telegraf og s? videre, men selvf?lgelig, ekstrem akselerert i de n?tidige 00:41:59.200 --> 00:42:13.800 med sosiale medier og s? videre, som jo gj?r at vi alltid er et annet sted enn vi egentlig er fysisk. Vi er konstant p? internett og 00:42:13.800 --> 00:42:23.100 s? videre, og det skaper jo mindre intimitet, familiaritet med det stedet vi faktisk er og dem vi faktisk er sammen med. 00:42:23.100 --> 00:42:36.100 Mindre tilstedev?relse fordi vi alltid er forbundet til andre i helt andre tidssoner eller helt andre steder. 00:42:36.100 --> 00:42:49.100 Det skjer en avkobling av tid og sted, og det er, mener Rosa, fundamentalt fremmedgj?relse. Kanskje det ogs? ligger litt nostalgi 00:42:49.100 --> 00:42:58.500 der, men det kan dere jo selv bed?mme. Konstant utskifting av tingsriket, alts? konstant utskifting av ting og teknologier 00:42:58.500 --> 00:43:06.900 rundt oss. Tingene mister deres individualitet, sier han, fordi vi ikke lengre investerer i dem fordi de konstant blir skiftet ut. 00:43:06.900 --> 00:43:19.900 Jeg har nettopp l?rt hvordan jeg f?r bort svarte flekker n?r jeg printer her p? instituttet, jeg hadde nettopp l?rt printeren ? kjenne, 00:43:19.900 --> 00:43:27.000 og plutselig s? blir den skiftet ut med et eller annet teknologisk monster som jeg overhodet ikke aner hvordan fungerer. 00:43:27.000 --> 00:43:38.000 Og det er jo dypt frustrerende og fremmedgj?rende for meg. Men dere kjenner slike ting. I det hele tatt m? man si at vi er 00:43:38.000 --> 00:43:49.700 omgitt av stadig mer teknologi som vi ikke har noen som helst sjanse til ? forst? hvordan virker. 00:43:49.700 --> 00:44:03.100 Vi bor i stigende omfang i omgivelser hvis innside vi ikke forst?r, hvis m?te ? v?re produsert p? vi simpelthen ikke forst?r 00:44:03.100 --> 00:44:10.500 og vi derfor heller ikke kan gj?re til v?r egen, som vi ikke kan tilegne oss, sier han. 00:44:10.500 --> 00:44:21.500 "Overload" av informasjon - et annet punkt - s? har han litt betraktninger som dere skal lese selv, men han mener alts? 00:44:21.500 --> 00:44:27.700 grunnleggende at man ogs? blir fremmedgjort fordi man konstant blir distrahert i det senmoderne samfunn. Det er liksom 00:44:27.700 --> 00:44:36.200 en eller annen fornemmelse av spilletiden, en manglende evne til ? fokusere, som ogs? er fremmedgj?rende. 00:44:38.400 --> 00:44:49.000 Og n? tror jeg nok at jeg beveger meg mot de siste lysbildene. Ja, s? det er faktisk det siste. 00:44:49.000 --> 00:44:56.408 Det var da g?y, man kan ikke g? tilbake alts?. Det var irriterende. Det beklager jeg. 00:44:57.000 --> 00:45:06.600 Men alts?, bemerk at dette fremmedgj?relses-begrepet - hvis jeg ikke husker hva som st?r p? det siste lysbildet - alts? han begynner 00:45:06.600 --> 00:45:19.000 egentlig ? kikke p? det her med fremmedgj?relse som en form for mangel p? relasjon til verden. 00:45:20.000 --> 00:45:31.100 Alts?, det kommer liksom til ? handle om verdensrelasjoner, istedenfor ? bevege seg opp p? samfunnsplanet og gi st?rre 00:45:31.100 --> 00:45:43.700 analyser. S? vi er litt tilbake her hos Adorno, og Adornos ideer om at menneskets forhold til verden er kjennetegnet av 00:45:43.700 --> 00:45:53.000 mye mer distanse og instrumentalitet til den ytre natur og s? videre. Ogs? instrumentalisering, eller vold mot, eller 00:45:53.000 --> 00:46:03.700 disiplin innenfor natur, stadig stigende fremmedgj?relse og distanse til andre mennesker - at det egentlig handler om 00:46:03.700 --> 00:46:11.300 relasjoner til den ytre natur, til den indre natur, til andre mennesker og s? videre, verdensrelasjoner, og det er jo egentlig den veien 00:46:11.300 --> 00:46:25.000 som Rosa er p? vei han allerede har. Alts?, en forst?else av fremmedgj?relse som handler om manglende kontakt til 00:46:25.000 --> 00:46:36.400 omverdenen. Det blir jo den form for fremmedgj?relse som han s? mener, eller som han s? tyder i den andre teksten. 00:46:36.400 --> 00:46:49.400 Og det st?r ogs? til sist i den danske boken, men som han s? tyder som en mangel p? resonante verdensforbindelser, resonante 00:46:49.400 --> 00:46:59.200 relasjoner til tingene rundt oss. Det er det vi skal snakke mer om p? mandag. 00:46:59.200 --> 00:47:09.300 Dette var liksom bare en f?rste omgang, konsentrert omgang, og igjen altfor lang. Jeg beklager. 00:47:09.300 --> 00:47:22.400 Introduksjonen til Hartmut Rosa. Igjen, forelesningen mandag: Jeg kommer til ? sentrere meg om den engelske teksten. 00:47:24.400 --> 00:47:34.700 Pr?v ? f? lest alt, men fokuser p? den engelske teksten til mandag. Pr?v ogs? ? f? lest teksten til 00:47:34.700 --> 00:47:45.000 Simon Susen. Jeg syns den faktisk gir et ganske godt overblikk over noen av de kritiske punktene mot Rosa. 00:47:45.000 --> 00:47:52.200 Okay. Bra. Vi sees p? mandag. Jeg h?per at dette har virket. Hei.