WEBVTT 00:00:00.000 --> 00:00:06.500 Hei dere. Da var vi dessverre inne i helgen f?r jeg fikk gjort dette, men her kommer endelig en liten 00:00:06.500 --> 00:00:17.200 undervisningsvideo fra meg om populisme. Det snakkes mye om politisk krise, og til og med om demokratiets krise, 00:00:17.200 --> 00:00:23.300 vi har ogs? snakket om det p? kurset her, og vi husker du at Fraser og Jaeggi var veldig opptatt av det. De snakket 00:00:23.300 --> 00:00:30.800 ikke s? mye om populisme som man kanskje kunne forvente. Det tror jeg har med ? gj?re at de tenker at 00:00:30.800 --> 00:00:36.900 populisme ofte forbindes med noe negativt, mens s?rlig Fraser er opptatt av ? forsvare 00:00:36.900 --> 00:00:44.300 venstrepopulisme i en bestemt variant som en viktig og legitim type av kritikk og opposisjon mot 00:00:44.300 --> 00:00:53.100 nyliberalisme og nyliberale eliter. Men ellers s? snakkes det jo veldig mye om populisme i samme 00:00:53.100 --> 00:00:59.900 ?ndedrag som man snakker om politikkens og demokratiets krise i dag. Opphavet til ordet populisme 00:00:59.900 --> 00:01:08.200 er greit nok, det kommer fra latin "populus" som betyr folk. Men hva er n? populisme utover det? Hva skal vi 00:01:08.200 --> 00:01:14.400 legge i dette begrepet? Hva slags isme er dette snakk om? P? pensum har dere en oversiktsartikkel, 00:01:14.400 --> 00:01:21.600 en s?kalt "review"-artikkel av Nadia Urbinati. Der g?r hun gjennom tidligere forskning og teori 00:01:21.600 --> 00:01:29.600 om populisme, men fors?ker ogs? selv ? legge fram en teori eller det hun tenker er en bedre forst?else av hva 00:01:29.600 --> 00:01:43.700 populisme er for noe. Urbinati er en sosialteoretiker og filosof med italiensk bakgrunn. Hun har 00:01:43.700 --> 00:01:53.600 en mer kontinental skrivestil og m?te ? teoretisere p? enn for eksempel Young og Fraser har, 00:01:53.600 --> 00:01:59.900 som har en mer amerikansk analytisk skrivestil. 00:01:59.900 --> 00:02:07.300 Det er litt klisjé det jeg gjengir her n?, men det litt sant ogs?. Det tror jeg man tenker og ser 00:02:07.300 --> 00:02:14.900 n?r man leser Urbinati. De som liker en s?nn skrivestil vil si at Urbinati har en veldig 00:02:14.900 --> 00:02:24.500 rik og reflektert skrivestil, hun har en signatur p? tekstene, den har mange lag, mange typer av referanser 00:02:24.500 --> 00:02:34.300 b?de til historien og samtiden. De som ikke liker denne typen skrivestil vil bare si at den blir for lite 00:02:34.300 --> 00:02:44.400 stram, at den er for dunkel, det blir for vanskelig ? skj?nne hva Urbinati mener. 00:02:44.400 --> 00:02:53.800 Denne populismeteksten er tross alt mindre komplisert ? skj?nne, tror jeg, enn den andre pensumteksten jeg 00:02:53.800 --> 00:02:59.250 skal snakke om av Urbinati p? mandag. 00:02:59.250 --> 00:03:06.300 Men den har samtidig mange lag og er ikke umiddelbart tilgjengelig, kanskje. Jeg tenker 00:03:06.300 --> 00:03:13.100 likevel det er viktig at man p? et kurs som dette f?r lese demokratiteoretiske tekster som er 00:03:13.100 --> 00:03:18.000 litt ulike. Jeg tror ogs? vi er veldig forskjellige n?r det gjelder hva vi liker og hva vi synes 00:03:18.000 --> 00:03:27.100 er vanskelig, s?nn at for noen av dere vil kanskje Urbinati alltid v?re mindre vanskelig ? for andre. 00:03:27.100 --> 00:03:32.400 Det handler litt om hva man liker ? lese og hvordan man leser. Det jeg er helt sikker p?, det er at 00:03:32.400 --> 00:03:42.200 Urbinati er en tenker som gj?r seg bedre jo flere ganger man leser teksten av henne, og det kan man jo 00:03:42.200 --> 00:03:47.200 ogs? si er et kompliment. Hvis man begynner ? kjede seg andre gangen man 00:03:47.200 --> 00:03:52.700 leser en tekst, s? var det kanskje ikke s? veldig mye i den. Det er ogs? en m?te ? se det p?. 00:03:52.700 --> 00:03:58.200 Mens Urbinati er en s?nn som kommer seg og som vokser jo mer man setter seg inn i tekstene hennes. 00:03:58.200 --> 00:04:03.200 Personlig syns jeg det veldig ofte er verdt det. 00:04:06.200 --> 00:04:11.500 Et viktig utgangspunkt for Urbinati er ? dra et skille mellom 00:04:11.500 --> 00:04:20.800 det hun kaller analytisk bruk av ordet populisme og polemisk bruk. Hun ?nsker ? bidra til en 00:04:20.800 --> 00:04:28.200 n?rmere analytisk forst?else p? populisme, en forst?else du kan bruke i en analyse av dette 00:04:28.200 --> 00:04:37.700 fenomenet, og ikke all denne mer polemiske bruken. Hun mener det er veldig mye av den n?, og da bruker man 00:04:37.700 --> 00:04:46.100 termen i polemikk, gjerne for ? stigmatisere og snakke nedsettende om politiske motstandere. 00:04:46.100 --> 00:04:54.900 Det er egentlig en annen m?te ? si til dem at de er uansvarlige, argumenterer d?rlig, at da er de populister 00:04:54.900 --> 00:04:59.400 og man kan se det brukt da om 00:04:59.400 --> 00:05:07.200 n?rmeste alt og alle som er kritiske, rett og slett, til myndighetene, til myndighetenes politikk, som 00:05:07.200 --> 00:05:18.600 kritiserer eliter eller de med makt, s? kan man se denne her polemiske nedsettende bruken. 00:05:18.600 --> 00:05:26.900 Det er jo selvsagt lov ? bruke ordet slik, men det blir litt meningsl?st fordi det blir altfor vidt. 00:05:26.900 --> 00:05:32.800 Det er klart at bare det i seg selv ? kritiserer myndighetene, ? kritisere at noen har mye makt, at det 00:05:32.800 --> 00:05:38.300 finnes eliter i samfunnet, hvis alt det er populisme s? blir det veldig mye som er populisme og det fanger ikke 00:05:38.300 --> 00:05:44.800 inn det mer spesifikke dette dreier seg om. Denne polemiske bruken skygger dessverre litt 00:05:44.800 --> 00:05:50.800 for det vi fremfor alt trenger if?lge Urbinati, og det er en mer analytisk tiln?rming der vi f?r et begrep om populisme som 00:05:50.800 --> 00:05:59.500 gj?r det mulig for oss ? kunne analysere skarpere. Et annet problem eller utfordring er at det finnes 00:05:59.500 --> 00:06:06.300 et stort mangfold av populisme. Det er veldig mange forskjellige fenomener vi ?nsker skal fanges inn av denne 00:06:06.300 --> 00:06:12.400 definisjonen, og de er s? forskjellig at man begynner ? lure p? om dette her har noe til felles 00:06:12.400 --> 00:06:23.500 i det hele tatt. Det er et stort spenn her, det er et stort spenn historisk. Populister fantes for eksempel i USA p? 00:06:23.500 --> 00:06:34.000 1800-tallet, i Russland p? 1800-tallet var det anarkister som snakket om at de var populister, som kjempet for sm? selvstyrte lokalsamfunn, 00:06:34.000 --> 00:06:46.800 bondesamfunn i populismens navn. Du har da populistiske bevegelser i fascismens Europa, fascistiske 00:06:46.800 --> 00:06:54.200 regimer p? 1930-tallet i Europa. Du har masse forskjellige typer av populistiske bevegelser i dag, 00:06:54.200 --> 00:06:59.300 og i dag snakker vi om at populismen vokser. Hva er det da som vokser? 00:06:59.300 --> 00:07:10.500 Du har populisme i alle deler av Europa, populisme i ulike varianter er et stort fenomen for eksempel i 00:07:10.500 --> 00:07:16.100 Latin-Amerika, men bevegelsene og lederne som vi da sikter til kan v?re 00:07:16.100 --> 00:07:27.600 ganske forskjelligartet. Du har populisme som mobiliserer ut fra religion, 00:07:27.600 --> 00:07:35.100 der populistiske bevegelser har et religi?st grunnlag. Det kan v?re i kristendom eller islam for 00:07:35.100 --> 00:07:42.700 eksempel. Du har populistiske bevegelser som er veldig nasjonalistiske, tilbakeskuende, nesten 00:07:42.700 --> 00:07:49.700 f?r-moderne i sine krav, som ?nsker seg tilbake til storhetstiden til den egentlig nasjonen 00:07:49.700 --> 00:07:58.600 da folket - oss - sto i sentrum. Men du har ogs? helt fullstendig sekul?re varianter og 00:07:58.600 --> 00:08:12.000 ikke egentlig s?nne nasjonalistisk orienterte varianter av populisme. Du har mange 00:08:12.000 --> 00:08:20.100 varianter av populisme som trekker veksler p? denne sentrum-periferi aksen, som igjen da er 00:08:20.100 --> 00:08:32.200 opptatt av ? fremme periferien og folket p? landsbygda mot da elitene i sentrum. Men du har ogs? varianter av 00:08:32.200 --> 00:08:38.700 populisme der denne sentrum-periferi aksen er der, men den kan spille mindre rolle. 00:08:38.700 --> 00:08:48.605 Det finnes h?yreorienterte varianter av populisme og det finnes typer av venstrepopulisme. I typisk venstrepopulistisk argumentasjon 00:08:48.600 --> 00:08:59.590 kan fremfor denne sentrum-periferi-aksen kanskje det ? bruke staten og velferdsstaten for ? fremme folks interesser mot eliten v?re 00:08:59.599 --> 00:09:08.400 viktig, at man vil ha mer velferdstjenester, velferdsordninger som kommer alle og folk flest til gode, 00:09:09.300 --> 00:09:19.700 bruke offentlige ressurser s? det kommer folk flest til gode, ikke noe som privilegerer eliten f?rst og fremst. 00:09:19.700 --> 00:09:27.000 Her er det ekstremt med forskjeller, ideologisk grunnlag og i politiske programmer, s? sp?rsm?l som reiser seg 00:09:27.000 --> 00:09:34.800 er kjempevanskelige n?r man skal definere populisme. Hva er det som fanger inn alt dette her? 00:09:34.800 --> 00:09:42.400 I tillegg er det jo allerede en ganske stor litteratur om populisme og mange teorier om populisme, 00:09:42.400 --> 00:09:47.700 og Urbinati sier et problem med mange av disse eksisterende definisjoner og teoriene er at de er altfor 00:09:47.700 --> 00:09:57.000 for generelle og for lite distinkte. Et eksempel her, sier hun, er litteraturen som 00:09:57.000 --> 00:09:59.599 er opptatt av at populisme prim?rt 00:09:59.599 --> 00:10:05.900 er en type retorisk strategi, og det gir jo litt mening hvis det er snakk om 00:10:05.900 --> 00:10:12.800 forskjellige ideologisk og politisk grunnlag. Den populistiske retorikken er sentral, selvf?lgelig, i fenomenet 00:10:12.800 --> 00:10:22.700 populisme, og da er det s?rlig den retoriske figuren folk mot eliter som er sentralt. 00:10:22.700 --> 00:10:29.700 En del teoretikere har da fors?kt ? definere populismen p? den m?ten. Populisme er en retorisk strategi 00:10:29.700 --> 00:10:36.900 der man bruker denne figuren folk mot eliter for ? mobilisere for politisk endring. 00:10:36.900 --> 00:10:46.900 Men s? sier Urbinati at dette blir likevel altfor allment, fordi det er jo veldig mye demokratisk 00:10:46.900 --> 00:10:55.500 politikk som dreier seg om ? mobilisere noen grupper mot andre grupper ,og som er opptatt av ? 00:10:55.500 --> 00:11:01.800 kritisere makt og eliter, som det likevel ikke gir fullgod mening ? snakke om som populisme. 00:11:01.800 --> 00:11:05.900 S? det er én ting, at det er tross alt en del typer av demokratisk politikk 00:11:05.900 --> 00:11:14.800 vi tenker ikke er populistisk, og det er ogs? s?nn at denne definisjonen ikke fanger inn viktige 00:11:14.800 --> 00:11:24.100 sider ved de fenomenene vi faktisk vil skal omfattes av populisme-termen, blant annet fanger ikke denne definisjonen, 00:11:24.100 --> 00:11:33.100 som bare ser p? dette som en retorisk strategi, kjennetegn ved populister n?r det kommer til makten. 00:11:33.100 --> 00:11:43.100 Det er Urbinati veldig opptatt av. Hva kjennetegner populistiske bevegelser n?r de kommer til makten? 00:11:43.100 --> 00:11:50.800 Det er her hun vil bidra og, som vi skal se, dreier det seg for henne om at 00:11:50.800 --> 00:11:57.900 populisme er kjennetegnet av et bestemt og motsetningsfylt forhold til demokratiet. 00:11:57.900 --> 00:12:00.400 Det skal jeg si litt om n?. 00:12:00.400 --> 00:12:08.200 N?r vi skal pr?ve ? sirkle inn dette og hva Urbinati forst?r som forholdet mellom populisme og 00:12:08.200 --> 00:12:17.300 demokrati, hva slags motsetningsforhold dette er, s? gjelder det ? holde tunga beint i munnen, fordi det er 00:12:17.300 --> 00:12:25.000 litt innfl?kt. Men utgangspunktet hennes er, og det kan virke litt paradoksalt ettersom vi 00:12:25.000 --> 00:12:33.600 har sagt at populistiske bevegelser kan finnes i fascistiske regimer, for eksempel Italia i 00:12:33.600 --> 00:12:40.400 mellomkrigstiden og s? videre, og i dag s? ser vi jo 00:12:40.400 --> 00:12:47.200 populisme i regimer vi ville kalle h?yreautorit?re, for eksempel. Likevel sier hun det at populisme i en viss 00:12:47.200 --> 00:12:56.300 forstand ikke kan v?re udemokratisk, og det hun mener med det er at populismen jo nettopp kritiserer og 00:12:56.300 --> 00:12:59.700 mobiliserer med utgangspunkt i majoritetens, 00:12:59.700 --> 00:13:07.000 folk flests interesser. I den forstand er det demokratiet som er utgangspunkt, hun appellerer til 00:13:07.000 --> 00:13:14.800 folkestyret, det er liksom det sentrale utgangspunktet for all populisme. 00:13:14.800 --> 00:13:20.500 Den skal tale vanlige folks interesser som f?ler seg tilsidesatt av elitene. 00:13:20.500 --> 00:13:28.400 S? i denne generelle forstanden er det et demokratisk utgangspunkt for populismen, selv om vi alts? har sett 00:13:28.400 --> 00:13:39.300 populisme i ulike politiske regimer som ikke vil kalle demokratiske, s?rlig ikke i den m?ten de har utviklet seg p?, 00:13:39.300 --> 00:13:44.700 men dette er likevel slik hun tenker vi b?r se p? det i utgangspunktet, at det er en 00:13:44.700 --> 00:13:50.500 intim sammenheng i utgangspunktet mellom populisme og demokrati. Det ogs? veldig ofte s?nn at populisme 00:13:50.500 --> 00:13:59.550 faktisk drar veksler p? helt standard demokratiske pilarer og metoder. 00:13:59.550 --> 00:14:09.200 Populistiske bevegelser stiller typisk til demokratiske valg, ber om folkets tilslutning gjennom 00:14:09.200 --> 00:14:17.700 valg, de deltar i partipolitikken, lager egne politiske partier, de kommer inn i demokratiske 00:14:17.700 --> 00:14:26.200 parlamenter, det arrangeres folkem?ter, de mobiliserer gjennom 00:14:26.200 --> 00:14:33.800 sivilsamfunnet, dette er ogs? en av demokratiets metoder, de kan bruke folkeavstemninger, v?re for kanskje 00:14:33.800 --> 00:14:39.500 mer aktiv bruk av folkeavstemninger, det ogs? fullstendig p? demokratiets grunn ? ville ?nske seg 00:14:39.500 --> 00:14:48.700 flere folkeavstemninger og bruke folkeavstemninger. Det er ofte startpunktet for 00:14:48.700 --> 00:14:54.700 mange politiske bevegelser. Og s? er det da, vil disse populismeteoretikerne som vektlegger 00:14:54.700 --> 00:14:59.599 populisme som en retorisk strategi si, at populistene bruker 00:14:59.599 --> 00:15:07.900 denne retoriske figuren folk mot eliter n?r de bruker disse demokratiske kanalene, og da har vi p? en m?te 00:15:07.900 --> 00:15:16.900 fanget inn populismen som fenomen. Men nei, sier Urbinati, det har vi jo ikke. Hvis du skal beskrive Trump eller 00:15:16.900 --> 00:15:24.200 eller Orbán eller Bolsonaro bare ved ? si dette, s? vil mange si at vi har ikke fanget inn hva 00:15:24.200 --> 00:15:30.100 populismen i disse tilfellene er, og det er fordi vi har ikke sagt noe om hva som kjennetegner 00:15:30.100 --> 00:15:38.900 populismen og populistene n?r de kommer til makten. Da kan det skje noe bestemt med demokratiet, 00:15:38.900 --> 00:15:50.400 og da er en tendens til at det skjer ting med demokratiet som det da er all mulig til ? v?re kritisk til. 00:15:50.400 --> 00:16:00.800 Urbinati sier at populismens natur derfor har et motsetningsfylt eller ambivalent forhold til demokratiet, 00:16:00.800 --> 00:16:07.700 Jeg skal si litt mer om det, men kort sagt s? dreier det seg om at i utgangspunktet s? 00:16:07.700 --> 00:16:14.900 bruker man ofte demokratiets kanaler. N?r man kommer til makten s? kan man opptre p? m?ter 00:16:14.900 --> 00:16:20.300 som setter demokratiet under press. Der ligger det motsetningfulle forholdet til demokratiet. 00:16:20.300 --> 00:16:28.508 Hun sier til og med, noen vil si at dét er litt polemisk, at populismen har et parasittisk forhold til demokratiet, ar det er 00:16:28.500 --> 00:16:40.200 en slags parasitt p? demokratiet v?rt. Det h?res ikke s? bra ut, og det er viktig 00:16:40.200 --> 00:16:49.600 ? f? med seg i analysen mellom demokratiet og populisme, dette sterkt motsetningsfylte og ambivalente forholdet. 00:16:50.600 --> 00:16:57.900 Og hva er s? problemet, if?lge Urbinati? Hun sier jo det at det er 00:16:57.900 --> 00:17:01.200 i utgangspunktet en intim sammenheng mellom demokrati og populisme, 00:17:01.200 --> 00:17:09.200 at populister gjerne bruker demokratiets kanaler og demokratiets vokabularer, ispedd da en 00:17:09.200 --> 00:17:16.400 retorisk figur om folk mot eliter. Hva er problemet med dette her? Hva g?r det spenningsfylte forholdet 00:17:16.400 --> 00:17:21.700 til demokratiet ut p?? Hvordan kommer det til uttrykk? Hvordan kan det ha seg at populister ogs? 00:17:21.700 --> 00:17:29.700 setter demokratiene under press, og ikke bare er p? lag med demokratiet, men ogs? er et 00:17:29.700 --> 00:17:39.000 problem for demokratiet og kan sette demokratiet i fare? Det er det Urbinati pr?ver ? sirkle inn her. 00:17:39.000 --> 00:17:45.600 I utgangspunktet skulle man jo tro at dette s? ganske lovende ut. Hun sier det at det populistene gj?r er at 00:17:45.600 --> 00:17:55.600 de vil "fill the gap". N?r folk i demokratiet, borgerne, velger ledere s? oppst?r det uomgjengelig en 00:17:55.600 --> 00:17:59.650 avstand mellom hvordan ser ting og folks interesser, 00:17:59.650 --> 00:18:07.000 og ledernes og deres representanters interesser og verdensanskuelse. 00:18:07.000 --> 00:18:13.200 Der ligger liksom det der hyperdemokratiske, majoritetsdemokratiske. De sier nei, men representantene og lederne v?re 00:18:13.200 --> 00:18:24.600 de m? i enda h?yere grad fange inn det folket vil, folkeviljen - demokratisk figur igjen-, folkeviljen, folkets interesser, "fill det gap". 00:18:24.600 --> 00:18:31.200 Det virker veldig lovende fra et demokratisk synspunkt; folket 00:18:31.200 --> 00:18:39.400 skal representeres, lederne m? korrigeres s? de i st?rre grad uttrykker folkeviljen. Men s? begynner det ? 00:18:39.400 --> 00:18:46.800 bli mer problematisk her. Det er folket selv som skal bli h?rt, lover populistene, men det er jo 00:18:46.800 --> 00:18:56.600 ikke folk direkte som skal representere seg selv p? et vis. De trenger jo ledere. En viktig side ved populismen er jo nettopp ledere, 00:18:56.600 --> 00:19:08.400 og det er da en type ledere som hevder og f?r oppslutning om at de st?r i en slags direkte og autentisk relasjon til folket. Folket snakker 00:19:08.400 --> 00:19:20.200 gjennom dem, "jeg er folket". Det er populistiske lederes mantra. 00:19:20.200 --> 00:19:29.300 Det er ledere, men det er p? en m?te et slags organisk forhold mellom lederen og folket, tenker man seg, eller f?r 00:19:29.300 --> 00:19:40.800 politiske ledere aksept for blant sine f?lgere. Urbinati kaller dette da 00:19:40.800 --> 00:19:49.800 en ekstremt form for majoritetstyre hvor det er folket som hevdes ? v?re med makten, men 00:19:49.800 --> 00:19:59.000 paradoksalt nok kanskje bare uttrykt gjennom en leders stemme, som da p? et eller annet merkelig vis klarer 00:19:59.000 --> 00:20:11.100 ? fange inn det folket mener. Det er jo noe litt skeivt med denne selvforst?elsen hos populister, 00:20:11.100 --> 00:20:20.500 fordi det er klart at inklusjonen av vanlige folk det virker jo som en bra ting. Det vi ser, s?rlig n?r 00:20:20.500 --> 00:20:29.000 populister kommer til makten, hvordan det kan skje parallelt med eksklusjon og ekskludering av den politiske 00:20:29.000 --> 00:20:35.700 opposisjonen, som da kalles eliter og "establishment". Og det kan v?re ganske relativt uavhengig av hvem 00:20:35.700 --> 00:20:43.900 de er; eliten og "establishment" det kan v?re homofile, kvinner, asyls?kere og s? videre fordi 00:20:43.900 --> 00:20:51.877 de representerer ikke det egentlige folket, de er ogs? utfordringer mot folket. S? kan det ogs? v?re sosiale og ?konomiske eliter, 00:20:51.500 --> 00:21:01.700 som er mer det vi objektivt vil definere som eliter, men det er viktig ? huske at populismen er inkluderende, 00:21:01.700 --> 00:21:13.300 den inkluderer majoriteten og hevder ? tale majoritetens sak, men det er veldig mange minoriteter som ekskluderes. 00:21:13.300 --> 00:21:22.000 Av og til kan det rett og slett v?re hele den sammensatte gruppen som til enhver tid m?tte utgj?re den politiske opposisjonen mot denne 00:21:22.000 --> 00:21:31.900 populistiske bevegelsen og denne populistiske lederen. Det er inklusjon i kombinasjon med eksklusjon. Den eksklusjonen ogs? veldig viktig ? f? 00:21:31.900 --> 00:21:41.200 satt p? begrep og han med seg n?r man snakker om om dette og forholdet til demokratiet. 00:21:41.200 --> 00:21:48.600 Da det litt mindre rosenr?dt, og Urbinati skriver her om at det dreier seg ikke bare om at man 00:21:48.600 --> 00:21:56.400 representerer folket, men det er en partiell eller partisk fortolkning av folk og majoritet, det er deler av 00:21:56.400 --> 00:22:03.500 folket som f?r sin representant tross alt, og ikke hele folket, for det er disse utelukkelsene og eksklusjonene. 00:22:03.500 --> 00:22:11.200 Det man ofte ser n?r populistiske ledere kommer til makten, det er at de bruker den 00:22:11.200 --> 00:22:20.800 legitimiteten de mener de har, i og med av de representerer folk flest, til ? foreta seg ting som 00:22:20.800 --> 00:22:28.700 setter demokratiet og den konstitusjonelle orden under press. Man har for eksempel sett at 00:22:28.700 --> 00:22:37.600 de gj?r endringer i grunnloven som gj?r domstoler mindre uavhengige, som setter pressefriheten under press, 00:22:37.600 --> 00:22:45.100 alt alltid av hensyn til hva som tjener vanlige folk og hva folkets interesser og folkeviljen egentlig vil. 00:22:45.100 --> 00:22:54.700 Media skriver ting som folk ikke vil ha og den type ting, s? man bruker da en s?nn type demokratisk argumentasjon 00:22:54.700 --> 00:23:03.600 p? overflaten til ? demontere viktige sider av det man tenker er et demokratisk styresett, som jo er, vil mange si, 00:23:03.600 --> 00:23:06.611 eksempelvis ytrings- og mediefrihet. 00:23:08.651 --> 00:23:19.500 Vi har sett mange tilfeller p? at domstoler ogs? settes under press, at n?r det kommer faglige r?d, 00:23:19.500 --> 00:23:27.300 for eksempel fra forvaltningen, om hvordan man skal l?se klimaproblemene s? kan populistiske ledere si at 00:23:27.300 --> 00:23:34.000 nei, dette er liksom bare eksperter og eliter som kommer med sin synsing, det er ikke dette folk vil ha, 00:23:34.000 --> 00:23:43.700 folkeviljen er faktisk noe annet. S? man viser lite respekt for byr?krati og faglig innspill og universitetene. 00:23:43.700 --> 00:23:48.300 Det er jo ogs? noe som kjennetegner mange populistiske regimer, at man har liten respekt for universitetene og 00:23:48.300 --> 00:23:55.950 forskningens uavhengighet. Vi som er forskere forsker ikke nok p? temaer eller 00:23:55.950 --> 00:24:03.300 kommer ikke konklusjoner som er nok i tr?d med folkeviljen. N? er det veldig viktig 00:24:03.300 --> 00:24:11.900 ? huske p? at veldig mange av de populistiske bevegelsene, som ikke kommer til makten, 00:24:11.900 --> 00:24:19.300 de vil jo ogs? v?re veldig motstandere av dette, og det er sikkert ogs? populistiske bevegelser som kommer til makten 00:24:19.300 --> 00:24:24.994 som vil v?re motstandere av dette. Det er jo ikke s?nn at alle som kaller seg populister, 00:24:24.500 --> 00:24:35.700 for eksempel venstrepopulister, vil si at vi syns at dette er greit. Det vil de jo typisk ikke si. Men Urbinati vil likevel ha frem 00:24:35.700 --> 00:24:45.100 at i den m?ten ? argumentere p? som populister gj?r, en s?nn type ekstremt majoritetsstyre, 00:24:45.100 --> 00:24:52.000 denne m?ten ? argumentere p? ut fra vanlige folks interesser og folkeviljen, 00:24:52.000 --> 00:24:59.750 immanent eller internt i den m?ten argumentere p? ligger det et potensiale for ? utfordre demokratiske institusjoner. 00:24:59.750 --> 00:25:07.200 Hun skriver "it can stretch constitutional democracy toward its extreme borders and open the door to authoritarian solutions" 00:25:07.200 --> 00:25:19.800 Det trenger ikke alltid skje, men det ligger et ganske risikofylt potensial i populistiske m?ter ? argumentere p?. 00:25:22.800 --> 00:25:31.600 Ok, da tror jeg gir meg her. P? forelesningen skal vi fortsette ? snakke om demokratiteori. 00:25:31.600 --> 00:25:41.000 Vi skal snakke litt om Helene Landemores demokratiteori, hva hun har ? si om demokratiske eksperimenter. 00:25:41.000 --> 00:25:47.800 Og jeg har jo lagt opp en artikkel p? pensum om grunnlovsprosessen p? Island, men jeg skal ogs? si litt generelt om 00:25:47.800 --> 00:25:54.900 Landemores demokratiteori. Jeg skal si litt om Jason Brennans veldig kontroversielle forsvar av 00:25:54.900 --> 00:26:03.000 ekspertstyre som et alternativ til demokratiet. Han syns ikke demokratiet er s? smart. 00:26:03.000 --> 00:26:11.000 Han kritiserer Landemore p? ulike punkter, det skal vi se litt p?. Vi har ogs? en tekst p? pensum av Thomas Christiano, 00:26:11.000 --> 00:26:20.500 som er en bokanmeldelse av Brennans bok "Against Democracy", og han stiller sp?rsm?let hvis folk flest er s? dumme som Jason Brennan 00:26:20.500 --> 00:26:26.000 vil ha det til, for han mener jo at folk flest er kognitivt begrensede, 00:26:26.000 --> 00:26:35.800 hvordan kan ha seg at demokratiet fungerer og leverer s? bra? Vi har ogs?, det er en ganske vrien tekst, 00:26:35.800 --> 00:26:42.000 men Urbinati har et skr?blikk inn p? den debatten her, og ideen hun forfekter i dette 00:26:42.000 --> 00:26:47.900 skr?blikket er ganske viktig, og jeg tenker det er noe som mange vil tenke er et viktig poeng. 00:26:47.900 --> 00:26:54.600 Hun sier vi skal forsvare demokratiet, ikke prim?rt fordi det leverer smarte l?sninger. Alts?, det kan godt hende demokratiet 00:26:53.600 --> 00:27:01.000 faktisk leverer smarte l?sninger og at demokratiet er smart, som for eksempel Landemore vil hevde at det er, 00:27:01.000 --> 00:27:06.400 det er liksom det best presterende regime. Men, sier Urbinati, 00:27:06.400 --> 00:27:12.300 vi skal jo prim?rt v?re demokrater fordi dette er den eneste m?ten ? realisere ideer om 00:27:12.300 --> 00:27:18.400 politisk likhet og likerett til deltakelse p?. Uansett om vi kommer fram til gode l?sninger og god politikk 00:27:18.400 --> 00:27:28.600 alltid, skal vi likevel forsvare demokratiet for det er verdifullt og reflekterer viktige normer og verdier som vi 00:27:28.600 --> 00:27:35.900 forfekter og st?r for i v?rt samfunn. Fint om dere har lest ihvertfall kanskje p? denne 00:27:35.900 --> 00:27:41.449 artikkelen i The New Yorker om Helene Landemore. Den tror jeg skal v?re ganske grei ? lese, 00:27:41.449 --> 00:27:47.300 kanskje ogs? sett litt p? artiklene av Brennan og Christiano f?r forelsningen. Men vi skal komme oss igjennom det 00:27:47.300 --> 00:27:52.300 uansett om dere har det eller ikke. Da snakkes vi.