WEBVTT 1 00:00:01.740 --> 00:00:11.070 Hei og velkommen tilbake til denne sammenligningsforelesningen hvor vi alts? driver ? sammenligner og kontrasterer Marx og Weber og Durkheim. 2 00:00:11.160 --> 00:00:20.490 I denne bolken her s? skal vi snakke om synet deres p? handling og forklaring og fortolkning, eller alts? det som vil egentlig si ? dreie seg om sosiologisk 3 00:00:20.490 --> 00:00:24.380 metodologi. 4 00:00:24.380 --> 00:00:27.720 Alts? hva slags konsekvenser har de tankene v?re og hva et samfunn er og hvordan samfunnet henger sammen? 5 00:00:28.380 --> 00:00:32.780 Hva slags konsekvenser har det for hvordan det burde studeres og hva var metodel?ren? 6 00:00:32.780 --> 00:00:36.360 Hvordan m? samfunnets studeres hvis det er s?nn som dette her? 7 00:00:38.010 --> 00:00:41.460 Her kan vi jo da litt s?nn oppsummeringsmessig si at det er omtrent slik som dette her. 8 00:00:41.490 --> 00:00:44.470 Hvordan skal man forklare sosiale fenomen? 9 00:00:44.470 --> 00:00:50.010 Jo, Marx har denne dialektiske og historisk materialistiske m?ten ? forklare ting p?. 10 00:00:50.370 --> 00:01:00.190 Han mener at samfunnsmessig endring og historiske forandring det springer ut ifra samfunnsmessige motsigelser og konflikt og 11 00:01:00.190 --> 00:01:08.040 alts? denne prosessen mellom teser og deres antiteser og utviklingen mot syntese. 12 00:01:08.040 --> 00:01:13.700 Durkheim har jo en helt annen m?te ? tenke p?, han har jo noe som er p? en m?te mye mer typisk vitenskapelige idé. 13 00:01:13.700 --> 00:01:23.180 Eller i hvert fall det han mener ? f? til, hvor han sier at de sosiale faktaene, de tingene som er spesielt sosialt, felles, kollektivt alt s?nt, det m? forklares med andre 14 00:01:23.180 --> 00:01:25.580 s?nne sosiale, felles, kollektive forhold. 15 00:01:25.910 --> 00:01:32.420 P? en m?te som han i hvert fall tenker seg er helt likt hvordan man forklarte ting i fysikk, eller medisin ol. 16 00:01:33.650 --> 00:01:41.150 Weber p? sin side var ikke avvisende til viktigheten av spesielt den typen fors?kt p? ?rsaksforklaringer som Durkheim holdte p? med. 17 00:01:41.480 --> 00:01:51.470 Men han fastholdt ogs? at samfunnsvitenskapene, humanvitenskapen, de vitenskapene som dreie seg om mennesker og s?nt, de skiller seg fra naturen 18 00:01:51.500 --> 00:01:54.130 fordi de har ? gj?re med mennesker. 19 00:01:54.530 --> 00:02:04.370 Mennesker er veldig spesielle fordi vi har denne kapasiteten v?r til ? tenke om det vi gj?r og vi bryr oss om hva ting betyr og hva vi gj?r og handlingene v?re og hva vi foretar 20 00:02:04.370 --> 00:02:12.970 oss de er ofte en respons p? verden p? hvordan vi forst?r meningen med noe, og betydningen av det, kan man si. 21 00:02:12.970 --> 00:02:16.790 S? i dette her, s? er det egentlig to relaterte tema. 22 00:02:17.200 --> 00:02:25.670 P? den ene siden alts? sp?rsm?let om individualisme versus s?kalt holisme, eller alts? om forklaring gjennom struktur, kultur og s? videre. 23 00:02:25.820 --> 00:02:35.390 Dette er jo sp?rsm?let om er det s?nn at samfunnet er noe mer enn bare masse individers handlinger og motiver, og hvis det er det hvordan m? vi i s? fall 24 00:02:36.440 --> 00:02:38.310 drive sosiologi da? 25 00:02:38.310 --> 00:02:48.190 P? den siden s? er det sp?rsm?let direkte om forklaringer, alts? om denne typen kausal eller ?rsaksforklaringer som man som han lar seg inspirere av fra fysikken og 26 00:02:48.230 --> 00:02:50.570 hvordan det kan overf?res til sosiologi. 27 00:02:50.570 --> 00:03:00.240 Om det kan overf?res eller om vi som sosiologer m? drive med noe som ligner mer p? det de holder p? med borte p? humaniora, alts? 28 00:03:00.240 --> 00:03:01.580 Humanistisk fakultet, som 29 00:03:02.070 --> 00:03:06.020 dreier seg om dette med ? fortolke ting, ikke bare forklare ?rsaker. 30 00:03:06.770 --> 00:03:16.490 Alts? s?nn den kula treffer den kula, ogs? beveger den seg. Men inn ? fortolke folks motivasjoner og situasjonsforst?elser, ?nsker, preferanse, hva det er de pr?ver ? oppn? 31 00:03:16.490 --> 00:03:25.990 og s?nt da. S? det er de to uenighetene mellom de klassikerne eller det er jo ikke uenigheter, dette er temaene som de er uenige om, klassikerne. 32 00:03:25.990 --> 00:03:31.910 I denne f?rste videoen skal vi begrense oss til det de sier om individualisme versus s?kalt holisme. 33 00:03:33.940 --> 00:03:36.550 S? la oss alts? konsentrere oss om dette f?rste her. 34 00:03:37.150 --> 00:03:46.890 Det er p? en m?te sp?rsm?l om det er s?nn; er samfunnslivet egentlig bare skapt av en masse enkeltindividers handlinger? 35 00:03:46.890 --> 00:03:56.560 Eller finnes det en sosial virkelighet som former og p?virker ogs? enkeltmennesket, men som ogs? har sitt eget niv? av 36 00:03:56.560 --> 00:04:06.370 virkeligheten? Alts? er samfunnsliv bare skapt av individers handlinger, best?r samfunn egentligbare av individer eller finnes det noe mer der? 37 00:04:06.370 --> 00:04:11.020 - En egen sosial virkelighet. 38 00:04:11.020 --> 00:04:20.540 Klassikerne er jo i stor grad her i en slags kritisk dialog med den den typiske eller kanskje mulig ? si klassiske individualismen fra opplysningstiden. 39 00:04:20.540 --> 00:04:25.200 Representert her ved tre veldig sentrale figurer som jeg tror alle er p? Exphil. 40 00:04:25.200 --> 00:04:28.980 Alts? René Descartes, Thomas Hobbes og Adam Smith. 41 00:04:29.350 --> 00:04:31.000 De tenker litt forskjellig ting. 42 00:04:31.000 --> 00:04:35.300 Descartes vektlegger at det er det tenkende individet som er det eneste han kan v?re sikker p? at finnes. 43 00:04:36.100 --> 00:04:42.830 Thomas Hobbes har den ideen sin om at samfunnet er bare som en slags kontrakt mellom egoistiske individer. 44 00:04:42.830 --> 00:04:48.820 Adam Smith sier jo at det er egoistiske individuelle handlinger, som p? en eller annen m?te gir felles beste for alle. 45 00:04:49.240 --> 00:04:57.480 Felles for alle disse her, er p? en m?te litt kleint ? snakke om at de er s? like eller hva de har til felles for dette er veldig forskjellig ideer. 46 00:04:57.480 --> 00:05:03.550 Men de har noe felles her som er vektleggingen av individene og det individuelle. 47 00:05:05.230 --> 00:05:08.200 S? mot dette her s? tenker jo klassikerne ganske annerledes. 48 00:05:08.200 --> 00:05:12.160 Marx p? sin side sier at et samfunns produksjonsforhold 49 00:05:12.190 --> 00:05:17.170 det inneb?rer noen typer motsigelser og konflikter. 50 00:05:17.590 --> 00:05:22.220 Disse fungerer helt uavhengig av individuelle motiver. 51 00:05:22.220 --> 00:05:25.640 S? kapitalistene er i konkurranse med hverandre, samme hva de selv tror. 52 00:05:25.640 --> 00:05:31.450 Kapitalistene er ogs? interessert i ? f? mest mulig ut arbeidskraften sin, samme hva de selvtror. 53 00:05:31.450 --> 00:05:36.750 Dette er et strukturelt behov p? grunn av hvordan kapitalismen fungerer, sier Marx da. 54 00:05:36.750 --> 00:05:43.240 Durkheim p? sin side han sier at sosiale fakta de har kvaliteter som ikke noe enkeltindivid har. 55 00:05:43.720 --> 00:05:50.740 Sosiale fakta kan p?virke individer, men ikke minst, et sosialt fakta kan p?virke et annet. 56 00:05:50.740 --> 00:05:56.880 Et samfunns grad av regulering eller integrasjon kan p?virke dets selvmordstilb?yelighet for eksempel. 57 00:05:56.880 --> 00:06:06.370 S? begge de to her, Marx og Durkheim de vektlegger viktigheten av noe sosialt eller strukturelt eller samfunnsmessig, som alts? ikke egentlig bare er 58 00:06:06.370 --> 00:06:08.590 individene. 59 00:06:08.590 --> 00:06:12.980 Ser en litt anstrengt lyd i hodet p? Weber for dette er ikke noe han egentlig liker. 60 00:06:12.980 --> 00:06:14.380 Han ville si tvert imot. 61 00:06:14.530 --> 00:06:24.210 Nei, sosiale hendelser, alts? s?nn som selvmordstilb?yeligheter eller diverse investeringsbeslutninger og omlegginger av driften som en eller annen kapitalist 62 00:06:24.220 --> 00:06:30.520 bestemmer seg for, de m? forklares med henvisning til individers motivasjoner og ?nsker. 63 00:06:30.520 --> 00:06:35.350 Ikke bare s?nne upersonlige samfunnskrefter, historiske lover og s? videre. 64 00:06:36.700 --> 00:06:42.520 Weber er ikke avvisende til at det er viktig, men han sier at f?r man kan forst? eller begynne ? forklare hvorfor noe skjer 65 00:06:42.960 --> 00:06:51.790 og hvorfor ting blir som de blir, s? m? man forst? noe om folks grunnen til ? handle, grunn til ? gj?re noe og hvis man skal skj?nne det s? m? man inn ? skj?nne noe om hvordan 66 00:06:51.790 --> 00:06:56.350 de forst?r situasjonen rundt seg, hvordan de fortolker ting, hvordan det gir mening for dem. 67 00:06:57.190 --> 00:07:01.240 Alts? verstehen, som vi snakket om. 68 00:07:01.600 --> 00:07:10.560 S? for eksempel kunne Weber si til Marx at du kan jo ikke drive ? forklare kapitalismens fremvekst med at det fantes noen motsigelser mellom borgerskap og adel og s?nt. 69 00:07:10.560 --> 00:07:17.460 Det holder ikke at muligheten er der, sant at det finnes i spenningene, folk m? gripe muligheten. 70 00:07:17.460 --> 00:07:18.580 De m? gj?re noe med det. 71 00:07:19.300 --> 00:07:24.790 Sant, m? inn ? forklare hvorfor noen stormet Bastillen s? og si sant. 72 00:07:24.790 --> 00:07:34.450 Motsatt eller ikke motsatt, tilsvarende kunne si at han kunne komme til Durkheim og hans selvmordsrater ? si: du kan ikke forklare selvmord uten ? g? innom 73 00:07:34.510 --> 00:07:37.390 menneskers motivasjon for ? ta sitt eget liv. 74 00:07:37.930 --> 00:07:42.090 Durkheim pr?ver hele tiden ? holde seg p? sosialt niv?, forholdet mellom sosiale fakta. 75 00:07:42.090 --> 00:07:44.410 Weber sier at s?nn funker det ikke. 76 00:07:45.170 --> 00:07:53.530 Det er med p? at det er noe samfunnsmessig, men man kan ikke forklare ting som skjer i samfunnet uten ? g? gjennom eller g? via de individene som som gj?r ting. 77 00:07:54.820 --> 00:07:59.050 S? her er alts? klassikerne i en ganske streng disputt. 78 00:07:59.050 --> 00:08:03.680 Tydeligste kontrasten er egentlig mellom mellom Durkheim og Weber her. 79 00:08:03.680 --> 00:08:06.790 Durkheim som en hard kritiker av individualismen. 80 00:08:06.790 --> 00:08:16.590 Weber er ogs? skeptisk til individualisme, men ikke aksepterer ikke den formen for s?nn rendyrket fokus om det kollektive og det holistisk 81 00:08:16.600 --> 00:08:18.400 som Durkheim st?r for. 82 00:08:18.910 --> 00:08:21.600 Marx er i en slags mellomposisjon her. 83 00:08:22.930 --> 00:08:29.690 For han er jo p? den ene siden helt klart alts? p? Durkheim-laget n?r det gjelder betydningen av det overindividuelle. 84 00:08:29.690 --> 00:08:36.020 Det som ikke kan forklares med enkeltmenneskers ?nsker og motivasjoner og handlinger og s?nn ting. 85 00:08:36.020 --> 00:08:44.780 Samtidig som man ogs? er opptatt av at man studere og forst? konkrete mennesker som lever i disse samfunnsforholdene ogs?. 86 00:08:44.780 --> 00:08:47.760 S? der har du konflikten, kunne man si. 87 00:08:48.540 --> 00:08:54.000 Det er p? en m?te en metodologisk uenighet dette her rundt sp?rsm?let om individualisme. 88 00:08:54.420 --> 00:08:57.990 Weber blir ofte beskrevet som en metodologisk individualist. 89 00:08:57.990 --> 00:09:03.180 Alts? at man m? ned p? individniv? for ? forst? hvorfor/hva de tenker og hvordan de gj?r ting ol. 90 00:09:03.840 --> 00:09:12.600 Det er litt uenighet om det er riktig ? si at han er individualist for han er jo ogs? opptatt av upersonlige krefter som unnslipper noe enkeltindivid og at de 91 00:09:14.220 --> 00:09:15.930 spiller en viktig rolle i forklaringen. 92 00:09:15.930 --> 00:09:24.950 Med byr?kratisering og alt s?nt, men det er ofte s?nn at Weber iallfall blir sett som den som fokuserer veldig p? individers handlinger og individenes forst?else og s?nt. 93 00:09:24.950 --> 00:09:30.960 Durkheim og Marx har til felles at de vektlegger betydningen av noe overindividuelt og noe sosialt. 94 00:09:31.740 --> 00:09:36.560 Noe som er utenfor konkrete enkeltindividers kontroll, kunne vi si. 95 00:09:36.560 --> 00:09:40.900 Okay, det var det vi rakk i denne videoen. 96 00:09:40.900 --> 00:09:49.050 Kommer tilbake n? alts? med mer sp?rsm?l om ?rsaksforklaring versus fortolkning i den neste videoen. 97 00:09:50.530 --> 00:09:52.320 Se der husket jeg hva det var.