WEBVTT 1 00:00:00.030 --> 00:00:09.840 Hei og velkommen til denne siste delen av denne Durkheim-forelesningen som alts? handler om hans syn p? religion 2 00:00:09.850 --> 00:00:18.820 og ritual, som vi kanskje litt provoserende kunne si hvordan man skal forst? noe komplekst igjennom ? forst? noe element?rt. 3 00:00:18.820 --> 00:00:27.570 N?r det gjelder alts? dette sp?rsm?let om religion s? har Durkheim en interessant analyse, synes jeg, som har utrolig mye ? si for 4 00:00:27.580 --> 00:00:29.820 religionssosiologien etter han. 5 00:00:29.830 --> 00:00:37.580 Han sier at religion det skaper solidaritet og det holder oppe den moralske orden. 6 00:00:37.580 --> 00:00:41.790 Det skaper samh?righet mellom folk, folk opprettholder fellesskapsf?lelsen. 7 00:00:42.030 --> 00:00:44.940 Og det er ogs? viktig for den normative reguleringen. 8 00:00:45.540 --> 00:00:53.430 Religion er en veldig viktig kilde for s?nne ideer om hva man kan gj?re og ikke gj?re og ?nske og ikke ?nske seg, og streve mot ikke streve mot ogs? videre. 9 00:00:53.430 --> 00:01:00.660 Men sider Durkheim, jeg personlig tror ikke p? noe overnaturlig. 10 00:01:00.660 --> 00:01:03.550 Jeg tror ikke p? at det finnes noen Gud s?nn betydning som religionen mener det. 11 00:01:03.570 --> 00:01:13.500 S? da blir jo sp?rsm?let, gitt hvor viktig religion er for samfunnet og alt s?nt, hvis religionen da ikke handler om det den sier at den 12 00:01:13.500 --> 00:01:17.330 handler om, hva handler den om da? 13 00:01:17.330 --> 00:01:26.310 Alts? det vi si, s? lenge vi da ikke tror at det finnes noen Gud, men vi ser at det finnes religion overalt at religion har en viktig funksjon, hva dreier det seg egentlig 14 00:01:26.310 --> 00:01:30.740 om? S? kommer en viktig ting for Durkheim. 15 00:01:30.740 --> 00:01:35.010 Han er opptatt av at religion kan ikke bare avvises som irrasjonell overtro. 16 00:01:36.540 --> 00:01:40.950 Religion finnes jo overalt og alltid, i alle typer samfunn. 17 00:01:40.950 --> 00:01:46.430 S? da m? det rett og slett v?re noe med religion som er viktig. 18 00:01:46.430 --> 00:01:56.310 Menneskelig, samfunnsmessig som gj?r at det ikke kan bare reduseres til simple vrangforestillinger, eller dumme ideer eller s?nt noe som man ofte m?ter i en 19 00:01:56.310 --> 00:02:00.840 eller annen ateistiske retorikk. 20 00:02:00.840 --> 00:02:05.200 Religion kjennetegnes sier Durkheim ved at det skiller mellom det hellige og det profane. 21 00:02:05.200 --> 00:02:13.170 Og det gir oss en m?te ? forholde oss til det som er hellig. 22 00:02:13.170 --> 00:02:18.210 Alts? det hellige er det alt som har med Gud og guddommen og det som er knyttet til det ? gj?re. 23 00:02:18.210 --> 00:02:22.830 Mens det profane er det utenom Gudslige, det hverdagslige og alt mulig s?nt. 24 00:02:23.160 --> 00:02:28.350 Man sier jo ogs?, dere vet kanskje at man kaller banning p? engelsk, profanity, som har ? gj?re med det profane. 25 00:02:28.830 --> 00:02:35.640 Alts? det ikke-guddommelig da. S? religion oppretter et skille mellom det som er hellig og det som er profant, det som er forbudt sant. 26 00:02:36.090 --> 00:02:38.970 Haram og halal. 27 00:02:38.970 --> 00:02:44.160 Og s? gir det ogs? en m?te det forteller oss om hvordan vi skal forholde oss til det som er hellig. 28 00:02:45.900 --> 00:02:55.590 S? kommer noe viktig Durkheimiansk, han sier at religion det beskriver den f?lelsen av noe som er uendelig mye st?rre og mektigere enn en 29 00:02:55.590 --> 00:02:59.280 selv og det gir oss en f?lelse av en forbindelse 30 00:02:59.960 --> 00:03:03.760 til dette noe st?rre. 31 00:03:03.760 --> 00:03:10.910 S? vi f?r alts? f?lelsen gjennom regionen ? forholde oss til noe som er mye st?rre enn oss selv og utenfor oss selv, og blir vi knyttet til dette her. 32 00:03:12.740 --> 00:03:15.740 Men hvis det ikke finnes noe s?nt guddommelig. 33 00:03:17.630 --> 00:03:22.160 Hva er dette som er noe st?rre enn oss selv?, sp?r Durkheim. 34 00:03:24.560 --> 00:03:29.840 Her er vi alts? ved kjernen av at Durkheim mener at religion dreier seg om. 35 00:03:29.840 --> 00:03:39.260 Jo, sier Durkheim n? man egentlig driver med n?r man tilber en guddom og driver 36 00:03:39.280 --> 00:03:41.570 med religi?s praksis, 37 00:03:41.600 --> 00:03:50.970 det er at man egentlig driver og dyrker fellesskapet eller dyrker samfunnet, samh?righet og solidariteten. 38 00:03:50.970 --> 00:03:55.820 S? dette hellige som vi forholder oss til gjennom religion. 39 00:03:56.210 --> 00:04:04.490 Religion formidler til oss symboler og m?ter ? forholde oss til det hellige p?, men det det egentlig dreier seg om det er samfunnet, sier Durkheim. 40 00:04:06.990 --> 00:04:10.720 Hvis vi tar for oss en gudstjeneste slik som dette her. Sj?mannskirken i London tror jeg det er p? bildet her. 41 00:04:11.090 --> 00:04:15.420 Det de egentlig driver med her, sier Durkheim, det er at tilber samfunnet. 42 00:04:15.420 --> 00:04:20.940 Eller tilbe og tilbe samfunnet, det man driver med her er om ? lage og produsere fellesskap. 43 00:04:20.940 --> 00:04:24.530 Det man markerer det er samh?righet enn man har til hverandre her. 44 00:04:24.560 --> 00:04:30.170 Det er samfunnet som er dette som er st?rre enn oss selv. 45 00:04:31.160 --> 00:04:41.070 Det som religionen formidler en f?lelse av, denne f?lelsen av at vi er en del av noe st?rre og det er noe utenfor oss selv som gir ting mening og s?nn, 46 00:04:41.070 --> 00:04:42.530 og det er samfunnet sier Durkheim. 47 00:04:43.670 --> 00:04:48.530 Men det er veldig vanskelig for mennesker ? forholde seg til samfunnet, som s?dan. 48 00:04:48.830 --> 00:04:58.820 S? man kan si at religion er en slags form for symbolsk uttrykk for det samfunnsmessige og det fellesskapelige kunne vi si med Durkheim. 49 00:04:58.820 --> 00:05:01.580 S? religionen er sosial sier Durkheim. 50 00:05:03.740 --> 00:05:12.720 Forestillingene om en guddom og det hellige det er et symbol for det sosiale og det er noe som er mye st?rre og mektigere enn oss selv, husker vi fra forrige time om Durkheim. 51 00:05:12.720 --> 00:05:17.210 Samfunnets egenart og alt mulig s?nt. 52 00:05:17.210 --> 00:05:19.910 Men s? blir jo sp?rsm?let hvordan dette her funker da. 53 00:05:21.290 --> 00:05:29.700 Hvordan skapes den typen s?nn religi?s f?lelse av spenning, av oppbrusning, "effervescence" som de sier p? engelsk. 54 00:05:29.700 --> 00:05:33.570 Denne h?yere niv? av v?ren. 55 00:05:33.570 --> 00:05:41.630 Hvordan oppst?r det da hvis ikke guddommen er ordentlig, n?r det man egentlig bare driver ? markere her det er f?lelsen av samh?righet med andre mennesker. 56 00:05:41.630 --> 00:05:47.720 Jo, sier Durkheim. 57 00:05:48.830 --> 00:05:54.140 Det er nemlig fellesskapet i seg selv som st?r bak denne forandringen av f?lelser. 58 00:05:54.240 --> 00:05:58.580 Den er i den opph?yheten som man kan f?le i religi?se sammenhenger. 59 00:05:58.610 --> 00:06:01.520 Det dreier seg rett og slett om f?lelsen av fellesskap med andre. 60 00:06:01.820 --> 00:06:10.630 Durkheim tar utgangspunkt i den i og for seg trivielle observasjonen at vi vi f?ler oss s? ofte tryggere og mektigere i gruppen. 61 00:06:10.630 --> 00:06:15.880 F?ler at vi kan f? til ting n?r vi er sammen med andre som ikke f?ler at vi kan greie p? egen h?nd. 62 00:06:15.880 --> 00:06:22.880 Og samfunnet og fellesskap det er jo ogs? i stand til ? f? oss til ? f?le opph?yhelse og gledesrus. 63 00:06:23.810 --> 00:06:31.260 Tenk bare p? den gleden du har over ? ha internhumor med venner for eksempel, eller f? latteranfall 64 00:06:35.360 --> 00:06:38.340 av noe som bare dere to, tre, fire personer forst?r. 65 00:06:38.340 --> 00:06:47.330 Den fellesskapsf?lelse den er veldig opprusende og gir oss veldig sterke emosjonelle reaksjoner og det dreier seg om 66 00:06:47.330 --> 00:06:52.460 tilknytningen til fellesskapet, tilknytningen til det sosiale og til gruppen. 67 00:06:52.490 --> 00:07:01.980 S? det mener Durkheim, samfunnet, fellesskap, kollektiv, alt mulig s?nt det har denne evnen til ? f? oss til ? f?le 68 00:07:01.980 --> 00:07:07.760 oppbrusning, f?le glede, f?lge ?kt energi, sier Durkheim. 69 00:07:07.760 --> 00:07:15.200 S? gjennom religion s? f?r vi p? en m?te symbol for det fellesskap, det sosiale og det kollektive. 70 00:07:15.370 --> 00:07:25.100 Og n?r vi dyrker det symbolet sammen med andre s? gir fellesskapsf?lelsen og tilh?righeten oss denne den opph?yde f?lelsen som vi forbinder med 71 00:07:25.100 --> 00:07:28.820 guddom og tilstedev?relsen av Den hellige ?nd eller et eller annet s?nt noe. 72 00:07:29.870 --> 00:07:34.410 Egentlig dreier alt dette seg om fellesskap, tilh?righet, samfunn, kollektiv, sier Durkheim. 73 00:07:36.510 --> 00:07:46.280 Det pr?ver han ? illustrere ved ? se p? ritualene i denne primitive religionen her, alts? aboriginerenes religion. 74 00:07:46.340 --> 00:07:56.270 Durkheim mente at hvis han tok for seg den hvordan religion var ordnet i veldig primitive, som han sier, samfunn s? kan man forst? 75 00:07:56.920 --> 00:08:01.990 noe som fremdeles er til stede i mer komplekse samfunnsreligion tenker Durkheim seg. 76 00:08:02.020 --> 00:08:11.020 Hvorfor tenker han det, at man kan forst? at kristendom og islam og j?dedom gjennom ? forst? totemisme, det er ikke helt lett ? si alltid. 77 00:08:11.020 --> 00:08:17.680 Men det er i hvert fall en idé her at komplekse samfunn er p? en m?te mer utviklende former av, eller primitive samfunn. 78 00:08:18.910 --> 00:08:22.810 F?lgelig kan man studere s?kalte primitive samfunn og skj?nne noe fundamentalt om de komplekse samfunnene. 79 00:08:22.810 --> 00:08:26.560 Du har p? en m?te det samme til stede bare i en enklere form, er ideen her. 80 00:08:27.760 --> 00:08:32.070 Uansett. Durkheim, setter seg ned med masse studier av aboriginerenes religion. 81 00:08:32.070 --> 00:08:38.020 Han var ikke der ? studerte dem selv, men leste mye om hvordan de levde. 82 00:08:38.020 --> 00:08:41.050 Mye av tiden s? lever aboriginerene spredt. 83 00:08:41.050 --> 00:08:48.130 De er ute og jakter og gj?r andre ting, men fra tid til annen s? samles de til ritualer. 84 00:08:48.130 --> 00:08:57.060 Hele samfunnet m?tes i en felles rituale og da skjer det noe viktig. 85 00:08:57.060 --> 00:09:06.520 For i de ritualene, som Durkheim, s? skapes det en s?nn kollektiv oppbrusning, denne opph?yde f?lelsen som vi snakket om, gjennom at man alts? samles og 86 00:09:06.520 --> 00:09:09.550 samhandler p? en helt bestemt m?te. 87 00:09:09.580 --> 00:09:18.160 I de ritualene s? skapes det en f?lelse av at vi er forbundet til noe som er st?rre enn oss selv og vi f?ler som 88 00:09:18.160 --> 00:09:23.740 l?ftet ut av oss selv, i ritualene, sier Durkheim. 89 00:09:23.740 --> 00:09:26.220 Det er ikke hvilket som helst form for samhandling som kan skape dette her. 90 00:09:26.220 --> 00:09:33.430 Du f?r ikke helt den f?lelsen av ? samhandle med noen som st?r i kassa p? Kiwi for eksempel. 91 00:09:33.430 --> 00:09:43.320 S? i Durkheims ritualteori s? pr?ver han ? finne ut hva slags type samhandling og hvilken type praksiser kan du si er det som skaper denne f?lelsen her. 92 00:09:43.320 --> 00:09:46.140 Det vil si, hva er egentlig et ritual og hvorfor fungerer det? 93 00:09:46.140 --> 00:09:52.080 Jo ritual sier Durkheim det har egentlig seks kjennetegn. 94 00:09:52.080 --> 00:09:55.510 De fire f?rste er at en gruppe av mennesker sammentrer fysisk. 95 00:09:56.620 --> 00:09:59.260 De har et felles fokus, alle er rettet mot det samme. 96 00:10:00.190 --> 00:10:10.190 Det er en felles f?lelsesmessig stemning knyttet til respekt, anerkjennelse eller at man anser dette felles fokuset som noe hellig. 97 00:10:10.190 --> 00:10:14.080 Og det er s?nne hellige objekter som man konsentrerer seg rundt. 98 00:10:14.080 --> 00:10:23.410 Det heter totem da. I dette eksempelet her, som vi har p? bildet her, s? er totemet et dyr som man tegner p? bakken, ogs? konsentrerer alle sitt fokus og 99 00:10:24.280 --> 00:10:26.590 viser sin oppmerksomhet mot dette hellige objektet. 100 00:10:27.700 --> 00:10:35.680 S? husker vi fra Durkheims idé at det hellige objektet er egentlig et symbol for gruppa, men man tenker at det er en guddom eller en ?nd eller noe s?nt. 101 00:10:35.720 --> 00:10:45.600 N?r man har alt dette her, denne felles fysiske sammentredelsen, det felles fokuset, den f?lelsesmessige stemningen som er til felles og dette fokuset mot 102 00:10:45.970 --> 00:10:49.920 hellige objekter s? oppst?r if?lge Durkheim, for det f?rste 103 00:10:50.280 --> 00:11:00.040 den emosjonelle energien og ?kt selvtillit blant deltagerne, men ogs? den m?rke siden 104 00:11:00.040 --> 00:11:07.090 av ritualet - rettferdig harme og straff mot de som ikke respekterer de hellige symbolene. 105 00:11:08.930 --> 00:11:15.100 Gjennom p? en m?te den rituelle samhandlingen her, gjennom fysisk sammentredning, felles fokus, f?lelsesmessig stemning og et hellig objekt. 106 00:11:15.790 --> 00:11:25.570 S? f?r man denne emosjonelle eller f?lelsesmessige energien og ?kt selvtillit blant deltagerne og ogs? den rettferdig 107 00:11:25.570 --> 00:11:28.610 harmen og straff mot de som ikke respekterer symbolene. 108 00:11:28.610 --> 00:11:38.260 S? de som van?rer ritualet, som ikke tar del i det, eller h?ner det eller noe s?nt noe, d et blir da opplevd som at det er blasfemisk, holdte jeg p? ? si, eller at d 109 00:11:39.010 --> 00:11:40.480 u truer guddommen eller noe s?nt noe. 110 00:11:40.560 --> 00:11:47.450 Grunnen til at det blir s? viktig er at det truer egentlig fellesskapet. 111 00:11:47.450 --> 00:11:57.160 I dette her s? har man det man kunne kalle grovrisset til en strukturell analyse av religion. 112 00:11:57.160 --> 00:12:06.940 Med at det er strukturelt her er alts? at Durkheim definerer ikke religion i termer av at det dreier seg om en guddom eller noe s?nt noe, det er ikke det viktige her. 113 00:12:07.220 --> 00:12:13.220 Det viktige er de objektene som blir gjort hellige, det er sammentredelsen, det felles fokuset, den rituelle samhandlingen, alt dette her. 114 00:12:13.820 --> 00:12:23.120 S? da kan vi si at en Durkheims forst?else av religion s? er det ikke forestillingene, alts? om en guddom for eksempel i seg selv som er poenget. 115 00:12:24.290 --> 00:12:27.310 Det hellige symbolet det kan v?re hva som helst, sier Durkheim. 116 00:12:27.310 --> 00:12:29.680 Det bare st?r for gruppa. 117 00:12:29.680 --> 00:12:34.860 S? det kan v?re en totempel som dette her eller det kan v?re et krusifiks-Jesus som henger p? korset. 118 00:12:35.180 --> 00:12:42.200 Men det kan like gjerne v?re merket til fotballklubben eller noe s?nt noe. 119 00:12:42.200 --> 00:12:48.710 S? med den strukturelle analysen av religion s? er det viktig poeng at det er ikke innholdet i religionen som gj?r det til en religion. 120 00:12:48.980 --> 00:12:50.700 Men det er alts? disse strukturelle trekkene. 121 00:12:50.700 --> 00:12:52.370 Det er hvordan man forholder seg til det. 122 00:12:52.640 --> 00:12:58.270 Og det er denne tilbedelsen, dette rituelle og alt det som gj?r noe til religion, og det er det som forklarer religion. 123 00:12:58.310 --> 00:13:05.630 Fordi det dreier seg som fellesskap s? kan det like gjerne v?re noe ikke-overnaturlig som man driver ? dyrker og samler seg rundt. 124 00:13:07.270 --> 00:13:17.030 S? tilbake til ? skille dette mellom det hellige og det profane er at som vi sa, religionen foreskriver m?ter man skal forholde seg til det hellige p? og religionen 125 00:13:17.210 --> 00:13:20.500 velger symboler som st?r for det hellige. 126 00:13:20.500 --> 00:13:25.910 Der symbolene st?r for det hellige, men det hellige er egentlig samfunnet. 127 00:13:25.910 --> 00:13:35.840 S? grunnen til at religion finnes overalt og har s? sterk kraft i s? mange samfunn det er at det rett og slett er en m?te vi bygger og 128 00:13:36.470 --> 00:13:41.070 underst?tter og markerer fellesskap p?, kan vi si med Durkheim. 129 00:13:41.070 --> 00:13:50.500 S? observerer Durkheim at i moderne samfunn s? har jo religionen som s?dan en mye mindre sentral plass. 130 00:13:50.500 --> 00:13:51.560 Iallfall ved f?rste ?yekast. 131 00:13:52.010 --> 00:14:01.190 Det vil si religion har en mindre sentral plass n?r vi fastholder da den "common sense-iske" eller den vanlige m?ten ? forst? hva religion er p?. 132 00:14:01.490 --> 00:14:06.230 Det er mindre tro p? Gud, folk g?r mindre kirke, alt mulig s?nt i moderne type samfunn. 133 00:14:07.520 --> 00:14:16.960 Men for Durkheim s? g?r det egentlig ikke an ? ha samfunn omtrent som mangler noe s?nt konsept om det hellige, eller som mangler noe som gir denne fellesskapsf?lelsen 134 00:14:18.350 --> 00:14:20.990 og som p? en m?te blir symbolet for fellesskapet og det alle har til felles. 135 00:14:21.650 --> 00:14:28.550 S? hva skjer i moderne samfunn, hvor det vi konvensjonelt kaller religion blir borte. 136 00:14:29.330 --> 00:14:36.590 Du f?r erstatninger. Vi dyrker noe annet som fyller den funksjonen som religion har, men vi kaller ikke det. 137 00:14:36.920 --> 00:14:46.700 Det er liksom ikke de overnaturlige, overtroiske tingene, men andre ting kommer inn og st?r inn for, eller det blir s?nn norskifisering av "stand in", alts? erstatter 138 00:14:47.390 --> 00:14:48.530 den rollen som religion her. 139 00:14:49.010 --> 00:14:52.220 S? hva er det vi dyrker i moderne samfunn for eksempel sier Durkheim. 140 00:14:52.740 --> 00:14:54.500 Jo vi dyrker individet. 141 00:14:55.700 --> 00:14:59.960 Vi har en individkultus, sier han i moderne samfunn. 142 00:14:59.960 --> 00:15:05.130 Vi dyrker individet gjennom den sterke plassen som individet har i lovverket v?rt. 143 00:15:05.130 --> 00:15:08.550 Individuelle rettigheter og individuelle friheter og s?nt. 144 00:15:08.550 --> 00:15:14.550 Og individet, enkeltmennesker er ukrenkelig og alt mulig s?nt og vi dyrker individkulturen v?r. 145 00:15:14.550 --> 00:15:21.620 Sant, vi feirer sterke arbeidsomme, suksessrike, karismatiske, spennende, fascinerende individer hele tiden. 146 00:15:22.100 --> 00:15:28.140 Enkeltmennesket har en s?nn ekstremt sentral plass i de organisk solidariske samfunnene, kunne man si. 147 00:15:28.140 --> 00:15:37.190 I det moderne samfunn s? har vi egentlig en dyrkelse av individet i stedet for de tradisjonelle 148 00:15:37.820 --> 00:15:38.900 religi?se symbolene. 149 00:15:39.410 --> 00:15:47.110 Men det er jo noe paradoksalt med dette her fordi i v?r idé om individet er jo noe som p? en m?te knytter sammen den type samfunn. 150 00:15:47.110 --> 00:15:52.060 Det er en slags forestilling som bygger fellesskap, s? individet er kanskje v?rt hellige objekt. 151 00:15:52.060 --> 00:15:58.020 Og rakker jo da ned p? samfunn som ikke gir individet og enkeltmennesket den samme plassen. 152 00:15:59.300 --> 00:16:08.240 Det kan man se i hvordan hvordan mange i mange vestlige land omtaler for eksempel andre land som ikke har den samme formen for individualisme. 153 00:16:09.350 --> 00:16:18.110 En viktig idé med denne individkultusen er alts? at individet blir p? en m?te det hellige objektet i v?rt type samfunn. 154 00:16:19.010 --> 00:16:28.800 Her finner vi et eksempel p? en s?nn strukturell analyse av religion, og man kan ogs? si at de samme typen funksjon kan fylles p? samme m?te, men med annet innhold. 155 00:16:29.270 --> 00:16:38.870 Kanskje det ikke lenger er Jesus eller kanskje ikke lenger er dyr p? en totempel, men det kan v?re individet og individuell frihet og individuell prestasjon. 156 00:16:39.200 --> 00:16:41.020 Vi kan tenke at andre ting ogs? kanskje. 157 00:16:41.030 --> 00:16:49.850 Pr?v ? tenk p? det selv. Hva kan v?re den typen s?nn hellige objekter i samfunn som v?re, hvor religion tradisjonelt forst?tt har en mye mindre sentral plass. 158 00:16:51.970 --> 00:16:53.910 Vi n?rmer oss ved veis ende her. 159 00:16:53.930 --> 00:17:03.020 Men jeg tenkte jeg skulle pr?ve ? oppsummere, for det kan man egentlig langt p? vei oppsummere Durkheim ved ? se p? hans kritikk av individualisme. 160 00:17:03.020 --> 00:17:06.440 P? hvilke m?ter er det Durkheim kritiserer individualisme. 161 00:17:07.700 --> 00:17:15.830 Det viktige er ? forst? at n?r Durkheim kritiserer individualisme s? kritiserer han ikke den ideen om at vi skal verne om enkeltmennesket og at individer er viktige. 162 00:17:16.230 --> 00:17:22.410 Det han kritiserer er den ideen om at samfunn og kultur og historie kan forst?s bare gjennom ? se p? individer. 163 00:17:22.410 --> 00:17:27.350 At individer er basisen for alt sammen, kunne man si. 164 00:17:27.650 --> 00:17:30.980 Jeg har gjort tre fors?k p? ? oppsummere ved hjelp av memes. 165 00:17:30.980 --> 00:17:39.510 Det ble tre fors?k fordi for hvert fors?k s? kom jeg p? noe som ikke fikk plass i den malen jeg brukte, s? jeg m?tte lage en ny en. 166 00:17:39.510 --> 00:17:41.210 Her er p? en m?te den enkleste versjonen, den f?rste jeg lagde. 167 00:17:42.290 --> 00:17:48.920 Den sier at p? den ene siden sier Durkheim, samfunn har noe mer enn summen av individene -har emergente egenskaper, det er st?rre enn individene. 168 00:17:49.700 --> 00:17:59.660 S? sier Durkheim ogs? at samfunnet kan ikke v?re skapt av kontrakter, slik som kontraktsteorien tilsier fordi kontrakt i seg selv er en 169 00:17:59.660 --> 00:18:03.440 sosial institusjon. Det er noe som forutsetter at det allerede finnes et samfunn. 170 00:18:03.770 --> 00:18:08.170 Du kan ikke inng? en kontrakt hvis ikke allerede kontrakten eksisterer som institusjon. 171 00:18:08.170 --> 00:18:10.900 Dersom det ikke finnes noen som opprettholder kontrakter. 172 00:18:11.240 --> 00:18:14.100 Dersom det ikke finnes noen kultur for ? respektere en kontrakt. 173 00:18:14.100 --> 00:18:18.200 Dersom det ikke finnes noe institusjonelt rammeverk for ? s?rge for at folk holder en kontrakt. 174 00:18:19.280 --> 00:18:28.600 Uten det s? gir ikke kontrakten noe mening og av den grunn sier Durkheim s? kan ikke den typen klassiske, individualistiske forklaringer p? samfunn egentlig opprettholdes. 175 00:18:28.600 --> 00:18:32.250 Dere husker disse greiene at med Hobbes 176 00:18:32.270 --> 00:18:42.150 s? tenker man seg at mennesket i naturtilstanden er egoister i konkurranse med hverandre og det er bare n?r de skj?nner at det ikke l?nner seg 177 00:18:42.180 --> 00:18:51.560 i individualistisk egoistisk konkurranse, s? inng?r man som et samfunn sammen og gir en eneveldig leder makt til ? bestemme over dem og s?nt. 178 00:18:52.340 --> 00:18:54.700 At det er en salgs samfunnskontrakt. 179 00:18:54.700 --> 00:19:04.430 Durkheim sier jo da at det kan ikke stemme, fordi det g?r an ? inng? en kontrakt i en s?nn individualistisk naturtilstand fordi kontrakt i seg selv er 180 00:19:04.430 --> 00:19:05.860 samfunnsmessig. 181 00:19:05.860 --> 00:19:13.230 S? i det ?yeblikket du begynner ? snakke om kontrakter s? har du allerede egentlig forutsatt samfunn, at det er der allerede. 182 00:19:13.230 --> 00:19:16.890 S? h?yeste niv? av individualisme-kritikk her. 183 00:19:17.180 --> 00:19:26.870 Denne ideen om, hans poeng om at selve ideen om individ er bare mulig i s?nne h?yt differensierte organisk solidariske 184 00:19:26.870 --> 00:19:28.190 samfunn, som vi snakket om. 185 00:19:28.970 --> 00:19:38.630 S? det er bare n?r folk har spesialiserte oppgaver og dermed f?r ulike typer opplevelser og s? ulike typer oppfatninger at vi egentlig f?r det vi typisk tenker p? som 186 00:19:38.630 --> 00:19:39.640 individer. 187 00:19:39.640 --> 00:19:45.800 Derfor kan ikke individ v?re grunnstein for all type tenkning, og samfunn og historie, sierDurkheim. 188 00:19:45.800 --> 00:19:48.060 Men det var mye som ikke fikk plass her. 189 00:19:48.060 --> 00:19:50.810 S? litt mer komplisert versjon. 190 00:19:50.810 --> 00:19:54.970 Tilsynelatende individuelle valg er formet av sosiale forhold. 191 00:19:54.970 --> 00:20:04.950 Sant, det ligger blant annet i Selvmordsteorien, det m? vi legge til grunn her som den fundamentale kritikken hans kanskje. 192 00:20:04.950 --> 00:20:07.120 Ellers s? er jo punktene som ellers. 193 00:20:07.120 --> 00:20:16.340 F?rst tilsynelatende individuelle valg er formet av sosiale forhold, s? litt mer avansert, samfunn er noe mer enn summen av individene, har egenskaper som individene ikke har. 194 00:20:17.570 --> 00:20:26.030 Niv?et etter det igjen, samfunn kan ikke v?re skapt av kontrakter mellom individer fordi kontrakt i seg selv er sosialt og forutsetter at det eksisterer samfunn. 195 00:20:27.200 --> 00:20:37.130 S? ?verst, nei ?verste niv?, men nederst bildet er at individet finnes bare i organisk solidariske samfunn med h?y grad arbeidsdeling og tilsvarende differensierte 196 00:20:37.130 --> 00:20:40.810 opplevelser og oppfatninger. 197 00:20:40.810 --> 00:20:42.880 Men heller ikke dette holder helt. 198 00:20:42.880 --> 00:20:46.130 Vi m? ha st?rre meme for ? f? plass til alt sammen. 199 00:20:46.730 --> 00:20:47.780 Her er den fulle versjonen. 200 00:20:49.220 --> 00:20:56.330 Vi begynner ?verst til venstre der med at tilsynelatende individuelle valg er formet av sosiale forhold, sier Durkheim. 201 00:20:57.980 --> 00:20:59.780 Samfunn er noe mer enn summen av individene. 202 00:21:00.110 --> 00:21:03.900 For det har egenskaper som individene ikke har - spr?k, normer, kultur og s?nn. 203 00:21:03.900 --> 00:21:10.740 Individer begrenses av sosiale forhold utenfor dem selv, uavhengig av om dem forst?r det. 204 00:21:11.280 --> 00:21:17.810 Vi var blant annet inne p? det sitatet fra Den sosiologiske metodes regler, som vi hadde oppe. 205 00:21:17.880 --> 00:21:27.860 S? enda mer avansert, individene internaliserer normene og forventningene til dem slik at de begrensningene som samfunnet setter for oss ikke oppleves som 206 00:21:27.860 --> 00:21:29.280 utvendige. 207 00:21:29.280 --> 00:21:32.090 En ?nsker og vil det som forventes av en, sier Durkheim. 208 00:21:34.490 --> 00:21:43.910 Samfunnet kan ikke v?re skapt av kontrakter mellom individer fordi kontrakt i seg selv er sosialt og forutsetter at det eksisterer samfunn. 209 00:21:43.910 --> 00:21:49.880 S? individer kan bare finnes i den typen organisk solidarisk samfunn. 210 00:21:49.880 --> 00:21:58.580 Det er h?y grad av arbeidsdeling og differensiering av opplevelser oppfatninger som skaper det vi tenker p? som individer. 211 00:21:58.580 --> 00:22:07.860 Og p? siste niv?, selve de kategoriene en bruker til ? begripe verden med har sosial opprinnelse, sier Durkheim. 212 00:22:08.670 --> 00:22:15.120 Det er jo noe vi ikke snakket om p? forelesninger, men som han tar opp i det pensumbidraget som heter Tenkningens sosiale forutsetninger. 213 00:22:15.840 --> 00:22:25.770 S? p? denne m?ten her pr?ver Durkheim ? vise at individet kan ikke v?re grunnplanken for all type politisk og sosial tenkning fordi individer er i seg 214 00:22:25.770 --> 00:22:34.740 selv noe som skapes sosialt, skapes bare visse typer samfunn og de tingene vi assosierer med individet, m?ten ? tenke p?, 215 00:22:35.010 --> 00:22:41.600 ?nskene deres, forventningene, normene som de f?lger - det er sosiale st?rrelser. 216 00:22:41.600 --> 00:22:51.560 Samfunn kan ikke forklares som inng?tt og som bygget opp av individer fordi en kontrakt eller samfunnsinng?else det forutsetter at samfunnet allerede finnes, 217 00:22:51.560 --> 00:22:55.110 som Durkheim argumenterer for. 218 00:22:55.110 --> 00:22:59.110 Litt komplisert dette her. Skal heldigvis f? det p? PDF s? kan dere sitte ? tygge p? det iro og mak. 219 00:23:00.030 --> 00:23:06.570 Det var alt jeg hadde tenkt ? si om dette temaet her, og det er egentlig alt vi har tenkt ? si om Durkheim p? forelesninger ogs?. 220 00:23:06.600 --> 00:23:13.990 Eller det vil si det er ikke alt fordi jeg har tenkt ? pr?ve ? ha en litt oppsummerende forelesning eller to, som sammenligner Marx, Durkheim og Weber litt. 221 00:23:13.990 --> 00:23:18.530 Men det var alts? alt vi hadde ? si p? disse dedikerte Durkheim-timene. 222 00:23:18.530 --> 00:23:19.660 Takk for n?. 223 00:23:19.660 --> 00:23:27.700 Gleder meg til ? h?re deres reaksjoner og respons p? dette som Durkheim sier ja, vi sees. 224 00:23:27.700 --> 00:23:29.260 Ha de.