V?rt prosjekt handler om egendyrking, der vi ?nsker ? gj?re det lettere ? dyrke planter for folk flest. De siste ?rene har det v?rt en ?kt interesse rundt dyrking i by, noe vi ser i medieoppslag som “N? dr?mmer byfolk om egendyrkede gr?nnsaker” og “Dyrk selv!”. At Oslo kommune har igangsatt flere prosjekter hvor det n? satses p? ? skape gr?nne arealer hvor folk kan dyrke selv er et viktig og spennende initiativ. Vi ?nsker ? v?re med p? denne utviklingen og sammen med deltagere ?nsker vi ? gj?re det enda lettere ? dyrke selv!
Gjennom dette prosjektet ?nsket vi ? lage noe som skulle gj?re det lettere for folk ? dyrke selv. Vi kom opp med en artefakt som kunne m?le fuktighetsniv?et, samt temperaturen i jorda, og slik gi brukeren en indikator p? om man kunne starte dyrkingsprosessen. Vi var alle enige om at vi ?nsket ? ta utgangspunkt i hva som allerede eksisterte i en hage, og tok inspirasjon fra redskaper man forventer ? finne i et hageskur, som en hagespade. V?r visjon: at brukerne skulle gjenkjenne formen og materialene p? produktet, nok til at dens brukskontekst skulle v?re selvforklarende.
?
Datainnsamling og idémyldring med brukere
Brukergruppe og datainnsamling
V?r brukergruppe er folk som dyrker i by, der fellesnevneren er at de alle bruker deler av sin fritid p? ? dyrke i parsellhage. For ? forst? brukernes situasjon valgte vi en kvalitativ tiln?rming, der vi gjennomf?rte flere intervjuer hvor vi ble kjent med deres situasjon. F?r f?rste intervjurunde klarla vi en intervjuguide med overordnede temaer og ?pne sp?rsm?l, der vi ?nsket ? vite hva som fikk bruker interessert i egendyrking, hvordan de gj?r ting og hvorfor de gj?r det slik, og mulige utfordringer.
? spille p? lag med omgivelsene og naturen var viktig for brukerne, og naturlig kalking av jord i form av eggeskall og skjell var metoder som ble brukt. De satt med mye kunnskap om jordas n?ringsstoffer, samtidig som de fortalte at store deler av denne kunnskapen kom av ? pr?ve seg fram. To av deltagerne dyrker ogs? sin egen jord, da ferdigjord inneholder torv som er ypperlige karbonlagre og som – n?r det fjernes fra myrer, slipper ut store mengder karbon i lufta og ?delegger for naturmangfoldet og klimaet. Utfordringene brukerne hadde dreide seg derfor i hovedsak om ? vite n?ringsinnholdet og strukturen i jorda. Et ?nske om ? vite om jorda var sur, hvilken temperatur jorda har og fuktighetsniv?et ble nevnt av alle tre brukere. To av brukerne hadde fors?kt pH-papir, men opplevde det som litt tungvint da de har planter som trenger ulik pH-verdi p? parsellen. De ?nsket en enklere m?te ? kunne m?le niv?er i jorda. Dette gjaldt f?rst og fremst for dyrking ute i parsell, men to av brukerne ?nsket ogs? slike m?linger for dyrking hjemme, da utfordringer som for mye fuktighet og d?rlig ventilasjon, ga mugg og sopp p? plantene hjemme.
Problem og konsept
Etter en grundig intervjuprosess og analyse av brukernes behov innenfor egendyrking, identifiserte vi flere sentrale problemer. Disse inkluderer begrensninger knyttet til plass, manglende kunnskap om dyrking og vanskeligheter med ? m?le og overv?ke viktige faktorer som jordfuktighet, temperatur og pH-verdi. Basert p? disse innsiktene bestemte vi oss for ? fokusere p? utviklingen av to konsepter: et m?leredskap for utend?rs dyrking og et drivhus med bordramme for dyrking i hjemmet.
Vi presenterte prototypene for brukerne og gjennomf?rte en tredje runde med intervjuer. Det ble tydelig at brukerne hadde spesiell interesse for m?leredskapet. Dialogen med brukerne ga oss verdifulle tilbakemeldinger og ?nsker om funksjoner og design. Etter grundige diskusjoner og vurderinger, enstemmig bestemte alle brukerne seg for ? videreutvikle m?leredskapet som konsept.
For ? visualisere og strukturere konseptet utarbeidet vi et storyboard som fremhevet de viktigste funksjonene for brukerne, inkludert fuktighet, temperatur og pH-verdi-sensorer. Vi tok hensyn til brukernes ?nske om et skjermfritt design, slik at de kunne motta tilbakemeldinger og informasjon gjennom LED-lys. Dette sikret at l?sningen var intuitiv og brukervennlig, samtidig som den st?ttet m?let om ? ?ke kunnskapen og forbedre dyrkingsprosessen.
?
Gjennom dette prosjektet har vi f?tt en dypere forst?else av brukernes behov og utfordringer innenfor egendyrking. Ved ? ta hensyn til individuelle forskjeller og ulike perspektiver, har vi klart ? definere problemet og fokusere p? de mest relevante og felles behovene. Basert p? disse funnene utviklet vi et spesifikt konsept for et m?leredskap som vil hjelpe brukerne med ? overv?ke og forbedre viktige aspekter ved dyrkingsprosessen.
Prototyping og evalueringprosess
Vi valgte en iterativ intervjuprosess, der vi kategoriserte utfordringene hos brukerne p? Post-it-lapper, tegnet noen enkle skisser til ideer basert p? disse, for s? ? gjennomf?re et nytt intervju med hver av brukerne. Under andre intervjurunde stilte vi flere konstruktive sp?rsm?l knyttet til v?re funn og avklarte sp?rsm?l og utfordringer vi ?nsket mer innsikt i. Til slutt idémyldret vi med brukerne rundt skissene. Vi analyserte s? dataene vi hadde f?tt fra andre intervjurunde med brukerne og innrammet problemomr?det. Deretter utviklet vi to skisser til lavoppl?selige prototyper.?Disse presenterte vi under tredje m?te med hver av brukerne. Der snakket vi med brukerne om hva de kunne se for seg og hadde behov for, basert p? skissene.
Etter tredje intervjurunde med brukerne, utledet vi tre krav for videre utvikling av prototype:
Den endelige l?sningen ble et m?leredskap med fuktighet- og temperatursensor, koblet langs et treskaft, som var lett ? sette i jorden. Gjennom brukermedvirkning kom vi fram til valg av funksjoner og form og oppdaterte v?re brukere p? komplikasjoner som oppsto underveis. Vi sendte oppdateringer over mail med bilder av prosessen, beskrivelser av hva vi hadde gjort og hva vi skulle gj?re videre. I mailtr?den stilte vi ogs? sp?rsm?l til brukerne om hva vi de ?nsket at vi skulle gj?re videre alternativ.
Om oss
LARS best?r av oss fire: Nikoline Alnes, Celin Wien, Ada Graah og Du?an Dobrík. Noen av oss kjente hverandre fra f?r, mens noen var ukjente. For ? bli bedre kjent gjorde vi en morsom aktivitet ut av ? ta en personlighetstest som kartla hvilken plante man var.
Celin og Nikoline ble planten Parkslirekne. Parkslirekne beskrives som ? v?re en sta, t?ff og bestemt plante. Dette viser seg ved at begge er veldig tydelige karakterer n?r det handler om ? ha et m?l for det man gj?r, samt en tydelig struktur rundt arbeidet.
Ada ble Rosen. Rosen er en plante med tidl?se kvaliteter, som mennesker ofte f?ler seg trukket mot. Dette kommer frem i Ada sin utadvendthet og gode formidlingsevner, samtidig som at tornene kan komme frem n?r det skulle v?re n?dvendig.
Sist, men ikke minst, er?Du?an med planten Kaprifol. En dr?mmende og kreativ karakter, med en interesse for nesten alt. Mange kan ha en tendens til ? undervurdere denne planten, men om?man velger ? la den blomstre vil man bli m?tt med helt fantastiske resultater.