IN1060 - Bruksorientert design

Baduino

_{Da Norge i starten av 2020 ble satt i lockdown, fikk de fleste av oss en annerledes hverdag. Det ? kunne m?te andre, og sosialisere ble vanskeligere. Folk gjorde alternative aktiviteter over internett, og utend?rs, med smitteverntiltak i bakhodet. Etter en sommer med et fullstappet sj?bad p? S?renga, var det flere enn f?r som ikke ville gi slipp p? badingen. Hel?rsbading fikk et opptog gjennom vinteren 2021, som fortsatt st?r sterkt n? i 2022. Disse badeglade menneskene er de vi ?nsker ? inkludere i prosjektet v?rt, og se om det er noe vi kan bidra med til aktiviteten, annet enn ? fryse i Oslofjorden.}

Bildet kan inneholde: azure, rektangel, gj?re, elektrisk bl?, symbol.

?

Medlemmer: Astrid Halvorsen,?Jasmin Malaika Mutulili, Anton Furulund

M?lgruppe

M?lgruppen vi har valgt er hel?rsbadere. I Oslo finner man hel?rsbadere hvor alderen kan strekke seg over 3 generasjoner, men vi har valgt ? spisse oss inn p? én spesifikk badegruppe. Denne gruppen befinner seg i 20 ?rs alderen og m?tes ukentlig for ? ta seg en sv?mmetur sammen i Oslofjorden. Gruppen startet f?rst opp under koronapandemien som en sosial arena under en ellers noe ensom tid. Antall medlemmer har kun ?kt siden de f?rst startet opp for omtrent to ?r siden, og selv etter pandemien m?tes badegruppen fremdeles ukentlig for ? bade sammen.

Datainnsamling

Ettersom m?lgruppen v?r best?r av flere mennesker ga det oss muligheten til ? utforske flere metoder for datainnsamling. Semi-strukturerte intervju ble en viktig metode for ? utforske m?lgruppens problemomr?der. Disse intervjuene ble tatt opp slik at vi senere kunne transkribere de og hente ut informasjon. Aktiviteten m?lgruppen baserer seg rundt ?pnet ogs? for ? ta i bruk observasjon som datainnsamlingsmetode, b?de deltakende og ikke-deltakende. Ikke-deltakende observasjon tillot oss ? ta grundige notater underveis uten ? bryte inn i badingen eller forstyrre den naturlige atferden til badegruppens medlemmer. Sammen med deltakende observasjon hentet vi inn dyptg?ende innsikt i den sosiale aktiviteten. Vi kombinerte disse metodene med en prototype-workshop, og selvrapportering.?

Vi tok i bruk Miro som verkt?y for ? f? best mulig oversikt over dataen fra de forskjellige iterasjonene. Under er en oversikt over dataen vi samlet inn etter f?rste brukerintervju og etter f?rste deltakende observasjon.?

Bildet kan inneholde: produkt, rektangel, font, skjermdump, programvare.

Problemomr?de og formkonsept

Etter flere brukerunders?kelser identifiserte vi kulden som et sentralt problem for badeklubben, n?rmere bestemt at eiendeler som skift blir p?virket av kulda. Etter et bad p? en kald vinterdag, er man naturligvis kald etterp?. Gjennom intervjuprosessene kom det frem at dette var noe som opplevdes som en utfordring for medlemmene i klubben. Dette funnet er utgangspunktet v?rt for prototypene.

Gjennom datainnsamlingsprosessen v?r ble det fort tydelig at den viktigste delen av badingen er den sosiale delen. Derfor er konseptet vi har kommet frem til ‘samhold’. De siste to ?rene har Badeklubben feiret jubileet sitt ved ? samle alle?Badeklubben sine medlemmer og dra p? Salt sine badstuet?nner. Det er et sv?rt sosialt arrangement som bidrar til ? bevare samholdet i gruppen. Vi har derfor valgt t?nnene som form-konsept for sluttproduktet v?rt.

L?sningen vi har kommet frem til er et produkt som med hjelpen av en varmekomponent skal varme opp hel?rsbaderne sine plagg imens de bader. For ? unng? ? lage et produkt som blir for stort og tungt for baderne ? b?re med seg har vi bestemt varmeboksen er ment for kun én bader. I tillegg vil den f?rst og fremst varme opp mindre plagg som luer, undert?y, hansker og sokker.

Prototyper

I l?pet av prosjektarbeidet har vi laget flere ulike prototyper - alt fra "grove" skisser til 1:1 modeller ble skapt. Arbeidet med prototypene gjorde at vi kunne gi fysisk skikkelse til ideene vi hadde p? lager. Resultatet ble at vi, i samr?d med brukerne, fikk utarbeidet l?sninger som passet deres krav og behov.

De f?rste lavoppl?selige prototypene utforsket formen p? boksen, og ideer til hvordan vi kunne skille Arduinoen og de andre elektriske komponentene fra varmeelementet og fra brukeren.?

Etterhvert som vi begynte ? f? en idé av hvordan vi ?nsket ? sette sammen boksen, begynte vi ? lage fysiske prototyper av papir, papp og teip. Dette hjalp oss med ? visualisere ideen v?r bedre, og ga oss et utgangspunkt ? vise brukergruppen. Etter tilbakemelding fra dem gikk vi videre med t?nne-ideen, men med noen modifikasjoner foresl?tt av brukerne.?

Vi fortsatte s? med ? lage detaljerte skisser med m?l slik at vi kunne g? videre med ? sette sammen en 1:1 prototype.

Endelig produkt

Etter flere runder med intervjuer og observasjoner, og mange lavoppl?selige prototyper har vi endt opp med dette produktet. Grunnet st?rrelsen er t?nnen ment til én bader, og har plass til ? varme opp mindre plagg som luer, sokker og votter. P? under 5 minutter varmer den seg opp til omtrent 30°C - perfekt til de litt kaldere dagene p? S?renga.

U Bildet kan inneholde: tre, pakkematerialer, rektangel, naturmateriale, hardtre. tsiden av varmeboksen er laget av malte finerplater og gaffateip. P? innsiden er veggene og lokket dekket av aluminium slik at den kan holde bedre p? varmen. Innsiden er i tillegg utstyrt med skillevegger av gitter til baderne sine klesplagg, som beskytter de fra varmeelementet. PVC r?rene og gitteret sikrer ogs? jevn varmefordeling i t?nnen. Foran finner man et kontrollpanel med en knapp som skrur varmen av og p?. Ved hjelp av b?de en LCD-skjerm og LED-p?rer gir kontrollpanelet brukeren feedback p? om den varmer seg opp, er ferdig oppvarmet, eller om den skrur seg av. LCD-skjermen viser ogs? den oppm?lte temperaturen i t?nnen.?