Eirik Stokke

I sin monografi om Henrik Bull, l?ftet kunsthistoriker Stephan Tschudi-Madsen frem et interessant begrep: m?belarkitektur. Dette var et begrep som var i bruk i Bulls samtid, og som vitner om datidens bevisste oppl?fting av kunsth?ndverket som disiplin. Gjennom den industrielle revolusjonens masseproduksjon av m?bler, forsvant kunstneren fra prosessen, og flere bevegelser, som the Arts and Crafts Movement, s?kte etter en tilbakevending til kunsten og h?ndverket.

Arkitekt og formgiver Henrik Bull var s?nn av en av Norges aller st?rste arkitekter, Georg Andreas Bull, som stod bak flere betydningsfulle bygninger i hovedstaden, som ?stbane- og Vestbanehallen, samt villaene p? Homansbyen. I Henriks familie var flere viktige skikkelser i norsk kulturliv, som fiolinist Ole Bull og maler Knud Bull. Det var en stor interesse for norsk kultur og historie, som m? ha satt sitt preg p? Henrik, da han valgte ? f?lge i sin fars fotspor.

Henrik Bull ble den fremste representanten for jugendstilen i Norge. Dette kommer kanskje tydeligst frem gjennom hans virke som arkitekt. Hans f?rste utkast til Nationaltheatret var skisset i nybarokk stil i 1890, mens det ferdige bygget fremstod preget av jugendstil da det stod ferdig ni ?r senere. Jugenstilen er kanskje enda tydeligere i Historisk museum og regjeringsbygningen (n? Finansdepartementet), som stod ferdige i henholdsvis 1902 og 04. Her er ogs? de norske motivene til stede, som forankrer byggene i en nasjonalromantisk tradisjon. Kanskje kan man f? en bedre forst?else av Bull som designer gjennom ? studere hans virke som arkitekt.

Design handler mye om trender og smak. Jeg er fascinert av hvordan tidligere tiders formspr?k hentes frem, tolkes p? nytt og gj?res relevant igjen. For ? unders?ke nostalgiens rolle i design har jeg valgt ? se n?rmere p? tiden rundt 1900-tallet. Dette var en periode hvor man s?kte etter nye former innen kunst, arkitektur og design, samtidig som nasjonsbygging gjorde det n?dvendig ? finne frem til et norsk form- og billedspr?k. I denne overgangsperioden m?ttes dragestil og art nouveau, og denne sammensmeltingen kommer kanskje tydeligst frem i arbeidene til Henrik Bull.