Alida Kjellsen

Enigma-lampen er en bruksting, en taklampe designet for ? gi lys. I tidligere blogginnlegg har jeg beskrevet den estetiske opplevelsen lampen gir, hvordan den skulpturelle konstruksjonen av lette, svevende akrylringer reflekterer og sprer lyset p? en myk og behagelig m?te. Selv med lyset slukket, henger lampen som en lite dominerende og lett flytende skulptur i rommet; og n?r lyset sl?s p?, forsterkes den skulpturelle virkningen og lysets spredning tilf?rer en opplevelse av velbehag til rommet. Lampen er designet for ? kunne industrielt framstilles og masseproduseres for ? n? mange kunder og gi produsenten god avkastning. I dette blogginnlegget vil jeg reflektere mer inng?ende om estetikken i kunst og design. Kan kommersielle produkter ha varig og universell estetikk, og kan kommersielle produkter kalles kunst?

Enigma-lampen er f?rst og fremst en funksjonell lyskilde, designet for en produsent (Louis Poulsen) som et kommersielt produkt; men den gir meg - og sikkert mange andre - ogs? en estetisk opplevelse. Det vil si at den p?virker sansene mine, de flytende lysringene gir en svevende opplevelse, - en slags l?ftet og behagelig stemning. Samtidig vet jeg at lampen er et kommersielt produkt, designet for ? kunne masseproduseres, n? mange kunder og gi produsenten god avkastning.

God design er vel ofte markedsdrevet (kommersiell), men kan god design ogs? v?re estetisk og defineres som kunst? Og kan kommersialisering ?delegge kunsten?

V?re assosiasjoner til tradisjonell  japansk arkitektur er forbundet med treverk, enkle konstruksjoner med ?rlig og estetisk materialbruk, hvor opplevelsen inngir letthet og ?penhet til naturen omkring. Japan er sv?rt integrert og p?virket av v?r vestlige verden, men i sin modernisering har  sv?rt mange arkitekter ¨C og designere ¨C beholdt sin inspirasjon for det enkle japanske huset. Tilknytningen til naturen, det enkle, utnyttelse av lyset, samtidig som utformingen av bygg/rom/gjenstander er ul?selig knyttet til bruken av dem, preger den nordiske arkitekturen, og kanskje s?rlig den skandinaviske funksjonalismen. Her har den japanske og nordiske arkitektur- og designkulturen mange fellestrekk.

Derfor er det kanskje ikke s? underlig at skandinaviske arkitekter og designere har latt seg inspirere av Japan. Og da heller ikke s? underlig at den anerkjente lampeprodusenten Louis Poulsen (grunnlagt 1874) har knyttet til seg japanske designere, - som Schoichi Uchiyama.

Svevende lys-ringer i rommet, lette og skyggeaktige i dagslys, mer lysende og kraftige, skulpturelle og n?rmest saturn-lignende om kvelden, n?r lyskilden tennes og lampen sprer et elegant og indirekte lys til menneskelig aktivitet og gjenstander i rommet.

I dette blogginnlegget vil jeg dele min egen opplevelse av denne lampen; likevel en opplevelse som ikke er up?virket av designeren Uchiyamas egen filosofi bak akkurat dette objektet. I senere blogginnlegg vil jeg g? dypere inn i filosofien, de kulturelle rammer, form, materialbruk, estetikk, samt mulighetene for masseproduksjon og refleksjon rundt det ikoniske ved denne lampen.