V2018

Via et visuelt formspr?k og en tydelig identitet kan et merke kommunisere med sin m?lgruppe. Godt design kan dermed sier ? skape en harmoni mellom brukeren og produktet. Vet vi forbrukere v?rt eget beste i denne sammenheng? Blir vi rett og slett forf?rt?

Det er tydelig at designprossesser fors?ker ? skape produkter som skal appellere til forbrukere, dermed oppn? ?konomisk gevinst for et selskap. Denne kritikken av produktdesign som en viktig del av forbrukersamfunnets konsumfokus kan sies ? v?re sann, men er den helhetlig?

Dette tredje blogginnlegget fors?ker ? knytte min ting (Technics SL-1200) opp til et designteoretisk tema. I forrige artikkel trakk jeg inn Tripp-Trapp stolen for ? illustrere det man kaller funksjonalistisk design. Deretter ville jeg skille form som f?lge av funksjon fra form med et funksjonalistisk preg, s?rlig i den elektroniske musikkens produktlandskap. Ved ? k?sere litt om det jeg tror er ALLE forbrukernes behov for ? speile seg selv i produktene de omg?s, er det tydelig at temaet som skal utforskes er smak -estetikkens rolle i en designprossess.

I f?lge dagens "die hard" Porsche entusiaster s? kommer den ultimate Porschen fra California. Hvordan kan det ha seg tenker du kanskje, er ikke Porsche det ypperste av tysk ingeni?r kunst? Det er her sangeren Rob Dickinson og ingeni?r Norbert Singer kommer inn i bildet. 

Jeg var p? et salgskurs for noen dager siden og der ble jeg vist noe som r?rte litt ved meg. Dette var en reklamefilm av Coca Cola. Den spilte veldig mye p? f?lelser og var veldig smittende. Plutselig satt alle i rommet og lo, ikke av, men med denne filmen. Det er en ganske enkel og kort film, men med et utrolig fint budskap som jeg tror treffer mange.

Bj?rn Hatteruds tekst "Hvorfor r?ner ikke kulturradikaliere", satte meg p? tanken ? bruke denne p?standen i min unders?kelse av sovekupeen, bare p? en litt annen m?te: 

- Hvorfor velger kulturradikaleren ? ta nattoget?

Vestres m?bler brukes i store prosjekter som tenker helhetlig og som forholder seg til b?de det store bildet og helt ned p? detaljniv?. M?bler i det private hjem, derimot, blir som regel kj?pt litt etter litt, og f?lger sjeldent en gjennomtenkt plan der alle detaljer er tenkt ut p? forh?nd. Hvordan forholder m?bler i det offentlige rom seg til arkitekturen rundt og vice versa?

Jeg har snakket om flosshattens opprinnelse hvor den startet som en Capotain-hatt og utviklet seg fra en funksjonell og praktisk hatt til ? bli en hatt egnet for de rike. Denne gangen skal jeg fortsette den kronologiske historien og snakke om flosshattens plass i samfunnet i dag, om hvem som bruker den, og se n?rmere p? hvorfor de har valgt nettopp denne hatten av alle hatter.

Karl Lagerfeld tok i 1983 over deler av Chanel. Dette f?rte til at han ogs? satte sitt eget preg p? og designet egne versjoner av blant annet den ikoniske jakken. Det var klart at forandringer ville skje og et mer moderne Chanel ville ta plass. Men hvor mye tok han vare p? og hva har endret seg? 

Det r?der ingen tvil om objektets kapasitet til ? tilegne seg symbolikk og verdi. Eller er det omvendt ¨C det r?der ingen tvil om v?r kapasitet til ? tilegne objekter symbolikk og verdi. Tenk at et objekt, eller en ting, kan si s? mye. Uten egentlig ? si ett eneste ord. I de fleste objekter vi omgir oss med kan symbolikken ofte snakkes bort eller forklares; meningen blir til i utformingen, i den sosiale grupperingen som adopterer den, og ellers i konteksten den befinner seg i. 

I blogginnleggene har jeg snakket om hvordan m?blene vi omgir oss med i byrommet kan p?virke atferden v?r, hvordan vi behandler disse m?blene og kravene som stilles til til at de er robuste og slitesterke og jeg har snakket om hvordan m?beldesign i offentlige rom forholder seg til arkitekturen rundt og vice versa. I dette innlegget vil jeg diskutere hvordan samfunnsdebatten, med ?kt globalisering og terrortrussel, p?virker utformingen av bymilj?et, men ogs? at det offentlige rommets utseende igjen endrer hvordan vi ser p? samfunnet. Oslo kommune har den siste tiden satt i gang sikkerhetstiltak for ? redusere terrorfaren i sentrum, men p? hvilken m?te p?virker disse tiltakene de som ferdes i byrommet?

Gjennom blogginnleggene mine har jeg sett p? Post-it lappens formspr?k med fokus fargene, st?rrelsen og formen.  Og jeg har sett p? de mange forskjellige bruksomr?dene og hvordan Post-it lappen gjennom bruken blir flettet inn i mange nettverk og prosesser i hverdagen v?r. Men bak de faktiske bruksomr?dene, prosessene og nettverkene, kan man snakke om hva en ting representerer. Paul de Gay skriver i Doing cultural studies: ¡±it is a cultural object because it has been constructed through a range of meanings and practices. [...] that meaning does not arise directly from the object, the ¡®thing in itself¡¯, but from the way in which the object is represented in language, in discourse and in the concepts and ideas in our heads, in knowledge.¡± Hvilken mening og rolle representerer Post-it som gj?r at dette produktet fra 1980 passer s? godt inn i det 21. ?rhundre?

I samtale med venner og bekjente som enten studerer ved universitet i Oslo eller har kjennskap til trenden K?nken sekken har skapt ved Blindern, kommer det frem en ¡±hat/elsk¡± kultur.

I et tidligere liv som servit?r, hadde jeg en gang gleden av ? servere en delegasjon med designere. Jobben min var ? skjenke kaffe ( Dette var p? et konferansehotell, s? all kaffeservering foregikk for ordens skyld i porselenskopper ), sette frem kaker og fylle p? det de trengte av remedier gjennom dagen. Foredragsholderen var en elegant mann med gr?tt h?r og sort h?yhalset genser. Han holdt en powerpoint-presentasjon om et eller annet, det ble fomlet med teknikk og alt var som p? en hvilken som helst konferanse,- inntil deltakerne p? et tidspunkt begynte ? diskutere h?ylytt, og den gr?h?rede h?yhalseren plutselig ropte ut ¡°Men vi er jo designere, det er vi som m? visualisere en ny virkelighet!¡±  

Hei, siste innlegg om hipstere. =)

Bilder av leppestift, neglelakk og h?yh?lte sko var blant en av de popul?re markedsf?ring tiltakene som ble gjort f?r i tiden for ? f? kvinners oppmerksomhet. P? 50-tallet kom bilmerket Ford med en kolleksjon vesker og Dodge laget en rosa bil som de kalte "Dodge La Femme". Bilen kom med matchende regnjakke, paraply og veske. Hvor mye er endret p? snart 70 ?r? Hvilken tiltak gj?res idag?

? velge nattoget er et verdivalg. Det inneb?rer ? prioritere annerledes, det er motsr?ms, og retro. 

Det er s?ndag formiddag. V?rsolen titter frem og lager skyggespill p? veggene. S?ndagsbrunsjen er fort?rt, s? vel som dagens Morgenbladet. Planen er en tur p? Henie Onstad Kunstsenter, Munchmuseet eller kanskje en tur p? et av byens loppemarkeder, p? jakt etter gjemte eller glemte designm?bler. Men f?rst skal g?rsdagens vinglass ryddes, dagens f?rste klesvask settes p?, og plantene vannes. I en st?lkanne til godt over tusenlappen, signert Anderssen & Voll, fylles det vann. Mens Ella Fitzgerald spiller p? anlegget, helles vannet n?ysomt og i riktig mengde ned i pottene. Bladene studeres og de visne plukkes vekk. Har de det fint her disse plantene? Ritualet blir n?rmest ?delagt n?r tanken p? gj?dsling og ompotting sl?r inn. Tanken p? alt man skal n? i en hektisk hverdag er nesten uoverkommelig.

Vi kan vel trygt si at Coca Cola har blitt noe mer enn bare en drikk. Det har blitt noe st?rre og et symbol p? ganske mye i l?pet av sin tid. Jeg vil snakke om en litt morsom historie om Coca Cola som har p?virket dagens samfunn i en ganske stor grad. De fleste som feirer jul kjenner til den lubne nissen med hvitt, langt skjegg og r?de kl?r. Han har nemlig ikke alltid eksistert.

Er hipstere pretensi?se snobber som ogs? er falske?