Ellen Bjerkan

Tradisjonelle norske strikkegensere har en form som i stor grad f?lger av produksjonsmetoden: De har som regel prim?rsnitt, de blir i stor grad strikket nedenfra og opp, og er vanligvis rundstrikket (Sundb? 1998). Det vil si at samtlige s?mmer er rette, og at?fram- og bakstykke strikkes samtidig og sammenhengende slik at hver rad?er en runde der tr?den (og radene av masker) g?r i spiral oppover. Bruken av prim?rsnitt og rundtrikk gj?r strikking og montering raskere og enklere, med f? og?rette s?mmer og kanter. Dekoren f?lger genserens utforming og gjenspeiler strikketeknikkens muligheter og begrensninger.?Strikkede m?nstre?er i "raster" der hver maske utgj?r en firkant,?diagonale linjer er derfor?i ?trappetrinn.?Rundstrikking inneb?rer at motivet?l?per horisontalt n?r man strikker flerfarget. Flerfarget m?nster har en praktisk funksjon i tillegg til den dekorative, det gj?r genseren tykkere og dermed varmere. Tr?den til de fargene som ikke strikkes blir trukket p? baksiden av strikket?yet?langs m?nsterrapporten,?og utgj?r?dermed?et ekstra lag. Ulempen er at dette krever mer garn, det er dyrere ? kj?pe garn til et plagg med flerfarget m?nster.

Hvordan har en strikkegenser fra 1953 blitt s? kjent at man velger ? bruke m?nsterrapporten p? senget?y, mobildeksler og valgkampbrosjyrer? Mot slutten av 1920-tallet fikk strikkingen et stort oppsving, h?ndstrikkede gensere var ikke lenger bare til sportsbruk. Da Annichen Sibbern utga "Norske strikkem?nstre" i 1929 ble det popul?rt ? strikke tradisjonelle m?nstre ogs? for motebevisste bykvinner. Tiden var preget av nasjonal stolthet og et fokus p? det norske, og slik ble m?nstrene del av en st?rre tendens. Et av m?nstrene som ble gjengitt var til Telemarksgenseren, og dette inspirerte flere strikkersker enn Unn S?iland Dale. Da S?iland Dale designet Mariusgenseren ble m?nsterets norske tilh?righet forsterket av at genseren ble strikket i flaggfargene r?dt, hvitt og m?rkebl?tt. Fargebruken ga ogs? et moderne preg og bidro nok sterkt til genserens popularitet ?ret etter at Oslo arrangerte vinter-OL. Det var heller ikke noe minus med den sterke tilknytningen til en av tidens popul?re filmer.

Det tok mer enn 45 ?r f?r Unn S?iland Dale i 1998 ble anerkjent som Marius-genserens designer. Tatt i betraktning hvilken posisjon genseren og m?nsterrapporten har i dagens norske samfunn, er dette overraskende. Marius-produktene er mange og varierte, med babybodyer, grytekluter, senget?y, puter, paraplyer, krus og annet husger?d i tillegg til flere varianter av genseren. Marius har blitt en designklassiker. Likevel er det f? som reflekterer over at m?nsteret har en opphavskvinne.

I 1953 ble en genser lansert som h?ndstrikkemodell nr. 229 av Sandnes Uldvarefabrik. M?nsteret var laget av Unn S?iland Dale, og hun fikk 100 kroner for jobben. Betalingen og kontrakten var tilpasset hobbystrikkersker, S?iland Dale som p? denne tiden var vel etablert som designer og forhandler av strikkeplagg ble ikke kreditert. Genseren var en av flere gensere tegnet av S?iland Dale som ble brukt av Marius Eriksen og de andre skuespillerne i filmen "Troll i ord" fra 1954, og dette ga en enorm ettersp?rsel etter m?nster, garn og ferdige gensere. Siden Eriksen ogs? var modell for bildet p? m?nsteret, ble Marius-genseren raskt et begrep. Designet ble kopiert av andre garnfabrikker, men da S?iland Dale gikk til sak konstaterte retten at et strikkem?nster ikke kunne ansees som design og derfor ikke var beskyttet av loven! Det ble ny rettssak i 1998, som endte i forlik. Sandnes Uldvarefabrik var da for lengst en del av b?rsnoterte Saga Tex, og m?nsteret var overtatt av Dale garn & trikotasje. De hadde begynt ? lage maskinstrikkede versjoner av genseren, noe den opprinnelige kontrakten ikke dekket. S?iland Dale var heller ikke kreditert som designer.  Hun ble tilkjent erstatning og retten til ? bli navngitt ved bruken av hennes designarbeider. Det ble ogs? etablert at samtlige produksjonsrettigheter til S?iland Dales m?nstre og modeller tilh?rer hennes selskap Lillunn Sport AS, og det er de som i dag gir tillatelse til bruk.