H2014

Som jeg nevnte i tidligere innlegg, s? har Converse ogs? kommet med reklamekampanjer hvor de p? mer vellykket vis har greid ? appellere b?de til sine uavhengige og kommersielle fans, i motsetning til i eksempler jeg tidligere har presentert.

N?r man ser eldre, eller godt voksne i 50-?rs alderen if?rt All-stars (eller sneakers i det hele tatt), legger man gjerne automatisk ekstra merke til det. Om man gj?r det i positiv eller negativ forstand, kommer blant annet helt an p? de eldre personene som har dem p?, naturligvis hva skoene er kombinert med klesmessig og om de g?r for en crazy eller nedtonet modell. Jeg for min del mener det er ganske tydelig n?r enkelte b?rer et typisk ungdommelig produkt med sterkt ?nske om ? virke yngre/mer ungdommelige enn de er, i motsetning til de enkelte som b?rer produktet som en naturlig forlengelse av sin stil og/eller personlighet. Ikke at det n?dvendigvis er negativt at folk ?nsker ? fremst? som yngre/mer ungdommelige, men det kan absolutt virke noe i mot sin hensikt.

I denne siste bloggposten vil utforske det kameraet i denne analysen som historisk er n?rmest Black Magic Cinema Camera ¨C Det digitale speilreflekskameraet.

Da Super 8-kameraet til Kodak ble lansert i 1965, var entusiasmen s? stor rundt den teknologiske nyvinningen at konkurrentene selv reklamerte for produktet. Bell & Howell skrev: ¡±[We] would like to tell you about a great new achievement from its biggest competitor¡±. I annonsen var et bilde av Kodak M2.

Jeg vil fortsette med ? se litt p? hvordan Converse vinkler sine reklamekampanjer, samt noen eksempler p? hvordan enkelte av dem blir mottatt.  

Lasse Brunnst?m forklarer ergonomi for ? v?re samspillet mellom mennesket og dets form?l og redskap:?

Som nevnt i forrige bloggpost, vil jeg i analysen min av Blackmagic Cinema Camera se p? to markeder som historisk kan ha p?virket kameraets design; p? den ene siden det profesjonelle markedet, p? andre siden forbrukermarkedet. I denne bloggposten skriver jeg litt om de historiske bevegelsene innen det profesjonelle markedet, og hvilken innflytelse disse har hatt p? Blackmagic sitt valg av design.

Blackmagicdesign har tradisjonelt sett produsert utstyr for film- og videobransjen, men lanserte i 2012 sitt f?rste filmkamera. Kameraets funksjonsevne og spesifikasjoner kan sammenliknes med profesjonelle kameraer i toppklassen, men retter seg mot et nytt marked, et sted mellom det profesjonelle og forbrukermarkedet.

Det er ikke bare bare ? skrive semesteroppgave... Jeg har byttet b?de gjenstand og tema, etter mye frem og tilbake. N? er det ergonomi jeg skal se p?, gjennom produktet Ergobaby. 

?

? forst? eller avdekke den iboende ¡°meningen¡± i en ting, tekster, kl?r, tale, kroppsspr?k, m.m. (alt som kan kan brukes til ? konstruere en l?gn som Umberto Eco skrev) kan v?re en gunstig tiln?rming i mange ulike disipliner; bl.a. litteraturvitenskap, medievitenskap, kunstteori og ikke minst innen design. Hva betyr et designobjekt, hvordan betyr det noe, og hvorfor? Semiotikk dette som problem, metode og m?l. Hvor semantikken fokuserer p? ordet og setningens iboende mening, fokuserer semiotikken p? hvordan alle typer tegn utrykker noe alene, og i en struktur med andre objekter. Som Roland Barthes hevder i boken The Semiotic Challange kan ikke et objekt unnslippe en mening - objekter som tilsynelatende er skapt uten mening har nettopp meningsl?sheten som sin mening. Et objekt hos Barthes er i hans bok The Semiotic Challange definert slik: ¡°[...] as what is fabricated or produced; it is of finite substance, standardized, formed, and normalized... the object is then above all defined as an element of consumption¡­ ¡±.

Tradisjonelle norske strikkegensere har en form som i stor grad f?lger av produksjonsmetoden: De har som regel prim?rsnitt, de blir i stor grad strikket nedenfra og opp, og er vanligvis rundstrikket (Sundb? 1998). Det vil si at samtlige s?mmer er rette, og at?fram- og bakstykke strikkes samtidig og sammenhengende slik at hver rad?er en runde der tr?den (og radene av masker) g?r i spiral oppover. Bruken av prim?rsnitt og rundtrikk gj?r strikking og montering raskere og enklere, med f? og?rette s?mmer og kanter. Dekoren f?lger genserens utforming og gjenspeiler strikketeknikkens muligheter og begrensninger.?Strikkede m?nstre?er i "raster" der hver maske utgj?r en firkant,?diagonale linjer er derfor?i ?trappetrinn.?Rundstrikking inneb?rer at motivet?l?per horisontalt n?r man strikker flerfarget. Flerfarget m?nster har en praktisk funksjon i tillegg til den dekorative, det gj?r genseren tykkere og dermed varmere. Tr?den til de fargene som ikke strikkes blir trukket p? baksiden av strikket?yet?langs m?nsterrapporten,?og utgj?r?dermed?et ekstra lag. Ulempen er at dette krever mer garn, det er dyrere ? kj?pe garn til et plagg med flerfarget m?nster.

Hvordan har en strikkegenser fra 1953 blitt s? kjent at man velger ? bruke m?nsterrapporten p? senget?y, mobildeksler og valgkampbrosjyrer? Mot slutten av 1920-tallet fikk strikkingen et stort oppsving, h?ndstrikkede gensere var ikke lenger bare til sportsbruk. Da Annichen Sibbern utga "Norske strikkem?nstre" i 1929 ble det popul?rt ? strikke tradisjonelle m?nstre ogs? for motebevisste bykvinner. Tiden var preget av nasjonal stolthet og et fokus p? det norske, og slik ble m?nstrene del av en st?rre tendens. Et av m?nstrene som ble gjengitt var til Telemarksgenseren, og dette inspirerte flere strikkersker enn Unn S?iland Dale. Da S?iland Dale designet Mariusgenseren ble m?nsterets norske tilh?righet forsterket av at genseren ble strikket i flaggfargene r?dt, hvitt og m?rkebl?tt. Fargebruken ga ogs? et moderne preg og bidro nok sterkt til genserens popularitet ?ret etter at Oslo arrangerte vinter-OL. Det var heller ikke noe minus med den sterke tilknytningen til en av tidens popul?re filmer.

I 1935 ble sjokoladekjeksen Kit Kat lansert i London. S?nnen til fabrikkeier Johan Throne-Holst i Freia smakte en Kit Kat under et bes?k i England, og falt for denne velsmakende kjeksen trukket med sjokolade. Faren tok med id¨¦en hjem, og utviklet, etter ? ha f?tt en avklaring med den engelske produsenten, et tilsvarende produkt for det norske marked.  Kvikk Lunsj ble lansert i 1937, og relansert i sin n?v?rende form i 1938.

De siste ?rene har Converse All-Starskoene g?tt fra ? nesten utelukkende bli forbundet med en viss brukerkultur, til ? bli ekstremt popul?re og ha oppn?dd h?y status i n?rmest alle sosiale grupper og klasser. Tross endringen, synes Converse allikevel ? holde p? sin opprinnelige brukergruppe og til en viss grad image. Jeg ?nsker ? se litt p? hvordan og hvorfor skoene som ofte p? folkemunne er blitt omtalt som b?de stygge, billige og uergonomiske n? blir sett p? "alles" fot. Jeg ?nsker ? se p? hvordan den nye og den opprinnelige brukerkulturen tiln?rmer seg skoen, og ikke minst hvordan den opprinnelige brukerkulturen forholder seg til at skoene er blitt mer kommersielle, og ikke lenger representerer visse holdninger eller kunstneriske uttrykk i like stor grad.

Prasad Boradkar tar opp?i boken "Designing things" problematikken rundt en gjenstands tilh?righet til mange ulike fagretninger. En krukke, for eksempel, kan ha betydning for s? mange, og ulike, fagretninger som designkultur selvf?lgelig,men ogs? industridesign, kunsthistorie, antropologi, arkitektur, industridesign, og?materialstudier. Det kan v?re lett ? glemme hvor omfattende en studie av en designgjenstand kan gj?res. Ved ? velge et tematisk perspektiv, slik vi gj?r det i forbindelse med semesteroppgaven, velger vi ogs? vekk mange andre m?ter ??forst? denne?gjenstanden p?. Dette er noe jeg synes er viktig ? huske p?.

Det tok mer enn 45 ?r f?r Unn S?iland Dale i 1998 ble anerkjent som Marius-genserens designer. Tatt i betraktning hvilken posisjon genseren og m?nsterrapporten har i dagens norske samfunn, er dette overraskende. Marius-produktene er mange og varierte, med babybodyer, grytekluter, senget?y, puter, paraplyer, krus og annet husger?d i tillegg til flere varianter av genseren. Marius har blitt en designklassiker. Likevel er det f? som reflekterer over at m?nsteret har en opphavskvinne.

- Et semiotisk blikk p? Memphis gruppen (del 2)

- Et semiotisk blikk p? Memphis-gruppen

¡°Design is medicinal, sometimes chemically active, sometimes just a placebo. Like any medicine it has side effects. Inside pollution is without a doubt one of the most harmful of them. Andrea could be considered like a sort of remedy for the side effects of design.¡± - M. Lehanneur