Lisa Vaagland

Camden benken st?r som et eksempel p? hva som skjer n?r et samfunn protesterer mot aggressivt hostile design. Etter et tilfelle hvor Londons innbyggere hadde t?mt betong over anti-hjeml?s pigger, og lagd en enormt popul?r underskriftskampanje med m?l om ? f? pigger utenfor bygg fjernet (som de ble), var det ganske klart at slik aggressiv utforming av det offentlige ikke kom til ? bli akseptert videre.

Under denne perioden hvor jeg har tatt for meg hostile design, har jeg ogs? pr?vd ? legge merke til hvordan det har blitt brukt i mine egne n?romr?der.

I diskursen rundt hostile design er ofte skrekkeksemplene mest fremtredende. Selvf?lgelig f?r de mer aggressive l?sningene mye oppmerksomhet, slik som plasseringen av store pigger og jernr?r der hjeml?se en gang brukte ? s?ke ly. Sjokkfaktoren er stor, og designl?sningen gj?r lite for ? bortforklare sin uempatiske oppgave. P? grunn av dette blir bruken av hostile design sterkt kritisert med en gang det popper opp i byer verden over. Men hva skjer n?r designet ikke er s? tydelig aggressivt? Hva hvis det i stedet klarte ? blande seg inn i det offentlige, og samtidig utf?rer sin oppgave som atferdskontrollerende? Hva skjer n?r hostile design estetiseres?

Hostile design har blitt en stadig mer kjent og anvendt designl?sning i noen av de st?rste byene verden over. Der hvor hjeml?shet, kriminalitet og rusmisbruk har blitt et vanlig syn p? gata, dukker det gjerne opp benker med spennende og ¡°moderne¡± utforming. Plutselig er det pigger stasjonert p? d?rkarmer og utenfor offentlige bygg, og toaletter rundt sentrum har alle blitt installert med bl?lys. Hostile design er alts? en m?te ? kontrollere offentlige rom ved bruk av ulike designl?sninger, slik at ytterligere ressurser slipper ? bli delegert til ? kontrollere disse omr?dene. Om dette er en effektiv, vellykket og ikke minst empatisk l?sning vi b?r forvente av et velferdssamfunn i ?ret 2023, er oppe for diskusjon.