HIS4411 – Neighborhood Bully? Stormaktene og Midt?sten siden 1945
Beskrivelse av emnet
Kort om emnet
Etter andre verdenskrig overtok USA Storbritannias tradisjonelle stormaktsrolle i Midt?sten. Oljen og de strategiske interessene knyttet til Midt?sten gjorde regionen stormaktspolitisk brennbar. Det samme gjorde konflikten og krigene mellom Israel og landets nabostater. Utviklingen av den kalde krigen gjorde det ogs? ?nskelig for USA og Sovjetunionen ? skaffe seg alliansepartnere. USA betraktet Israel som sin viktigste allierte i omr?det, mens amerikanernes forhold til de arabiske landene var mer sammensatt. De arabiske landene p? sin side betraktet ikke kommunismen, men snarere Vesten og Israel som sine hovedfiender. Sovjetunionen st?ttet blant andre Egypt og Syria med v?pen. I dag er Sovjetunionen forsvunnet, men ellers virker konflikten mellom Israel og nabostatene like ul?selig som f?r. Emnet tar utgangspunkt i stormaktenes interesser i regionen, av geopolitisk s? vel som ?konomisk art. Sentralt st?r stormaktenes konkurrerende bestrebelser p? ? opprettholde sine posisjoner gjennom allianser og klientstater. Den kalde krigens p?virkning p? regionens utvikling st?r s?ledes sentralt. Dette temaet blir behandlet parallelt med utviklingen innad i regionen, hvor viktige elementer er opprettelsen av staten Israel, det palestinske sp?rsm?l og de israelsk-arabiske krigene og konfrontasjonene gjennom hele etterkrigstiden: krigene omkring opprettelsen av Israel i 1948, Suez-krigen i 1956, Seksdagerskrigen i 1967, Yom Kippur-krigen i 1973, konflikten i S?r-Libanon fra 1982 og kampen mellom Israel og palestinerne som n?dde en topp gjennom ”intifadaen” fra 1986 til 1993, og som har n?dd nye h?yder i og med sammenbruddet for den s?kalte Oslo-prosessen. De mange ulike og til dels uforenlige fors?k p? ? etablere en allment akseptert orden i regionen i regi av FN, USA og andre st?r ogs? sentralt. De mislykkede fredsbestrebelsene blir behandlet b?de i et historisk og et teoretisk perspektiv. Andre viktige elementer, b?de i forbindelse med stormaktenes maktkamp i regionen og den israelsk-arabiske/palestinske konflikten, er gryende islamisme, utviklingen i Gulfen - s?rlig Irak og Iran - og kampen om oljen.
Emnet kan med fordel koples til:
Hva l?rer du?
Etter ? ha tatt emnet forventes det at studenten
- er kjent med hovedtrekkene i utviklingen av konflikten mellom Israel p? den ene siden og landets nabostater og palestinerne p? den andre siden.
- forst?r stormaktenes interesser i omr?det, kjenner den historiske, strategiske, politiske, religi?se og ?konomiske bakgrunnen for disse, og vet hvordan stormaktsinteressene og engasjementet har skiftet.
- kjenner til de viktigste fors?kene p? ? etablere en varig fred i regionen, og har kunnskap om ?rsakene til at dette ikke har lykkes.
- kan lese kritisk og tenke selvstendig.
- kan fremstille kompliserte sammenhenger skriftlig p? en forst?elig og presis m?te, ? se styrker og svakheter ved egne og andres tekster, samt dr?fte stormaktspolitikken i Midt?sten og dens betydning for konflikten mellom Israel og landets naboer.
Opptak og adgangsregulering
Studenter med studierett p? program m? hvert semester s?ke og f? plass p? undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Studenter tatt opp til andre masterprogrammer, kan etter s?knad f? adgang til emnet hvis dette er klarert med eget program.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du s?ke om opptak til v?re studieprogrammer.
Forkunnskaper
Anbefalte forkunnskaper
Det forutsettes gode leseferdigheter i engelsk.
Overlappende emner
Overlapper med HIS2411 – Neighborhood Bully? Stormaktene og Midt?sten siden 1945
Undervisning
Undervisningen skjer i form av forelesninger (tolv dobbelttimer). Emnet har felles undervisning med HIS2411, men studenter p? HIS4411 skal ikke delta i gruppeundervisningen.
Ressurser knyttet til undervisningen legges ut i Canvas.
Forelesningene er ?pne for alle.
Eksamen
Emnet vurderes med en 3-dagers hjemmeeksamen.
Tidligere eksamensoppgaver finner du her: Eksamensoppgaver
Hjemmeeksamen:
- Studentene f?r 3 arbeidsdager til ? besvare oppgaven.
- Oppgaven skal v?re p? ca. seks til ti normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom).
- Eksamensbesvarelsen skal ha en forside med f?lgende informasjon:
- Kandidatnummer (ikke navn)
- emnekode
- eksamensoppgavens tittel
- institutt (IAKH)
- semester.
Levering:
- Hjemmeeksamenen skal kun leveres i Inspera, ikke p? papir.
- Besvarelsen m? leveres i .pdf-format. For veiledning til hvordan du gj?r om et dokument til .pdf, se veiledning for lagring i .pdf.
- Studentene er selvansvarlige for at dokumentene er fullstendige. Besvarelser sensureres i den form de er levert inn. Uleselige eller ufullstendige dokumenter blir vurdert deretter.
Innlevering i Inspera
Du leverer din besvarelse i eksamenssystemet Inspera. Les om hvordan du skal levere.
Kildebruk og referanser
Ved oppgaveskriving plikter du ? gj?re deg kjent med reglene for kildebruk og referanser. Ved brudd p? reglene kan du bli mistenkt for fusk/fors?k p? fusk. Se eksempel p? hvordan du refererer riktig.
Eksamensspr?k
Du kan besvare eksamen p? norsk, svensk, dansk eller engelsk. S?knad om engelsk oppgavetekst sender du til kontaktpunktet for emnet.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
Det brukes én sensor, samt én bed?mmersensor for et utvalg av besvarelser. En tilsynssensor vurderer den helhetlige faglige kvaliteten p? emnet, inkludert vurderingsordningene.
Fagspesifikke karakterbeskrivelser for historie
Begrunnelse og klage
Adgang til ny eller utsatt eksamen
Trekk fra eksamen
Det er mulig ? ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensfors?k.
Tilrettelagt eksamen
S?knadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.