HIS4359 – Ideologi og terror: Totalit?re regimer, ideer og bevegelser fra Benito Mussolini til Osama bin Laden.
Beskrivelse av emnet
Kort om emnet
Totalitarisme er betegnelse p? et politisk system som sikter mot universell og total kontroll over alle individer og alle aktiviteter i samfunnet. Totalit?re regimer undertrykker all opposisjon, om n?dvendig med terroristiske virkemidler. Slike regimer krever ikke bare full lydighet – de fors?ker ogs? ? mobilisere store befolkningsgrupper til st?tte for seg og sin ideologi.
Selve ordet ble opprinnelig brukt for ? beskrive den italienske fascismen fra 1923. Men allerede i 1930-?rene var det enkelte kritikere og teoretikere som anvendte totalitarismebegrepet ogs? om Det tredje riket og stalinismen i Sovjet. Deres allmenne poeng var at de to regimene hadde mange viktige fellestrekk og at disse trekkene utgjorde noe nytt i historien. Etter utbruddet av den kalde krigen ble totalitarismebegrepet brukt for ? beskrive de kommunistiske regimene i Sovjetunionen og andre steder. Innflytelsesrike teoretikere som Karl Popper, Hannah Arendt, Carl Friedrich og Juan Linz har utviklet og brukt totalitarismebegrepet p? ulike m?ter og oppfattet begrepet som et fruktbart analyseverkt?y.
I v?r tid er det ?kende interesse for totalit?re elementer i den politiske ideologien islamisme, ikke minst utl?st av angrepet 11. september 2001. Nyere forskere, som Roger Griffin og Emilio Gentile, har ogs? interessert seg for sammenhengen mellom totalitarisme og begrepet politisk religion.
Totalitarismebegrepet har ogs? v?rt kontroversielt. En vanlig kritisk innvending er at det overdriver likhetene mellom helt forskjellige regimer og bevegelser. En annen innvending er at det prim?rt er et ideologisk begrep eller et skjellsord. Debatten om totalitarisme er en av de lengste og mest omfattende faglige debattene innenfor moderne historie, sosiologi, religionshistorie og statsvitenskap. Er det bare snakk om et ideologisk begrep? Eller er begrepet et fruktbart analytisk verkt?y? Hvor fruktbart er det i s? fall, og p? hvilken m?te? Kan vi ved ? studere totalit?re regimer og bevegelser i det 20. ?rhundre f? en dypere historisk forst?else av aktuelle fenomener i det 21. ?rhundre?
Hva l?rer du?
Studentene har f?tt en oversikt over den historiske utviklingen av totalit?re regimer i det 20. ?rhundret. Det fascistiske Italia, det sosialistiske Sovjetunionen og det nasjonalsosialistiske Tyskland. Studentene har f?tt kjennskap til de viktigste hovedmomentene i den totalit?re tenkningen innenfor fascisme, nazisme, kommunisme og islamisme og kjenner hovedtrekkene i forskningsdiskusjonene om totalit?re regimer, ideeer og bevegelser, og om bruken av totalitarismebegrepet. Studentene har tilegnet seg hovedtrekkene i den teoretiske debatten om totalitarismebegrepet og l?rt ? reflektere selvstendig over p? hvilken m?te dette begrepet er fruktbart som analytisk redskap.
Opptak og adgangsregulering
Studenter med studierett p? program m? hvert semester s?ke og f? plass p? undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Studenter tatt opp til andre masterprogrammer, kan etter s?knad f? adgang til emnet hvis dette er klarert med eget program.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du s?ke om opptak til v?re studieprogrammer.
Forkunnskaper
Obligatoriske forkunnskaper
Opptak p? masterprogram.
Anbefalte forkunnskaper
Det forutsettes gode leseferdigheter i engelsk.
Overlappende emner
Overlapper med HIS2359 - Ideologi og terror: Totalit?re regimer, ideer og bevegelser fra Benito Mussolini til Osama bin Laden.
Emnet kan dessuten overlappe med gamle studieenheter av typen grunnfag, semesteremner og mellomfag. Studenten m? selv p?se at pensumet ikke overlapper med pensum p? emner, semesteremner, grunnfag, og mellomfag og lignende det tidligere er oppn?dd studiepoeng / vekttall for.
Undervisning
Emnet har felles undervisning og pensum med HIS2359 - Ideologi og terror: Totalit?re regimer, ideer og bevegelser fra Benito Mussolini til Osama bin Laden.
P? semestersiden til HIS2359 finner du opplysninger om tid og sted for undervising, samt pensumliste.
Seminarundervisningen er forbeholdt studenter med opptak p? emnet.
Eksamen
Emnet vurderes med en tre dagers hjemmeeksamen. Eksamensoppgaven publiseres p? semestersiden for innev?rende semester kl. 12:30 f?rste eksamensdag.
Hjemmeeksamen: Studentene f?r tre arbeidsdager til ? besvare oppgaven. Oppgaven skal v?re p? ca. seks til ti normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom). Eksamensbesvarelsen skal ha en forside med f?lgende informasjon: Kandidatnummer (ikke navn), emnekode, eksamensoppgavens tittel, institutt og semester.
Levering: Hjemmeeksamenen skal kun leveres i Canvas, ikke p? papir. Besvarelsen m? leveres i .pdf-format. For veiledning til hvordan du gj?r om et dokument til .pdf, se veiledning for lagring i .pdf. I innleveringsprosessen i Canvas vil du bli bedt om ? svare p? sp?rsm?l ang?ende fusk og akademisk redelighet. Disse m? besvares f?r eksamensbesvarelsen kan lastes opp. For rettledning i hvordan du leverer eksamen i Canvas, se instruks for digital innlevering av eksamen.
Vi minner om at studentene selv er ansvarlige for at dokumentene er fullstendige. Besvarelser sensureres i den form de er levert i Canvas. Uleselige eller ufullstendige dokumenter blir vurdert deretter.
Tidligere gitte eksamensoppgaver
Eksamensspr?k
Du kan besvare eksamen p? norsk, svensk, dansk eller engelsk. S?knad om engelsk oppgavetekst sender du til kontaktpunktet for emnet.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
Det brukes én sensor, samt én medsensor for et utvalg av besvarelser. En tilsynssensor vurderer den helhetlige faglige kvaliteten p? emnet, inkludert vurderingsordningene.
Fagspesifikke karakterbeskrivelser for historie
Dato for sensur finnes under eksamen p? semestersiden og karakterene vil etter denne datoen v?re tilgjengelig p? Studentweb.
Begrunnelse og klage
Adgang til ny eller utsatt eksamen
Trekk fra eksamen
Det er mulig ? ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensfors?k.
Tilrettelagt eksamen
S?knadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.