HIS4342 – Petisjon, agitasjon og revolusjon: Folkelig protest fra Lofthus til Tranm?l (1780-1930)
Kort om emnet
Altid er det gjennom strid at den nye klassa vinn fram. Dei gamle yverklassene har aldri godviljugt gjeve fr? seg samfunds-herred?me sit?, skrev historikeren Halvdan Koht i 1926. Dette emnet tar opp protester nedenfra og reaksjoner ovenfra i norsk historie, fra enevoldstiden p? 1700-tallet via Grunnloven og frem til allmenn stemmerett og parlamentarisk styre i mellomkrigstiden. Gjennom disse ca. 150 ?rene satte folkelig protest sterkt preg p? samfunnsutviklingen i Norge: Vi kan nevne eksempler som bondelederen Christian Lofthus og dansketidens oppt?yer, bondetog og bondestorting i ?rene etter 1814, Marcus Thranes arbeiderforeninger rundt 1850, de f?rste st?rre streikene, samt kampen for utvidet stemmerett og mot diskriminering.
Protestene i norsk historie har tradisjonelt tatt lite voldelige former. Til gjengjeld har de alltid hatt stor betydning for enkeltmenneskers politiske og sosiale engasjement. I dette emnet vil du f? n?rmere kunnskap om metoder og midler som ble tatt i bruk, fra petisjoner, pamfletter og aviser til organisasjoner, aksjoner og trusler om ? legge ?dynamitt i borehullene?. Du vil ogs? bli grundig kjent med myndighetenes tilsvar, maktbruk og tvangstiltak. Til sammen vil dette gi deg et litt annerledes og komplekst bilde av hvordan det moderne norske demokratiet har vokst frem.
Hva l?rer du?
Etter ? ha tatt emnet forventes det at studenten
- har tilegnet seg kunnskap om noen sentrale trekk ved folkelig motstand og protest i norsk historie gjennom ca. 150 ?r
- har f?tt trening i ? diskutere forklaringer p? ?rsakene til protestene
- har f?tt innsikt i myndighetenes mange og ulike reaksjonsformer
- har satt seg inn i hva norske historikere har skrevet om dette emnet
- har f?tt kunnskap om sammenhenger mellom norske protester og politiske tendenser i Europa
- kan lese tekster fra 1700-, 1800- og 1900-tallet, dr?fte deres kontekst og betydning, og skille mellom deres normative og praktiske aspekter
- har f?tt trening i ? anvende kildekritiske metoder for ? studere historiske begivenheter
Opptak og adgangsregulering
Studenter med studierett p? program m? hvert semester s?ke og f? plass p? undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Studenter tatt opp til andre masterprogrammer, kan etter s?knad f? adgang til emnet hvis dette er klarert med eget program.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du s?ke om opptak til v?re studieprogrammer.
Forkunnskaper
Anbefalte forkunnskaper
Det forutsettes gode leseferdigheter i engelsk.
Overlappende emner
10 studiepoeng overlapp mot HIS2342 – Petisjon, agitasjon og revolusjon: Folkelig protest fra Lofthus til Tranm?l (1780-1930)
Emnet kan dessuten overlappe med gamle studieenheter av typen grunnfag, semesteremner og mellomfag. Studenten m? selv p?se at pensumet ikke overlapper med pensum p? emner, semesteremner, grunnfag, og mellomfag og lignende det tidligere er oppn?dd studiepoeng / vekttall for.
Undervisning
Undervisningen skjer i form av seminarer (tolv dobbelttimer) og er felles med HIS2342.
Ressurser knyttet til emnet vil legges ut i Canvas.
Obligatorisk muntlig aktivitet:
For ? kunne avlegge eksamen i emnet m? studentene f? best?tt p? en muntlig aktivitet. Det vil bli gitt informasjon om den muntlige kvalifiseringsoppgaven f?rste undervisningsgang.
Godkjent obligatorisk aktivitet er gyldig i de to neste semestrene emnet blir gitt. Unntak kan forekomme hvis emnet skifter vurderingsform, undervisningsopplegg eller endres vesentlig p? andre m?ter.
Eksamen
Emnet vurderes med en 3-dagers hjemmeeksamen. Den obligatoriske muntlige aktiviteten og kvalifiseringsoppgaven m? v?re best?tt for ? kunne g? opp til eksamen.
Hjemmeeksamen:
- Studentene f?r 3 arbeidsdager til ? besvare oppgaven.
- Oppgaven skal v?re p? ca. seks til ti normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom).
- Eksamensbesvarelsen skal ha en forside med f?lgende informasjon:
- Kandidatnummer (ikke navn)
- emnekode
- eksamensoppgavens tittel
- institutt (IAKH)
- semester.
Levering:
- Hjemmeeksamenen skal kun leveres i Inspera, ikke p? papir.
- Besvarelsen m? leveres i .pdf-format. For veiledning til hvordan du gj?r om et dokument til .pdf, se veiledning for lagring i .pdf.
- Studentene er selvansvarlige for at dokumentene er fullstendige. Besvarelser sensureres i den form de er levert inn. Uleselige eller ufullstendige dokumenter blir vurdert deretter.
Innlevering i Inspera
Du leverer din besvarelse i eksamenssystemet Inspera. Les om hvordan du skal levere.
Kildebruk og referanser
Ved oppgaveskriving m? du gj?re deg kjent med reglene for kildebruk og referanser. Ved brudd p? reglene kan du bli mistenkt for fusk/fors?k p? fusk.
Eksamensspr?k
Du kan besvare eksamen p? norsk, svensk, dansk eller engelsk.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
Fagspesifikke karakterbeskrivelser for historie
Begrunnelse og klage
Adgang til ny eller utsatt eksamen
Trekk fra eksamen
Det er mulig ? ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensfors?k.
Tilrettelagt eksamen
S?knadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.
Evaluering av emnet
Vi gjennomf?rer fortl?pende evaluering av emnet, og med jevne mellomrom ber vi studentene delta i en mer omfattende evaluering.
