HIS4231 ¨C Norge - et rikt lite land i verden. Historiske perspektiver

Kort om emnet

Emnet vil ta for seg trekk ved Norges nasjonale utvikling og internasjonale profil etter ca. 1960. Tekstene og seminarene vil kritisk ta for seg forhold ved norsk ?konomi, politikk og samfunnsstrukturer som utenfra oppfattes som s?rpreget norsk (og til dels nordisk), og som til dels brukes aktivt for ? fremme nasjonale institusjoner og verdier utenfor landet. Emnet vil ta sikte p? ? belyse s?rlig tre temaer:

• ?Den norske/nordiske modellen?. Denne kom til tidlig i etterkrigstiden, riktignok omtalt som ?the Swedish model? i internasjonal litteratur. P? sytti- og ?ttitallet, da Norden knapt virket som modell for noen andre enn nordiske land, var den mindre omtalt. Fra nittitallet har den kommet sterkt tilbake, riktignok med litt andre trekk enn i etterkrigstiden. Den nordiske modellen er brukt utad for ? fremme og markedsf?re trekk ved samfunnet som hos oss oppfattes som spesielt attraktive. Her vil oppmerksomheten v?re rettet mot det over tid varierende innholdet i modellen, og hvilken funksjon den har hatt og har i ?konomi og politikk.
• Norge som internasjonal fredsmekler og velgj?rer. Norge har lange tradisjoner for arbeid i internasjonale fora og som fredsmekler i tilknytning til internasjonale konflikter. Dette har v?rt institusjonalisert og fremmet s?rlig tydelig de siste ti?rene. Denne delen av emnet vil se p? motiver, verdier, selvforst?else og resultater knyttet til dette arbeidet.
• Norge som parvenyland. P? noen f? ti?r har Norge g?tt fra ? v?re et europeisk sett middels rikt land, til ? bli et land p? verdenstoppen m?lt i BNP per innbygger. Den nye norske rikdommen har enkelte trekk som er interessante i en bredere, internasjonal sammenheng: et omfattende statlig eierskap til nasjonale selskaper og meget store investeringer utenlands, gjennom Statens pensjonsfond utland, verdens st?rste statlig kontrollerte fond. Det norske samfunn har v?rt preget av egalit?re normer og en viss skepsis til internasjonal kapital, og vi vil sp?rre hvordan dette forenes med ? v?re en internasjonal storkapitalist som i ?kende grad fors?ker ? bygge nasjonal velferd p? verdiskapning som foreg?r i andre land.

Hva l?rer du?

Kunnskaper

Etter ? ha tatt emnet har studenten ervervet kunnskap om:

• hvordan relevante problemstillinger formuleres og utarbeides innenfor norsk samtidshistorie.
• sentrale forskningsdebatter innenfor historie, men ogs? i tilst?tende fag omkring samtidens Norge.
• hvordan den akademiske forskningsdebatten finner sted i historiefaget.
• kildesamlinger og annet materiale som ligger til grunn for studiet av fremveksten av det moderne, nyrike Norge.

Kompetanse og ferdigheter

Etter ? ha tatt emnet kan studenten:

• innlede til diskusjon og diskutere akademiske tekster og historisk forskning med andre.
• lese ulike typer akademiske tekster p? en kritisk og selvstendig m?te.
• kommentere og diskutere innlegg fra andre studenter.
• °ÄÃŻʹÚÌåÓý,»Ê¹Ú×ãÇò±È·Öe med andre i mindre grupper.
• planlegge og gjennomf?re felles oppgaver og presentasjoner.
• legge fram eget og andres arbeid i plenum.
• gi tilbakemelding p? andres arbeid.

Opptak til emnet

Studenter med studierett p? program m? hvert semester s?ke og f? plass p? undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Emnet kan tas av studenter med opptak p? masterprogrammet i historie, masterprogrammet i European History, lektorprogrammet med masterspesialisering i historie?eller profesjonsrettet master med integrert praktisk-pedagogisk utdanning?(masterspesialisering i historie).

Studenter tatt opp til andre masterprogrammer, kan etter s?knad f? adgang til emnet hvis dette er klarert med eget program.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du s?ke om opptak til v?re studieprogrammer.

Anbefalte forkunnskaper

Det forutsettes gode leseferdigheter i engelsk.

Undervisning

Det gis 20 timers seminarundervisning med vekt p? studentaktiv l?ring.?For ? kunne oppn? l?ringsm?lene m? man derfor m?te forberedt og delta aktivt i undervisningen.

Obligatorisk aktivitet

• Muntlig presentasjon p? seminaret.
• Obligatorisk deltagelse i undervisningen:

Det gis spesifisert informasjon om de ulike aktivitetene man m? gjennomf?re i f?rste seminargang og i Canvas.Frav?r inntil to seminarganger kan etter avtale med fagl?rer godkjennes.

Den obligatoriske aktiviteten m? v?re best?tt for ? kunne avlegge eksamen i emnet.

Eksamen

Emnet vurderes med en mappeinnlevering. Denne skal inneholde f?lgende:?

• ¨¦n oppgave p? 3500 ord*?
• to mindre skriftlige innlegg

Spesifisert informasjon om de ulike mappekomponentene gis i undervisningen og i Canvas.

*Omfanget p? 3500 ord er medregnet referanser i form av fotnoter. Litteraturlisten kommer i tillegg og er ikke medregnet i den maksimale grensen.

Eksamensspr?k

Du kan besvare eksamen p? norsk, svensk, dansk eller engelsk.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Mer om eksamen ved UiO

• Kildebruk og referanser
• Hvordan bruke KI som student
• Tilrettelegging p? eksamen
• Trekk fra eksamen
• Syk p? eksamen / utsatt eksamen
• Begrunnelse og klage
• Ta eksamen p? nytt
• Fusk/fors?k p? fusk

Andre veiledninger og ressurser finner du p? fellessiden om eksamen ved UiO.