HIS4222 ¨C Demokrati under press: utfordringer fra ytre h?yre og ytre venstre i nyere vestlig historie

Kort om emnet

Vi er vitne til en urovekkende nedgang av demokratiet globalt. Hvis vi bruker?Democracy Report 2025 fra V-Dem Instituttet som hovedreferanse, kan vi konstatere at det er stadig flere land i verden hvor demokratiniv?et er synkende. Nedgangen er sterk i ?st-Europa og S?r- og Sentral-Asia. Etter angrepet p? Capitol i USA, 6. januar 2021, vet vi at selv det amerikanske demokratiet kan bli p?virket av valgturbulens, som konsekvens av polarisering og spredning av fake news.

Denne situasjonen forbindes med fremveksten av partier og demokratisk valgte politiske ledere som st?r for illiberal og ekskluderende nasjonalisme, politisk radikalisme og antisystemiske impulser. Dette emnet vil analysere fenomenet ut fra tre komplement?re perspektiver:

• Et historisk perspektiv: Vi vil analysere dagens trusler mot demokratiet ved ? se p? tilsvarende fenomener i fortiden, med s?rlig vekt p? mellomkrigstiden. Unders?kelsen vil fokusere p? metodene som i fortiden ble brukt til ? infiltrere og undergrave liberaldemokratiske systemer. Vi ser samtidig hvordan utviklingen av kommunismen i Sovjetunionen utgjorde b?de et forbilde for ytre venstre, og en trussel for den liberale vesten. Men vi vil ogs? kaste lys, gjennom komparativ analyse, over dagens demokratiers evne til "resilience".
• Et transnasjonalt perspektiv: Vi ?nsker ? avdekke ideologisk p?virkning hos, og politisk °ÄÃŻʹÚÌåÓý,»Ê¹Ú×ãÇò±È·Ö blant anti-demokratiske akt?rer p? tvers av grensene, b?de i fortid og n?tid. Hvilke nettverk bidro til ? formidle og spre et antidemokratisk budskap i Vestens nyere historie? Ser vi en kontinuitet eller diskontinuitet i deres fremgangsm?ter og natur?
• Et teoretisk og historiografisk perspektiv: Historisk fascisme og autorit?re/totalit?re regimer i mellomkrigstiden vil utgj?re en viktig referanse for forst?elsen av dagens fremvekst av illiberale akt?rer. Det finnes en lang tradisjon for akademisk debatt rundt fascisme eller totalitarisme. De nyeste bidragene dr?fter ogs? ?populisme?, ?proto-fascisme?, ?fascistifisering?, og ?post-fascisme? som forklaringsmodeller. I hvilken grad er fascismebegrepet et fruktbart analyseverkt?y i studiet av truslene mot demokratiet i dagens verden?

Emnet dekker perioden fra f?rste verdenskrig og frem til i dag med hovedfokus p? utviklingen i Europa, men vi ser ogs? p? relevante forhold i Russlands og USAs historie.

Hva l?rer du?

Kunnskaper

Etter ? ha tatt emnet har studenten ervervet kunnskap om:

• hvordan relevante problemstillinger formuleres og utarbeides ut fra forskningsstatus innenfor moderne- og samtidshistorie.
• sentrale forskningsdebatter rundt fascismens historie og teori, ikke bare innenfor historiefaget, men ogs? i relevante fag som politisk filosofi og statsvitenskap.
• kildesamlinger og annet materiale som ligger til grunn for studiet av fremveksten av ytre h?yre i Vesten.

Kompetanse og ferdigheter

Etter ? ha tatt emnet kan studenten:

• innlede til diskusjon og diskutere akademiske tekster og historisk forskning med andre
• lese ulike typer akademiske tekster p? en kritisk og selvstendig m?te
• kommentere og diskutere innlegg fra andre studenter
• °ÄÃŻʹÚÌåÓý,»Ê¹Ú×ãÇò±È·Öe med andre i mindre grupper
• planlegge og gjennomf?re felles oppgaver og presentasjoner
• legge fram eget og andres arbeid i plenum
• gi tilbakemelding p? andres arbeid

Opptak til emnet

Emnet er forbeholdt studenter p? Historie (master).

Studenter med studierett p? program m? hvert semester?s?ke og f? plass p? undervisningen og melde seg til eksamen?i Studentweb.??

Studenter tatt opp til andre masterprogrammer, kan etter s?knad f? adgang til emnet hvis dette er klarert med eget program.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du s?ke om opptak til v?re?studieprogrammer.

Anbefalte forkunnskaper

Det forutsettes gode leseferdigheter i engelsk.

Undervisning

Det gis 20 timer seminarundervisning med vekt p? studentaktiv l?ring.?For ? kunne oppn? l?ringsm?lene m? man derfor?m?te forberedt og delta aktivt i undervisningen. Det legges inn ulike typer aktiviteter i undervisningen gjennom hele semesteret.?Det gis spesifisert informasjon om de ulike aktivitetene man m? gjennomf?re i f?rste seminargang og i Canvas.

Obligatorisk aktivitet

• Muntlig presentasjon i seminaret
• Obligatorisk deltagelse i undervisningen. Frav?r inntil to seminarganger kan godkjennes etter avtale med fagl?rer.

Den obligatoriske aktiviteten m? v?re best?tt for ? kunne avlegge eksamen i emnet.

Eksamen

Emnet vurderes med en mappeinnlevering. Denne skal inneholde f?lgende:?

• ¨¦n oppgave p? 3500 ord*?
• to mindre skriftlige innlegg

Spesifisert informasjon om de ulike mappekomponentene gis i undervisningen og i Canvas.

*Omfanget p? 3500 ord er medregnet referanser i form av fotnoter. Litteraturlisten kommer i tillegg og er ikke medregnet i den maksimale grensen.

Eksamensspr?k

Du kan besvare eksamen p? norsk, svensk, dansk eller engelsk.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om?karakterskalaen?og?fagspesifikke karakterbeskrivelser for historie.?

Mer om eksamen ved UiO

• Kildebruk og referanser
• Hvordan bruke KI som student
• Tilrettelegging p? eksamen
• Trekk fra eksamen
• Syk p? eksamen / utsatt eksamen
• Begrunnelse og klage
• Ta eksamen p? nytt
• Fusk/fors?k p? fusk

Andre veiledninger og ressurser finner du p? fellessiden om eksamen ved UiO.