HIS4162 – Fra Luther til Wollstonecraft: Familie og samfunn i tidlig nytid
Kort om emnet
P? 1500-tallet splittet Martin Luthers l?re Vest-Europas kristenhet, og den nye trykkekunsten spredte talene om protestantisk hushold og familieliv til skarer av entusiastiske tilhengere. P? 1600-tallet avviste John Locke familien som modell for staten. P? 1700-tallet utfordret Rousseaus tidens autorit?re barneoppdragelse med oppdragelsesskriftet Emile, men hevdet samtidig at jenter ikke kunne oppdras like fritt som gutter. Mary Wollstonecraft kritiserte Rousseaus ideer om jenteoppdragelsen og reiste sp?rsm?let om kvinnenes rettigheter.
Disse og flere andre tekster fra perioden 1500-1800 er utgangspunkt for dette emnet, som presenterer nyere historiske studier av familie og samfunn i en tid da det i opplysningens navn ble satt sp?rsm?lstegn ved lydighet og underordning. Sp?rsm?lene er mange: Hva kan vi egentlig vite om familie og individ i det f?rindustrielle Europas landsbyer og byer? Hvordan kunne et skille mellom individ og familie begrunnes? Hva innebar lydighet? Hva viser kirkeb?kene om gifterm?lsalder? Hva kan vi vite om holdningen til barn og barneoppdragelse? Hva forteller rettsprotokollene om menn og kvinners deltaking i ?konomien og om forholdene for den unge arbeidskraften som Europa var s? avhengig av? Og hva skjedde med oppfatninger om familie og samfunn under den franske revolusjon?
Hva l?rer du?
Etter ? ha tatt emnet forventes det at studenten kan:
- redegj?re for sentrale trekk ved den akademiske debatten om familie og samfunn i tidlig moderne tid
- diskutere ulike vinklinger (demografiske, ?konomiske, politiske og kulturelle) p? studiet av familie og samfunn.
- anvende et kj?nnsperspektiv i studiet av den tidlig moderne perioden
- redegj?re for betydningen av det vesteuropeiske gifterm?lsm?nsteret.
- redegj?re for og dr?fte teorien om en industri?se revolusjon
- lese og analysere tekster fra 1500-, 1600- og 1700-tallet, og dr?fte kontekst og betydning.
- skille mellom utsagn om henholdsvis norm og praksis.
- anvende kildekritikk
Opptak og adgangsregulering
Studenter m? hvert semester s?ke og f? plass p? undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du s?ke opptak til v?re studieprogrammer, eller s?ke om ? bli enkeltemnestudent.
Forkunnskaper
Obligatoriske forkunnskaper
Opptak p? masterprogrammet i historie.
Anbefalte forkunnskaper
Det forutsettes gode leseferdigheter i engelsk.
Overlappende emner
9 studiepoeng overlapp mot HIS2162 – Fra Luther til Wollstonecraft: Familie og samfunn i tidlig nytid
Undervisning
Undervisningen, som er felles med HIS2162, skjer i form av seminarer (tolv dobbelttimer).
Ressurser knyttet til undervisningen vil legges ut i Canvas.
Obligatorisk muntlig aktivitet:
For ? kunne avlegge eksamen i emnet m? studentene f? best?tt p? en muntlig aktivitet. Det vil bli gitt informasjon om den muntlige kvalifiseringsoppgaven f?rste undervisningsgang.
Godkjent obligatorisk aktivitet er gyldig i de to neste semestrene emnet blir gitt. Unntak kan forekomme hvis emnet skifter vurderingsform, undervisningsopplegg eller endres vesentlig p? andre m?ter.
HFs retningslinjer for obligatoriske aktiviteter
Slik s?ker du om gyldig frav?r p? obligatorisk aktivitet/obligatorisk oppm?te
Eksamen
Emnet vurderes med en tre dagers hjemmeeksamen. Obligatorisk aktivitet m? v?re best?tt for ? kunne g? opp til eksamen.
Eksamensoppgaven publiseres i Inspera.
Tidligere eksamensoppgaver finner du her.
Hjemmeeksamen:
- Studentene f?r 3 arbeidsdager til ? besvare oppgaven.
- Oppgaven skal v?re p? ca. seks til ti normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom).
- Eksamensbesvarelsen skal ha en forside med f?lgende informasjon:
- Kandidatnummer (ikke navn)
- emnekode
- eksamensoppgavens tittel
- institutt (IAKH)
- semester
- Eksamensbesvarelsen m? leveres i .pdf-format. For veiledning til hvordan du gj?r om et dokument til .pdf, se veiledning for lagring i .pdf.
Studentene er selvansvarlige for at dokumentene er fullstendige. Uleselige eller ufullstendige dokumenter blir vurdert deretter.
Innlevering i Inspera
Du leverer din besvarelse i eksamenssystemet Inspera. Les om hvordan du skal levere.
Kildebruk og referanser
Ved oppgaveskriving m? du gj?re deg kjent med reglene for kildebruk og referanser. Ved brudd p? reglene kan du bli mistenkt for fusk/fors?k p? fusk.
Eksamensspr?k
Du kan besvare eksamen p? norsk, svensk, dansk eller engelsk. S?knad om engelsk oppgavetekst sender du til kontaktpunktet for emnet.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
om karakterskalaen.
Det brukes én sensor, samt én medsensor for et utvalg av besvarelser. En tilsynssensor vurderer den helhetlige faglige kvaliteten p? emnet, inkludert vurderingsordningene.
Fagspesifikke karakterbeskrivelser for historie
Dato for sensur finnes under eksamen p? semestersiden og karakterene vil etter denne datoen v?re tilgjengelig p? Studentweb.
Begrunnelse og klage
Adgang til ny eller utsatt eksamen
Tilrettelagt eksamen
S?knadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.
Evaluering av emnet
Vi gjennomf?rer fortl?pende evaluering av emnet, og med jevne mellomrom ber vi studentene delta i en mer omfattende evaluering.
