HIS4150 – Europas vei til moderniteten: Renessanse i et historisk perspektiv (1300-1550)
Beskrivelse av emnet
Kort om emnet
Emnet behandler utviklingen i Europa og s?rlig i Italia i perioden 1300-1550 (senmiddelalderen) med henblikk p? religion, politikk og kultur, samt sosiale og ?konomiske forhold. Begrepet ?renessansen? st?r sentralt i emnet, og m? forst?s i et bredt perspektiv som omfatter flere sider av Europas utvikling. Emnet tar for seg betydningen av renessansen som Europas vei til moderniteten. Det blir s?rlig lagt vekt p? framveksten av en sterk fyrstemakt/stat. Vi skal dr?fte rollen til b?de krig og diplomati i utformingen av det moderne Europa, og maktspillet p? det europeiske kontinentet som banet veien til nye maktpolitiske hierarkier. Vi skal dr?fte reformasjonens nye ideer om forholdet mellom Gud og mennesket, og konflikten mellom kirke og stat. Den ?konomiske utviklingen i Europa og s?rlig i Italia i senmiddelalderen vil gi oss anledning til ? diskutere p?standen om utviklingen av en kapitalistisk ?nd p? den tiden. Vi skal ogs? dr?fte de ?konomiske konsekvensene for Europa, og spesielt for middelhavsregionen, av oppdagelsen av Amerika. De intellektuelles nye syn p? menneske, samfunn og natur vil v?re et sentralt tema. Vi skal i denne sammenhengen utdype forholdene som f?rte til den kulturelle og kunstneriske blomstringen, f?rst i Italia, og deretter i resten av Europa.
Studentene skal tilegne seg grunnleggende kunnskaper om viktige begivenheter i perioden ca. 1300-1550. De skal ogs? tilegne seg kunnskap om renessansens kultur og tenkning, og dens betydning for Europas utvikling. De skal gjennom lesning av originalverker utvikle evnen til ? tolke fortidige tekster i et historisk perspektiv. To tekster vil bli grundig analysert: Fyrsten av Niccolò Machiavelli og Utopia av Thomas More. Begge st?r som eksempel p? moderne tenkning i renessansetiden.
Sentrale temaer i dette emnet:
- Overgang til moderne tider i Europas historie. Hva betyr modernitet?
- Renessansens betydning i vestens utvikling
- Oppbygging av den moderne staten i Europa: byrepublikker, fyrstestater og territorielle stater. Hva kjennetegnet den moderne staten i senmiddelalderen?
- ?konomisk utvikling fra f?ydalisme til entrepren?rskap
- De oversj?iske reisene
- Kirkestatens makt og rolle i Europas historie
- Reformasjonen
- Kultur og kunst i renessansetid
Hva l?rer du?
Etter ? ha tatt dette emnet vil du ha tilegnet deg:
- kunnskap om hovedtrekkene i europeisk historie i senmiddelalderen
- kunnskap om begrepene ?renessanse? og ?modernitet?, samt kunnskap om ulike tolkninger av disse begrepene
- evne til ? bruke kunnskapen om fortiden til bedre ? forst? samtiden
- evne til ? utdype innsikt i noen problemstillinger (f. eks.: Hvorfor ble den politiske makten etter hvert sentralisert i de italienske bystatene/byrepublikkene? Har kapitalismen sine r?tter i senmiddelalderen? Hvorfor var det f?rst Italia som opplevde en usedvanlig kunstnerisk blomstring i overgangen fra 1400- til 1500-tallet?)
- evnen til ? lese originaltekster som dr?fter politiske teorier eller politiske ideer, og sette dem inn i en historisk kontekst
- ferdigheter i ? presentere fagstoffet muntlig ved ? debattere med medstudenter
- ferdigheter i ? presentere fagstoffet skriftlig
Opptak og adgangsregulering
Studenter med studierett p? program m? hvert semester s?ke og f? plass p? undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Studenter tatt opp til andre masterprogrammer, kan etter s?knad f? adgang til emnet hvis dette er klarert med eget program.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du s?ke om opptak til v?re studieprogrammer.
Forkunnskaper
Anbefalte forkunnskaper
Vi forutesetter at studentene som tar dette emnet har gode leseferdigheter i engelsk
Overlappende emner
10 studiepoeng overlapp mot HIS2150 – Europas vei til moderniteten: Renessanse i et historisk perspektiv (1300-1550)
Undervisning
Emnet undervises i en kombinasjon av 9 forelesninger i Oslo og 4 seminarer (à 2 timer) i Italia ved Det norske instituttet i Roma. Oppholdet i Roma best?r av fire/fem utflukter til bestemte steder av s?rlig interesse og et foredrag med en ekspert fra det akademiske italienske milj?et. Studenter som ikke deltar p? ekskursjonen, vil f? tilbud om seminarundervisning i Oslo. Studentene m? selv dekke utgifter i forbindelse med reisen. Mer informasjon vil bli gitt i undervisningen.
- Studieturen til Roma er ikke obligatorisk, men vil bidra vesentlig til en dypere forst?else av emnet.
- Alle studenter skal skrive en obligatorisk kvalifiseringsoppgave
- For alle studenter vil det v?re obligatorisk muntlig aktivitet i l?pet av seminarene, enten i Oslo eller i Roma.
- Det forventes at studentene er til stedet i timene og deltar aktivt. Seminarene b?de i Roma og i Oslo har obligatorisk oppm?te p? to av fire ganger.
Obligatorisk aktivitet:
Innlevering f?rsteutkast semesteroppgave, i Canvas:
- For ? kvalifisere seg til eksamen m? studentene levere f?rsteutkast til semesteroppgaven
- F?rsteutkastet skal:
- v?re minimum 6-7 normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom).
- v?re skrevet i Times New Roman, 12-punkts skriftst?rrelse, halvannen linjeavstand.
- best? av sammenhengende tekst og ha sidetall, referanser og litteraturliste.
- Innlevering av f?rsteutkast skal skje i Canvas.
- Studentene vil f? tilbakemelding (godkjent/ikke godkjent), samt individuelle kommentarer.
Dersom du ikke leverer f?rsteutkast, eller utkastet ikke oppfyller kravene, vil du ikke f? godkjent.
Obligatorisk muntlig kvalifisering:
- Studentene vil bli bedt om ? presentere enkelte temaer fra pensumlitteraturen til medstudenter og fagl?rer i l?pet av seminarene i Roma eller i Oslo.
- Studentene f?r muntlig tilbakemelding p? oppgaven.
B?de det obligatoriske oppm?tet med muntlig aktivitet og innlevering av f?rsteutkast m? v?re godkjent for at du skal ha kvalifisert deg til eksamen.
Oppm?tet er gyldig de to neste gangene emnet tilbys, mens f?rsteutkastet m? v?re best?tt i det semesteret du avlegger eksamen.
HFs retningslinjer for obligatoriske aktiviteter
Slik s?ker du om gyldig frav?r p? obligatorisk aktivitet/obligatorisk oppm?te
Eksamen
Emnet vurderes med en semesteroppgave.
- Tema for oppgaven blir avtalt individuelt i begynnelse av semesteret n?r l?reren skal dele ut konkrete forslag.
- N?rmere veiledning vil bli gitt p? seminarene.
Innlevering:
- Endelig versjon av semesteroppgaven, leveres i Inspera:
- Ca. 10 normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom).
- samme formelle krav som f?rsteutkastet
- Eksamensbesvarelsen skal ha en forside med f?lgende informasjon: Kandidatnummer (ikke navn), emnekode, eksamensoppgavens tittel, institutt og semester.
- Besvarelsen m? leveres i pdf-format. For veiledning til hvordan du gj?r om et dokument til pdf, se veiledning for lagring i .pdf.
- Navngi filen med emnekode og kandidatnummer (ikke navn).
Det minnes samtidig om at studentene selv er ansvarlige for at dokumentene er fullstendige. Besvarelser sensureres i den form de er levert inn. Uleselige eller ufullstendige dokumenter blir vurdert deretter.
Eksamensoppgaver som er blitt gitt tidligere, da emnet hadde hjemmeeksamen, finner du her: Eksamensoppgaver
Vurderingsformen er integrert i undervisningen og det er derfor ikke mulig ? ta eksamen i emnet uten opptak til undervisningen.
Innlevering i Inspera
Du leverer din besvarelse i eksamenssystemet Inspera. Les om hvordan du skal levere.
Kildebruk og referanser
Ved oppgaveskriving m? du gj?re deg kjent med reglene for kildebruk og referanser. Ved brudd p? reglene kan du bli mistenkt for fusk/fors?k p? fusk.
Eksamensspr?k
Du kan besvare eksamen p? norsk, svensk, dansk eller engelsk. S?knad om engelsk oppgavetekst sender du til kontaktpunktet for emnet.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
Begrunnelse og klage
Adgang til ny eller utsatt eksamen
Trekk fra eksamen
Det er mulig ? ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensfors?k.
Tilrettelagt eksamen
S?knadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.