澳门皇冠体育,皇冠足球比分 p? musikkopplevelser
Musikk kan gi bedre helse og ?kt velv?re. Men n?yaktig hvordan kan vi gjennom musikk bidra til at mennesker har det bra? Bunner gleden i selve musikken eller i noe mellommenneskelig i det man lytter til noe sammen? I MusicLab ser vi p? hvordan musikken p?virker folk b?de kroppslig og mentalt. Dette gj?r vi ved ? studere b?de musikere og publikum og hvordan disse gruppene samhandler.
Det er mange myter om hvordan musikk virker p? mennesker, men overraskende f? empiriske studier av musikk i ekte konsertsituasjoner. Teoretiske eller labbaserte studier er noe helt annet enn forskning p? musikalske opplevelser i en "?kologisk" setting.
Introduksjon av MusicLab
MusicLab1, som denne videoen er basert p?, viste at man blir mer engasjert av musikken om man sitter sammen med en gruppe mennesker man kjenner og om man sitter n?r ut?veren. Dette kunne vi observere ved hjelp av muskelsensorer (EMG) p? underarmene til publikum om, og som du kunne se konturen av i visualiseringen under ut?veren. Hva sier dette om musikkens virkning p? oss? Er det slik at vi speiler ut?veren p? et vis? Og hvorfor ?kes effekten n?r man er n?r ut?veren eller folk man liker? Det tar tid ? analysere og samle nok data, men vi er godt i gang.
Det hender vi inng?r i ulike 澳门皇冠体育,皇冠足球比分, for eksempel var vi del av programmet til Oslo World i 2019. Temaet den gangen var utopi, og dette ble illustrert gjennom ulike m?ter ? bruke eller ikke bruke kroppen til lydproduksjon, eksemplifisert gjennom dualiteten mellom kropp og sinn. Publikum ble utstyrt med akselerometre som m?lte bevegelsen i ?vre del av kroppen for ? m?le hva slags musikk som engasjerte dem mest. Her er en video vi lagde i forkant av arrangementet:
En av de utgavene hvor vi virkelig hadde TV-kvalitet p? produksjonen omhandlet rytme. Her hadde vi med et stjernespekket ekspertpanel, musikken ble til i 澳门皇冠体育,皇冠足球比分 mellom et nybygd elektronisk instrument og en dansers bevegelser. Rytmesansen er en sv?rt grunnleggende menneskelig egenskap. I kroppen v?r har vi mange rytmiske systemer, slik som pust og puls. Kroppen f?lger ogs? mange andre rytmer, slik som d?gn, m?ned, og ?r. Personer som gjennomg?r rehabilitering etter skade eller sykdom som har gjort at men ikke lenger kan g? ordentlig, kan noen ganger trigges av rytmisk musikk. Slik kan musikken ha en rehabiliterende virkning.
MusicTESTLab var en slags "slow TV"-sending med alt av rigging og et eksperiment som vi gjennomf?rte som en ?velse til det store arrangementet v?rt i K?benhavn. Selve eksperimentet begynner ca. 3t20m inn i videoen. Det ble brukt avansert bevegelses- og blikksporingsteknologi. Videoen gir et innblikk i hvor mye som faktisk skal til for ? samle inn komplekse data i en ekte konsertsituasjon.
Nylig ble prosjektet internasjonalt da vi i K?benhavn utstyrte den verdensledende Danish String Quartet med mange ulike datainnsamlingsteknologier. Da var det godt at vi hadde ?vd oss under MusicTESTLab. I forkningsteamet inngikk forskere fra mange forskjellige land og med ulike innfallsvinkler - fra filosofi, til nevrovitenskap. M?let med denne utgaven var ? finne ut hva som skjer underbevisst n?r man spiller og lytter sammen. Konkret ble dette unders?kt ved hjelp av m?ling av hjerterytme- og pustesynkronisering mellom musikerne og publikum, for ? se etter indikatorer p? en s?kalt "delt sone for musikalsk absorpsjon", et fenomen som karakteriserer spesielt sterke konsertopplevelser. Forskerne unders?kte ogs? sammenhengene mellom absorpsjon, oppmerksomhet og tankevandring, noe som kan avdekkes gjennom pupillometri og m?ling av mikrobevegelser.
Som nevnt g?r endel av forskningen ut p? hvordan musikk kan forsterke fellesskap. Under pandemien ble str?mmekonserter vanligere, og RITMO-stipendiat Dana Swarbrick grep sjansen til ? studere musikkens virkning p? folk som ikke er i samme rom fysisk, men som deler samme konsertopplevelse. I en verden herjet av pandemi og med synkende tillit til styresmaktene, kan det v?re interessant ? se om musikken kan ha en samlende virkning.
I denne videoen forklarer hun begrepet "kama muta" (det ? bli beveget / ber?rt) og sosial tilknytning, og snakker om bruken av akselerometerdata hentet fra deltageres smarttelefon i forsknings?yemed.
Tidligere har vi ogs? testet hvordan musikere puster n?r de spiller og improviserer sammen, og om dette ogs? gjenspeiles i publikum. Publikum pleier alltid ? v?re veldig nysgjerrige p? sine egne data etter konserten, noe som gir utgangspunkt for interessante samtaler. Den nyeste utgaven av MusicLab hadde synestesi som tema. Denne gangen samlet vi kun inn kvalitative data, men det ble en veldig fin konsert etterfulgt av en panelsamtale, data jockeying om Olivier Lartillots musikkvisualiseringsverkt?y (del av MIRAGE-prosjektet) som han h?per skal forsterke musikkopplevelser, samt en samtale med publikum om deres egne tanker om synestesi.
Her er en oversikt over ordin?re MusicLabs til n?:
MusicLab6 - Human-Machine Improvisation
MusicLab7 - Danish String Quartet
Ideer til innhold i mediesak
Det er mange p? RITMO og Universitetsbiblioteket og andre tilknyttede som er gode formidlere, og som gjerne lar seg intervjue. Alexander Refsum Jensenius og Solveig S?rb? er initiativtakere til innovasjonsprosjektet og holder i det fra hver sin side.
Nanette Nielsen, Simon H?ffding og Remy Martin kan snakke om musikkopplevelser p? et filosofisk, fenomenologisk og etisk grunnlag.
Anne-Kristin Solbakk kan snakke om hvordan hjernen analyserer rytmiske m?nstre i omgivelsene.
Jonna Vuoskosky og Dana Swarbrick kan snakke om hvordan musikk oppleves p? et psykologisk plan og sammenhenger mellom sosial tilknytning og det ? bli beveget.
?a?r? Erdem kan fortelle om hvordan menneske og maskin kan interagere og sammen produsere musikk.
Tejaswinee Kelkar kan fortelle om hvordan man opplever melodisk kontur, noe hun har funnet ut av gjennom analyse av folks bevegelser til musikk.
Agata ?elechowska kan snakke om musikkens direkte effekt p? folks mikrobevegelser og om menstruasjonssyklusens innvirkning p? lytteopplevelser.
Dongho Kwak kan snakke om hva som skjer n?r man utsetter celler for ulike h?yfrekvente lyder.
Dette var et lite utvalg, og det fins mange fler!
En ting som kunne v?re fint ? gj?re i en eventuell mediesak er ? lage en mini-MusicLab hvor man gj?r et nytt eksperiment og involverer noen h?ndplukkede personer. Man kan for eksempel invitere to artister til ? fremf?re hver sin sang for hverandre, som en kort intimkonsert. Begge artistene (med band) og lytterne i rommet er utstyrt med sensorer som m?ler fysiologiske / biomekaniske data som hjerterytme, pust, bevegelse, blikk eller muskelaktivitet, og hjemme foran TVen, skjermen eller radioen m?les lytternes / seernes reaksjoner gjennom MusicLab-appen som henter inn akselerometerdata om man legger smarttelefonen p? brystet. Etterp? analyserer forskerne de innsamlede dataene og forteller hva de kan bety. Som sagt er folk ofte sv?rt nysgjerrige p? sine egne data, og stolte over ? kunne bidra til vitenskapen! Vi er ogs? ?pne for andre ideer.
?pen forskning
MusicLab er en "sandkasse" for eksperimentering med nyskapende datainnsamlingsmetoder og teknologiske systemer. Prosjektet utforsker hvordan det er mulig ? bruke ?pen forskningprinsipper i praksis. ?pen forskning er ideen om at alle brikkene i et "forskningspuslespill" kan ?pnes, fra s?knad, gjennom forskningsprosess til resultater.
I MusicLab fors?ker vi ? ?pne s? mange som mulig av brikkene. Tanken er ? dele informasjon om metoder ?pent, samt legge ut analyseprogramvare, data, og resultater til fri bruk for andre.
MusicLab er n?rt knyttet til RITMOs ?vrige aktiviteter og inng?r i et samspill mellom grunnforskning, allmenforskning, og teknologiutvikling. Noen relaterte aktiviteter som kan nevnes er:
- Front Neurolab som unders?ker hvordan hjernen arbeider n?r en m? styre oppmerksomheten og reaksjoner hurtig og presist
- fourMs Lab, en verdensledende forskningsinfrastruktur for studier av menneskelig bevegelse i et omsluttende multimedia-oppset
- ROBIN som bidrar til utvikling av intelligente systemer, b?de p? et grunnforskningsniv? og i praksis.
RITMO er til og med involvert i et prosjekt som unders?ker hvordan celler p?virkes av lyd (ABINO) og to nye UiO:Livsvitenskaps-prosjekter: AUTORHYTHM og ITOM).
Om dokumentasjonen av MusicLab
Vi har hele tiden v?rt veldig bevisste p? ? gj?re en grundig dokumentasjonsjobb siden vi ?nsker at materialet skal kunne ombrukes. Her er en oversikt:
- Multi-track-video og mikset versjon
- Multi-track lyd og mikset versjon
- Bilder fra forberedelser og arrangementer i h?y oppl?sning
- Fysiologiske, biomekaniske og kvalitative data fra de ulike eksperimentene
- Publiserte artikler og forskningsresultater
- Beskrivelser av metode, kontrakter og annet
Det vi produserer selv lisensierer vi stortsett som CC-BY, og det gjelder ogs? mye av det v?r 澳门皇冠体育,皇冠足球比分spartnere bidrar med, unntaket er opphavsbeskyttet musikk, som m? klareres p? nytt i forbindelse med bruk i film.