Innovasjonsprisen

Prisen tildeles p? bakgrunn av ideer som har framkommet ved UiO og kommet til anvendelse i samfunnet, gjerne i °ÄÃŻʹÚÌåÓý,»Ê¹Ú×ãÇò±È·Ö med eksterne partnere.

Vinnere av innovasjonsprisen

2025: Jan Terje Andersen

Professor ved Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet

Jan Terje Andersen tildeles innovasjonsprisen for sin innsats innen biomedisinsk innovasjon.

Han har siden tidlig karriere kombinert langsiktig banebrytende forskning med innovasjonsarbeid i n?rt samspill med n?ringslivet og andre akt?rer, b?de nasjonalt og internasjonalt.

Det har resultert i en stor portef?lje av innovasjoner med betydelig nytteverdi i form av bedre behandling og livskvalitet for pasienter ¨C og omfattende kostnadsbesparelser i helsevesenet.?

2024: Svein-Erik Hamran

Professor ved Institutt for teknologisystemer,?Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Svein-Erik Hamran f?r innovasjonsprisen for sin fremragende forskningsbaserte innovasjon, som har resultert i flere radarer med et sv?rt bredt anvendelsesomr?de og med stor nytteverdi b?de nasjonalt og internasjonalt.?

Hamran leder Senter for romsensorer og systemer (CENSSS). Senteret drifter og analyserer data fra den egenutviklede radaren RIMFAX som brukes til geologiske unders?kelser p? Mars. Radarene som Hamran har utviklet brukes i alt fra medisinsk forskning for hjerte- og blodtrykksm?linger, til arkeologisk forskning og geologisk forskning som rasfare, sn?akkumulasjon og temperaturforhold i isbreer. ?

2023: Kjetil Task¨¦n

Professor II ved Institutt for klinisk medisin,?Det medisinske fakultet

Kjetil Task¨¦n tildeles innovasjonsprisen for arbeidet med oppbygning av et nasjonalt nettverk for presisjonsdiagnostikk innen kreft (Infrastruktur for presisjonsdiagnostikk, InPreD).

Presisjonsmedisin, eller persontilpasset medisin, fors?ker ? finne behandling som er tilpasset den enkelte pasient. Arbeidet Task¨¦n har ledet har bidratt til at det n? finnes et offentlig nasjonalt kreftdiagnostikk-initiativ (InPreD) og en nasjonal klinisk studie (IMPRESS-Norway).?

2022: Dag Wisland og Tor Sverre Lande

Professorer ved Institutt for informatikk,?Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Dag Trygve Eckhoff Wisland?og Tor Sverre Lande tildeles innovasjonsprisen for forskningsdrevet innovasjon over lang tid, med resultater som?har h?stet internasjonal anerkjennelse b?de forskningsmessig og kommersielt.

Wisland og Landes innovasjonsbidrag har bakgrunn i ideer som har oppst?tt fra deres forsknings°ÄÃŻʹÚÌåÓý,»Ê¹Ú×ãÇò±È·Ö og virke ved UiO. Selskapets sensorprodukter finnes i flere sluttprodukter i markedet, som pustm?lere og babymonitorer.

Prisvinnerne har ogs? v?rt sentrale i utviklingen av internasjonale (IEEE) standarder for UWB radioteknologi, og er bidragsytere til utviklingen av neste IEEE-standard for UWB sammen med globale akt?rer som Apple, Meta, Google og Huawei.

2021: Karen Helene Ulltveit-Moe

Professor ved ?konomisk institutt, Det samfunnsvitenskapelige fakultet

Karen Helene Ulltveit-Moe f?r prisen for sitt arbeid med Skattefradragsordningen SkatteFUNN.

Dette er en n?ye utformet skatteordning, som er spesielt rettet mot sm? og mellomstore bedrifter og som skal fremme bedriftens investering i FoU. Ulltveit-Moe har i mange ?r forsket p? FoU- og skattepolitikk, og var som medlem av det regjeringsoppnevnte FoU-utvalget med p? ? utforme denne ordningen.

SkatteFUNN er i dag en sentral del av den norske FoU-politikken og et meget godt eksempel p? forskningsbasert samfunnsinnovasjon. Ordningen har ogs? f?tt internasjonal oppmerksomhet og anerkjennelse.

2020: Bjarne Bogen

Professor ved Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet

Bjarne Bogen har gitt viktige bidrag til medisinsk vaksineforskning, som har v?rt sentral for forskningsbasert innovasjon ved UiO. Bogen st?r bak utviklingen av vaksineprinsippet Vaccibody og selskapet med samme navn. Vaccibody AS har utviklet den f?rste virksomme individtilpassede kreftvaksinen i verden, og er blant Norges mest verdifulle bioteknologibedrifter.

2019: ?rjan Gr?ttem Martinsen

Professor ved Fysisk institutt, Det matematisk-vitenskapelige fakultet

?rjan Gr?ttem Martinsen anvender sv?rt enkle prinsipper som integrerer fysikk og medisin p? en innovativ m?te. Siden 1990-tallet har han bygget opp det som i dag er et av verdens fremste milj?er innen forskning p? biologisk vevs elektriske egenskaper (bioimpedans).? Martinsen fikk sitt f?rste patent som doktorgradsstudent. I dag har han syv patenter og har levert cirka 15 id¨¦forslag til Invento2. I tillegg har han gjort en rekke FoU-oppdrag for andre firmaer, og slik utviklet kommersielle teknologier og produkter som kommer samfunnet til nytte.

2018:?Anne Danielsen og?Alexander Refsum Jensenius

Professor og f?rsteamanuensis ved Senter for tverrfaglig forskning p? rytme, tid og bevegelse, Det humanistiske fakultet.

Anne Danielsen og Alexander Refsum Jensenius leder RITMO?(Senter for tverrfaglig forskning p? rytme, tid og bevegelse), som er et nyopprettet Senter for fremragende forskning. Deres forskning er internasjonalt anerkjent, banebrytende og innovativ. Den utviser meget bred anvendelse innen et spekter av omr?der som helse og psykologi, hjerneforskning, lingvistikk og ¨C ikke minst ¨C musikkvitenskap.

Forskerne ved RITMO anvender matematikk og kvantitativ analyse, opererer med ?pen vitenskap og har en h?y grad av internasjonalt °ÄÃŻʹÚÌåÓý,»Ê¹Ú×ãÇò±È·Ö. Danielsen og Jensenius er sterkt nyskapende, de sprenger faggrenser og viser det innovative potensialet som ligger i skj?ringspunktet mellom teknologi, kunst og vitenskap.

2017:?Unni Olsbye

Professor ved Kjemisk institutt, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

Unni Olsbyes?fagomr?de er materialvitenskap, og hun kan vise til flere gjennombrudd, deriblant resultater med betydelige potensialer for verdiskaping i samfunn og n?ringsliv, og mulig utvikling av b?rekraftig industriell aktivitet p? et globalt niv?.

Hovedvekten av Olsbyes forskning har v?rt rettet mot grunnleggende forst?else og utvikling av katalysatorer og forbedring av prosesser. Mer enn 90 % av alle industrielle prosesser benytter katalysatorer. Selv sm? forbedringer i utbyttet av ?nsket produkt vil derfor ha stor innvirkning b?de p? det globale energiforbruket og p? milj?avtrykket av v?re forbruksvarer.

2016:?Nils Damm Christophersen

Professor ved Institutt for informatikk, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Nils Damm Christophersen har gjennom en tjue?rsperiode v?rt en av landets fremste innovat?rer og satt i gang praktisk innovasjons- og entrepren?rutdanning. Han startet Gr¨¹nderskolen, som i dag ?rlig sender 150 studenter fra ?tte norske utdanningsinstitusjoner til San Francisco, Boston, Houston og Singapore. I tillegg er det etablert et tilbud innen sosialt entrepren?rskap, der 25 studenter hvert ?r drar til Cape Town. Med ?rets kull er det over 1500 studenter som har deltatt i programmet.

Damm Christophersen er styreleder for Senter for Entrepren?rskap, som ble etablert i 2004. Han har bidratt til utviklingen av Innovasjonsl?ftet ved UiO og skal lede Plangruppen for utdanning i Innovasjon og Entrepren?rskap.

Han ledet ogs? UiOs prisbel?nnede Computational Life Science initiative. Damm Christophersen er en meget merittert forsker ¨C spesielt innen modellering av forsuringsprosesser av ferskvann.

?

Vinnere 2011¨C2015

?