Bystene er plassert p? identiske sokler i blankpolert granitt, og laget i hvit carramarmor av fem ulike norske billedhuggere. Sammen formidler de spennende historier om UiOs oppstart og utvikling, og gir aulasalen et h?ytidelig preg.
Niels Treschow
Niels Treschow (1751-1833) var universitetets f?rste professor i filosofi, innsatt i januar 1813.
Etter kort tid gikk han over til politikken og ble landets f?rste kirke- og undervisningsminister. Fra 1825 var han tilbake ved universitetet som prokansler og foreleser.
Den gr?sk-romerske form
Bysten er laget i 1925 av billedhugger Ingebrigt Vik som tok utgangspunkt i et portrett av Treschow. Vik skrev i et brev til universitetet at han valgte ?Den gr?sk-romerske form? for ? gi monumentalitet til bysten. Han mente ogs? at formen passet godt til en gammel klassiker som Treschow.
Bysten ble satt opp i Aulaen i 1925. Den var bestilt av universitetet i 1914 og betalt av Aulafondet.
Nicolai Wergeland
Nicolai Wergeland (1779-1840) var greve, statsr?d og stattholder. Bysten er plassert som motstykke til Wedel Jarlsberg p? den andre siden av scenen.
Som Wedel Jarlsberg, var Wergeland viktig for opprettelsen av universitetet. Med avhandlingen Mnemosyne vant han i 1811 pris for beste skrift om nytten av et eget universitet.
Datidens mote
Bysten er laget i 1912 av Jo Visdal p? bakgrunn av samtidige portretter. Wergeland er fremdeles ung med fyldig h?r og bestemte trekk.
Han er kledd i datidens mote: knappet frakk, fadermorder med halsbind og kalvekryss.
Bysten ble satt opp i Aulaen i 1912, og var en gave fra ekspedisjonssjef Alf Collett og professor Robert Collett, barnebarn av Nicolai Wergeland.
Herman Wedel Jarsberg
Herman Wedel Jarlsberg (1779–1840) regnes som en av de viktigste politiske arkitekter for det moderne Norge.?
I 1809 var Wedel med p? ? stifte Selskabet for Norges Vel, og han var en aktiv p?driver for opprettelsen av et eget norsk universitet.
I mai 2011 skrev historiker Lars Roar Langslet i Aftenposten: ?Ingen enkeltmann var viktigere for grunnleggelsen av et norsk universitet enn grev Herman Wedel Jarlsberg?.
Eneste byste da salen ?pnet
Dette var den eneste bysten i Aulaen da salen ?pnet i 1911. Bysten er laget av Olaf Glosimodt, antagelig i 1858. Den er modellert p? bakgrunn av samtidige portretter av greven.
Bysten ble satt opp i Aulaen i 1911. Den er deponert av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.
Anton Martin Schweigaard
Anton Martin Schweigaard (1808–1870) var b?de professor og politiker med stor autoritet innen sitt fagomr?de.
I samtiden ble han regnet som universitetets fremste professor og dikteren Welhaven kalte ham ?Norges bedste s?n?
Skiller seg ut
Bysten av Schweigaard skiller seg ut blant de andre aulabystene fordi den er den eneste som er naken og uten skuldre. I modelleringen av bysten tok Julius Middelthun utgangspunkt i fotografier og Schweigaards d?dsmaske, men han skal ikke ha kjent Schweigaard. Bysten ble laget i 1870–74.
Bysten ble satt opp i Aulaen i 1913, og var en gave fra bankadministrator Joh. P. Olsens enke, Marie Olsen og hennes arvinger.
Georg Sverdrup
Georg Sverdrup (1770–1850) var UiOs f?rste professor i klassiske fag. I tillegg bygget han opp den store boksamlingen til universitetsbiblioteket.
Han var bibliotekar i 32 ?r fram til han gikk av i 1845. Sverdrup spilte ogs? en viktig rolle p? Eidsvoll i 1814.
Laget i 1860-?rene
Bysten er laget i 1860-?rene. Fladager var en begavet kunstner som startet som treskj?rer. Takket v?re st?tte fra gode hjelpere ble han elev ved Kunstakademiet i K?benhavn. I 1858 dro han til Roma, der han ogs? d?de.
Bysten ble satt opp i Aulaen i 1914. Den var en gave fra g?rdbruker Thorvald Sverdrup, barnebarn av Georg Sverdrup.
Waldemar Christopher Br?gger
Med universitetsloven av 1905 ble rektorvervet innf?rt. Waldemar Christopher Br?gger (1851–1940) ble valgt til universitetets f?rste rektor og tiltr?dte i 1907. Han har en selvskreven plass i Aulaen.
P? hans initiativ ble det satt i gang en storstilt innsamling av private midler for ? realisere en ny festsal til universitetets hundre?rsjubileum i 1911. Drivkraften i arbeidet med Aulaen var blant annet hans tro p? at vitenskap og kultur har stor betydning for fremtiden til en liten nasjon som Norge.
B?rer rektorkjedet
Det er rektoren Br?gger billedhugger Jo Visdal har portrettert. Br?gger b?rer rektorkjedet som ble litt i gave til universitetet fra Kong Haakon VII i 1907.
Bysten ble satt opp i Aulaen i 1913, og var en gave ved subskripsjon etter innbydelse av Det akademiske kollegium og Det norske vitenskapsakademiets styre.