Hvorfor kommer den norske mannen til kort?

Gro Lien Garbo
Den norske mannen har d?rligere helse, d?rligere muligheter til ? finne partner og d?rligere sosialt nettverk enn den norske kvinnen. Hvordan har mannen kommet s? bakp? i et av verdens mest likestilte land? Jeg heter Gro Lien Garbo, og dette er Universitetspodden.

For ? se n?rmere p? hvordan den norske mannen har det, har vi med oss Vegard Fykse Skirbekk, demograf, professor 2 og prosjektleder ved b?de Universitetet i Oslo og Folkehelseinstituttet. Velkommen, Vegard.

Vegard Fykse Skirbekk
Takk for det.

Gro Lien Garbo
Og velkommen ogs?, Camilla Stoltenberg, lege, professor 2 ved Universitetet i Bergen, konsernsjef i den uavhengige forskningsstiftelsen NORCE, og for kanskje mange av oss mest kjent som tidligere direkt?r for Folkehelseinstituttet. Velkommen!

Camilla Stoltenberg
Tusen takk!

Gro Lien Garbo
Dere er begge opptatt av gutter og menn, og at de har sakket akterut p? en del fronter.
Hva bekymrer dere mest, Vegard. Eller deg, da?

Vegard Fykse Skirbekk
Gutter og menns situasjon har en rekke utfordringer. Jeg har v?rt heldig og f?tt et nytt forskningsprosjekt hvor vi skal se p? menns funksjon og helse over de neste seks ?rene. Og en av de tingene vi er opptatt av, er ? pr?ve ? forst? hvordan menn har endret sin posisjon i samfunnet, gitt endringer i arbeidsmarkedet, for eksempel.

Mange av de typiske mannsjobbene har forsvunnet eller er i ferd med ? forsvinne.
Man har endringer i familiem?nstre, menn gifter seg i langt mindre grad, og f?r f?rre barn. Men menn har ogs? en rekke helseutfordringer som har f?tt altfor lite oppmerksomhet. Og dette er noen av tingene vi ?nsker ? se n?rmere p? i ?r n?r vi kommer.

Gro Lien Garbo
Og vi skal snakke om mange av disse tingene, men hva bekymrer deg mest?

Vegard Fykse Skirbekk
Noe av det som bekymrer meg mest, er at menn henger etter kvinner n?r det gjelder levealders?kninger, og at menn har en rekke unng?elige sykdommer som de kunne ha unng?tt. Og hvorfor de havner i en situasjon hvor menn har mye d?rligere helse enn de skulle ha hatt.

Gro Lien Garbo 
Kan du bare si litt om de unng?elige sykdommene menn har?

Vegard Fykse Skirbekk
For eksempel hjerte- og karsykdommer, KOLS, ulike lungesykdommer, samt livsstilsfaktorer som leder til h?yere risiko for selvmord og sosial isolasjon. Mange menn har et usunt kosthold, og til tross for at de har en mye h?yere grad av unng?elige sykdommer, har menn h?yere aldersbetinget d?delighet i alle aldre i forhold til kvinner. Menn d?r oftere av unng?elige sykdommer, men til tross for dette g?r de i langt mindre grad til legen.

Gro Lien Garbo
Dette var et veldig negativt bilde som tegnes opp, Camilla Stoltenberg.

Camilla Stoltenberg
Ja, du spurte om hvorfor det g?r d?rligere for menn enn for kvinner, og da fikk du svar.
Det er jo et blandet bilde. Men det som er tydelig, er at hvis vi for eksempel ser p? utdanning og skolegang, som jeg har v?rt spesielt opptatt av, s? er det systematisk slik at gutter og menn ligger bak kvinner, og at dette har blitt vesentlig forsterket de siste 50 ?rene. Den ?kende ulikheten n?r det gjelder hvordan man gj?r det p? skolen, og hvilke konsekvenser det f?r, er fortsatt i gang; det er ikke stanset eller snudd.

Gro Lien Garbo
Det er et stortingsvalg rett foran oss i september. Jeg synes ikke jeg har h?rt s? altfor mye om dette temaet hittil. Har dere?

Camilla Stoltenberg
Ikke akkurat i forbindelse med stortingsvalget, men vi har hatt en periode i Norge, s?rlig i fjor, i 2024 og inn i 2025, der det var mye debatt. Debatten begynte delvis med utgangspunkt i mannsutvalget som jeg var medlem av, der Claus Jervell ledet det, og satte i gang mange diskusjoner om manglende likestilling ogs? for menn.

I tillegg s? vi ogs? resultatet av skolevalgene h?sten 2023, der menn gikk mot h?yre, mens jenter holdt seg for det meste til venstre, og forskjellene i m?ten ? stemme p? ?kte; det var en polarisering mellom kj?nn. Det er alltid viktig ? huske p? n?r vi snakker om menn eller kvinner, at det er stor variasjon blant menn, og det er stor variasjon blant kvinner.

For min del er en av de viktigste grunnene til ? v?re opptatt av likestilling for b?de menn og kvinner at jeg er opptatt av likestilling i samfunnet generelt. Den store forskjellen i snitt mellom kvinner og menn bidrar til ulikhet i samfunnet samlet sett.

Gro Lien Garbo
Vi er jo kjent for ? v?re et land som har v?rt opptatt av kvinnekamp og jenters vilk?r. Skal vi ikke fortsette ? v?re det?

Camilla Stoltenberg
Jo, absolutt. Jeg har ikke m?tt mange som mener at vi ikke skal det. De som har engasjert seg i likestilling for menn, er ogs? veldig opptatt av likestilling for kvinner.

Gro Lien Garbo
N? er jo dere ogs? forskere, men har dette blitt h?yresidens anliggende n?r det gjelder valg? Har venstresiden v?rt for d?rlig til ? snakke menns og gutters sak?

Camilla Stoltenberg
Det har ikke v?rt en politisk sak i Norge, og det har heldigvis blitt det. Slik at alle n? er ivrige p? ? f? til noe. Men det har ikke v?rt mange forslag til hva man faktisk skal gj?re som vil virke likestillende over tid.

Gro Lien Garbo
Men det g?r jo bra med mange menn.  S? disse mennene eller gutta vi snakker om, som det ikke g?r s? bra med, hvem er de, Vegard?

Vegard Fykse Skirbekk
Det er selvf?lgelig en veldig sammensatt gruppe. Menn viser st?rre variasjon, for eksempel i inntektsforl?p og i hvilken grad de oppn?r ulike posisjoner i samfunnet. Men det er ogs? slik at flere menn er p? toppen, samtidig som det finnes flere menn som havner i den andre enden av skalaen.

Gro Lien Garbo
S? de som har det best p? en eller annen m?te, og de som har det d?rlig?

Vegard Fykse Skirbekk
I hvert fall med tanke p? en del ?konomiske mark?rer, ja.

Camilla Stoltenberg
N?r det kommer til inntekt, er det helt klart slik. N?r vi snakker om utdanning, s? er situasjonen en annen; da er det langt flere kvinner p? toppen. Utdanning spiller en stadig st?rre rolle for b?de deltakelse i yrkeslivet, familieliv og helse, og etter hvert ogs? for inntekt.

Gro Lien Garbo
Er det ikke slik at n?r flere og flere kvinner blir leger, s? g?r statusen p? legeyrket ned, og n?r flere kvinner blir politikere, s? g?r statusen p? det ? v?re politiker ned?

Camilla Stoltenberg
Jeg vil si at det er b?de og, men det finnes andre som er mer eksperter enn meg.
Men det er slik at legeyrket fortsatt har h?y l?nn og h?y status. Det er mange grunner til at statusen har endret seg, blant annet at en s? stor del av befolkningen har h?yere utdanning.

Gro Lien Garbo
Hva handler mannens situasjon om? Handler det om biologi, klasse, sosiale forhold? Hvor trykker skoen?

Vegard Fykse Skirbekk
N?r det kommer til for eksempel levealder, har mange fokusert p? biologiske mekanismer; menn har h?yere s?rbarhet for en del typer sykdommer. De har en annen risikoatferd som kan v?re biologisk begrunnet. Men man har ogs? mange eksempler p? at det ikke er i alle kontekster, i alle samfunn, at man finner disse store forskjellene mellom menn og kvinner.

Det finnes kontekster hvor mange av disse forskjellene forsvinner. Hvis du ser p? internasjonale sammenlikninger, der vi jobber internasjonalt med global helse, finner vi at levealdersforskjellen ved f?dsel mellom menn og kvinner kan variere fra opp mot ti ?r til ned mot to ?r. Det antyder at mye av forskjellene ikke er skjebnebestemt, eller n?dvendigvis biologisk bestemt.

Gro Lien Garbo
Er det ikke slik at vi kvinner lever tre ?r lenger enn menn?

Camilla Stoltenberg
Det stemmer, cirka tre ?r, og det har vi gjort lenge. Nei, alts?, det var ikke s? mange ?r siden det var en levealderforskjell p? seks ?r; menn har tatt igjen kvinner, delvis fordi kvinner har bremset opp. Kvinner sluttet ? r?yke senere enn menn, og det betyr at de vedlikeholdte en h?y d?delighet p? grunn av r?yking i flere ?r, og gj?r det fortsatt.

Det var det ene, og det andre var at b?de menn og kvinner har ?kt levealderen veldig mye de senere ti?rene, fordi hjerte- og karsykdommer og risikoen for det i tidlig alder har g?tt drastisk ned for begge kj?nn. Der l? menn s? h?yt, og de hadde mer ? vinne i antall leve?r. Grovt sett har det v?rt to veldig viktige faktorer som har bidratt til ? redusere levealdersforskjellene. Det viser at disse levealdersforskjellene er milj?betingede i sterk grad.

Man har hatt samfunn og historiske epoker der kvinner har hatt lavere levealder enn menn, eller i hvert fall lik, og dette har blant annet v?rt p? grunn av den h?ye d?deligheten kvinner har hatt rundt f?dsel, noe som er blitt vesentlig redusert.

Vegard Fykse Skirbekk
For ? underst?tte det Camilla akkurat sa n?, ser vi en levealders?kning for b?de menn og kvinner. N?r man har en ?kning i forventet levealder ved f?dsel p? kanskje rundt halvannet til to ?r per ti?r, s? legger menn et par ti?r bak kvinner n?r det gjelder forventet levealder.

Gro Lien Garbo 
Jeg husker jeg lagde en reportasje, for jeg jobber jo med forskningsformidling her p? universitetet for noen ?r siden, og tittelen var "Statussykdommer og stigmasykdommer." Poenget var at det var menns sykdommer som fikk mest oppmerksomhet, mens kvinnesykdommer kom nederst p? rangstigen. For meg skurrer det et eller annet. Jeg trodde at helsevesenet var mest opptatt av menns akutte hjerteinfarkt og ikke oppdaget kvinnens.

Camilla Stoltenberg
Jeg satte meg inn i dette for ca. to ?r siden, i forbindelse med at vi arbeidet i mannsutvalget, og jeg vil si at det ikke stemmer lenger. Det har nok v?rt riktig i en periode, og ¨¦n grunn til dette var menns mye h?yere d?delighet. Det var en sterk oppmerksomhet rettet mot sykdommene menn d?de av, for eksempel n?r det gjaldt forebygging av lungekreft. N?r det ogs? gjaldt forebygging, og behandling av hjerte- og karsykdommer; det var vanlig at menn falt om og d?de n?r de var i femti?rene. Det er det ikke lenger.

Gro Lien Garbo
S? det var grunn til ? se p? mannen?

Camilla Stoltenberg
Det var i all grunn til ? se p? de som hadde aller h?yest d?delighet, og som d?de i ung alder. Man har ogs? hatt stor oppmerksomhet om ? f? ned d?deligheten b?de for kvinner og barn rundt f?dsel og tidlig i livet, og det har man ogs? lykkes veldig godt med, s? det er et mye mer blandet bilde enn som s?. Det er bra at man har s?rget for at kvinner har kommet med i forskningen p? en helt annen m?te.

N? er det slik at det ofte er flere kvinner enn menn med i forskningsprosjekter, ogs? n?r det gjelder sykdommer menn burde forskes mer p?, blant annet en del kreftsykdommer, fordi kvinner ofte er mer interesserte i ? delta i forskningsprosjekter. S?nn at dette bildet er ikke helt korrekt etter min mening. Det er veldig viktig at vi forsker mer p? sykdommer som er ignorert, men det er ikke alltid at kj?nnsforskjellene g?r den ene veien og ikke den andre.

Gro Lien Garbo 
Vegard Fykse Skirbekk. Du leder alts? et stort EU-finansiert forskningsprosjekt, forkortet p? norsk HOMME, p? fransk OM, som betyr b?de mann og menneske. Dere ser p? sammenhenger mellom helse og kognisjon, hjernens evne til ? bearbeide informasjon, familie og sysselsetting blant menn. Hva h?per dere ? finne ut?

Vegard Fykse Skirbekk
Temaet har opptatt mange lenge. Man har ?nsket ? gj?re noe med det. Det har v?rt vanskelig ? finne gode intensjoner og gode politikkformer som kan hjelpe menn.

Gro Lien Garbo
Men du h?per vel ? finne noen slike?

Vegard Fykse Skirbekk
Jo, absolutt. Vi har ogs? unike trekk ved hvordan v?re forskningsmuligheter er i Norge. Vi har befolkningsregistre og informasjon om hele befolkningen, som sykdomshistorikk. Vi har helt unike data. Vi har noen av verdens st?rste helseregistre. Vi har for eksempel Troms?unders?kelsen, som startet p? begynnelsen av 70-tallet, ogs? med m?l om ? unders?ke menns overd?delighet; den f?rste unders?kelsen var i 74.

Vi har HUNT-unders?kelsen fra midten av 80-tallet, Mor-Barn-unders?kelsen fra rundt 2000. Vi har ogs? andre store unders?kelser som vi kan utnytte, som de aller fleste land ikke har, i det minste ikke p? befolkningsniv?. De aller fleste store surveydata som finnes, er ikke helt representative. I tillegg til disse unders?kelsene har vi ogs? befolkningsdata, alts? hele registre, med legebes?k, spesialisttjenester, og det gj?r at vi p? en langt bedre m?te kan pr?ve ? forst? hva som for?rsaker at noen menn opprettholder en god helse, f?r en bedre helse, mens andre menn har en langt mer negativ utvikling.

Gro Lien Garbo
Hva ser dere s? langt?

Vegard Fykse Skirbekk
Det f?r vi se etter et forskningsprosjekt som akkurat har startet.

Gro Lien Garbo
Men du har noen ideer?

Vegard Fykse Skirbekk
Det vi har som gj?r oss unike, er at vi har noen av verdens st?rste, om ikke verdens st?rste, databaser p? lange kognitive endringer over voksenlivet. Vi har flere kognitive unders?kelser hvor vi bruker de samme m?lene i voksen alder.

Det fins mye data blant de unge, det fins ogs? ganske mye data blant de aller eldste, men vi har v?rt mangelfulle i hvordan kognitiv funksjon endrer seg i typisk arbeidsliv, mellom 20 og 70, for eksempel. Dette er noe vi kommer til ? studere videre i ?rene som kommer.

Gro Lien Garbo
Dere er s?rlig opptatt av overganger i menns liv. Hvilke overganger er det?

Vegard Fykse Skirbekk
Endringer i overganger, for eksempel at menn etablerer seg senere. Mange etablerer seg ikke i det hele tatt. Det er flere gutter enn jenter som blir f?dt; rundt 1500 flere gutter enn jenter blir f?dt i Norge hvert ?r. De kommer til ? f? utfordringer med tanke p? etablering. Historisk sett har d?deligheten v?rt mye h?yere blant gutter i yngre ?r, men n? er det mer balansert n?r man kommer inn i typisk familieetableringsalder. Slik er det ikke lenger.

Det betyr at en h?y andel, heldigvis, men ogs? en h?y andel av menn kanskje ikke har mulighet til ? f? seg en partner, p? samme m?te som kvinner. Vi m? pr?ve ? finne best mulige l?sninger for disse. Hvilken livsstil, bosituasjon, og sosial kontekst gj?r at de klarer seg best mulig? Dette er en av tingene vi er interessert i.

Gro Lien Garbo 
Det h?res ut som at hvis du vinner p? ¨¦n front, s? vinner du p? alle frontene. Men hvis du taper p? ¨¦n front, s? f?r du ikke partner, s? f?r du ikke jobb, s? f?r du ikke penger.

Vegard Fykse Skirbekk
Ja, det er et helt sentralt poeng. Den fruktbarheten av gangen man har sett... Vi har hatt den p?g?ende over lengre tid. Vi har tidligere konsentrert oss om de med h?yere sosial status. De var de f?rste som reduserte familiest?rrelse. Ja, mange hadde d?rlige k?r, fattigdom og mangel p? materielle goder, men de hadde ofte en relativt stor familiest?rrelse. Men n? i senere ?r faller det sammen, at menn med lav status ogs? f?r relativt sm? familier, noe som gir dem en ekstra utfordring.

Gro Lien Garbo
Eller ingen familier, kanskje?

Vegard Fykse Skirbekk
Absolutt. Barnl?sheten er kraftig ?kende, og mange menn vil m?te ekstra utfordringer ved at de ikke har partner.

Gro Lien Garbo
Ensomhet, er det et s?rlig mannsproblem?

Camilla Stoltenberg
Det er litt vanskeligere ? svare p?, fordi man ofte bruker ensomhet som en beskrivelse p? opplevelsen den enkelte har av ensomhet. Veldig mange av m?lene i studiene som b?de Vegard og jeg har v?rt involvert i, handler om hvorvidt du bor alene, og om du har n?r familie. S? er ikke det alltid samsvarende med ensomheter ensomhet vanligere blant menn enn blant kvinner? Har ikke jeg svar p? det, men har kanskje du?

Vegard Fykse Skirbekk 
Vi har i hvert fall ganske gode data p? hvem som er alene, med tanke p? hvem som bor alene. Opplevd ensomhet er noe vi kommer til ? forske mer p? i ?rene fremover.

Gro Lien Garbo
Men det er menn som bor alene, da?

Vegard Fykse Skirbekk
Absolutt, ja.

Gro Lien Garbo
Det er gammeldags ? si "ta deg sammen", men kan ikke en del menn som faller utenfor, bare rett og slett ta seg litt mer sammen og gj?re noe med livet sitt?

Camilla Stoltenberg
Det ? "ta seg sammen" er noe mennesker ofte m?, enten de er menn eller kvinner, fordi det er den eneste m?ten ? komme videre p?. Men noe av det jeg har v?rt mest opptatt av, og som jeg tror Vegard ogs? er opptatt av, er de systematiske ulikhetene. Slik at betingelsene for ? "ta seg sammen", og mulighetene til ? oppn? noe ved ? "ta seg sammen", blir s? ulike.

Det er veldig mye vanskeligere ? "ta seg sammen" hvis du ikke klarte ? gjennomf?re videreg?ende skole. Da handler det om ? legge til rette for at flere f?r til det.
Det jobbes det mye med, og man har lykkes ganske langt, men det er fortsatt slik at det nesten er dobbelt s? mange gutter som jenter i et ?rskull som ikke gjennomf?rer videreg?ende skole. N?r man da f?r til ? ?ke andelen som gj?r det, har man noen ganger oppn?dd litt reduksjon i forskjellene, men ikke mye. Det m? man klare ? f? gjort noe med.

Gro Lien Garbo
Ja, for du ledet alts? det utvalget som ble kalt Stoltenberg-utvalget, der dere kartla kj?nnsforskjeller i skolen og s? p? hvorfor gutter har h?yere frafall, og gj?r det d?rligere enn jenter gjennom hele utdanningsl?pet. Og s? satt du ogs? i Mannsutvalget. Du nevnte skolen. Er det der skoen trykker mest?

Camilla Stoltenberg
Skoen trykker flere steder, men jeg synes jo at skole, utdanning og helse er ?penbare steder ? begynne med. B?de finne ut mer, men ogs? gj?re noe.

Gro Lien Garbo
Hva skal vi gj?re i skolen?

Camilla Stoltenberg
N?r det gjelder skolen, s? f?rst en appell til de jeg h?per er lytterne v?re, nemlig folk p? universitetet. Universitetene og h?yskolene b?r engasjere seg i hvordan skolen utformes, utover den rene faglige interessen, fordi det spiller s? stor rolle for hvem som kvalifiserer seg til h?yere utdanning, hvem som tenker at det er noe for dem, og hvem som gjennomf?rer.

Vi ser forskjellene, og de er til stede allerede n?r barn begynner p? skolen. S? hva b?r vi gj?re? Jo, vi b?r pr?ve ut systematisk nye m?ter ? legge opp skolel?pet p?. Noe av dette er i gang; det ? f? en mer praktisk skole er viktig, og det virker det som det er enighet om, selv om det er litt uenighet om utformingen, s? vi kan h?pe dette vil fungere utjevnende ogs? for kj?nn.

Og i tillegg det ? f? mer vekt p? yrkesfaglig retning p? videreg?ende skole. Der er det ogs? positiv utvikling p? gang; flere s?ker seg dit, inkludert flere jenter, noe som kan bidra til ?kt gjennomf?ring der. Det er to viktige ting.

Gro Lien Garbo
Men hjelp meg ? finne ut, alts?, jenter og gutter, har vi v?rt for opptatt av at vi er for like? Er det det dette handler om? Hvis man skal snakke generelt, s? er jenter og gutter forskjellige, kvinner og menn er forskjellige. Men en skole, hvis jeg er rektor, f?r jeg gj?re hva jeg vil p? min skole. Hvordan er gutter, og hvordan er jenter?

Camilla Stoltenberg
Det er jo mer de systematiske trekkene ved skolen, de som er likt, som ser ut til ? sl? ut. Dette fenomenet, at jenter gj?r det bedre i barneskolen, ungdomsskolen og videreg?ende skole, er et trekk som vi ser i s? godt som alle rike og mellomrike land, alts? alle OECD-land.

Og s? er det i veldig liten grad forskjell p? hvor stor denne kj?nnsforskjellen er. S? det er noks? uavhengig av hvordan skolene har blitt utformet og hva slags politiske systemer man har hatt i de landene.

Og det har v?rt mye oppmerksomhet p? at kvinner ogs? skal komme videre i utdanningsl?pet, men kanskje man har glemt ? se p? at det er s? store forskjeller at menn og gutter i mindre grad gj?r det. Og det er det p? tide ? se ordentlig p?.

Gro Lien Garbo 
Hva er det menn trenger? 

Camilla Stoltenberg
At vi har v?rt for opptatt av at vi er for like. Vi tenker kanskje at vi er f?dt helt like, men vi er ikke f?dt helt like; vi m? legge til rette litt ulikt, b?de innen gruppen menn, innen gruppen gutter, og mellom kj?nn.

Gro Lien Garbo
Hva er det menn trenger, Vegard?

Vegard Fykse Skirbekk
Ja, dette er helt riktig og veldig viktig, stadig viktigere. Dette er en stor utfordring i mange land, og jeg tenker ogs? at vi m? se p? mange positive aspekter og pr?ve ? bygge videre p? det. Gutter og menn, for eksempel, etablerer i langt h?yere grad enn kvinner, nye bedrifter og tar flere patenter. Vi m? kanskje ogs? se p? m?ter ? gi menn mer frihet p? skolen, s? de tar mer sjanser til ? gj?re litt andre ting, ogs? dette med ? kunne v?re fysisk til stede p? skolen.

Jeg tenker ogs? at man kanskje m? se p? mulighetene for ? kunne jobbe ved siden av skolen, noe flere gutter enn jenter kan ha nytte av. Som Camilla nevnte, s? kommer guttene senere i puberteten; man f?r karakterer ved en gitt alder, s? det kan v?re en utfordring, fordi guttene ofte f?r karakterene n?r de er mindre modne enn jenter. Kanskje de trenger litt ekstra tid og mer fleksibilitet. Men jeg tror ogs? det er viktig at man har et system hvor arbeidsmarkedet mest kan fange opp de som faller utenfor i mye st?rre grad, allerede i ung alder.

Gro Lien Garbo
Systemet er litt for rigid?

Camilla Stoltenberg
Ja, det er for rigid. Man trenger st?rre fleksibilitet gjennom hele l?pet, og man trenger st?rre fleksibilitet innenfor skolesystemet.

Gro Lien Garbo
Det kan hende det er noen jenter som ogs? ?nsker ? r?re p? seg litt og starte en bedrift ogs??

Camilla Stoltenberg
Absolutt. B?de mannsutvalget og det utvalget jeg ledet i 2019, som kom med mange forslag, la vekt p? forslag som gjelder begge kj?nn, fordi det ikke er slik at det bare er gutter som gj?r det d?rlig p? skolen. Det er ogs? mange jenter; det er bare at det er omtrent tre ganger s? mange gutter.

Gro Lien Garbo
Dere har da, i noen ?r, p? hver deres kant, forsket p?, utredet og kanskje snakket guttas sak i et likestillingsperspektiv. Hvordan har dette blitt mottatt? Har det v?rt mye motb?r?

Camilla Stoltenberg
Jeg vil si at det har v?rt mye forbauselse og en del motb?r i begynnelsen, men slik jeg har opplevd det, har det f?rst og fremst v?rt sterk interesse. S? er det n? en ny barriere; hva gj?r vi med det? ? v?re villig til ? utforme politikk som handler om likestilling for menn, det sitter langt inne, og det g?r langsomt. Men det er heller ingen andre land som har gjort det, s? Norge ligger foran, men b?r g? raskere fram.

Vegard Fykse Skirbekk
Jeg vil bare vektlegge at dette ikke egentlig er en kj?nnsstrid. Mye av de prim?re analysene vi har sett p?, antyder at de samfunn som er bra for menn, ogs? er de samfunn som er bra for kvinner. Det er ikke slik at man gj?r ¨¦n ting p? bekostning av det andre kj?nnet.

Hvis man ser for eksempel p? m?ter ? redusere hjerte- og karsykdommer for menn, s? vil det ikke ha noen negativ konsekvens for kvinner heller, som ogs?, selvf?lglig, delvis har mange av de samme lidelsene. Men de aller fleste vil selvf?lgelig ?nske at det andre kj?nnet ogs? skal ha det bra. Det er ikke slik at man ?delegger for hverandre hvis man f?r det bedre. Tvert imot.

Camilla Stoltenberg
Dette er jeg helt enig i, og jeg tenker at n?r vi ser p? tiltak, ser p? hva som gir likestilling, s? b?r det nettopp bidra til likestilling for alle som er styrende.

Gro Lien Garbo
Vegard, jeg hadde lyst til ? lokke deg litt mer utp? med noe av det du har funnet ut, for jeg har snakket litt med deg p? forh?nd. Jeg vet at du har sett p? at det er noen steder i Norge der det er bedre ? v?re mann Hvorfor?

Vegard Fykse Skirbekk
Det vet vi ikke helt enda. Dette er noe vi jobber med n? som ikke er publisert eller fagfeltvurdert riktig enn?, men prelimin?rt funn antyder at det ogs? finnes regioner i Norge hvor levealdersforskjellen mellom kvinner og menn er mye mindre. Om ikke borte, og det antyder at selv i et samfunn hvor man har s?pass like muligheter som i Norge, s? er det store regionale forskjeller i hvordan menn og kvinners livsstil er, i hvilken grad de d?r av ulike sykdommer, og i hvilken grad menn og kvinner har en ulik levealder. Vi vil pr?ve ? finne ut mer av dette i tiden framover.

Gro Lien Garbo
Hva karakteriserer de stedene de sm? stedene dere har sett har det litt bedre?

Vegard Fykse Skirbekk
Ja, det m? vi nok komme tilbake til, men noen teorier kan jeg i det minste antyde.
Man har mer samhold og mindre utenforskap. Man har kanskje ogs? flere fysiske muligheter. Det er mange av disse mindre stedene hvor menn kan f?le seg mer likestilte.

Camilla Stoltenberg
Hva med alkohol og rusmidler?

Vegard Fykse Skirbekk
Det m? vi nesten komme tilbake til. Vi har ikke funnet noe spesifikt om det enn?, men det er definitivt noe vi ser p?.

Gro Lien Garbo
Kanskje kan du fortelle litt mer hva du ser som forebyggende eller hva ... Alts?, vi m? jo gi oss litt h?p her. Hvordan kan vi komme videre? ?n ting er skole, men hvilke andre faktorer skal til for at vi kan snu denne skuta litt og gi den norske mannen et litt bedre liv?

Camilla Stoltenberg
Her er det all grunn til ? ha h?p, for dette er fullt mulig ? gj?re noe med. Hvis vi ser p? likestillingen for kvinner og kvinnekampen, s? har man oppn?dd s? kolossalt mye p? noen ti?r, og det er fullt mulig ? oppn? likestilling for menn p? omr?dene der det er ?nskelig ? gj?re noe med, for eksempel innen utdanning og helse.

Gro Lien Garbo
Er det vilje i dagens Norge til ? f? dette til?

Camilla Stoltenberg
Jeg vil si at det er i hvert fall interesse, og jeg tror ogs? at det kan bli vilje. Det er vilje, men det er jo ikke slik at man vet akkurat hva som er l?sningen, for dette er ikke gjort f?r.  Norge vil g? foran, men jeg tenker at det haster litt mer enn det ser ut til det kanskje gj?r. Det er ikke veldig h?yt p? prioriteringene og det burde det v?re. Det er ikke veldig h?yt oppe p? prioriteringslisten, og jeg tenker at det b?r det v?re.

Vegard Fykse Skirbekk
Det blir stadig viktigere. Mange menn f?ler seg utenfor. Det kan gi uheldige politiske konsekvenser, for eksempel. Det er viktig at man f?ler at man deltar i samfunnet p? alle mulige omr?der, og dersom man st?r i risikoen for ? miste jobben. Det har vist seg at menn i senere ?r har mange av de nye jobbene som har kommet i de siste ti?rene, som har g?tt til kvinner.

Mange menn jobber i st?rre grad i privat sektor, i industri, som er mer utsatt for automatisering, og handel og konkurranse med andre land. En del studier antyder at n?r menn mister jobben, gir det spesielt negative helse- og sosiale konsekvenser, og kanskje ogs? negative konsekvenser for muligheter p? ekteskapsmarkedet og for familie.

Gro Lien Garbo
Fordi enda mer av identiteten er knyttet til jobb hos menn?

Vegard Fykse Skirbekk
Korrekt.

Camilla Stoltenberg
 Kvinner har s?rget for noe som er veldig fint, nemlig at de klarer ? komme inn i mange flere utdanningsfelt og nye yrker, og s?rge for at samfunnet legger til rette for at det skal v?re mulig, for eksempel for yrker som tidligere ikke lot seg kombinere med familieliv, i stor grad gj?r det.

Jeg mener ikke at den kampen er over, men den har v?rt en suksess. Jeg h?per den vil fortsette ? v?re det, og jeg tror det. For menn b?r det v?re tilsvarende. Menn b?r ogs? f? mye mer valgfrihet enn de har i dag.

Gro Lien Garbo
Hvis jeg inviterer dere to til studio fem ?r fram i tid; da har du konkludert litt med din forskning, og fem ?r har g?tt ¨C hva h?per dere har skjedd?

Vegard Fykse Skirbekk
Vi h?per ? ha noen helt konkrete politikk-anbefalinger, rett og slett.
Mye har v?rt gjort, ikke minst med tanke p? ? innf?re utdanningspolitikk som kan gj?res. Jeg tenker mye mer b?r gj?res med arbeidsmarkedspolitikk. Man b?r forberede folk p? videreutdanning for endringer i arbeidslivet, som i h?y grad allerede har skjedd.

Ogs? n?r det gjelder hvordan man skal h?ndtere det at mange ikke etablerer familier, s? trenger vi kanskje nye boformer, nye former for medmenneskelig interaksjon, og nye former for bruk av kunstig intelligens for eksempel i helsetjenester, som i langt mindre grad har v?rt brukt enn det burde v?rt gjort.

Camilla Stoltenberg
Jeg tenker at dette handler f?rst og fremst om de som kommer etter oss, alts? v?re barn, barnebarn, og oldebarn. De guttene som f?des i dag, de skal f? oppleve et samfunn som er mer likestilt, ogs? n?r det gjelder utdanning, helse og arbeidsliv.

Gro Lien Garbo
Takk for interessante refleksjoner om mannens situasjon i dagens Norge.

Camilla Stoltenberg og Vegard Fikse Skirbekk. Dette var en episode i Universitetspoden. S?k oss opp der du lytter til podkaster.

Produsent for denne episoden var Yvonne Pettr¨¦m. Lydprodusent var Shane Colvin og Arve Nordland. Jeg heter Gro Lien Garbo. Vi h?res.