Hvordan p?virker en verden preget av krig og konflikt deg og meg?

Gro Lien Garbo
Krig og konflikt har rykket n?rmere de siste ?rene, ogs? her i Norge. Men hvordan h?ndterer egentlig du og jeg m?tet med en mer usikker og utrygg verden? Jeg heter Gro Lien Garbo, og dette er Universitetspodden.

For ? hjelpe oss ? forst? tiden vi lever i, og hvordan vi reagerer p? den, har vi invitert to forskere fra Universitetet i Oslo. Velkommen hit, professor i psykologi, Sigrun Marie Moss, og velkommen ogs? professor i medievitenskap, Gunn Enli.

F?rst kort, hvordan opplever dere to verdenssituasjonen akkurat n?? Det er krig og konflikt i Ukraina og Midt?sten, og en uforutsigbar president i USA, bare for ? nevne noe. Hva tenker du Sigrun?

Sigrun Marie Moss
Alts?, det er jo som mange f?ler i disse dager, da, s? er det jo en veldig uoversiktlig, ustabil situasjon, hvor man p? daglig basis blir overrasket over at man skal kj?pe Gr?nland, og ting man har tenkt ikke skulle skje, plutselig skjer, da, s?nn det f?les at vi har kastet veldig mange kort opp i luften, som f?r har v?rt pent plassert i kortstokken. Det er en ustabil, uforutsigbar tid.

Gro Lien Garbo
Hva gj?r det med deg?

Sigrun Marie Moss
Jeg kjenner jo at det p?virker meg, som jeg tror mange andre kjenner seg igjen i, og at man da pr?ver ? ta litt grep i hverdagen, b?de for ? h?ndtere det, men ogs? ? f?lge med, finne den balansegangen.

Gro Lien Garbo
Og du Gunn, hvordan opplever du situasjonen?

Gunn Enli
Jeg opplever situasjonen som tidvis skremmende og tidvis litt s?nn ?dette g?r nok bra?-holdning. Og hva jeg velger av de ytterpunktene avhenger litt av dagsform og fokus og hva jeg ellers gj?r, men jeg kan faktisk oppleve at jeg blir skremt, fordi for f?rste gang i mitt liv s? har krig v?rt noe som jeg tenker p? som noe vi m? forberede oss p?.

Vi b?r ha mat i kjelleren, de informasjonsskrivene som har kommet, det er alvorlig. S? en del av meg tar dette veldig alvorlig, og en del av meg m? holde det p? avstand for ? f? gjort jobben min og leve i verden.

Gro Lien Garbo
Vi har snakket med et par studenter her p? campus for ? h?re hva de tenker om verden vi lever i.

(STUDENT 1)
Verdenssituasjonen n? gj?r jo at man blir litt ekstra engstelig. Og det er litt vanskelig ? vite hvordan man skal forholde seg til det. Vi er p? randen av en finanskrise, kanskje tredje verdenskrig. S? det er litt vanskelig ? vite hvordan man skal forholde seg til det. 
M?ten jeg har h?ndtert det p?, er jo litt av at jeg bare later som ingenting, nesten. Jeg leser overskrifter og pr?ver ? sortere ut hva som er... Bare overskrifter og hva som faktisk er faktum. 

Men det er vanskelig ? ta det inn over seg og skj?nne om det er alvorlig eller ikke. S? er det lettest ? bare late som ingenting. For konsekvensen hvis det er alvorlig, er s? brutal.

(STUDENT 2)
Jeg tror mange vil ha lyst til ? engasjere seg n?. I hvert fall n?r de ser at verden endrer seg i kanskje f?l retning. S? m? du finne et felt du kanskje brenner litt ekstra for, da.

Gro Lien Garbo
Jeg m? presisere at vi i denne episoden av podkasten Universitetspodden snakker om hvordan vi, som er litt p? avstand fra krig og konflikter, som vi tross alt fortsatt er i Norge, at det er det viet vi snakker om, men hvor representative tenker dere at disse to studentene er?

Sigrun Marie Moss
Alts?, jeg tenker jo at vi her f?r presentert litt s?nn ytterpunkter, kanskje. To sider av hvordan man kan ta dette. Jeg tror det er mange som kjenner seg igjen i begge deler. Noen kjenner seg kanskje igjen i en kombinasjon av de to. 

Og begge disse to strategiene er nok liksom strategier som psykologien ofte oppmuntrer til, da. B?de dette med handling, at hvis du f?ler p? en usikkerhet og en h?pl?shet, at det med handling, at det kan b?de gj?re at du f?ler at du hjelper til, men ogs? f?le at du tar litt grep, at du liksom gjenkrever litt handlingsrom, da.

Men ogs? da med denne ? melde seg litt av og trenge pauser, at det ogs? er en ganske vanlig tiln?rming til at man ikke trenger ? v?re koblet p? og lese ting hele tiden.

Gunn Enli
If?lge medieforskningen er det en ?kende andel unge mennesker som er s?kalt nyhetsfornektere, at de ikke bruker nyheter, velger ? ikke se, h?re og lese nyheter. De velger det bevisst for ikke ? utsette seg for den type stemninger som man blir satt i da. Man har alltid v?rt veldig bekymra for nyhetsunnvikere, fordi de ikke kobler seg p? demokratiet, de kobler seg ikke p? saker, de frakobler seg samfunnet.

Men i nyere forskning s? har man jo ogs? tenkt at kanskje det er litt sunt, kanskje det kan v?re noe bra med det. For ?doomscrolling? er jo det motsatte, at du istedenfor ? unnvike nyheter, at du blir besatt av det og g?r dypere og dypere og aldri, aldri klarer ? logge deg av.

S? dette er jo et stort problem, og det vi m? gj?re er jo ? selvregulere oss, og jeg tror det er ganske representativt det med at man f?ler ja, er det bare overskrifter, er det bare skummelt n?r det st?r s?nne ting som nevnes tredje verdenskrig n?r Trump nevner det, eller at det er liksom s?nne store krigstyper, da s? blir man jo redd, og s? lurer man p? hva er egentlig riktig her.

Og s? er det et ?nske om ? engasjere seg og koble seg p? er nok ogs? en utvikling som blir forsterka av den frykten og den usikkerheten, da. 

Gro Lien Garbo
Hvilke strategier benytter dere to personlig?

Sigrun Marie Moss
Alts?, jeg kjenner nok p? at jeg synes det er skumlere ? lese overskrifter enn ? g? dypere inn i materialet, s? jeg pr?ver ? unng? ? bare lese overskriften, for som Gunn sier, at hvis du bare leser overskriften, s? ser det ofte skumlere ut enn om du faktisk g?r inn i teksten.

Og s? pr?ver jeg ogs? ? v?re litt forsiktig med hvor jeg leser, s?nn at jeg pr?ver ? h?re p? podkaster som g?r dypere inn i tematikken, s?nn at jeg f?r en bedre forst?else av landskapet, og ikke redusert akkurat til de overskriftene.

Gro Lien Garbo
Du nikker Gunn?

Gunn Enli
Nei, alts?, fordi jeg husker en gang jeg bodde alene p? en veldig skummel s?nn universitetsbolig p? campus, og det var i Skottland, ikke sant, og s? var jeg litt s?nn redd det var m?rkt.

Det var lekkasje fra taket, det dryppet fra taket, og s? samtidig s? hadde jeg kj?pt en tabloidavis og leste den, og der sto det s? mye skrekkelige ting i britiske tabloidaviser, s? det skremte meg veldig, s? det m?tte jeg bare legge vekk. 

S?nn at mediene kan skape veldig mye frykt gjennom de tabloide overskriftene og liksom gravingen i det. Men min strategi n? er faktisk ? heller forske p? det og v?re analytisk til dette.

Og et av forskningsfeltene mine de siste ?rene har jo v?rt Trump og populisme og m?ten han bruker mediene p?. S? kan man jo si at hvorfor vil du forske p? liksom Donald Trump, hvor liksom helt banalt og...

Gro Lien Garbo
Det er litt viktig ? forst? det akkurat n?, da.

Gunn Enli
Ja, det er litt viktig ? forst? det. Og jeg har kommet til at det er viktig for forskningen ? g? dit og s? er det viktig for meg og jeg merker at det gir meg en slags- ikke ro da men. Den samtalen som vare mellom Trump og Zelenskyj , som gikk veldig d?rlig, den s? jeg som mange andre gjorde og den har jeg ogs? skrevet om og analysert de to som medieprofiler.

Alle kan jo ikke v?re medieforskere og g? inn i det, men det har i hvert fall hjulpet meg ? ta den avstanden og liksom se p? hva det egentlig er som skjer.  Og n?r det gjelder som privatperson og ikke som forsker s? heller jeg nok mot de som beskytter meg litt og avgrenser s?nn at jeg ikke skal bli redd og g? inn i en s?nn veldig s?nn negativ spiral.

Men samtidig s? vil jeg v?re et opplyst menneske og jeg vil vite hvor mange kilo havregryn trenger jeg i kjelleren. Det er en balansegang, da.

Gro Lien Garbo
Dette er ikke en podkast om Trump, men siden du har forsket s?nn p? han, hva har du funnet ut om den populismen?

Gunn Enli
Alts?, vi lever jo i en oppmerksomhets?konomi hvor Trump og hans kampanje har jo klart ? f? oppmerksomheten v?r, og dette er vi skal kj?pe Gr?nland og s?nn. Det er jo veldig s?nn oppmerksomhetstiltrekkende, eller det appellerer veldig, og det skaper overskrifter, og det skaper frykt, og det er jo en del av strategien ? hele tiden v?re i nyhetsbildet.

Men det jeg ogs? har sett mye p?, er jo hvordan han gjennom b?de 2016 og den valgkampen som var n? i 2024, s? handler det om at Trump framst?r som veldig autentisk, og det ? v?re autentisk, det er ofte en fordel for populistiske politikere. Og s? kan man jo si mye om hva det egentlig er.

Gro Lien Garbo
Det er jo noe med spr?kbruken, og det som mange ser som ren mobbing, er det autentisk?

Gunn Enli
Ja, det er det jo¡­ det ? snakke¡­ kan du si s?nn ?really real?- talk, at du snakker rett fra levra, for ? si det p? godt norsk, at du snakker uten filter, s?nn som Trump er kjent for ? v?re veldig usammenhengende, kanskje snakke med mye gjentakelser, bruke kallenavn p? folk, nedsettende betegnelser, alt det der blir sett p? som. Da er han i hvert fall seg selv.

Han har ikke noen taleskriver eller noen s?nn strategi som en r?dgiver sier du b?r si disse og disse ordene, ?skatt og skole?, ikke sant, som Erna sa, ?skatt og skole?, at du har ikke ?vd inn det du skal si, s?nn at det gj?r at han appellerer til en del grupper som f?ler at de ikke er blitt h?rt. Ser verden litt p? den m?ten, da, at eliten er veldig¡­ ja, maktsyk og utholdelig og er maktkritisk, kritisk til eliten, og s? f?ler de at han er deres stemme inn der.

Og n?r han i tillegg n?r agerer veldig mye p? det han har lovet i valgkampen; pr?ver ? innf?re effektiviseringer og sende ut immigranter, s? f?les nok det som en god leveranse p? politiske lovnader og derfor s? f?r han mye popularitet i den gruppa. Men motsatt gruppe- demokratene ¨C blir jo ytterligere negative, da.

Gro Lien Garbo
Ja, Sigrun, vi spilte jo faktisk inn, siden vi begynte ? snakke om dette, en podkast rett f?r Trump ble valgt sammen med statsviter Carl-Henrik Knutsen, hvor du og han satt og snakket litt om de verste scenarioene man kunne tenke seg om Trump ble valgt, men det har kanskje blitt verre enn dere foruts?.

Sigrun Marie Moss
Ja, vi lo vel nesten litt av Carl-Henrik, du og jeg, p? hans dommedagsscenarioer der. Alts?, jeg tenker at fra et s?nt psykologisk perspektiv s? er det veldig interessant med den kulturkrigen man har havnet i. Jeg syns det er veldig interessant med den polariseringen og hvordan man n? ser at ulike grupper tolker ting veldig ulikt. De narrativene de har om det politiske landskapet, at det st?r i stor kontrast til hverandre.
Og man ser n? at det i nye unders?kelser, at n? s?nn som 90% av republikanere st?tter opp om det Trump n? gj?r, mens man er nede i bare 4% av demokratene, og det er en avstand man ikke har sett f?r.

S?nn at man blir veldig s?nn sementert inn i sine grupper, og vi har teoretiske rammeverk i psykologien som da ser at vi har en tendens til ? overdrive forskjellen: Mellom oss og dem, og s? overdriver vi ogs? likheten innad i gruppa, s? det blir en sterkere og sterkere effekt av s?nn¡­ men ?vi er s?nn?, eller ?alle vi syns dette?.  
Man ser ogs? n? at de grunnene som ble fremmet av republikanerne p? hvorfor de synes han gj?re en god jobb, da, det handler om handling og effektivitet osv. Og at de samme tingene sees mer p? som kaos fra den andre siden.

Gro Lien Garbo
Men la oss vide litt ut til utgangspunktet, egentlig, en urolig eller uforutsigbar verden, i hvert fall s?nn som jeg og mange definerer det, hvor Trump er bare ¨¦n av ingrediensene. Vi har en Putin og vi har kriger har vi alltid hatt, men akkurat de siste ?rene s? har de rykket enda n?rmere oss, da, her p? berget.

Med ditt forskerblikk og psykologblikk, hva er det mest interessante du ser, eller foruroligende du ser n??

Sigrun Marie Moss
Jeg tenker jo akkurat disse avstandene mellom hvordan man faktisk tiln?rmer seg verden, hva man ser p? som etisk, riktig og moralsk osv., at den avstanden er blitt s? stor at jeg tror det ogs? kan f?re til den h?pl?sheten som mange f?ler p?, at man klarer ikke helt ? forst? hva det er som foreg?r.

S? fra et s?nt psykologisk perspektiv i politisk psykologi hvor man forsker p? ledelse og f?lgere og hva er det som gj?r at folk blir med p? en del av disse politiske prosjektene, s? syns jeg det er veldig interessant ? pr?ve ? se ting fra en s?nn meningsskapingsside. Hva slags meningsskaping er det ulike akt?rer, v?re det seg Putin eller den vanlige russer eller ulike sider i det amerikanske samfunnet?

Hva slags virkeligheter er det de liksom maler fram som gj?r at dette her er l?sningen: ?dette er jeg enig i?, ?dette er legitimt?, ?dette er viktig?. Og pr?ve ? spore det med hvordan de ser p? det, ikke det at det n?dvendigvis blir riktigere i mine ?yne av den grunn, men det gj?r at det blir en s?nn analytisk vinkling, da. At den meningsskapingen blir nyttig.

Gro Lien Garbo
Men som medieviter, n?r du ogs? vier ruta og ser p? hele verdenssituasjonen som rykker n?rmere oss, hva bekymrer deg mest, og hva observerer du som mest interessant?

Gunn Enli
Jeg synes det er veldig interessant at vi kanskje aldri f?r har hatt s? mye tilgang p? informasjon og kilder og nyheter og nesten direktesendt, alts? videoer som kommer ut i sosiale medier, direkte. Det er veldig stor tilgang p? bilder fra konfliktomr?der. Vi bombarderes, og dette er overskudd p? informasjon.

Og vi har aldri kanskje v?rt ogs?, vi er ganske interesserte i det ¨°g, i det store og hele konsumerer vi mye medieinnhold som handler om politikk og utviklingen i verden, fordi folk f?lger med og f?r de feedene sine. Ogs? redaksjonelle medier dekker det mye, men diskrepansen, alts? avstanden mellom den informasjonen og alt det vi eksponeres for og konsumerer av medier, og det vi gj?r, har aldri v?rt st?rre.

Fordi at medlemskapene, alts? antall personer som er medlemmer i politiske partier, har jo sunket gradvis siden femtitallet. Dramatisk. Interessen for ? delta i lokalpolitikk er lav. Det ble sagt i det klippet her at han vil engasjere seg i foreninger, og det er jo veldig bra, tenker jeg. Det er jo fint at man f?r kanalisert engasjementet og bekymringene sine inn i s?nne typer organiserte grupper, men statistikken viser jo at det er veldig f? som gj?r det.

Og at man kanskje ikke finner steder som egner seg, eller som man passer inn i, eller at man ?nsker ikke ? delta i dette partiarbeidet, som er litt mer s?nn lese sakspapirer, sitte p? m?ter om kvelden. Mange vil jo synes at det er kjedeligere enn ? sitte og scrolle p? sosiale medier.

Gro Lien Garbo
Men det finnes vel andre m?ter ? agere p?, protestere p?, vi skal jo komme inn p? hva sosiale medier brukes til, blant annet, men jeg hadde lyst til ? sp?rre deg, Sigrun Marie Moss, jeg vet at du har v?rt litt irritert over at mediene har kontaktet mange fra psykologstanden og gjerne vil ha dere til ? si at man skal roe seg litt ned i urolige tider, puste med magen, men det mener ikke du?

Sigrun Marie Moss
Alts?, jeg tenker jo at det er b?de naturlig og realistisk ? v?re redd n?, s? man m? gjerne puste med magen og v?re takknemlig for det man har og gj?re en del s?nne grep, men jeg tenker at vi skal ikke redusere psykologien til bare ? kunne bidra der. Det ble et veldig s?nn individfokus.

Vi skal jo ikke p? en m?te underliggj?re at folk er bekymret n? for klimaet, at de er bekymret n? for verdenssituasjonen, at de er bekymret og oppr?rt over sosial urettferdighet og s? videre.

S? jeg tenker at jeg har veldig lyst til ? f? psykologien mer p? banen, at vi har gode teoretiske rammeverk ? komme med rundt dette med intergrupperelasjoner. Hvordan er det vi agerer som mennesker n?r vi ser p? noen som inngruppa v?r og noen andre som utgruppa, som truer oss? Hva skjer da?

Gro Lien Garbo
Hva skjer da?

Sigrun Marie Moss
Man ser at idet vi begynner ? tenke p? oss som et oss, og s?rlig hvis vi ser en utgruppe som vi f?ler oss truet av, s? ser vi at det p?virker evalueringene v?re. Det p?virker emosjonene v?re og handlingene v?re, s? vi har for eksempel mer vilje til ? hjelpe inngruppa, vi liker inngruppa bedre, vi husker bedre informasjon, positiv informasjon om inngruppa.

Gro Lien Garbo
Kan du gi et eksempel?

Sigrun Marie Moss
Ja, at man begynner da ? v?re mer villig til ? diskriminere mot den andre gruppa, da. S? det skal egentlig ganske lite til f?r vi liksom begynner ? handle p? vegne av gruppa, ? kjenne aktivt p? dette. Og det det da er flere som forsker p?, er dette med hvor blir det av ledere i dette landskapet, ikke sant? identitetsentrepren?rskap, da, hvor ledere, og hvor Trump er kjempegod, kan g? inn og benytte seg av disse vi- ene som man kan pr?ve ? manipulere fram til ? handle om spesifikke ting.

Og som Gunn sa i stad, at Trump skal v?re liksom redningsmannen, da, for en del av disse glemte menn og kvinner, gjenf?re dem til en s?nn storhetstid. Og disse perspektivene fra psykologiene er ogs? bidrag, da, inn i dette landskapet.

Gunn Enli 
Det er jo ogs? innenfor medieforskningen, s? er det jo ogs? det om, ja, er det ? v?re nyhetsunnviker, er det greit, er det noe som egentlig er ? foretrekke n?, ? koble seg av, eller b?r man f?lge med, og b?r man engasjere seg i politisk virksomhet? 
Mediene skal jo bidra til informasjon og engasjement rundt politiske sp?rsm?l.
Det er ikke s? veldig konstruktivt, i hvert fall, ? stikke hodet i sanden og ikke engasjere seg noe i norsk politikk. Det betyr noe, det betyr noe hva du sier, det betyr noe hvordan vi snakker om dette, hvordan vi snakker om det med de rundt oss.

Men jeg tror ogs? det er viktig det¡­ ikke ? v?re s? redd for ? snakke med folk som er veldig uenig med oss, fordi det er en stor blindsone, da. Ogs? tror jeg, ogs? som forskere, at man kan bli litt s?nn ja, nei, ja, vi alle er enige her om at det er s?nn og s?nn. Men hvorfor skjer disse tingene i samfunnet, i vesten? Jo, fordi det er ikke alle som faktisk er enig, og da er det lurt ? h?re ut de argumentene.

S? det ? for eksempel se og h?re medier som ikke n?dvendigvis representerer ditt syn eller lese kommentarer, kan v?re en m?te ? orientere seg litt bredere p?, da.

Gro Lien Garbo
Men sosiale medier, jeg vet dere begge er opptatt av det, hvilken rolle spiller de i en urolig verden? Mange av oss liker jo det ene og det andre, vi er imot ting som skjer i USA, vi er for det, vi har ukrainske ?kre p? forsidene v?re, men er ikke dette bare litt s?nn avlat?

Gunn Enli
Nei, alts? det har jo blitt kalt for ?slactivism?, eller slaktivisme, eller s?nn sofaaktivisme, da. Og det er jo nedsettende om at man bare trykker ?like? og ikke gj?r noe mer, ikke engasjerer seg, ikke g?r i demonstrasjonstog, ikke donerer penger, ikke melder seg inn i politisk parti, men bare ?liker?.

Men s? er det nok veldig mange som gj?r begge deler, og at de som kanskje er mest aktive p? sosiale medier og bruker sosiale medier til aktivisme, De er ogs? aktivister offline, og de g?r inn i demonstrasjoner. De lever og ?nder i dette.

Men for oss, eller veldig mange som ikke er superaktivister, som du sier... Da er jo det ? trykke ?like? eller en s?nn minimumsl?sning... At du i hvert fall viser hvor sympatien din ligger. Det tenker jeg at det ikke er noe galt i, jeg tenker at det ogs? er en ytringsform og en uttrykksform og et bidrag som, om enn, det koster ikke s? mye, det har ikke noe risiko s?nn som annen type aktivisme har.

Det er jo riktig at det har en viss s?nn sofaaktivisme med seg, men det er ogs? et fellesskap der, og du bidrar inn til noen andre, og du kan f? nettverk, og du kan bidra igjen til ? motivere til annen type aktivitet, da.

Sigrun Marie Moss
Jeg er helt enig, jeg tenker det handler mye om det der ? ytre at jeg er med i dette fellesskapet, jeg er med i dette meningsfellesskapet eller i denne gruppa som er mot Israels handlinger i Palestina, eller mot at Trump skal kj?pe Gr?nland, eller mot krigen i Ukraina.

Og man ser jo fra forskning, for eksempel i revolusjonen i Sudan, at... En del av de som var med, snakket om det som kjernen, det ?yeblikket vi skj?nte at vi var mange som mente dette, at det ?pnet noen d?rer, som Gunn sier, til videre handlinger, og at det kan gj?re mer enn man kanskje kan ta innover seg.

Gunn Enli
Ja, fordi at de som motiveres av¡­ ikke sant, det ? v?re helt alene og g? med en mening eller en¡­ 

Gro Lien Garbo
Redsel?

Gunn Enli
Redsel, ja. Det er noe annet, og n?r det blir ikke lenger bare et individuelt problem, at jeg er redd for det, det er mitt problem, men s? ser du mange andre har det samme problemet, og s? l?ftes det opp politisk.

Det er derfor s?nne typer ting som ?reality-TV?, hvor folk st?r fram og sier at de har v?rt utsatt for vold og i hjemmet eller s?nne typer ting, det bidrar jo ogs? til ? l?fte private problemer inn i offentligheten gjennom mediene, alts? underholdningsmediet, riktignok.

Det er allikevel ? sosiale medier kan l?fte, s?nn som med ?Metoo?, for eksempel, da. Det kan l?fte et veldig s?nn personlig¡­ Man f?ler skam, er det bare jeg som har blitt utsatt for dette, det t?r jeg ikke si til noen, og s? kommer denne metoo-hashtagen som gj?r at det l?ftes opp fra det individuelle og private til et kollektivt og kanskje ogs? et politisk ansvar.

Gro Lien Garbo
Hvor viktig er det for den psykiske helsen v?r ? agere, og er det ikke enda bedre ? agere enda mer, da, i en organisasjon, eller engasjere seg enda mer enn bare via ?likes?, Sigrun?

Sigrun Marie Moss
Man ser at det ofte har en fin effekt, det ? engasjere seg mer, alts? du f?r jo det tydeligere fellesskapet hvis du er der, organiserer demonstrasjon og g?r lenger inn i dette, og den f?lelsen av ? bidra, f?lelsen av ? faktisk ta grep, kan ha ganske stor effekt.

Og s? ser man ogs? at det er krevende, det er jo veldig mange aspekter ved dagens samfunn hvor man kan forestille seg grunner til ? g? i demonstrasjonstog hver eneste dag, og det gj?r vi jo ikke, s? det er ogs? et s?nt felt med dette med psykologien bak det ? ikke forene seg rundt dette.

Gro Lien Garbo
Blir vi kanskje litt immune, eller litt apatiske, n?r vi har sett bildene fra Gaza s? mange ganger, og s? kan vi kanskje nesten ikke ta det inn over oss lenger?

Gunn Enli
Det er jo ogs? en teori fra medieeffektforskningen, at n?r du ser veldig mye som du ikke kan gj?re noe med, som er langt unna, som er stort, omfattende, destruktive krefter, krig, d?dsfall¡­ Alts?, du kan ikke gj?re noe med det, det er s? langt unna, og du kan bli nummen, handlingslammet, s?nn at du ikke klarer ? se hvordan man kan bidra i det sm?, da.

De jeg kjenner som jobber med lokalpolitikk, sier jo at de f?r henvendelser fra medlemmer som vil¡­ ?ja, hva med Gaza, kan vi snakke om det, og s?nn??. Selv om det man kan gj?re noe med, er liksom hva en ny gate i bydelen skal hete. Som f?les liksom helt meningsl?st i forhold til det som skjer i Gaza.

Men at vi kan skape et rom, kanskje for ? diskutere: Alles mulige frykt og hva kan man gj?re, da, p? lokalt niv?, kunne vi samlet inn litt penger, kunne vi hatt en basar, alts? s?nne typer koblinger mellom det lokale og det globale tror jeg er fornuftig.

Gro Lien Garbo
Er det s?nn at krig og konflikt kan bringe fram b?de det beste og det verste i oss, selv vi som har det litt p? avstand?

Sigrun Marie Moss
Ja, alts?, det ser vi i mye psykologisk forskning, at vi reagerer veldig fint p? det ? bli et vi, at det ? v?re i en situasjon som er usikker og vanskelig osv., fremmer noen s?nne vi. Det var mye snakk om vi etter 22. juli, for eksempel, og besteforeldre som levde under andre verdenskrig, snakket enn? liksom varmt om den f?lelsen av et fellesskap, selv om man sto i en veldig vanskelig situasjon.

Og s? ser man da ogs? at dessverre, n?r jeg snakket i stad om dette med identitetsentrepren?rskap innenfor psykologien, og der ser man jo dessverre at ledere som pr?ver ? jobbe med identiteter, og pr?ver ? forme de og f? det til ? fremme deres prosjekter, de er mer effektive n?r de jobber med hat og forskjeller, enn n?r de pr?ver ? jobbe med solidaritet. Det er lettere ? f? til det basert p? frykt og skape avstanden til andre, enn ? skape det store fellesviet.

Men akkurat n?, n?r ting er s? usikkert, s? har man jo ogs? kanskje noen muligheter, da, til ? lage noen alternativer og komme sammen i en st?rre grad. Folk er kanskje litt mer motivert, som han vi h?rte i stad, til ? bidra og til ? gj?re noe.

Gro Lien Garbo
Ja, kommer vi til ? melde oss inn i partiene, Gunn, eller hva tror du?

Gunn Enli
Nei, alts?, det har jo kanskje v?rt noe ?kning i det siste. I hvert fall i det jeg kjenner til, da. P? lokalt plan s? har det v?rt noe ?kning. Det kan det v?re flere grunner til, men jeg tror at noe av grunnen er verdenssituasjonen. Og at man ?nsker et fellesskap rundt politikk.

Men det man ogs? ?nsker fellesskap rundt, det er det som vi snakker om identitet, hvem er jeg i verden, og hvordan forholder jeg meg til alt som skjer, og det vi ser i medieforskningen, er at der hvor det skjer mest n?, det er jo innen influensere, og at det er medieprofiler, influensere, som driver mye av medieutviklingen, fordi de genererer¡­

Gro Lien Garbo
Er ikke de bare opptatt av kosmetikk og kropp og s?nn?

Gunn Enli
Jo, de er jo det, og de er jo opptatt av kl?r og utseende og har jo ofte kommersielle akt?rer som de skal selge produktet for, eller om man bruker det for ? kanskje holde unna andre tanker, alts? at man fokuserer p? det vi kanskje vil kalle overfladiske ting. 
Men det finnes ogs? influensere innenfor alts? det gr?nne, milj?vern¡­

N? kommer det litt an p? hvordan man definerer influensere, men det ? i hvert fall samles rundt medieprofiler med en agenda, det gjelder ogs? politisk engasjement. Politikere har jo ogs? f?lgere p? sosiale medier, men ogs? aktivister og den slags, som de bruker til ? dele ting, skape engasjement og bygge opp et nettverk rundt en sak. 

Gro Lien Garbo
Har dere ellers noen gode veivisere eller eksempler p? veivisere, i tillegg til kanskje influensere eller erfaringer som vi kan st?tte oss p? for ? takle verden bedre i dag?

Sigrun Marie Moss
Alts?, jeg syns det er interessant med akt?rer ¨¤ la S?r-Afrika som selv trekker p? sin egen politiske historie og sin egen erfaring med det, og bruker det som en legitimitet i ? pr?ve ? redigere hvordan verden burde v?re.

Det er noe med at det gir en eller annen legitimitet p? at ?hei, vi har v?rt ute en vinternatt f?r, vi vet en del ting som vi har l?rt i den prosessen, hva skjedde med folkeretten, hva er egentlig folkemord, og s? videre?.

Gro Lien Garbo
For dere to, med deres ukelike forskerbakgrunn, hva blir mest spennende ? f?lge med p? innenfor psykologifeltet og medievitenskapsfeltet, si fem ?r bare, fram i tid?

Sigrun Marie Moss
Alts?, jeg er opptatt av dette med politisk ledere og f?lgere og disse identitetsprosjektene og hvem kan et nytt vi bli n?, da, hvis det viet vi hadde er litt s?nn ?up in the air?.

S? tenker jeg at det er spennende ? se p? hva slags alternativer det er som kan komme ut av dette, hva kan Europa bli, hva slags fellesskap kan vi bygge som kan v?re nye, og hvor man jo lenge har snakket om behovet for ? finne andre konstellasjoner, og at det kanskje kan gi noen muligheter, da.

Gunn Enli
Innenfor mediebransjen s? er det jo skjedd veldig store endringer p? grunn av at sosiale medier som i stor grad er amerikanske eller kinesiske, har tatt over mye av det vi kan kalle markedet, da, alts? annonsekronene. De g?r dit.

Det bekymrer meg p? den m?ten at norske medier mister en viktig inntektskilde som finansierer igjen journalistikken, og jeg tror jo at vi trenger en nasjonal kritisk journalistikk, og at vi trenger ? bevare det mediemangfoldet vi har.

Kanskje er jeg ogs? litt opptatt av det viet, men da i hvordan mediene, under monopolfasen til NRK, s? var det jo et veldig sterkt vi, med nasjonale medier. Det var sikkert noen som f?lte seg utenfor der ogs?, men det var et s?nn forestilt fellesskap, da, og det tror jeg ogs? vi trenger n?, og at man har noen medier som man stoler p?, alts? som man har tillit til, da.

Gro Lien Garbo
Helt til slutt, hva h?per dere begge to personlig for framtiden, og s? si fem ?r fram i tid?

Sigrun Marie Moss
Jeg h?per jo da kanskje vi kan ta dette som en s?nn brytningstid, en skjebnetid, for ? faktisk g? sammen og lage noen nye spilleregler der, unntatt at verden faktisk kan v?re et mer rettferdig og ?lreit sted ? v?re for flere av oss enn den lille minoriteten som har hatt den situasjonen s? lenge.

Gunn Enli
Jeg h?per at de som er unge i dag, at det ikke g?r den veien som er det verst tenkelige, da. At det utvikler seg videre. B?de det med polarisering, det med medienes oppsplitting av fellesskap, det at man ikke har noe man tror p?, at man f?r veldig mye konspirasjonsteorier. Jeg h?per ikke det. Jeg h?per at man lander p? beina etter dette her.

Gro Lien Garbo
Takk for interessante refleksjoner rundt tiden vi lever i, Gunn Enli, professor i medievitenskap og Sigrun Marie Moss, professor i psykologi, begge ved Universitetet i Oslo.

Du kan h?re flere samtaler med forskere og gjester i Universitetspodden, blant annet i serien Skjebnetid for Europa.

Produsent for denne episoden var Yvonne Pettr¨¦m. Lydprodusent var Arve Nordland. Jeg heter Gro Lien Garbo, og dette var alts? Universitetspodden.