Jorunn Kanestr?m
Kvanteteknologi omtales ofte som en l?sning p? store samfunnsutfordringer, og det snakkes om kvanterevolusjonen. Er hypen berettiget?
Jeg heter Jorunn Kanestr?m, og dette er Universitetspodden.
To fysikere vil dele sine kunnskaper om kvanteteknologi med oss. F?rst ut er Marianne Baten, som er fysiker og forsker ved Universitetet i Oslo. Velkommen.
Marianne Etzelmüller Bathen
Tusen takk.
Jorunn Kanestr?m
Hva er kvantefysikk enkelt forklart?
Marianne Etzelmüller Bathen
Det er jo et stort sp?rsm?l. Kvantefysikk er egentlig en samlebetegnelse p? de teoriene og oppfatningene som vokste frem p? tidlig 1900-tallet, der man inns? at oppfatningen man hadde om verden, ikke stemte.
Fram til da var det mange som tenkte at Maxwells lover om b?lgebevegelse og elektromagnetiske felt og Newtons lover om mekanikken, hvordan ting beveger seg, kunne forklare alt. Men i kvantefysikken s? viste det seg at vi er n?dt til ? beskrive verden p? en annen m?te.
Jorunn Kanestr?m
Og som du sier, kvantefysikken beskriver naturlovene for verdens minste bestanddeler, og her er lovene alts? helt forskjellige fra de klassiske fysiske lovene, og det h?res jo veldig spennende ut.
Marianne Etzelmüller Bathen
De klassiske fysiske lovene er grensetilfellet av kvantefysikken. Vi ser bare gjennomsnittet, det store bildet, av hvordan de minste bestanddelene i naturen oppf?rer seg.
Men n?r vi zoomer ned og begynner ? se p? molekyler, atomer, enkelte elektroner, byggeklossene i naturen, da ser vi at de oppf?rer seg ikke lenger s? enkelt og rett frem som det vi er vant til.
For eksempel hvis du tenker p? en ball som jeg pr?ver ? kaste. Hvis jeg vet n?yaktig hvor hardt jeg kaster den og i hvilken vinkel, s? kan jeg regne ut hvor den kommer til ? lande. Hvis jeg for eksempel kjenner luftmotstand og alle s?nne ting. Dette kaller vi determinisme. At vi vet, hvis vi kjenner alle initialbetingelsene, s? kan vi bestemme n?yaktig hva som kommer til ? skje.
I kvantefysikken s? gjelder ikke dette lenger. Ting oppf?rer seg ikke deterministisk.
Det er sannsynligheter vi er n?dt til ? bruke, for ? regne ut hva som kommer til ? skje.
S? jeg kan f.eks. regne ut sannsynligheten for at et eple kommer til ? treffe bakken etter en gitt tid, men jeg kan aldri vite n?yaktig n?r det skjer, eller hvordan.
Jorunn Kanestr?m
Det snakkes om at vi n? er inne i den andre kvanterevolusjonen, etter den f?rste som var p? starten av 1900-tallet. Hva skjer?
Marianne Etzelmüller Bathen
Det stemmer. P? starten av 1900-tallet begynte man ? utnytte disse nye tingene vi l?rte om naturen. Og da er det s?rlig ting som diskré eller kvantiserte tilstander, som er det som gir opphav til navnet kvantefysikk, men ogs? ting som superposisjon og sammenfiltring, som man er interessert i ? utnytte.
P? tidlig 1900-tallet begynte man, eller etter hvert p? midten av 1900-tallet, ? lage teknologi basert p? s?rlig dette med diskré og kvantiserte tilstander, som gir opphav til det vi kaller ?bongap? i halvledermaterialer. Og det er dette som er grunnlaget for all den digitale, moderne teknologien vi har tilgang p? i dag.
Og da tenker jeg p? mikrobrikker, smarttelefoner, datamaskiner... Alt det er konsekvenser av det vi kaller den f?rste kvanteteknologirevolusjonen, hvor vi pr?ver ? utnytte gjennomsnittet av kvantefysikken, sagt litt s?nn overordna, p? v?r store, hverdags-makroskopiske skala.
Men det som skjer n?, er at vi st?r overfor det vi gjerne kaller den andre kvanteteknologiske revolusjonen.
Jorunn Kanestr?m
Og dette her er jo komplisert for folk flest, og du nevnte jo stikkord som halvledermateriale og sammenfiltring, en del av dette her skal vi komme tilbake til, men akkurat det med sammenfiltring, hva er det for noe?
Marianne Etzelmüller Bathen
Sammenfiltring er et av disse ekstremt abstrakte konseptene i kvantefysikken.
Einstein sleit selv med ? akseptere det. Han kalte det for ?spooky action at a distance?.
Det det betyr, er at du tar to partikler eller kvantemekaniske systemer, og s? putter du dem i det vi kaller en tilstand der hvor de ikke lenger kan ses p? som to separate ting. Se for deg at du har to klinkekuler, og s? gj?r du et eller annet s?nn at de smelter sammen til ? oppf?re seg som én.
Poenget er at selv om jeg da etter at jeg har gjort det, sammenfiltret disse s?nn at jeg ikke kan beskrive dem som separate fra hverandre, selv om jeg da fjerner dem langt unna hverandre s? kommer denne sammenfiltringen til ? best?.
Dette er noe som er veldig sentralt i ulike kvanteteknologier i denne kvante 2.0-kategorien. Hvor s?rlig sikker kommunikasjon er et n?kkelord. Men de er ogs? veldig viktige inn mot kvantedatamaskiner.
Jorunn Kanestr?m
Vi skal komme n?rmere inn p? disse temaene, og ikke minst hva du forsker p? innenfor kvantefysikk.
Men f?rst, kvanteteknologien kan deles inn i tre store hovedomr?der som er kvanteberegninger, kvantekommunikasjon og kvantesensorer. Vil du gi oss et raskt oversiktsbilde p? hva disse hovedomr?dene handler om?
Marianne Etzelmüller Bathen
Kvantedatamaskiner er jo det man ofte h?rer veldig mye om. Det det baserer seg p?, er egentlig ? ta inspirasjon fra dagens datamaskiner, som er bygd opp p? bits, eller transistorer som oppf?rer seg som sm? lysbrytere, som er enten null eller én, alts? av eller p?. Mens i kvantedatamaskiner s? vil man bruke q-bits i stedet for vanlige bits.
De har muligheten til ? v?re null eller én, men de kan ogs? v?re i det vi kaller en superposisjon av null og én, eller... ja, man sier ofte mange tilstander til samme tid, av og p? samtidig. Og dette er dette begrepet som Schr?dingers katt-tankeeksperimentet er en analogi for, da, flere tilstander p? en gang, men heller det at du vet ikke hvilken tilstand du har f?r du sjekker.
S? i kvantedatamaskiner s? ?nsker man ? utnytte s?nne q-bits, superposisjon og sammenfiltring, til ? gj?re beregninger p? en veldig annerledes m?te enn det vi kan i dag, og da klare ? l?se en del problemer, h?per vi, som vi ikke f?r til per n?. I kvantekommunikasjon s? ?nsker man ? utnytte en annen eksotisk egenskap, nemlig at du p?virker et kvantemekanisk system.
Du kan p? en m?te ?delegge informasjon, og dette er noe man ?nsker ? bruke inn mot sikker kryptering. Mens i kvantesensorer s? ?nsker man ? utnytte det at disse kvantesystemene er veldig sensitive. De er ofte ganske sm? og skj?re, og det betyr at de p?virkes lett av verden rundt dem.
Og det kan v?re en negativ ting, at du p? en m?te ?delegger det du pr?ver ? kontrollere, men det kan ogs? v?re en positiv ting hvis du heller da bruker disse q-bitsene til ? pr?ve ? m?le det som foreg?r rundt dem, som temperatur, trykk, elektriske felt, magnetiske felt, med ekstrem presisjon og oppl?sning.
Jorunn Kanestr?m
Spennende. Vi har med oss en gjest til, Vegard Standeren Olsen, velkommen.
Vegard Standeren Olsen
Tusen takk.
Jorunn Kanestr?m
Du er fysiker ved SINTEF og forsker nettopp p? sensorer. Og kvanteteknologi kan benyttes til ? utvikle sv?rt f?lsomme sensorer, mer sensitive enn de beste vi har i dag.
Og da m? jeg sp?rre deg, siden jeg ikke er ekspert p? dette her, hva er egentlig en sensor?
Vegard Standeren Olsen
En sensor er egentlig en komponent som detekterer eller m?ler noe, om det er trykk eller str?ling, og gir ut et signal, s?nn at du kan f?lge den m?linga kontinuerlig. S? sensorer eller sensorbrikker, det er jo typisk komponenter basert p? halvledermaterialer.
Og b?de komponentene i seg sj?l og materialene som brukes i komponentene, kan jo designes for ? gi best mulig m?linger p? akkurat det du har lyst til ? m?le av. Det er jo mange ulike m?ter ? detektere et signal p?. En kan lage fotodetektorer som detekterer lys, eller en kan lage tynne membraner, bruke elektriske materialer som da genererer elektriske signaler n?r disse materialene b?yes.
S? det er litt ulike m?ter ? designe s?nne typer sensorer p?, helt avhengig av hva du ?nsker ? m?le, egentlig.
Jorunn Kanestr?m
Marianne, hvorfor er du s?rlig opptatt av kvantesensorer?
Marianne Etzelmüller Bathen
Det er s?rlig to grunner. En er at jeg tenker at dette er et sted hvor vi nok kan se anvendelser som er nyttige relativt tidlig. Det ? f? til en kvantedatamaskin, det betyr at man virkelig er n?dt til ? kontrollere sammenfiltring og kontrollere st?y. Og det viser seg ekstremt vanskelig, s? det kan ta en stund f?r man f?r det til.
Men med kvantesensorer s? tror vi at vi ser anvendelser relativt snart. En annen ting som er spennende med kvantesensorer, er jo at vi i Norge faktisk har en ganske sterk sensorindustri og mye kompetanse. Og det er derfor ganske relevant og interessant ? se om vi kan utnytte den synergien mellom den kompetansen som vi har p? punktdefekter i halvledere materialer, som kan v?re veldig nyttige som kvantesensorer. Og den kompetansen som fins i den norske sensorindustrien, bl.a. hos Sintef.
Jorunn Kanestr?m
Og hvilke utfordringer og begrensninger er det ved avansert sensorteknologi i dag som man h?per at kvanteteknologi kan l?se?
Marianne Etzelmüller Bathen
Hovedtingen som vi tror at kvantesensorer kan bidra med, er jo dette med sensitivitet. En sensor kan gjerne m?le ulike st?rrelser, s? du kan m?le litt elektrisk felt, og du kan m?le mye. Men det fins alltid en nedre grense hvor noe blir s? svakt at du ikke klarer ? se det lenger. Som at hvis du har lite nok saft i vannglasset ditt, s? klarer ikke ?ynene dine ? se fargeforskjellen lenger. S? én ting vi ?nsker ? gj?re med kvantesensor, er jo ? f? den grensa lenger ned, rett og slett, for ulike ting.
Og da er for eksempel magnetfelt et eksempel, hvor dagens magnetfeltsensorer har begrensninger for ? se etter planeter i verdensrommet, eller etter mineraler p? havbunnen, eller ulike typer ting som kan v?re vanskelig ? oppdage. S? det er én ting ? forbedre sensitivitet. Vi ?nsker ogs? ofte ? forbedre romlig oppl?sning p? sensorer, alts? at du klarer ? se forskjeller over et bitte lite omr?de. Og et viktig bruksomr?de her er jo for eksempel ? pr?ve ? avbilde elektriske signaler mellom celler i hjernen, det er jo en veldig viktig ting ? klare ? f? til, og vi tror kvantesensorer kanskje kan hjelpe.
Og s? er det en tredje ting som ikke er s? lett ? se for seg n?r man ikke har jobbet s? mye med sensorer. Noe som ofte skjer i praksis, er noe som heter drift. Og det vil si at sensorer endrer det signalet de gir over tid, da. At de blir litt d?rligere. Det er jo litt s?nn som med batterier i elbil, for eksempel. De blir litt d?rligere over tid fordi du har mye som beveger seg rundt inni materialene der. Og det betyr at det du m?ler n?, kanskje blir forskjellig fra om 20 ?r. Det er dumt hvis du skal putte sensorer et sted du ikke f?r g?tt og sjekket ofte, hvordan det g?r med dem.
S? en litt mer fundamental grunn til ? se p? kvantesensorer er at det kan v?re at vi har en mulighet for ? lage sensorer uten drift, men det er noe som fremdeles ikke er… det er jo mye her som fremdeles er p? grunnforskningsniv?, da.
Jorunn Kanestr?m
Vegard, SINTEF jobber sammen med Universitetet i Oslo for ? fors?ke ? utvikle en plattform for kvantesensorer. Vil du utdype?
Vegard Standeren Olsen
Ja, n? tror jeg Marianne har jobba enda mer med det prosjektet enn jeg har gjort.
Men det er jo et 澳门皇冠体育,皇冠足球比分sprosjekt mellom bl.a. Universitetet i Oslo og SINTEF, om ? kombinere sensorplattformer, som SINTEF er veldig flinke p?, med nettopp den forskninga som Marianne og resten av teamet p? Universitetet i Oslo er eksperter p?.
Marianne Etzelmüller Bathen
Det er jo veldig kult at vi har kommet til det punktet n? at la oss si ekspertisene v?re er s?pass kompatible at vi faktisk kan pr?ve ? f? til en... det heter teknologikonvergens, den utlysningen er i forskningsr?det. Men ? faktisk f? til en konvergens mellom den grunnforskningsbiten og det litt mer applikasjonsorienterte som utnytter nettopp de produksjonskapasitetene dere jo har p? Sintef.
S? m?let her er jo at vi skal l?re litt mer om ulike muligheter og begrensninger til den m?ten vi pr?ver ? lage kvanteteknologi p?, da.
Jorunn Kanestr?m
Og ditt forskningsarbeid i prosjektet ‘Punkteffekter i halvledere for kvanteteknologi’ er en kombinasjon av teoretisk og eksperimentelt arbeid.
Hvordan ser en typisk arbeidsdag ut for deg?
Marianne Etzelmüller Bathen
N? er det jo litt forskjellig svar avhengig av hvilket halv?r du sp?r meg. Akkurat n? s? er det mest undervisning det g?r i, for min del. Jeg underviser jo i kvantefysikk, s? mye av tida mi g?r til det.
Men rent generelt s? handler jo en arbeidshverdag p? lab mye om ? pr?ve ? designe eksperimenter som gir gode svar p? interessante sp?rsm?l. S? pr?ve ? finne ut av, ok, hva er det jeg har lyst til ? finne ut av? Hvordan kan jeg lage et eksperiment som faktisk svarer p? det sp?rsm?let, s?nn at det er nyttig b?de ? f? et positivt og et negativt svar? S? det er jo mye tid som g?r med til design, da, av arbeidet.
S? m? man jo inn p? lab, det er jo typisk inne p? renrommet som vi bruker, MINA-lab, mikro- og nanoteknologilaboratoriet, og da lage pr?ver, endre hvordan de materialene er satt sammen p? atomniv?, og da m?le hva som har skjedd, hva man har gjort.
Jorunn Kanestr?m
Og du forsker da konkret p? defekter i s?kalte halvledere, hva er det for noe?
Marianne Etzelmüller Bathen
Halvledermaterialer, det er jo den typen materialer som legger litt grunnlaget for v?r moderne teknologi i dag. Det er materialer som leder str?m d?rligere enn metaller, som du jo har i str?mledninger, for eksempel. Der g?r str?m veldig bra gjennom. Men som leder str?m bedre enn det isolatorer gj?r. Isolator kan du tenke p? som plast, for eksempel. Men det fins ogs? andre eksempler.
Men halvledermaterialer er utrolig viktig fordi at vi kan kontrollere n?yaktig hvordan de leder str?m, hvordan de oppf?rer seg, ved ? gj?re det vi kaller mikro- og nanofabrikasjon, og endre egenskapene til materialer p? mikro- og nanometerskala. Og det er nettopp det som legger grunnlaget for all den digitale revolusjonen vi har hatt frem til i dag.
Og det er jo da ogs? grunnen til at vi... N? kommer jo jeg fra det som pleide ? v?re gruppe for halvledet fysikk. Vi ?nsker jo ? pr?ve ? f? til kvanteteknologi p? samme plattform som dagens mikrobrikker, nemlig p? halvledede materialer. Og det er mange grunner til dette.
Det vil sannsynligvis kunne fungere p? romtemperatur, det vil v?re veldig eskalerbart, man vil kunne gj?re mye av den samme fabrikasjonsteknikken som vi bruker i dagens halvlederindustri, som jo er en massiv industri. Men f?rst og fremst er det jo ogs? et veldig spennende tema.
Men n?r jeg snakker om punkt-defekter, s? betyr egentlig det bare at jeg plukker ut eller endrer enkeltatomer i krystallstrukturen til materialene. Og s? pr?ver jeg ? utnytte hvordan de oppf?rer seg, inn mot s?rlig kvantesensorer, da.
Jorunn Kanestr?m
Og f?r vi skal h?re litt mer om Vegars arbeidshverdag, s? vil jeg bare sp?rre deg, for du nevnte grunnforskning. Og det er ikke sikkert at alle lytterne v?re helt skj?nner hvorfor det er viktig. Hvorfor er det s? viktig med grunnforskningen i dette?
Marianne Etzelmüller Bathen
Grunnforskning er jo rent generelt det som gj?r at vi l?rer ting vi ikke vet. Det er jo der vi har muligheten til ? stille de sp?rsm?lene som ikke n?dvendigvis har noen umiddelbar anvendelse, men som bare handler om ? forst? verden bedre, v?re nysgjerrig og finne ut av hvordan ting fungerer.
Men hvis man ser p? det i et st?rre bilde, s? er det jo nettopp grunnforskningen som gj?r at vi l?rer mer om verden rundt oss, og det er det som videre kan lede til applikasjonsorientert forskning og applikasjoner. Jeg pleier jo ? se for meg et s?nt tre hvor grunnforskning er stammen.
Applikasjonsorientert forskning, det er p? en m?te de sm? ytterste greinene. Og applikasjoner, produkter, det er frukten, da, eplene. S? uten den stammen i grunnforskningen, s? kommer vi ingen vei. Uten grunnforskning p? halvledematerialer, s? hadde vi ikke hatt smarttelefoner i dag. Det bare hadde ikke skjedd.
Jorunn Kanestr?m
Vegard, ved Sintef s? er anvendt forskning og utvikling viktig. Hva er det som preger din arbeidshverdag?
Vegard Standeren Olsen
Min hverdag er litt s?nn som Mariannes. Den er delt inn litt ulike aktiviteter. Jeg jobber ogs? inne p? renrommet til Sintef, hvor det jeg jobber mest med er utvikling og prosessering av tynnfilmer. Som er tynne materiallag med spesifikke egenskaper som skal inn i ulike typer sensorer.
Og s? er det ? optimalisere veksten av disse tynnfilmene for at sensoren i dette tilfellet skal fungere best mulig. S? det er den mer eksperimentelle delen av det. Jeg jobber ogs? med et kompetansesenter, som starta opp i januar. Det er et kompetansesenter for halvleder, mikrobrikker og sensorteknologier i Norge.
Det er et 澳门皇冠体育,皇冠足球比分 mellom SINTEF, Universitetet i Oslo, NTNU, Universitetet i S?r?st-Norge, Universitetet i Troms? og Electronic Coast, som er en industriklynge nede i Horten.
Jorunn Kanestr?m
Da kan du fortelle oss hva det senteret heter?
Vegard Standeren Olsen
Det heter CC-NORCHIP. S? det er ett kompetansesenter i Norge. Det er blitt satt opp 27 kompetansesentre rundt omkring i Europa, i 25 forskjellige land. Disse kompetansesentrene er en del av dette store europeiske initiativet som heter European Chips Act, hvor kompetansesenteret og det som kalles pilotlinjer - som er ganske store fabrikasjonsfasiliteter, men som kanskje ikke skal gj?re storskalaproduksjon, det er litt mer i brytningspunktet mellom forskning og produksjon - skal hjelpe Europa med ? gj?re oss mindre avhengig av f.eks. USA og Asia n?r det kommer til tilgang til avansert teknologi.
Jorunn Kanestr?m
Og s? h?rer vi jo, i media i hvert fall, om internasjonalt kvantekappl?p. Har vi et kvantekappl?p?
Marianne Etzelmüller Bathen
Det er jo litt vanskelig ? svare p?, alts? det er jo veldig mye interesse p? dette feltet, selvf?lgelig. Kvanteteknologi er jo det man ofte kaller en disruptiv teknologi. Hvis man f?r til kvantedatamaskiner, s? vil de kunne l?se noen problemer vi ikke klarte ? l?se f?r. Om man f?r visse typer kvantesensorer, s? vil de kunne gj?re m?linger og utf?re oppgaver som vi bare ikke fikk til tidligere.
Og n?r det kommer disruptive teknologier, s? er det selvf?lgelig viktig ? pr?ve ? unng? monopol osv. S? for meg personlig vet jeg ikke om jeg syns at kvantekappl?p er det vi burde g? for. Det er mer det ? pr?ve ? ha litt st?rre tilgjengelighet. Chips Act er et eksempel p? nettopp den type inngangsvinkel. Vi hadde jo en chip-krise her under pandemien hvor jeg i hvert fall ikke fikk tak i PlayStation 5, for eksempel. Mange fikk ikke tak i elektrisk bil. Og det var fordi det var vanskelig ? f? tak i chips.
Det er jo en av grunnene til at bl.a. EU Chips Act ble til, for ? pr?ve ? sikre at Europa faktisk har tilgang til kritisk teknologi. I l?pet av ?ret skal det ogs? komme en EU Quantum Act for ? gj?re det samme for kvanteteknologi. S? er vi spente p? hvordan den blir seende ut, selvf?lgelig.
Men ja, det er jo et kappl?p i ? sikre kompetanse. Men jeg tenker jo at det er viktigere ? pr?ve ? fokusere p? st?rre tilgang p? kunnskap og teknologi. Og det er nettopp denne type ting som CC-Norchip bl.a. ?nsker ? tilby. S?rlig p? mikrobrikker, men ogs? p? kvanteteknologi. Det er en av de tingene som er viktig for meg. At dette skal v?re kompetanse som er mer globalt tilgjengelig, og ikke bare noe som man har i sm? monopoler rundt omkring.
Jorunn Kanestr?m
Det er dere garantert opptatt av ved SINTEF?
Vegard Standeren Olsen
Ja, alle som jobber i CC-NorChip er ganske klare p? det. At dette kompetansesenteret er satt opp med m?l om ? tilgjengeliggj?re denne type teknologi til alle som er interessert i det. Om det er neste generasjons talenter, om det er studenter p? universitetet s? skal kompetansesenteret jobbe med ? tilgjengeliggj?re denne type kompetanse og teknologi.
Jorunn Kanestr?m
Kvanteteknologien og dens muligheter er et fokusert tema i media og i n?ringslivet n?. Og det snakkes om spennende, store muligheter og om kvantestrategier. Marianne, hva tenker du som fysiker om fokuset p? store vyer i media?
Marianne Etzelmüller Bathen
Jeg skj?nner det jo godt. Det er jo klart naturlig ? sl? opp i store overskrifter. Jeg bare tenker det er viktig ? ogs? prate litt nyansert om hvor vi er. P? den ene siden s? er det klart den f?rste kvanteteknologirevolusjonen har jo gitt oss det som i dag er... ja, p? grensa mellom verdens tredje og fjerde st?rste industri. Halvlederindustrien er jo massiv.
S? det er klart at hvis den andre kvanteteknologirevolusjonen er lignende, s? er det utrolig vanskelig ? se for seg hvor vi kommer til ? ende opp, og hva den vil kunne gj?re. Men der vi er i dag, er jo ikke der. Det gjenst?r masse grunnforskning p? materialer, p? kvantefysikk i seg selv, p? grunnleggende tema. Det er masse utvikling, masse applikasjonsorientert forskning. Det er veldig mye som gjenst?r f?r vi har storskala applikasjoner.
Og vi vet jo ikke helt enn? hva som kommer til ? funke, og hva som ikke kommer til ? funke. S? jeg er sikker p? at noe veldig spennende kommer ut av dette. Men hva det er, kan jeg ikke t?rre ? love. Folk satt jo p? 60-/70-tallet og trodde at man aldri kom til ? ha datamaskiner hjemme hos seg selv. Men det understreker jo bare hvor vanskelig det er ? forutse teknologiutvikling.
Det er viktig ? v?re litt nyansert n?r man prater om dette, og ha med seg at ja, det er stort potensial. Men det er mye som gjenst?r, og nesten umulig ? forutse n?yaktig hva som kommer til ? skje.
Jorunn Kanestr?m
Ja, Vegard, er du enig eller uenig i dette?
Vegard Standeren Olsen
Jeg er p? mange m?ter veldig enig i at det er et potensial, et veldig stort potensial. Og s? ser vi igjen hvis vi drar linjene ned til Europa, i form av denne Chips Act, s? er jo kvanteteknologi s? absolutt p? agendaen i der ogs?. S? det er jo p? en m?te noe vi er n?dt til ? ta stilling til.
Det er jo planlagt to av disse nevnte pilotlinjene som kommer relatert til kvanteteknologi. Vi vet per dag ikke hva de skal gj?re spesifikt, fordi hvilke initiativer som vinner fram er ikke bestemt helt enn?. S? der m? vi sitte stille i b?ten og vente spent, egentlig.
Marianne Etzelmüller Bathen
Blir det riktig ? kalle en pilotlinje en slags minifabrikk?
Vegard Standeren Olsen
Ja, de gj?r p? en m?te det. Det blir en fabrikk som ikke skal produsere noe s?rlig, men den skal brukes til ? lage prototyper og teste ulike konsepter, det blir vel en riktig m?te ? forklare det p?. For n?r vi snakker om mikrobrikker, s? er selvf?lgelig det ? lage selve mikrobrikka som er et viktig poeng, men s? er det ogs? det ? designe den mikrobrikka.
Og det er veldig mange kjente firmaer rundt omkring i verden som kun driver med design av mikrobrikker, hvor NVIDIA kanskje er det mest kjente, eller et av de mest kjente. Designplattform, som kommer til ? bli forh?pentligvis veldig relevant for ganske mange teknologibedrifter. Og denne designplattformen skal jo da gj?re det enklere ? lage mikrobrikker, eller designe mikrobrikker, avhengig av hvilken teknologi en bruker.
Og det er jo ogs? da tenkt at en skal kunne designe kvantemikrobrikker p? sikt ved bruk av disse, kall det, fasilitetene.
Jorunn Kanestr?m
Et siste sp?rsm?l. Et tema som tidvis l?ftes fram, er demokratisering av teknologi. Det vil si at teknologien er noe som alle skal kunne bruke, og ikke bare noen f?. Hvor relevant vil det v?re for kvantefeltet i fremtiden?
Marianne Etzelmüller Bathen
Dette er en ting som jeg, og mange av oss, er veldig opptatt av. Og det er jo en av grunnene for min del til ? bruke nettopp halvledermaterialer som plattform for forskningen, fordi det fins mange m?ter ? lage kvanteteknologi p?, men mange av dem krever at man kj?ler ned helt ekstremt, eller at du har veldig dyr infrastruktur. Mens denne halvledeplattformen gir muligheten til ? bruke den samme infrastrukturen vi har i dag, noe som sannsynligvis vil kunne gj?re den tilgjengelig for flere.
I tillegg er jo nettopp den type arbeid som gj?res via EU Chips Act, EU Quantum Act og kompetansesentre helt essensielt for ? demokratisere teknologiutviklingen. For dette er jo en utfordrende kompetanse og teknologi ? opparbeide seg, og det m? fremdeles gj?res en jobb for ? tilgjengeliggj?re kunnskapen og kompetansen.
Jorunn Kanestr?m
Takk til fysikerne Marianne Etzelmüller Bathen fra Universitetet i Oslo og Vegar Standeren Olsen fra SINTEF.
Du har h?rt en episode av Universitetspodden, en podkast fra Universitetet i Oslo.
Produsent var Yvonne Petréme, og lydprodusent var Arve Nordland.
Du kan h?re flere intervjuer med forskere fra Universitetet i Oslo og gode gjester i Universitetspodden.
Jeg heter Jorunn Kanestr?m.
Denne teksten er KI-generert
Det tekstlige alternativet for episoden er generert av UiOs verkt?y for kunstig intelligens: "UiO GPT". Teksten er kvalitetssikret av en UiO-ansatt f?r publisering.