For 100 ?r siden satt kvinner og menn rundt om i Norge krumb?yd over en tykk bok. De leste om en ung jente som levde i Gudbrandsdalen i middelalderen. Om hvordan hun gikk imot familien og samfunnets regler for ? f? mannen hun var stormende forelsket i, ble husfrue og f?dte ?tte s?nner, f?r hun endte sine dager som et av ofrene for Svartedauden.
Den samme boka leses, h?res som lydbok og sees p? film og scener i dag. Hva er det med Kristin Lavransdatter som gj?r at hun fortsatt begeistrer etter alle disse ?rene?
– Jeg ble helt lamsl?tt av den litteraturen, sier regiss?r Kjersti Horn i podkasten Universitetsplassen.
Horn hadde ikke lest noe av Sigrid Undset, f?r hun ble nysgjerrig da hun fikk en feilsendt e-post ang?ende en musikaloppsetning av verket i 2018.
– Som mange andre hadde jeg fordommer om at det var kvinnelitteratur. Det har ikke den statusen som det burde ha, for det er vanvittig bra litteratur, rett og slett. Jeg har ikke lest lignende beskrivelser av moderskap og f?dsel, kombinert med Kristins frihetslengsel, noe annet sted.
I 2023 tok Horn Undsets trebindsverk til hovedscenen p? Det norske teatret, i en ?tte timer lang forestilling.
H?r episoden:
Middelalderfortelling for moderne publikum
N?r skuespiller Sara Khorami formidler Kristins liv p? den nynorske teaterscenen, er det uten middelalderske rekvisitter. Her er det ?lbokser og pizzaesker, og kostymene er joggedress og olabukse. Det er teksten som tar publikum med til 1300-tallet, noe litteraturforsker Anne Birgitte R?nning knytter til spr?ket i boka.
– Det er et gammelt ordforr?d, som er enormt stort, og godt fundert historisk, sier hun.
Horn valgte ? lene seg p? teksten for ? formidle tidskoloritt og natur, i stedet for ? lage kulisser p? scenen.
– Hvis man stoler p? at publikum vil v?re med p? ? dikte selv, s? tenker jeg at bildene oppst?r inne i hver enkelt, sier hun.
R?nning og forskerkollega Liv Bliksrud roser Horn for ? favne mye av mangfoldet i trebindsverket.
– At den er lagt til moderne tid og at de g?r i joggesko, bekrefter bare det Sigrid Undset selv sa etter ? ha gitt ut sin f?rste middelalderroman i 1909, nemlig at ‘Man kan bare skrive romaner fra sin egen samtid’, sier Bliksrud, som har forsket p? Undsets liv og litteratur, og utdyper:
– ? skrive historiske romaner er bare ? overf?re fra en historisk tid det man synes er viktig, til sin egen tid.
Umiddelbar klassiker
?Kransen?, som er f?rste bind i trilogien om Kristin Lavransdatter, ble utgitt november 1920. Boka ble straks utropt til en klassiker.
– I de aller f?rste anmeldelsene slo de fast at dette var den store boken som skulle kj?pes til jul, forteller Anne Birgitte R?nning, som har studert mottagelsen av Undsets verk.
– Hun ble ber?mmet for ? skrive med sanselighet og frodighet, og for det store historiske lerretet hun spente opp. Det var n? store forventninger til oppf?lgerne, som skulle bli bind to ?Husfrue? og bind tre ?Korset?.
– Vi vet at hun jobbet med harde tidsfrister for ? klare ? gi ut nye bind hvert ?r, sier R?nning.
Kristin Lavransdatter skulle vise seg ? leve opp til sp?dommene.
– Det er en klassiker, fordi den er slitesterk og tar opp allmennmenneskelige temaer og eksistensielle problemer som folk kan kjenne seg igjen i, sier Liv Bliksrud, som ogs? kan fortelle om stor internasjonal suksess.
– Sigrid Undset ble en litter?r stormakt med dette verket. Hun ble foresl?tt fire ganger til nobelprisen i litteratur, f?r hun fikk den i 1928.
Historien om Kristin ble raskt oversatt til mange spr?k, og er en av de b?kene som har hatt st?rst spredning utenfor Norge. I 1975 ble den k?ret til ?rets roman i Frankrike, bare noen ?r etter at en stor nobelkonferanse hadde utropt den til en internasjonal klassiker.
Undset hadde forskningsbasert kunnskap om middelalderen
Kristin Lavransdatter er satt til tidlig 1300-tall. Dette var en periode Undset kjente godt, siden faren var arkeolog og hun tidlig hadde hjulpet han i forskningsarbeidet.
– Hun satte seg inn i middelalderforskning fra ung alder, og var ikke s? opptatt av hva folk mente om middelalderen, men studerte middelalderens tekster for ? ha de riktige kildene, forteller Bliksrud.
Hun mener Kristin Lavransdatter kan leses som et motskrift mot 1920-tallets oppfatninger av middelalderen, blant annet n?r det gjelder religionens rolle.
– Hun er vanvittig grundig i sin forskning, og alle som hadde greie p? dette var over seg av begeistring over hennes kunnskaper.
Handler om tidl?s kj?rlighet
?Ti sed og skikk forandres meget, alt som tiderne lider og menneskenes tro forandres, og de tenker annerledes om mange ting. Men menneskenes hjerter forandres aldeles intet i alle dager,? lyder et sv?rt ber?mt sitat fra Sigrid Undset.
Dette har blitt oppfattet som hennes menneskesyn – men hva betyr det egentlig?
For Kjersti Horn, som beskriver arbeidet med teaterstykket som en mange m?neders lesesirkel med skuespillerne, var det tydelig at teksten traff alle p? et personlig niv?, selv om den er satt til en helt annen tid.
– Selv om man har sv?rt ulike bakgrunner og erfaringer, s? var det ?penbart at det er mange like erfaringer p? tvers av tidsepokene. Det er magisk, p? en m?te.
Anne Birgitte R?nning peker p? at sitatet har v?rt brukt for ? si at Undset var ahistorisk.
– Men det tenker jeg er feil. Hun skriver ikke historien om hvordan hjertet s? ut akkurat da, men hun viser hvilket spillerom morskj?rligheten f?r, og om hva som er betingelsene for den store grenseoverskridende kj?rligheten mellom Kristin og Erlend.
Bliksrud tror ogs? at sitatet, og Undsets syn p? mennesket, handler om at det meste forandrer seg, men at noe er allment for mennesker.
– Det handler nok ikke om romantisk kj?rlighet, men heller basale instinkter. For eksempel frykt, trangen til ? beskytte et barn, gleden ved farger, gull og fest. Ogs? begj?r og misunnelse – alt dette er allmennmenneskelig, og forandrer seg ikke, if?lge Undset.
Forskeren mener noe av det som gj?r boken s? go