22. juli-terroren er n? en del av l?replanene i skolen. Men undervisningen vet vi overraskende lite om. L?rere og skoleklasser har mulighet til ? utvide undervisningstilbudet ved ? dra til L?ringssenteret p? Ut?ya.
I 2011 hadde norske medier lite kunnskap om h?yreekstremisme. H?r Trine Eilertsen og Anna Gr?ndahl Larsen diskutere hvordan mediene har h?ndtert ekstreme ytringer etter 22. juli-terroren.
22.juli- kommisjonen leverte sin rapport ett ?r etter terroren og reiste sp?rsm?l om samfunnssikkerhet – og om hvorfor beredskapen glapp. Men var kommisjonens mandat for snevert? B?r ti?rsmarkeringen benyttes til ? f? fram mer av de menneskelige og politiske konsekvensene av terroren? Ja, mener professorene Kristin Bergtora Sandvik og Cathrine Holst.
Mens 22. juli-terroristen m?tte streve med ? f? digital tilgang til h?yreekstreme meningsfeller, kan hvem som helst i dag n?rmest snuble over h?yreekstreme akt?rer og voldelig tankegods - 24 timer i d?gnet. Ofte er budskapet pakket inn i humor og ironi. Dette bekymrer forsker Cathrine Thorleifsson og journalist Harald Klungtveit, som tar for seg h?yreekstremisme p? nett i podkast-serien ?10 ?r etter 22. juli? - Universitetsplassen.
10 ?r etter terroren p? Ut?ya viser en stor studie at en av tre overlevende fortsatt har det veldig vanskelig. Mange har ikke f?tt den hjelpen de trenger og burde hatt krav p?.
At én person alene stod bak terroren som tok livet av 77 mennesker i regjeringskvartalet og p? Ut?ya for 10 ?r siden, kom helt uventet. Det ble en kraftig vekker b?de for analytikere og forskere som n? f?lger terrortrusselen n?ye, blant dem Siv S?rensen fra PST og Jacob Aasland Ravndal fra Senter for ekstremismeforskning (C-REX).
– Mange unge kvier seg for ? engasjere seg politisk av frykt for hets, sier varaordf?rer i Oslo, Kamzy Gunaratnam. Selv fikk hun kommentarer om at det var synd at ikke hun ogs? ble drept etter hun overlevde massakren p? Ut?ya for ti ?r siden. Trusler og hets mot politikere har ?kt kraftig de siste ?rene, viser forskning, som professor og ekstremismeforsker Tore Bj?rgo st?r bak.
Rett etter terroren 22. juli for ti ?r siden gikk ?hele Norge? i rosetog. Mange opplevde at b?de nasjonen og demokratiet var rammet. Paradoksalt nok har demokratifortellingen p? lengre sikt skygget for at det var AUF og Arbeiderpartiet terroristen angrep, if?lge Anders Ravik Jupsk?s og Anne Talsnes.
