Innenfor en samisk tenkem?te er relasjonen mellom sted og menneske et b?rende fundament. Verden skapes nemlig gjennom en gjensidig interaksjon mellom disse to. Det er dette forholdet som former den samiske ontologien, epistemologien og aksiologien. P? samisk blir denne tenkem?ten referert til som ‘birgejupmi’.
Birgejupmi kan defineres som ‘opprettholdelsen av et godt liv’, og begrepet inneb?rer da at et godt liv – det v?re seg sosialt, ?konomisk, eller i relasjon til ?ndelighet og helse – kun kan realiseres ved at forbindelsen mellom menneske og sted opprettholdes.
Den dype forbindelsen mellom mennesker og stedet de kommer fra er p? mange m?ter en filosofisk l?resetning som anerkjenner at b?de landet og mennesket b?rer p? en subjektiv vilje. Dessverre er dette en filosofi som ikke anerkjennes innenfor de vestlige strukturene og kunnskapssystemene. Dette har avlet en epistemisk ignoranse som avviser urfolks perspektiver p? land. I stedet for en likestilt partner i verden blir land dermed ofte betraktet som et objekt – noe som kan eies og selges.
I denne samtalen m?tes samiske menneskerettighetsforkjempere og landbeskyttere for ? snakke om sitt forhold til stedet de kommer fra og de ulike, og land-baserte praksisene som er med ? forme deres hverdag. Samtalen er bestilt av Oslo School of Environmental Humanities, ved Universitetet i Oslo, og fasiliteres av den samiske forskeren, Liisa-Rávná Finbog, fra den norske siden.
De ?vrige deltakerne er poetene, menneskerettighetsforkjemperne, og landbeskytterne Ida Helene Benonisen og Timimie M?rak fra henholdsvis den norske of svenske siden av grensen, influenser, menneskerettighetsforkjemper og landbeskytter Emmi Nuorgam fra den finske siden, og politiker, duojár, menneskerettighetsforkjemper, og landbeskytter Beaska Niilas fra den norske siden av grensen.
Diskusjonen vil fo