Hva driver du med for tiden?
To uker ut i p?begynt forskingstermin er jeg s? vidt ferdig med sensur og veiledning og kan ta fatt p? ? planlegge et dusin lanseringer og dialogkonferanser i S?r-Asia rundt min nye monografi med hoved tittel ?A New Testament?. Den utgis p? Solum Forlag og er et bidrag til koloni og bistandshistorie som plasserer transatlantiske protestantiske misjon?rer, urfolkbevegelser og bengalske jordeiere inn i regional og global historie fra handelskompani fram til bistandsepoken. Sammen med en rekke sivilsamfunnsorganisjoner planlegger jeg ogs? i disse dager en nasjonal konferanse i Bangladesh som skal gj?re opp status p? levek?rssituasjonen til urfolkene i lavlandet sammenlignet med for tre ti?r siden. Jeg ledet da et omfattende levek?rssurvey som skal bli benyttet som en baseline p? konferansen. Konklusjonene skal blant annet innarbeides i et utvidet etterord i nyutgaven av min h?ndbokliknende ?The Adibasis of Bangladesh..? som kom ut i 2005. I l?pet min oppkommende firelandsreise kan jeg endelig im?tekomme foresp?rsler om ? forelese om nordomr?dene som globalt knutepunkt for klimaendringer og stormakts rivalisering.
Hva gjorde deg interessert i ? forske p? Asia?
Ofte i livet blir uventede muligheter utslagsgivende. I 1981 begynte jeg som magistergradsstudent ved antropologisk institutt i Bergen. Jeg hadde begynt ? l?re meg arabisk som forberedelse for feltarbeid om kvinnelig omskj?ring i Sudan. Det ?ret hadde instituttet tatt imot de f?rste utvekslingsstudentene fra Bangladesh. Professor Gunnar H?land som var arkitekten til denne avtalen, og de nyankomne bangladeshiske studentene, p?virket meg tilstrekkelig til at jeg skiftet tema (til etniske relasjoner) og land (til Bangladesh-India). ?ret 1982 gjennomf?rte mitt f?rste klassiske ?barfot? feltarbeid p? landsbygda i Nordvest-Bangladesh. Der hersket n?rmest lovl?se tilstander. Kriminelle gjenger regjerte. Jeg ble vitne til grov politisk vold under milit?rstyret p? 1980-tallet. Dette gjorde inntrykk til og med p? en harding oppvokst i en r?ff vestlandsbygd! Hjemvendt fikk jeg stipendiatplass p? Chr. Michelsens institutt (CMI). Instituttet kunne tilby trolig Norges mest spennende anvendte fagmilj? for stipendiater med Asia og Afrika-fokus. Det er ikke tilfeldig at hele kullet mitt (vi har fire stipendiater) har gjort livslange internasjonale karrierer; to i utenlandstjenesten som diplomater og to innen akademia og bistand. Dette er indirekte ogs? en kommentar p? utgangssp?rsm?let; jeg har ?pendlet? mellom forskning, operativ bistandsrelatert virksomhet og sivilsamfunnsengasjement. Kollegaer som er 10-15 ?r yngre enn meg er p?takelig mer spesialiserte innen enten forsking eller andre virksomhetsomr?der.
Hvor lenge har du jobbet med/i regionen og i hvilke land?
Utrolig nok er det over f?rti ?r siden jeg p?begynte mitt f?rste forskningsopphold p? den bangladeshiske landsbygda. Tidlig p? 80-tallet var sivilbefolkningen der traumatisert av den ufattelig blodige frigj?ringskrigen ti ?r tidligere og de var jevnlig utsatt for ?deleggende naturkatastrofer og avlingssvikt. Som feltforsker ble jeg eksponert for alt dette, og det har preget min interessehorisont p? grunnleggende vis. Jeg begynte under mitt f?rste uteopphold ? interessere meg for regionale sammenhenger, f?rst mellom Bangladesh og India og fra 1990-tallet ogs? h?ylands-lavlands avhengigheter Nepal-Tibet (TAR)-India-Bangladesh. Tidlig p? 2000-tallet var jeg leder for FNs regionale kommisjons arbeid p? kvinner-rettet utvikling i hele Asia og Stillehavsomr?det. Gapet i FN systemet mellom omfattende mandat og begrensede ressurser var krevende ? h?ndtere. Jeg m?tte dessuten opparbeide meg basiskunnskap om alle de 62 landene jeg var ansvarlig for, fra Russland og Iran, til hele det asiatiske kontinentet og Stillehavet. Heldigvis hadde jeg med meg en regional kunnskapsbase fra antropologifaget, den gangen forankret i komparativ metode og tenkning. Dette ble til uvurderlig hjelp, samt CMIs fagressurser b?de p? S?r-Asia og S?r?st-Asia.
Hva er for deg det mest interessante som skjer i Asia om dagen og hva burde man f?lge ekstra med p? fremover?
Asia er blitt et globalt dreie og tyngdepunkt p? de fleste samfunnsomr?der, fra demografi til innovasjon og teknologidrevet integrasjon – alt i et samspill med stormakts rivalisering. Amerika fors?ker ? opprettholde et tiln?rmet hegemoni. Dette forsterker Kinas milit?re oppbygning og en utvidet mer aggressiv interessesf?re politikk. Det ?g?r troll i ord? i forhold til det USA projiserte fiendebildet kan man si. Norsk offentlighet, ogs? redakt?rstyrte media, blir ofte ekkokammer for polarisert retorikk og p?virkningsoperasjoner hvor et ?vi i ?vesten? blir innprentet en grunnleggende mistillit til et autorit?rt herred?mme-s?kende Kina. Forskere som m?lb?rer nyanserte analyser blir n? om dagen stemplet som Putin/Russland apologeter. Sannelig er det ogs? lett ? bli kritisert som Kina-apologet. Som forsker fra ett av flere nordiske land, med en egeninteresse i en relativt fredelig overgang til en internasjonal multipolar orden, og en informert fri meningsdannelse, st?r oppgavene mildest talt i k?! Selvf?lgelig b?r man f?lge med p? demonteringen av verdens st?rste demokrati. Man b?r f?lge med p? en urovekkende utvikling i Nord?st India og det urolige nabolaget, junta styrte Myanmar inkludert. Man b?r ogs? f?lge tett hva som skjer langs den eurasiatiske aksen som f?lge av Russland-Ukraina krigen, nye multilaterale akt?rer og endret valutapolitikk.
Hva har g?tt under radaren i det norske nyhetsbildet i det siste?
Betydningsfulle nyheter som delvis g?r under radaren bemerket jeg allerede i svaret p? det siste sp?rsm?let. Men jeg vil gjerne legge til, en forbl?ffende svak dekning av det nylige parlamentsvalget den 7 januar i Bangladesh. Dette er forbl?ffende, selv om man kan innvende at valgutfallet var delvis rigget og dermed ikke fortjente fete overskrifter. Men valget burde faktisk ha engasjert norske redakt?rstyrte media i lys av massive investeringer med norske skattepenger til demokratibygging over en generasjon.