Hva driver du med for tiden?
Jeg er i ferd med ? ferdigstille min f?rste vitenskapelige artikkel p? norsk, ?Fra ‘Ferskenblomekjelda’ til ‘T’ao Ch’ien’: Olav H. Hauge transleser Tao, vi transleser Hauge?. Norsk, et spr?k jeg begynte ? l?re meg i 2021, har vist seg ? v?re en ny m?te ? tenke p? som frigj?r fantasien, og en uttrykksm?te som gj?r skrivingen enda mer eventyrlig enn mine tidligere eventyr med kinesisk, engelsk og tysk. Mens jeg tenker ut, skriver, utvikler og omskriver denne artikkelen, f?ler jeg meg som en musiker som etter ? ha spilt fiolin, cello og piano i flere ti?r l?rer seg ? spille fl?yte og trer inn i et magisk land. Nettopp fordi jeg skriver p? norsk, er jeg friere og dristigere. Jeg vil ikke bare dele mest mulig av det jeg har oppdaget i Hauges eklektiske boksamling i Ulvik, men ogs? spre budskapet p? en fengslende og uforglemmelig m?te. En ting er ? argumentere og overbevise, noe annet er ? inspirere og engasjere. Derfor har jeg valgt ? presentere forskningsresultatene i form av et drama: et forspill med Pounds poetiske utfordring, et mellomspill med Emersons visjon?re blikk og et etterspill med Nietzsches tverrkulturelle morgenr?der som skal danne rammen der jeg legger inn to akter. F?rste akt avsl?rer Hauges kreative resepsjon av kinesisk poesi; andre akt viser hvordan vi kan destillere Hauges metode, som jeg kaller ?nordisk translesing?, og anvende den p? Hauges egen poesi.
Hva gjorde deg interessert i ? forske p? Asia?
Det er fire stadier i min dannelsesreise. Den f?rste skjedde hjemme hvor min far hadde et bibliotek. Der slukte jeg verdenslitteraturen som var oversatt til kinesisk. I dag husker jeg fortsatt de greske tragediene, de spanske eventyrene og de italienske novellene, som jeg leste som om de var kinesiske originaler. De etterlot et inntrykk i mitt indre kosmos av at det finnes et underliggende fundament som er felles for alle sivilisasjoner, b?de i fortid og n?tid.
Den andre skjedde p? Universitetet i Beijing, der jeg studerte et unikt program som forener tre fag i ett: litteratur, historie og filosofi. Dette programmet l?rte meg ? ta hensyn til b?de det spesielle og det universelle, de enkelte delene og den sammenhengende helheten.
Den tredje perioden fant sted ved Universitetet i Erlangen-Nürnberg, der jeg l?rte meg tysk, et spr?k som forandret tankene mine, og et kinesisk-tysk rammeverk, et perspektiv som preget min f?rste skapende periode som forsker.
Den siste dannelsesperioden fant sted ved Yale University, der jeg gjennom intense samtaler med levende legender innen humaniora erkjente den r?de tr?den i min personlige utvikling og fant mitt kall som en transspr?klig, tverrfaglig kosmopolitt som bygger nye broer mellom kulturer.
Hvor lenge har du jobbet med/i regionen og i hvilke land?
Fra 2010 til 2020 grunnla, utviklet og ledet jeg et tverrfaglig program i Kinastudier ved University of Tulsa i USA. Der underviste jeg ogs? i det grunnleggende Honors Program i humaniora og utvidet pensum fra vestlig kanon til tverrkulturell dialog mellom Kina, Europa og USA.
Siden jeg begynte ved Universitetet i Bergen i 2021, har jeg v?rt med p? ? bygge opp et BA- og et MA-program i Kinastudier sammen med dyktige og st?ttende kolleger. Jeg l?rer studentene det jeg selv praktiserer: ? translese verdenslitteratur og -filosofi i en sammenvevd, relasjonell verden, der verdiene oppst?r i relasjoner, hvorav mange, som Nietzsches morgenr?der, enn? ikke har lyst.
Hva er for deg det mest interessante som skjer i Asia om dagen og hva burde man f?lge ekstra med p? fremover?
Tildelingen av Nobelprisen i litteratur i 2023 til Jon Fosse kan skape en ny b?lge av kulturutveksling mellom Kina og Skandinavia. Den f?rste, og hittil st?rste, b?lgen kom allerede p? 1920-1930-tallet, anf?rt av to banebrytere, Lu Xun (1881-1936) og Mao Dun (1896-1981). Lu Xuns kreative resepsjon av Brandes og, gjennom Brandes, av Kierkegaard, Ibsen, Strindberg og Hamsun, og Mao Duns metodiske, men sv?rt tilgjengelige innf?ring i norr?n mytologi er to milepeler.
N? lover Fosses raskt voksende popularitet i Kina ? innlede en ny ?ra. Jeg vil f?lge tre spor: for det f?rste de nye kinesiske oversettelsene av Fosses romaner, b?de fra de engelske utgavene og direkte fra de nynorske originalene, og lesernes tilbakemeldinger; for det andre de nye kinesiske fremf?ringene av Fosses skuespill og publikums vurdering; for det tredje den nye utviklingen av kinesiske oppfatninger av nynorsk, Norge og nordisk kultur.
Hva har g?tt under radaren i det norske nyhetsbildet i det siste?
N?r vi ser p? dagens nyhetsbilde i global m?lestokk, er det som regel to komponenter som mangler. For det f?rste et historisk perspektiv p? aktuelle saker. Nyheter er bare ‘nye’ i forhold til det ‘gamle’. Hvis vi ikke kjenner til eller forst?r det gamle, kan vi ikke skjerpe v?r bevissthet eller utdype v?r forst?else av det nye. For det andre at de kulturelle begivenhetene ofte kommer i skyggen av den massive dekningen av politikk, ?konomi og teknologi.
N?r vi ser p? det norske nyhetsbildet av Kina, mangler ogs? disse to komponentene. Men vi har l?sninger.
Hva om vi for eksempel, samtidig som vi feirer Fosses Nobelpris, ogs? intervjuer de to dyktige kinesiske oversetterne av Fosse, Zou Lulu i Shanghai og Li Shubo i Oslo, hvis innsikt i Fosse og nynorsk er inspirerende og forfriskende?
Hva om vi, samtidig som vi setter s?kelys p? de politisk-?konomiske aspektene ved det 21. ?rhundrets silkevei, ogs? ser p? historien om kulturutveksling mellom Kina og Norge, som er opplysende og oppl?ftende? Jeg tenker ikke bare p? Kinas mottakelse av norsk kultur, men ogs? p? Norges mottakelse av kinesisk kultur, som banebrytende arbeider og bokserier av Kristian Schjelderup (1894-1980), Harris Birkeland (1904-1961) og Nic Stang (1908-1971).
Til syvende og sist er verken nyhetsmediene eller publikum passive mottakere av, men aktive deltakere i verdenssituasjonen. Hva vi velger ? f?lge med p?, og hvordan vi f?lger med, vil utgj?re hele forskjellen. Vi kan berike nyhetsdekningen og gi publikum oppmuntrende budskap ved ? innlemme det historiske perspektivet og den kulturelle dimensjonen.