Resultatene fra ny forskning er nyttige for politikere og skoleledere som ?nsker ? fremme sosial inkludering. Dette f?r positive konsekvenser b?de i klasserommet og i arbeidslivet.
Akademisk resiliens, eller robusthet, beskriver elever som oppn?r gode resultater p? skolen til tross for en utfordrende bakgrunn. Ved CREATE - Senter for forskning p? likhet i utdanning har forskere n? g?tt i dybden p? hvordan skolesystemet kan st?tte disse elevene gjennom ? bruke skolenes penger riktig.
Studien er unik i norsk sammenheng fordi den kobler sammen detaljerte registerdata fra over tre ti?r. Forskerne har gjort en omfattende studie p? norske elever f?dt mellom 1986 og 1990, fra de gikk ut av ungdomsskolen til de fylte 30 ?r.
Skoleprestasjoner ?pner d?rer
Wangqiong Ye, forskeren som ledet studien, understreker at studien gir oss et sjeldent innblikk i hvordan prioriteringer i 16-?rsalderen f?r konsekvenser langt inn i voksenlivet.
– Vi ?nsket ? se b?de p? de kortsiktige resultatene i 9. klasse og de langsiktige effektene av utdanning og inntekt. Ved ? bruke registerdata har vi kunnet spore hvordan gode skoleprestasjoner i ungdoms?rene kan gj?re det mulig ? klatre p? den sosiale stigen. Det har noe ? si for ? oppn? ?konomisk trygghet n?r man runder 30 ?r, forklarer Ye.
M?lrettet satsing p? spr?k og spesialundervisning er n?kkelen til ? bryte sosiale m?nstre
Et av de mest sentrale funnene er at penger brukt p? s?rskilt norskundervisning og spesialpedagogisk st?tte har en direkte positiv effekt p? elevenes robusthet.
José Manuel Arencibia Alemán, som skriver doktorgrad ved CEMO- Senter for pedagogiske m?linger, mener dette er spesielt viktig i dagens skole:
– At norskundervisning kan gi god akademisk robusthet, blir stadig mer relevant etter hvert som elevmassen i Norge blir mer mangfoldig.?
– ? investere i spr?kferdigheter er ikke bare et pedagogisk tiltak, det er en investering i elevenes fremtidige evne til ? delta i arbeidslivet og f? en bra ?konomi, sier Alemán.
– Kan veie opp for manglende ressurser i hjemmet
Andre forskere p? feltet har ofte fokusert p? elevens personlige egenskaper, som motivasjon og p?gangsmot. Tarjei Widding-Havneraas, post-doktor ved CREATE, p?peker at denne studien flytter oppmerksomheten over p? hvor mye penger skolene f?r, og hvordan pengene brukes.
– Vi har visst for lite om hvordan skolene fordeler sine ressurser og hvordan dette p?virker elevene. Resultatene v?re viser at strukturelle grep, som hvordan kommunene fordeler midlene sine, kan veie opp for manglende ressurser i hjemmet. Dette gir skoleledere og politikere konkrete verkt?y for ? utjevne forskjeller, presiserer Widding-Havneraas.
Kj?nnsforskjeller: Kvinner og elever med innvandrerbakgrunn viser ofte h?yest robusthet i utdanning, men menn ender fremdeles opp med h?yere inntekt ved 30-?rsalderen.
Et kraftig signal om viktigheten av tidlig innsats
Noe overraskende er det kanskje at klassest?rrelse og l?rertetthet ikke n?dvendigvis gj?r de s?rbare elevene mer akademisk robuste. Elever fra st?rre klasser hadde ogs? ofte h?yere utdanningsniv? og inntekt som 30-?ringer. Forskerne knytter dette til by-land-forskjeller.
St?rre klasser finnes ofte i byomr?der med bedre tilgang p? karriereveiledning og h?yere utdanning.
Trude Nilsen, forsker ved Institutt for l?rerutdanning og skoleforskning, og CREATE, mener studien sender et kraftig signal om viktigheten av tidlig innsats:
– Det ligger et enormt potensial i hvordan skoler prioriterer ressursene sine.?
– V?r studie bekrefter at akademisk suksess for s?rbare elever ikke er tilfeldig. Skolepolitikk betyr noe. Ved ? styrke robusthet tidlig, bidrar vi til et mer inkluderende samfunn og reduserer forskjellene i befolkningen, understreker Nilsen.
Publisert f?rst p? forskning.no: Slik kan skolen l?fte elevene som starter med f?rrest muligheter
Kilde
Ye, Wangqiong; Aleman, Jose Manuel Arencibia; Nilsen, Trude & Widding-Havner?s, Tarjei (2025). "Will what helps now help later? The role of school spending in shaping?
Fakta om studien
- Deltakere: 31 770 elever f?dt 1986–1990 med foreldre uten h?yere utdanning.
- Metode: Bruk av avansert statistikk (instrumentvariabel-analyse) for ? finne ?rsakssammenhenger.
- Viktigste tiltak: S?rskilt norskundervisning og spesialpedagogisk st?tte er de mest effektive investeringene for ? skape akademisk robuste elever.
Vil du bli l?reren som utgj?r en forskjell??
Les om Lektorprogrammet:?