Elever som har nedsatt h?rsel, ogs? de med mildere h?rselstap, har ?kt risiko for forsinkelser i spr?kutviklingen. 澳门皇冠体育,皇冠足球比分 viser at slike spr?kforsinkelser kan f? stor betydning for lese- og skriveutvikling, skoleprestasjoner generelt og livskvalitet. Spr?ktiltak av h?y kvalitet kan derfor gi et viktig og positivt bidrag for barn med nedsatt h?rsel.
– Til n? har vi manglet oversikt over effektene av slike tiltak, sier Andrea Chanell J?nsberg.
J?nsberg jobber ved Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo, og CREATE - Senter for forskning p? likhet i utdanning, og er en forskerne bak en norsk studie som nettopp har laget denne oversikten.
Forskerne har sammenstilt all forskning p? feltet.
– Det er f? kontrollerte studier, det vil si f? studier som med sikkerhet kan si noe om effekten av spr?ktiltakene som er unders?kt, forteller J?nsberg.
J?nsberg og hennes forskerteam gjorde et dypdykk i studiene for ? se hva som kjennetegner de spr?ktiltakene som fungerer for elever mellom 6 og 12 ?r, som har nedsatt h?rsel.
Forskerne analyserte tiltak som hadde m?l om ? utvikle bedre ordforr?d, grammatikk og setningsbygning. Sagt p? en annen m?te: ble barna bedre p? ? fortelle en historie? Ble de bedre til ? forst? nye ord eller uttrykke presist hva de mener?
Du faller lett utenfor hvis du ikke klarer ? uttrykke din mening eller delta i samtaler.
– Spr?ket skal jo brukes til ? samhandle, og hjelpe deg til ? v?re sammen med andre. Du faller lett utenfor hvis du ikke klarer ? uttrykke din mening eller delta i samtaler. Derfor var vi interesserte i de s?kalte innholds- og meningsbaserte spr?kferdighetene, forklarer J?nsberg.
Spr?ktiltakene som gis til elever som har nedsatt h?rsel varierer stort, b?de n?r det gjelder innhold, varighet og intensitet. De korteste spr?ktiltakene varte i 4 uker, de lengste varte i 2 ?r. Dette betyr at noen barn fikk spr?ktrening 15 min per uke, andre 4 timer.
Dialogisk h?ytlesing fungerer
Et spr?ktiltak som viste seg ? ha god effekt p? spr?kutviklingen til barn som har nedsatt h?rsel er s?kalt dialogisk h?ytlesing. Det betyr at h?ytlesingen blir gjort til en aktiv samtale mellom den voksne som leser, og barnet. M?let er ? f? barnet til ? delta, tenke og bruke spr?ket selv, ikke bare lytte.
- Den voksne kan stille ?pne sp?rsm?l underveis, som ?Hva tror du skjer n??? eller ?Hvorfor gjorde katten det??.
- Barnet f?r tid til ? svare, forklare og gjette.
- Den voksne bygger videre p? barnets svar ved ? utvide spr?ket: ?Ja, katten l?p fordi den var redd - Den visste jo ikke at gutten bare ville hjelpe den?.
- Den voksne kan ogs? be barnet gjenfortelle, gjette hva som skjer videre, eller knytte historien til egne erfaringer.
Andre tiltak som viste god effekt, var e-bok-lesing og digitalt st?ttet spr?ktrening.
Det trengs mer robust forskning
Selv om spr?ktiltakene varierte stort i hvor ofte de blitt gitt og over hvor lang periode, s? kunne ikke forskerne fastsl? at tiltak som strakk seg over lengre tid eller ble gitt oftere, hadde bedre effekt Men det betyr ikke at det ikke har noe ? si, s? det b?r unders?kes n?rmere.
– For ? kunne si noe sikkert om dette, b?r vi gjennomf?re samme type tiltak, men med forskjellig varighet, p? st?rre grupper elever. Dette er viktig kunnskap, som vi m? fortsette med forskning p?, presiserer J?nsberg.
Vi kan ikke si med sikkerhet hvor lenge og hvor hyppig et tiltak b?r gis
Forskerne s?kte gjennom en rekke relevante databaser og fant mange studier om barn med h?rseltap. Men det var bare 14 studier som hadde unders?kt effekten av tiltak p? en m?te som gjorde at man kunne sl? fast om de hadde effekt, alts? sammenlignet barn som fikk tiltaket med en kontrollgruppe som ikke fikk tiltaket.
En annen utfordring er at sammenligningsgruppen i studiene ofte er elever med typisk h?rsel. Det er veldig f? som pr?ver ut tiltak i kontrollerte studier hvor noen elever med nedsatt h?rsel f?r tiltak og andre ikke.
– Det er f?rst da vi kan si med sikkerhet at akkurat dette tiltak passer for barn med nedsatt h?rsel, presiserer J?nsberg.
I tillegg er gruppene de forsker p? sm?, sammenlignet med i mange andre forskingsfelt.
– Vi trenger mer robust forskning p? spr?ktiltak for elever med nedsatt h?rsel - for det er jo litt av problemet - vi kan ikke si med sikkerhet hvor lenge og hvor hyppig et tiltak b?r gis, f? studier tester ut tiltak med sammenliknbare grupper og det er utfordrende ? f? store nok utvalg. Men vi har synliggjort at det mangler og vi har l?ftet frem studier som har gjort en grundig jobb.
Vi vet n? at dialogisk h?ytlesing, e-bok-lesing og digitale spr?kprogrammer gir elever med nedsatt h?rsel bedre spr?k, konkluderer J?nsberg.
J?nsberg fortsetter:
– N?r vi m?ter slike metodeutfordringer i forskningen, er det viktig ? synliggj?re og l?fte fram de studiene som har robuste design. De viser at det er mulig ? dokumentere effekter, ogs? for sm? grupper som barn med h?rseltap. Vi vet n? at dialogisk h?ytlesing, e-bok-lesing og digitale spr?kprogrammer gir elever med nedsatt h?rsel bedre spr?k, konkluderer J?nsberg.
J?nsberg er n? i sluttfasen av en studie som ser p? om den norskutviklede spr?k-appen Kaptein Morf kan v?re et godt egnet spr?ktiltak for andreklassinger som har nedsatt h?rsel. Denne appen har vist ? ha god effekt p? ordforr?det til barn i tidlig barneskolealder.
Kilde
Vil du studere spesialpedgogikk?
Publisert f?rst p? forskning.no
Nyhetsbrev fra 澳门皇冠体育,皇冠足球比分snytt
F? tips om nye funn og innsikt fra Universitetet i Oslo.