Selv om soppmygg kan ligne litt p? plagsomme stikkemygg, har de ikke noen munndeler som er egnet til ? stikke med.
– Derimot har soppmyggen de mest fascinerende kj?nnsorganene i hele myggriket, forteller f?rsteamanuensis Geir S?li p? Naturhistorisk museum. Han er landets fremste ekspert p? soppmygg. Dette har v?rt spesialet hans siden han begynte ? studere soppmygg p? slutten av 1980-tallet.
– Da jeg begynte, var det ingen andre som jobbet med soppmygg i Norge. N? er vi flere, b?de i Norge og i Norden.
F?r S?li begynte p? doktorgraden, kjente entomologene til dr?ye 100 arter soppmygg i Norge.
I 1988 dro han til Jostedalen i Sogn. Dette var en av hans f?rste store innsamlinger av soppmygg. Antall norske arter ?kte til godt over 200.
For tjue ?r siden oppdaget S?li og Jostein Kj?randsen p? Troms? Museum sv?rt mange nye arter da de begynte ? forske p? soppmyggen i skogs-omr?dene i de indre delene av Troms og Finnmark, som er utl?pere fra taigaen i Sibir.
– N? er vi oppe i mer enn 800 arter i Norge og over 1000 p? Nordkalotten. I verden er det beskrevet omtrent 5000 arter.
I samlingen p? Naturhistorisk museum har S?li lagt inn mange hundre soppmygg som er nye for vitenskapen.
– Mange av dem er fortsatt ikke navngitt.
I motsetning til mange insektgrupper er soppmygg spesielt artsrik i tempererte str?k.
Soppmyggen liker seg best i gammel barskog.
– Moderne skogbruk tar ikke tilstrekkelig vare p? gammelskogen. Dette g?r ut over artsmangfoldet.
Mange soppmygg har derfor havnet p? r?dlisten.
De fleste soppmygg er sm? og mindre enn en centimeter. De minste er knapt tre millimeter store. Det er vanskelig ? se forskjell p? artene. De ser sv?rt like ut. For ? skille dem fra hverandre leter Geir S?li etter grunnleggende, strukturelle forskjeller i kj?nnsorganene deres.
Men la oss f?rst ta et dypdykk i soppmyggens underfundige liv. Det er en spennende historie i seg selv.
FAKTA SOPPMYGG
? Soppmygg er helt avhengig av sopp for ? leve. Sopp myggen legger eggene der det er sopp. Larvene spiser sopp tr?der. Mange spiser ogs? av fruktlegemet.
? Entomologene har funnet 800 arter i Norge og 1000 p? nordkalotten. I verden er det beskrevet omtrent 5000 arter.
? Soppmyggen liker seg best i gammel barskog. Moderne skogsdrift er en trussel mot soppmyggen.
? St?rrelsen p? soppmygg varierer mellom tre millimeter og nesten en centimeter.
? Soppmygg er sv?rt like. Som oftest er det bare mulig ? skjelne dem fra hverandre ved ? studere kj?nnsorganene deres.
? Hannens kj?nnsorganer er relativt store i forhold til resten av kroppen. Det er sv?rt vanskelig ? se forskjell p? hunnens kj?nnsorganer.
? N?r hannen skal forf?re en hunn, er sannsynligheten til stede for at hannen lokker til seg hunnen ved ? bl?se opp kj?nnsorganet sitt slik p?fugl er folder ut halefj?rene sine.
? Geir S?li jobber n? med ? artsdefinere en del nye arter. Noen av disse er avbildet i dette Apollon-oppslaget. Disse soppmyggene har enn? ikke f?tt offisielle navn.
?
Avhengig av sopp
Soppmyggen har f?tt det lite sexy navnet fordi de spiser soppmycel. Mycel best?r av sopptr?der. Eller hyfer, som ekspertene liker ? kalle dem.
Sopptr?dene er den delen av soppen som vi vanligvis ikke ser. De soppene som popper opp om h?sten, er fruktlegemene.
Noen soppmygglarver n?yer seg med ? spise av sopptr?dene under bakken eller under bark, mens mange ogs? spiser av fruktlegemet.
– N?r sopplukkere ser mange sm? og hvite larver i sopp, er de som oftest vennene mine, ler Geir S?li.
Det fascinerende er at soppmyggen skj?nner hvor den skal legge eggene sine. Hunnene legger ofte eggene nede i bakken, lenge f?r fruktlegemene dukker opp.
– Hunnene m? ha en fantastisk luktesans som gj?r at de klarer ? legge eggene akkurat der soppen kommer. Eggene m? dessuten klekkes til rett tid, slik at larvene er klare n?r soppen popper opp av bakken.
De har ikke lang tid p? ? spise seg ?fete?. Allerede etter noen f? uker er fruktlegemene borte.
– Vi vet at de har et fantastisk sanseapparat. De kan lukte seg frem til partier med mye mycel og hvor sannsynligheten er st?rst for kommende fruktlegemer.
N?r soppen r?tner, m? larvene allerede ha rukket ? bli s? store og fete at de kan forpuppe seg. Noen ligger lenge som pupper nede i jorden, mens andre klekkes ut etter kort tid.
– Da m? de voksne individene overleve inntil de er klare for ? legge egg neste ?r.
Ukjent art 1
Foto: Karsten Sund/NHM-UiO
ukjent art 2
Foto: Karsten Sund/NHM-UiO
Ukjent art 3
Foto: Karsten Sund/NHM-UiO
ukjent art 4
Foto: Karsten Sund/NHM-UiO
Ukjent art 5
Foto: Karsten Sund/NHM-UiO
Overlevelsesknep i kulden
Voksenlivet deres er ingen dans p? roser. Selv om de er utstyrt med munn, er de ikke storspiste. Det viktigste for dem er ? f? i seg nok fuktighet.
Den ene kritiske tiden er t?rke. Da kan mange soppmygg samle seg i fuktige omr?der langs elveleier.
Den andre kritiske tiden er frosten. Mange overvintrer inne i sprekker og huler og i menneskeskapte hulrom som kjellere og gruver.
– Der kan de sitte tett i tett. Mange sitter langt inne og helt i ro for at forbrenningen kan holdes p? et minimum. S? v?kner de til live n?r v?ren kommer. De t?ffeste sitter n?r ?pningen, slik at de kan ta seg en liten flytur en varm vinterdag.
Et annet yndet overvintringssted er inne i steinr?yser. Der kan de ogs? gjemme seg unna den verste frosten.
Noen overvintrer i hule stengler i visne skjermplanter, men der er de n?dt til ? t?le kulden. Naturen er sinnrikt innrettet. For at cellene ikke skal frostsprenges i filler, kvitter de seg med mest mulig av vannet i kroppen og erstatter det med sin egen ?frostv?ske?.
Studerer kj?nnsorganene i mikroskop
Den store jobben til Geir S?li er ? beskrive de mange artene. Da m? han granske kj?nnsorganene.
– Kj?nnsorganene er i mange tilfeller den eneste muligheten vi har for ? kunne skille artene fra hverandre.
Hannene har ofte tydelige forskjeller, men hos hunnene er det ofte vanskeligere ? se forskjell p? kj?nnsorganene.
– For mange arter vet vi fortsatt ikke hvordan hunnene ser ut.
DNA-sekvensering har l?st en del av disse problemene.
– I dag har vi DNA-strekkoden til 92 prosent av norske arter. Det st?r derimot d?rligere til for afrikanske arter.
Uheldigvis er sekvensering b?de tidkrevende og kostbart. Dessuten er noen mygg lagret for lenge til at de uten videre lar seg sekvensere.
Selv om kj?nnsorganene naturlig nok er veldig sm?, er hannens kj?nnsorganer relativt store i forhold til resten av kroppen.
– Dette er solide kj?nnsapparater som artene gjennom evolusjonen har investert mye i.
Geir S?li studerer kj?nnsorganene i mikroskop. For ? klare det m? han f?rst l?sne kj?nnsorganene fra resten av kroppen og lage preparater av dem.
– Vi m? ha full oversikt over hvordan genitaliene er bygd opp for ? kunne skille mellom n?rst?ende arter.
澳门皇冠体育,皇冠足球比分 av genitaliene sier ogs? noe om hvordan evolusjonen har foreg?tt.
– Vi kan se hvordan strukturene i kj?nnsorganene er blitt til, hva som er grunnelementene og hvorfor kj?nnsorganene har endt opp med ? se ut som de gj?r i dag. Noen ganger ser vi at komplekse strukturer er blitt enklere gjennom evolusjonen, mens vi andre ganger ser at evolusjonen har skapt nye strukturer.
En gammel teori har v?rt at kj?nnsorganet til hannen skal passe inn i hunnens, som n?kkel i en l?s. S?li avviser teorien.
– Jeg har en mistanke om at hannene lokker til seg hunnene ved ? bl?se opp kj?nnsorganene
omtrent som p?fugler folder ut halefj?rene sine. Dette kan forklare hvorfor kj?nnsorganene i mange tilfeller er s? prangende og forskjellige mellom artene.
Hannene konkurrerer seg imellom om ? ha det st?rste og flotteste apparatet. N?r hannene har gitt fra seg spermien sin, er de p? slutten av livet.
– Mye tyder p? at en hann kan pare seg med flere hunner. Det vil alltid v?re noen hanner som ikke f?r seg. Men det er mye vi ikke vet. Vi vet bare at det er mye st?rre forskjeller p? hannens kj?nnsorganer hos soppmygg enn mellom artene i de fleste andre myggfamilier.
Egne tegninger
Kj?nnsorganene best?r b?de av indre og ytre strukturer. De ytre strukturene er de mest i?ynefallende. Selv med mikroskop er det vanskelig ? se alle detaljene i de indre strukturene.
Geir S?li har pr?vd ? bruke elektronmikroskop, men da st?r hinner og membraner i veien.
For ? komme til bunns i de strukturelle forskjellene, slik at entomologene i fremtiden skal kunne vite hva de skal se etter for ? kunne skille soppmyggene fra hverandre, tegner Geir S?li de strukturelle forskjellene med blyant p? papir.
– N?r vi vet hva vi skal se etter, kan vi avdekke nye m?ter ? skille arter p?.
Men dette er et tidkrevende arbeid, forteller S?li og legger til:
– Drivkraften min er ? beskrive mangfoldet i naturen.