Neste ?r skal UiO skyte opp sin aller f?rste satellitt.
– Satellitten er designet ved UiO. Brorparten av instrumentene er bygd p? UiO. De resterende instrumentene er laget p? Universitetet i Troms? og i et norsk gründerselskap. Vi skal dessuten bruke teknologi som aldri tidligere er pr?vd ut i verdensrommet, forteller postdoktor Elise Wright Knutsen p? Institutt for teknologisystemer ved UiO. De holder til i Universitetssenteret p? Kjeller et par mil ?st for hovedstaden.
Poenget deres er ? vise at UiO er i stand til ? konstruere det ypperste innenfor romforskning.
Den eneste hjelpen de trenger, er ? f? skutt satellitten opp i rommet. Det vil skje i Florida i 2027.
Selv om den kommende satellitten skal brukes til sju ulike eksperimenter, er den likevel s? liten og nett at den kunne ha f?tt plass i en liten ryggsekk.
Satellitten skal fly 450 kilometer over bakken i en bane over begge polene. Det er nettopp i polomr?dene partiklene fra soleksplosjonene trenger lengst ned mot jorden.
– Satellitten har f?tt det symbolske navnet Bifrost. Bifrost er den norr?ne regnbuebroen mellom det guddommelige riket og jorden. Du kan alts? tenke p? at romv?ret er broen mellom verdensrommet og oss.
Romv?rforskere
Ett av instrumentene p? satellitten deres er en veluttestet, n?lelignende probe fra Fysisk institutt. Den skal m?le elektrontettheten i ionosf?ren, den ?verste delen av atmosf?ren, n?r solstormene herjer som verst.
– Proben tar m?linger opptil noen tusen ganger i sekundet. Vi trenger denne h?ye frekvensen for ? unders?ke hvorfor de sm? endringene i strukturene i plasmatettheten kan skape forstyrrelser i kommunikasjonen mellom satellitter og jorden. Forstyrrelsene gj?r GPS-signalene upresise. For oss som bor i nordomr?dene, er dette kritisk.
Instrumentet ble utviklet for omkring femten ?r siden og er i dag vanlig inventar i en rekke andre satellitter.
– N? kan romv?rforskerne f? m?linger fra enda flere steder p? én gang. Det er nyttig for dem, p?peker Elise Wright Knutsen.
Det er andre gang at proben fra Fysisk institutt blir sendt i polar bane. Det er nettopp i polomr?dene det blir mest kaos n?r solstormene treffer jorden.
De sju instrumentene ombord:
1) Partikkeldetektor som m?ler hva som skjer n?r solstormer treffer jorden. Den skal ogs? m?le levetiden p? n?ytroner. (UiO)
2) Software-eksperiment: Maskinl?ring og smarte algoritmer som skal gj?re det mulig for satellitten ? ta autonome avgj?relser. (UiO)
3) Probe for ? m?le elektrontettheten i iono sf?ren. (Utviklet p? UiO. Firmaet Eidel har i dag de kommersielle rettighetene.
4) Detektere roms?ppel i millimeterst?rrelse. (UiT-Narvik)
5) Software-eksperiment: ?nsket er ? beregne hvordan man kan bruke friksjon fra atmosf?ren til ? styre satellitter. (UiT-Narvik)
6) Prosessor som skal teste ut smarte algoritmer for ? finne ut av hva andre instrumenter m?ler. (Startup-selskapet TychoBoB, grunnlagt av tidligere NTNU studenter.)
7) Nordlys-kamera som kan skille mellom de ulike fargene i nordlys. (UiO)
Autonom
UiO-gjengen p? Kjeller har dessuten utviklet en helt ny detektor som skal m?le h?yenergiske og ladde partikler fra solstormer.
– N?r satellitten oppdager ?kt konsentrasjon av elektroner og protoner, skal den aktivere de andre instrumentene p? satellitten for ? starte de m?ling-ene som har med solstormen ? gj?re.
Dette h?res kanskje selvsagt ut, men Elise Wright Knutsen bedyrer at denne teknologien er helt ny.
Dagens satellitter opererer gjennom forutbestemte kommandoer som oppdateres med jevne mellomrom. Dersom satellitten skal reagere, m? en person p? bakken aktivt reagere og sende opp en ny kommando.
Den nye UiO-satellitten skal kunne ta autonome valg. Den skal dessuten bare sende de m?lingene som er interessante, til jorden.
UiO-gjengen tester n? ut programvare krydret med avansert matematikk, for at satellitten kan styres mest mulig effektivt samtidig som den skal bruke minst mulig energi. Det ?ker levetiden.
N?ytroner
Allerede i dag brukes mange satellitter verden over til romv?rforskning. For ? skille seg ut skal ett av instrumentene p? UiO-satellitten brukes til ? registrere n?ytroner. N?ytroner er de uladete bestanddelene i atomkjerner. De ladete bestanddelene kalles for protoner.
N?ytronene oppst?r n?r den kosmiske str?ling-en treffer ionosf?ren. Eller for ? v?re helt presis: N?r protonene fra den kosmiske str?lingen kolliderer med atomene i jordens atmosf?re, dannes det n?ytroner med ulike energier.
– M?let v?rt er ? beregne levetiden til n?ytronene med lav energi. Dette m? til for ? kunne l?se et fundamentalt problem knyttet til standardmodellen i partikkelfysikk.
I dag gjennomf?res det to forskjellige typer eksperimenter p? bakken for ? m?le levetiden, men forskerne klarer dessverre ikke ? bli enige om hva som er det rette svaret.
– Vi har derfor laget en helt ny detektor som skal m?le dette i verdensrommet.
Dataene lastes ned
Elise Wright Knutsen ?nsker at dataene fra satellitten skal v?re tilgjengelige for alle. I f?rste runde skal dataene fritt kunne brukes av studenter og forskere.
Dataene fra satellitten skal overf?res til bakken hver gang den passerer universitetssenteret p? Kjeller. Satellitten kommer til ? bruke halvannen time rundt jorden. Det blir femten runder i d?gnet. I snitt vil den passere over Kjeller tre ganger hver dag.
– Hvis vi har lyst til ? laste ned enda mer data, kan vi ogs? bruke andre bakkestasjoner. Vi 澳门皇冠体育,皇冠足球比分er med UiT i Narvik. De vurderer som oss, ? sette opp en mottakerstasjon p? taket sitt.
– Hvor viktig er denne satellitten for UiO?
– M?let v?rt er ? ?ke norsk kunnskap innen teknologi- og satellittdesign. Vi utdanner neste generasjons romteknologieksperter. Det er derfor vi har s? mange nye instrumenter ombord. Og vi har blant annet valgt instrumenter som skal kunne brukes til romv?rvarsling, fordi slike m?linger er viktige for beredskapen.
