Forsker Guro Engvig L?seth gikk s? langt som forskningsetikken lar henne g? i ? skremme og stresse deltakerne sine.
– Vi satte p? skrekkfilmklassikeren ?The Conjuring?, simulerte et jobbintervju og fikk dem til ? forklare hvordan de l?ser matematikkoppgaver til en forsamling ukjente, forteller L?seth.
Samtidig brukte forskerne et medikament til ? blokkere over 95 prosent av opioidreseptorene hos halvparten av de 258 frivillige deltakerne i eksperimentet.
Resten fikk placebo.
N?r sykehus kutter pauserom for ansatte – hva slags prioritering er det? Kollegaer m? kunne st?tte hverandre.
– En ?relang konsensus innen nevrobiologi sier at de som fikk placeboen, ville f?le seg langt roligere etter filmen og oppgaven enn de som hadde f?tt opioidsystemet blokkert.
Alle hadde med seg en venn.
– Vi ville teste hva sosial st?tte gj?r med f?lelsen av stress. Derfor skulle de ha med seg en de er glad i og stoler p?, sier L?seth som nylig disputerte for doktorgraden p? Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.
Bakgrunnen for fors?ket er langt mer alvorlig enn det eventuelle ubehaget til 258 frivillige p? en skrekkfilmvisning.
– ? v?re uten sosial st?tte er livsfarlig. Se p? barnehjemsbarna i Romania p? slutten av 80-tallet. De fikk mat og kl?r, men ikke ber?ring og omsorg. Mange d?de. De som overlevde, fikk alvorlige senskader. Vi er helt avhengige av hverandre. Det er vi hele livet.
Sammenlignet med heroin
Ideen om endorfinene som et uunnv?rlig ?lykkehormon? kan spores tilbake til 1978.
Da publiserte den estisk-amerikanske forskeren Jaak Panksepp artikkelen ?The biology of social attachments: opiates alleviate separation distress.?
– Panksepp lanserte hypotesen om at tilknytning og f?lelsen av n?rhet styres av endorfiner – hjernens opioidsystem.
Han sammenlignet det med heroinavhengighet.
– N?r en heroinavhengig ikke f?r dosen sin, oppst?r et sterkt sug. N?r stoffet kommer, f?lger ro og varme.
Panksepp s? parallellene til det som skjer n?r unge dyr blir skilt fra moren sin.
– De blir desperate. De piper, roper og fors?ker ? f? kontakt, og s? roer de seg med én gang mamma kommer tilbake. Hypotesen til Panksepp var at tilknytning, og den gode f?lelsen av ? v?re sammen med noen, skyldes en endorfinrespons.
N?r vi skilles fra dem vi er glad i, kan reaksjonen skyldes endorfin-abstinens, mente Panksepp. Hans teori var at dette kunne forklare hvorfor ensomhet og sosial isolasjon gj?r oss mer s?rbare for rusavhengighet. B?de Panksepps og andres dyrefors?k har senere st?ttet ideen. I mange studier er unge pattedyr tatt bort fra omsorgsgiveren sin. De protesterer kraftig og s?ker kontakt.
– F?r de opioider i stedet, roer de seg ned selv om de fortsatt er alene. Nesten som om moren har kommet tilbake.
I noen studier gj?r blokkering av opioidreseptorer det ogs? vanskeligere for moren ? roe dem.
– Derfor har hypotesen blitt st?ende sterkt. Men hos mennesker er den knapt testet, sier L?seth.
Dette ble deltakerne utsatt for
- Sosialt stress gjennom et simulert jobbintervju og en krevende regneoppgave foran et kritisk evalueringspanel.
- Etter en restitusjonsperiode med eller uten tilgang p? vennen sin, ble deltakerne utsatt for stress p? nytt. De s? f?rst en video som beskrev hvordan prestasjonene deres skulle evalueres, og deretter korte klipp av sine egne opptredener i intervjuet og regneoppgaven.
- Deltakerne ble s? spurt om de ville se den planlagte skrekkfilmen alene eller sammen med vennen sin, oppgi hvor mye av deltakerhonoraret de hypotetisk ville betale for ? f? se filmen p? den m?ten de foretrakk, og s? legge betydelig innsats i ? oppn? det resultatet i en ?spilloppgave?. Utfallet var likevel forh?ndsbestemt p? en tilfeldig m?te slik at kun halvparten av venneparene fikk se skrekkfilmen sammen.
- En redigert versjon av skrekkfilmen ?The Conjuring?. Filmen ble vist i fem segmenter, og deltakerne rapporterte underveis hvor redde, spente og underholdt de var. De som s? filmen sammen kunne samhandle naturlig, men ikke diskutere svarene sine.
Stress som i det virkelige liv
?You come at the king, you best not miss?, heter det i tv-serien ?The Wire?.
Jaak Panksepp er en nestor i feltet. Teorien hans om tilknytning og opioider har preget forskningen i flere ti?r – ogs? utenfor fagmilj?ene.
Da Guro Engvig L?seth ville teste ideen, gjorde hun det grundig.
– Vi designet studien med h?y ?kologisk validitet. Alts? at deltakerne ble satt i situasjoner som ligner veldig p? stress de m?ter i virkeligheten.
Mennesker er flokkdyr, og f? ting kan virke mer truende enn ? bli vurdert av – og potensielt avvist av andre. Det fins unders?kelser som viser at noen frykter det ? tale i en forsamling mer enn selve d?den.
Vi mennesker har n?kkelen til hverandres helse og lykke.
– Nettopp derfor er sosial evaluering en sv?rt troverdig stresstest, sier L?seth.
Eksperimentet varte i rundt fire og en halv time, og unders?kte ulike typer sosial motivasjon.
– Studien m?lte hvor motivert deltakerne var for ? se en skrekkfilm sammen med vennen sin, b?de gjennom hvor mye av honoraret de hypotetisk ville betale og hvor mye innsats de la ned i en oppgave som ?kte sjansen for ? f? sitt foretrukne alternativ. Utfallet var likevel forh?ndsbestemt slik at bare halvparten fikk se filmen sammen.
Absolutt ingen forskjell
?The Conjuring? er ferdig. De 258 deltakerne har ogs? l?st matteoppgaver foran fremmede og f?tt de andres blikk p? seg. Etterp? fikk halvparten roe seg ned sammen med en venn.
Noen hadde f?tt medikamentet naltrekson som setter opioidsystemet ut av spill. Andre fikk bare en placebopille.
S? hvem st?r igjen med armene hevet n?r st?vet legger seg – Jaak Panksepp eller Guro Engvig L?seth?
Du gjettet det. Akkurat som i ?The Conjuring? vinner hovedpersonen i historien til slutt.
– Vi sammenlignet den stressreduserende effekten av ? f? v?re sammen med vennen sin mellom de venneparene som fikk opioidblokkeren og dem som fikk placebo. Vi fant null forskjell, sier L?seth.
Ikke bare en liten forskjell.
– Ingen. Absolutt ingen forskjell. Vennen virket like bra, understreker L?seth.
Med dette utfordrer hun ikke bare etablert forskning. Hun g?r i rette med en sv?rt utbredt forestilling i b?de forskning og popul?rkultur.
– Vi ser det i dag overalt hos influencerne, men ogs? i mer tradisjonelle medier.
Overskrifter som ?9 enkle tips til hvordan du f?r fart p? lykkehormonet? og ?Si JA TAKK til godf?lelse – og skru p? lykkehormonet!?
– Det har gjort at mange tror vi trenger endorfiner for ? f?le oss bra sammen med andre. Men akutt blokkering av opioidsystemet gir ikke mer negative f?lelser.
Fortsatt bare kjemi
Resultatet er gode nyheter for dem som tror det er noe mer ved den menneskelige eksistens enn elektriske signaler og kjemiske stoffer i hjernen.
– Eller?
– Opplevelser involverer alltid biologiske prosesser. Vi kan ikke oppleve noe uten aktivitet i hjernen. Men funnene v?re tyder p? at vi fortsatt ikke forst?r alle systemene som er involvert. N?r opioidsystemet er blokkert, kan andre mekanismer i hjernen sannsynligvis bidra til den samme opplevelsen, sier L?seth.
Dermed st?r ett sp?rsm?l igjen: Hvis det ikke er opioidsystemet og endorfiner som skaper f?lelsen av sosial n?rhet – hva er det da?
– Klarer vi ? forst? det, kan vi kanskje finne nye n?kler til ? fremme motstandsdyktighet og positiv utvikling hos s?rbare mennesker.
Funnet kan ogs? f? betydning for behandling av avhengighet og depresjon.
– Den hellige gral i smertebehandling er lindring uten avhengighet. ? forst? de sunne mekanismene i hjernen er mer interessant enn ? utvikle enda flere medisiner.
Det betyr ikke n?dvendigvis at opioidsystemet er uten betydning.
– En kronisk forstyrrelse i opioidsystemet kan ha andre konsekvenser over tid. Men det var ikke det vi unders?kte her, sier L?seth.
Verdien av en bestemor
L?seths artikkel ?Rethinking the neurobiology of social support: Causal evidence challenges the opioid hypothesis? peker i alle tilfeller p? én viktig ting: Verdien av en venn.
– I medisinsk forskning ser vi at dersom du har én person som har sett deg og st?ttet deg, kan det v?re en enorm buffer mot stress og sykdom, sier L?seth.
S?rlig i barndommen. Men effekten varer livet ut.
– Selv n?r vi st?r alene, kan vi b?re med oss mentale bilder av mennesker som har v?rt trygge for oss.
Vi er helt avhengige av hverandre. Det er vi hele livet.
Du kan st? i en vanskelig situasjon og se for deg en bestemor som ga deg selvtillit.
– Du kan h?re hva hun ville sagt: ?Dette klarer du. Jeg er stolt av deg.?
Slik blir andre mennesker en del av v?r indre trygghet.
– Vi b?rer hele v?rt sosiale landskap med oss.
Sosial st?tte er en vev rundt oss. Men den blir fattigere hvis den aldri materialiserer seg.
– N?rhet og ber?ring er det n?reste og kanskje aller sterkeste. Den sosiale hjernen formes av interaksjonene vi har med andre, og grunnlaget legges n?r vi er barn – og forh?pentlig blir holdt av trygge omsorgspersoner.
De fleste har et lager av slike erfaringer ? trekke p?. Men ikke alle.
– Vokser man opp uten stabile voksne rundt seg, kan det p?virke hvordan man senere h?ndterer stress og s?ker st?tte fra andre. Samtidig er mennesker tilpasningsdyktige, og nye, trygge relasjoner senere i livet kan fortsatt ha stor betydning.
Ordliste
- Opioider: Stoffer som virker p? opioidreseptorer i hjernen og i det perifere nervesystemet. Disse kan enten v?re naturlig forekommende i kroppen som for eksempel endorfiner, naturlige stoffer forekommende i opiumplanten som for eksempel morfin, eller kunstig fremstilte stoffer som for eksempel metadon.
- Endorfiner: Peptider som lages naturlig i hjernen og som blant annet kan ha smertestillende effekt. Endorfiner binder seg til de samme reseptorene i hjernen som morfin, og har en lignende virkning. Virker hemmende p? noen stressresponser, blant annet reduseres utskillelsen av stresshormonet kortisol.
Ikke kutt ut pauserommet
L?seth ?nsker en samfunnsutvikling som fremmer helse og gode liv.
– Vi m? ta p? alvor hvor avgj?rende det sosiale er for b?de fysisk og psykisk helse.
Det betyr ogs? noe for hvordan vi organiserer samfunnet.
– Folk m? ha tid til ? v?re der for hverandre. Tid til relasjoner. Ogs? p? jobb.
Hun trekker fram et konkret eksempel.
– N?r sykehus kutter pauserom for ansatte – hva slags prioritering er det? Kollegaer m? kunne st?tte hverandre.
Sosial st?tte tas lett for gitt.
– Vi tror det oppst?r av seg selv. Det gj?r det ikke. Gir vi det sosiale d?rlige vilk?r, forvitrer det.
Hun peker p? utviklingen i USA, der ?deaths of despair? – d?dsfall ved selvmord, overdoser og alkoholmisbruk – har ?kt kraftig de siste ti?rene.
– Mange jobber konstant, har flere jobber, lite tid til lokalsamfunn, familie og helse. Nettverkene som skulle holdt folk oppe, forsvinner.
Hvis sosial st?tte er en kilde til helse og motstandskraft, mener hun vi m? forst? mekanismene bak.
– Vi har lenge utviklet medisiner litt baklengs: Noen f?r et legemiddel mot én ting og blir mindre deprimerte. S? antar vi at depresjon skapes av det systemet legemiddelet virker p?.
Den sunne hjernen er vanskeligere ? studere.
– Vi har jo ikke direkte tilgang til den. Sosiale intervensjoner kan virke litt simple, litt s?nn ?bli med i en g?gruppe?. Men hvis vi kunne vise hvor kraftfullt det ? bli en del av et sosialt felleskap faktisk er p? et kjemisk niv?, s? tror jeg vi vil gruse de aller fleste medikamenter.
Desmond Tutu og ubuntu
I starten av doktoravhandlingen sin siterer L?seth Desmond Tutu p? at vi mennesker er avhengige av hverandre
?I Afrika kalles erkjennelsen av denne gjensidige avhengigheten ubuntu?, skrev den s?rafrikanske biskopen i forordet til boka ?Dignity: In Honor of the Rights of Indigenous People?.
Han fortsatte: ?Ubuntu handler om selve essensen av hva det betyr ? v?re menneske: ? vite at du er bundet sammen med andre i livets vev. I v?r s?rbare og tett befolkede verden kan vi bare overleve sammen. Vi kan i siste instans bare v?re virkelig frie sammen. Vi kan bare v?re mennesker sammen.?
– Vi mennesker har n?kkelen til hverandres helse og lykke, som Tutu s? vakkert beskriver det.
Hvordan vi har det, henger tett sammen med menneskene rundt oss.
– Relasjoner er grunnleggende for hvordan vi fungerer f?lelsesmessig, fysisk og sosialt.
Likevel blir mange stadig mer alene.
– Sosial isolasjon og ensomhet ?ker over hele verden, og det henger sammen med d?rligere helse.
澳门皇冠体育,皇冠足球比分 kobler ensomhet til blant annet hjerte- og karsykdom, kroniske smerter, depresjon og rusproblemer.
– Derfor er ikke sosial tilknytning noe som bare er ?hyggelig ? ha?. Den er viktig for helsa.
L?seth mener ogs? forskning kan bidra til ? vise hvorfor.
– Hvis vi kan dokumentere hva sosial st?tte faktisk gj?r i kroppen og hjernen, blir det lettere ? ta dette p? alvor i helsepolitikken.
?