- Ved ?kt kommersialisering frykter jeg at allmennhetens interesser og det kritiske potensialet forsvinner fra forskningens verdigrunnlag, sier vitenskapsfilosof Matthias Kaiser.
Hver femte norske universitetsforsker har hatt midler fra n?ringslivet de siste fem ?rene. Det har v?rt en beskjeden ?kning p? 1990-tallet, mens kontakten mellom universitetsforskere og n?ringslivet p? 1980-tallet ble tredoblet.
To lovendringer fra nytt?r gj?r at det n? skapes et ytterligere trykk p? kommersialisering og annen n?ringslivskontakt ved universitetene.
Farmasiprofessor Jo Klaveness er ”norgesmester” i patenter, men han advarer mot overdreven tro p? at kommersialisering i n?r framtid vil kunne gi universitetene store inntekter. Han er mer opptatt av ? dyrke fram en kultur blant de vitenskapelig ansatte hvor det er like viktig ? patentere som ? publisere.
I 澳门皇冠体育,皇冠足球比分sparken omsettes vitenskap til n?ringsrettet virksomhet. Administrerende direkt?r Svenning Torp sier han har sett en klar holdningsendring p? universitetet siden 1980-tallet n?r det gjelder kommersialisering av forskning.
Plages du av d?rlig ?nde? Eller plages du av andres d?rlige ?nde? Uansett viser forskning at slike plager er enkle ? bli kvitt med riktig behandling. For eksempel med en god frokost.
Sosiobiologi er et fagfelt s? minelagt med kontrovers at de aller fleste ikke v?ger annet enn ? tr? uhyre varsomt n?r temaet kommer opp. Biologer og samfunnsvitere skyter vilt p? hverandre uten n?dvendigvis ? treffe noe eller noen, men ogs? innenfor biologien finnes uenigheter omkring sosiobiologi.
Professor Kjetil Taskén og hans forskergruppe g?r nye veier for ? utvikle HIV-medisiner. 澳门皇冠体育,皇冠足球比分en p? signalveier og signalstoffer i kroppens immunceller kan gi HIV-infiserte et bedre immunforsvar.
Fredrik Sejersted har kontrollert kontroll?rene. I sin juridiske doktoravhandling har han gjennomg?tt Stortingets kontrollfunksjon siden 1814, og kontrollen med Regjeringen er de siste ?rene blitt stadig t?ffere.
Totalit?re ideologier finner sin reneste form i folkemordet, den absolutte fysiske utslettelse av fienden.
VESTBREDDEN: Situasjonen for palestinske akademikere har g?tt fra vondt til verre siden den andre intifadaen startet h?sten 2000. Stenging av universiteter, portforbud, ransaking og fengslinger av studenter og ansatte er dagligdagse foreteelser.
Det er i ?r 50 ?r siden arvestoffets oppbygging ble avdekket. Beskrivelsen av DNA-strukturen er en av det forrige ?rhundrets st?rste vitenskapelige oppdagelser. Professor Wenche Blix Gundersen har fulgt utviklingen av genetikken siden 1950-tallet, men for henne har det v?rt mange revolusjoner underveis.
Etter at milj?kritikeren Bj?rn Lomborg ble d?mt for brudd p? god vitenskapelig skikk av det danske Utvalg Vedr?rende Videnskabelig Uredelighet (UVVU), kommer debatten hit. Trenger vi et slikt utvalg i Norge? Blir det i s? fall en inkvisisjon mot politisk ukorrekte forskere? Eller er det n?dvendig med en objektiv instans for ? avsl?re juks i forskningen
Den norske professoren, Sven Verner Furberg, spilte en meget viktig rolle for utviklingen av DNA-strukturmodellen. Mens DNA-modellen ble publisert i 1953, hadde Furberg allerede i 1949 arbeidet med slike modeller.
Biologen Iver Mysterud vil sette Darwins evolusjonsl?re p? den akademiske dagsorden og fors?ker ? veilede oss gjennom faghistorie, begrepsanalyse, teori, empiri og faglige kontroverser i sin nye bok Mennesket og moderne evolusjonsteori.
Hvordan skal man avgj?re om et verk er vitenskapelig eller ikke? Og n?r er vitenskapelig uredelighet forsettelig? Med utgangspunkt i ”dommen” mot Bj?rn Lomborg, diskuterer cand.real. Jan M. D?derlein hvilke problemer et eventuelt norsk uredelighetsutvalg st?r overfor.
Har du tenkt over at du har mikroteknologi rundt deg overalt i hverdagen? For eksempel i mobiltelefonen din, i blekkskriveren til PC-en og i airbagen i bilen. Utviklingen g?r i rasende tempo, og Kari Schj?lberg-Henriksen avsluttet nylig sin doktorgrad der hun har sett p? produksjonen av mikrosystemer.
Ved ? sette sammen atomer p? nye m?ter kan forskerne skape nye materialer med helt nye egenskaper. Mikro- og nanoteknologi handler om ? kontrollere naturens minste byggesteiner. Denne kunnskapen er helt n?dvendig for framtidens teknologiske utvikling.
Komponentene i datamaskiner blir bare mindre og mindre. Men n?r dimensjonene blir sm? nok, trer nye fysiske lover i kraft. Professor Yuri Galperin og hans medarbeidere pr?ver ? finne ut hvordan signaltransport skjer helt ned til det enkelte elektron. P? den m?ten legges blant annet grunnlaget for nye generasjoner integrerte kretser.
Superledere er materialer som kan transportere elektrisitet uten motstand og tap av energi. Men superledere kan ogs? bli ekstremt sterke magneter. Tom Henning Johansen og hans medarbeidere har som eneste forskergruppe i verden utviklet en optisk metode for ? se hvordan de kvantiserte magnetfelt-tr?dene beveger seg og hektes fast inne i superlederen.
Da kjemiprofessor Karl Petter Lillerud hadde forskningstermin ved Universitetet i Santa Barbara i California, gjorde han et eksperiment han selv betegner som ”far fetched”. Resultatet er ikke desto mindre oppsiktsvekkende: et molekyl med en struktur som verden aldri f?r har sett. Det kan f? sv?rt stor betydning for legemiddelindustrien.
Teknologi er ikke bare viktig for behandling av sykdom, den er ogs? med p? ? skape sykdom. Dette hevder doktor i medisinsk filosofi og sivilingeni?r Bj?rn Hofmann. Moderne medisin og moderne teknologi henger ul?selig sammen, men vi b?r stoppe opp og tenke f?r vi ukritisk gir oss all ny teknomagi i vold, mener han.
Mange har antatt at oppblomstringen av tuberkulose i nordvest-Russland skyldes vanskelige sosiale og ?konomiske forhold. Men stipendiat Olga S. Toungoussova (28) oppdaget at spredningen er for?rsaket av en spesiell type tuberkulose som er mer smittsom, har en h?yere andel multiresistens og vokser fortere enn andre varianter av sykdommen.
Hvorfor blir den p?g?ende sultkatastrofen i Afrika s? lavt prioritert i mediene? Hvorfor aksepterer vi en grad av lidelse og h?pl?shet der som vi aldri ville akseptert i noen annen del av verden? En n?rliggende forklaring p? den svake mediedekningen er at krig mot terror og Irak-krisen har okkupert det meste av utenriksnyhetenes plass den senere tid, men det forklarer p? langt n?r alt.
Det sies at enhver tidsepoke og enhver sivilisasjon har sin sykdom. I dag sliter vi for eksempel med livsstilssykdommer som kreft og hjerteinfarkt.
