Institutt for informatikk er i vinden. Glassg?rdbygningen i det rotete omr?det vest for campus signaliserer samtid og business, der hvor den mer sobre mursteinsarkitekturen p? Blindern kan virke traust. N? skal informatikerne f? et bygg til, og det skal aldeles ikke ligge p? Fornebu.
Hun begynte p? biologistudiet, men likte ikke kjemi og byttet det ut med informatikk. Men informatikken tok overh?nd og dermed var kursen lagt. N? er hun i ferd med ? avslutte en hovedoppgave om ?spr?kteknologi for blinde?.
Det finnes ingen garanti for at datateknologien fungerer slik vi ?nsker. Den kan v?re medspiller og motspiller. Det er derfor viktig ? v?re kritisk: Hvordan lage systemer som fungerer godt i forhold til brukernes behov? Dette er selve grunnsp?rsm?let i faget systemarbeid.
Politisk interesserte mennesker verden over kjenner Osloavtalen. Den er elsket og hatet, men alt i alt en fiasko, m?lt etter resultatene. Det motsatte gjelder Osloalgoritmen, som fyller 20 ?r i ?r: Nesten ingen vet om den, men den har forandret verden.
Det begynte med atomkraft og endte med et nytt programmeringsspr?k. Siden 60-tallet har det dannet grunnlaget for alle s?kalte objektorienterte programmeringsspr?k, enten de heter Java, C++ eller Smalltalk. Vi snakker om programmeringsspr?ket SIMULA
- Aldri har informasjonsteknologi v?rt s? fokusert i mediene. Aldri har det v?rt s? mange interessante jobber ? f? for informatikere. Aldri har det v?rt s? f? kvinnelige informatikkstudenter. Slik ?pnet f?rsteamanuensis Kristin Braa ved Institutt for informatikk, UiO, en kronikk i Dagbladet for to og et halvt ?r siden.
- Kvinner har en annen form for religion enn menn. De er mer opptatt av omsorg, opplevelser og fellesskap. Men det har v?rt liten plass til kvinnenes religi?sitet i den tradisjonelle teologien, mener Ursula King, professor i kvinneteologi.
I foreg?ende nummer av Apollon (4/98) kritiserer CICERO-forskerne Hans Martin Seip og Jan S. Fuglestvedt v?r artikkel ?Kritisk sollys p? klimadebatten?. Her antydes det at kritikerne av FNs klimapanel baserer seg p? materiale som aldri har v?rt skikkelig vitenskapelig vurdert. Kritikken kaller p? noen faglige oppklaringer.
- N?r man skal samle inn og skrive ned folkemusikk, kan man v?re kunstner,vitenskapsmann eller begge deler, sier professor Tellef Kvifte ved Norsk Folkemusikksamling.
Semiotikken ? eller tegnvitenskapen - er en kjernevitenskap i alle disipliner som studerer mennesket. Semiotikken tar m?l av seg til ? vise hvordan mennesker skaper kultur og at de p? den m?ten omformer og overskrider sine naturgitte forutsetninger.
- Jeg er fullt klar over at vi i Europa har en tung og arv av herrefolkaktig kulturarroganse ? b?re p?. Men det virker som om dagens musikkantropologer liksom skal sone for fortidens synder. Jeg synes pendelen sl?r for langt den andre veien hvis det i dag ikke skal v?re lov til ? interessere seg for et kulturuttrykk, gjerne litt l?srevet fra sin kontekst, sier musikkforskeren Sigvald Tveit.
- Eg er forbausa over kor mykje meining som blir lagt i kondomet, seier Anne-Lise Middelthon. Ho har jobba i forhold til hiv-epidemien i meir enn ti ?r og trudde at kondomet etter kvart byrja ? bli "t?mt for meining". Men forskinga hennar tyder p? at kondomet stadig har eit stort semiotisk potensial.
Forestillingen om at l?rdom i de humanistiske fagene skulle gj?re oss til bedre mennesker, har intet belegg, mener den danske vitenskaps- og medieforskeren S?ren Kj?rup, professor II ved Universitetet i Oslo.
Om vitenskapelig og demokratisk dannelse. Artikkelforfatteren er f?rsteamanuensis i sosiologi ved Universitetet i Oslo og leder innsatsomr?det etikk.
Jon-Roar Bj?rkvold er professor i musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo. Hans doktoravhandling fra 1981 om barnekultur og spontansang var den f?rste i Vesten som handlet om musikalsk barnekultur. - Til vanlig gj?r universitetet lite eller ingen ting for ? forankre l?rdommen i studentenes liv. Slikt er udannet opptreden fra universitetets side. For nettopp i skj?ringspunktet mellom mennesket og det faglige blir faget og dannelsen til.
- Det flerkulturelle samfunn og Internett gj?r det n?dvendig ? tenke nytt om dannelse. Det er skolens oppgave ? forenkle en komplisert verden og l?re elevene ? gj?re et pedagogisk begrunnet utvalg i informasjonsflommen, sier professor i pedagogikk, Lars L?vlie. Lars L?vlie har blant annet ledet det nasjonale prosjektet Skole-KULT under forskningsr?dets forrige kulturforskningsprogram.
Avisene melder det ofte, men det er ingen nyhet lenger: Elevene velger vekk realfagene i skolen. I alle fall de 'harde', de med mye teori, mange formler og mye matematikk. B?lgen av bortvalg brer seg oppover i systemet, f?rre velger naturfaglige og tekniske studier og yrker. Hvorfor? Svein Sj?berg er professor i naturfagenes didaktikk ved Universitetet i Oslo. Han er utdannet fysiker og pedagog
Hanne Toresk?s Asheim (24) skrev om sin 'ironiske generasjon' i sitt essay p? musikk storfag. Hun avsluttet storfaget for vel et ?r siden.
- Dannelse? Det h?res kjedelig ut, sa en av Apollons lesere da vi fortalte hva som skulle v?re tema i dette nummeret.
De to norsk-tsjekkiske skolematematikkprosjektene (1992-96 og 1996-98) har v?rt drevet av Ragnar Solvang (leder), lektor Erik Ask, professor Gunnar Gjone og lektor Vivi Pedersen.
For ? vise spennvidden i forsknings澳门皇冠体育,皇冠足球比分et mellom Universitetet i Oslo og universiteter i 'S?r', har vi f?tt 14 aktive forskningsledere til ? svare kort p? to sp?rsm?l hver:
Universitetet i Oslo fikk stor glede av de drastisk ?kte apotekavgiftene under brennevinsforbudet i mellomkrigstiden. Dette var bare én av flere kreative m?ter man m?tte den ?konomiske krisen p?. F?rsteamanuensis John Peter Collett, forsker ved Forum for universitetshistorie, forteller i denne artikkelen om sist det var krisetid for universitetet.
Det lille ordet 'likeverd' Enquete med 14 forskningsledere - Langt utover i 80-?rene ble et likeverdig eller gjensidig 澳门皇冠体育,皇冠足球比分 med et fattig universitet i S?r sett p? som ren idealisme og som en noe tvilsom aff?re av mange universitetsfolk, skriver Inger Johanne R?ste i denne artikkelen. Hun er r?dgiver for Nord-S?r-澳门皇冠体育,皇冠足球比分et ved Universitetet i Oslo.
Nylig vedtok FNs hovedforsamling en viktig erkl?ring om rettighetene til dem som kjemper for menneskerettigheter. Arkitekten bak var Jan Helgesen, f?rsteamanuensis ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo.
Petroleumsforskning foreg?r over hele verden. 澳门皇冠体育,皇冠足球比分sgruppen i petroleumsgeologi ved Institutt for geologi ved Universitetet i Oslo har konsentert seg om ? unders?ke sandsteiners egenskaper som reservoarbergarter og hvordan vann og olje str?mmer i sedimentbassenger. Denne forskningen er grunnleggende og har hatt stor praktisk betydning: Vi utvikler teorier som kan hjelpe oljeselskapene til ? forutsi hvor mye olje og gass som kan utvinnes og hvordan det skal planlegges.
