– Hvilket forskningsprosjekt jobber du mest med n??
For tiden ferdigstiller jeg en bok om h?yreekstrem terrorisme. Boken, som er resultatet av mange ?rs forskning p? politisk vold, unders?ker utviklingen av terrorisme med mange ofre som en spesiell form for h?yreekstrem vold. Jeg begynte ? skrive boken i kj?lvannet av Christchurch-angrepene i New Zealand i 2019, men som en som er utdannet historiker, var jeg ogs? spesielt interessert i ? forst? arven fra tidligere terrorangrep og hvordan de p?virket denne tragiske hendelsen – strategisk, taktisk og ideologisk.
– Hva ?nsker du ? finne ut?
– Jeg var interessert i to ting. For det f?rste, ? forst? hvordan terrorangrepene her i Norge 22. juli 2011 p?virket terroristen i New Zealand. I manifestet sitt, som var et kalkulert stykke propaganda, hevdet gjerningsmannen bak angrepene i Christchurch at han hadde f?tt en "velsignelse" av sin norske forgjenger. Jeg visste at dette ikke var sant, men samtidig ?nsket jeg ? forst? n?yaktig hvordan 22. juli-angrepene p?virket en ny generasjon av h?yreekstreme terrorister. For det andre ?nsket jeg ogs? ? forst? hvordan angrepene i Christchurch i 2019 i seg selv ble en ny vektor for vold som utl?ste en kjedereaksjon av terrorisme, med konsekvenser vi fortsatt ser i dag.
– Hvorfor er dette viktig?
– Det er mange grunner til at jeg synes dette er viktig, men for tiden ser jeg spesielt p? at h?yreekstrem vold ofte blir sett p? som et statisk fenomen. Dessverre er det ikke det. Det er en trussel i stadig utvikling. Dette har blitt stadig tydeligere etter hvert som jeg har skrevet boken. Den raske utviklingen av digital teknologi og mulighetene som ulike sosiale medieplattformer og -apper gir, har resultert i raske utviklinger b?de for ? beg?, men ogs? for ? oppfordre til, vold og terrorisme, noe som ikke var tilgjengelig i 2011. Dette understrekes av den kumulative ?kningen i vold inspirert av angrepene i Christchurch siden 2019. Disse angrepene, samt en mengde komplotter (og hyppigheten de oppdages med), understreker at selv om h?yreekstrem terrorisme kanskje ikke er en akutt trussel mot det liberale demokratiet, er det absolutt et kronisk problem med ?deleggende konsekvenser for de som er m?l for disse terroristene.
– Hvem 澳门皇冠体育,皇冠足球比分er du med?
– Selv om denne boken er et soloprosjekt, har jeg v?rt s? heldig ? f? 澳门皇冠体育,皇冠足球比分e med en rekke fantastiske forskere b?de her ved C-REX, men ogs? i Storbritannia og USA om en rekke emner knyttet til h?yreekstrem politisk vold. Jeg har 澳门皇冠体育,皇冠足球比分et spesielt tett med Joel Busher, samt forskere som Gareth Harris, Donald Holbrook og Julia Ebner om problemstillinger knyttet til dynamikken i voldelig eskalering og hvordan h?yreekstreme grupper modulerer sin egen vold.
– Hva ser du etter n?r du velger 澳门皇冠体育,皇冠足球比分spartnere?
– Dette varierer fra prosjekt til prosjekt, men valget av 澳门皇冠体育,皇冠足球比分spartnere inneb?rer ofte ? velge de med ferdigheter eller faglige perspektiver som utfyller mine egne, slik at vi kan generere ny teoretisk, empirisk eller metodologisk innsikt. Terrorisme og politisk vold er sosiale og politiske problemer som bare virkelig kan forst?s gjennom genuint tverrfaglig 澳门皇冠体育,皇冠足球比分.
– Hvilke andre forskningsprosjekter er du involvert i?
– Jeg jobber for tiden med ? fullf?re to andre bokprosjekter knyttet til de transnasjonale nettverkene til ytre h?yre, som fortsatt er d?rlig forst?tt b?de teoretisk og empirisk. Jeg jobber ogs? med flere andre forskere for ? forst? hvordan h?yreekstrem vold kovergerer med andre nettmilj?er som fremmer ekstrem vold, misantropi og nihilisme, noe som blir en ?kende bekymring.
– Hva synes du er det mest interessante med ? v?re forsker?
– Det er s? mye jeg synes er interessant med ? v?re forsker, men det viktigste er kanskje muligheten jeg f?r til ? utforske, analysere og diskutere politisk og sosialt viktige sp?rsm?l, ofte sp?rsm?l med en ?deleggende menneskelig kostnad. Gjennom arbeidet mitt h?per jeg ? bidra til en bedre forst?else av slike fenomener og forh?pentligvis bidra til ? motvirke dem.
– Hva er det vanligste sp?rsm?let du f?r om jobben n?r du er sammen med andre?
– Normalt sett, n?r folk har kommet seg over sjokket over den uopph?rlig dystre naturen til det jeg forsker p?, er det vanligste sp?rsm?let jeg f?r: "Hva kan vi gj?re?" At folk reagerer optimistisk; at det finnes en l?sning p? slik grusomhet, synes jeg er oppmuntrende.