Innledning
Dersom et fakultet eller et institutt skal tilby en videreutdanning, kreves det 澳门皇冠体育,皇冠足球比分 mellom studieadministrativ kompetanse og ?konomi- og prosjektkompetanse p? enheten. Dette gjelder s?rlig for videreutdanninger som har egenbetaling fra deltakerne eller som er oppdragsfinansiert.
Intern eller ekstern finansiering?
Det er tre m?ter ? finansiere videreutdanninger p?: intern finansiering, ekstern finansiering eller blandet finansiering. Valget av finansieringsm?te m? vurderes i lys av tilgjengelig undervisningskapasitet p? enheten, videreutdanningens rekrutteringspotensial og m?lgruppens betalingsevne.
1. Intern finansiering
I disse tilfellene er videreutdanningen finansiert gjennom omdisponering av ressurser p? enheten eller gjennom ? utnytte reelt ledig undervisningskapasitet hos de vitenskapelig ansatte. UiO bruker av egne midler til ? tilby videreutdanningen, p? samme m?te som i det ordin?re studietilbudet.
I disse tilfellene skal UiO ikke motta eksterne midler eller egenbetaling, og det er ikke behov for ? sette opp et s?rskilt budsjett. Internfinansierte videreutdanninger regnes ikke som ?konomisk aktivitet.
Internfinansierte videreutdanninger gir resultatuttelling fra Kunnskapsdepartementet og i UiOs interne fordelingsmodell p? vanlig m?te.?
2. Ekstern finansiering
I disse tilfellene er videreutdanningen finansiert fullt ut gjennom egenbetaling fra deltakerne. Eventuelt kan videreutdanningen finansieres i sin helhet av en virksomhet p? vegne av egne ansatte (oppdrag).?
I disse tilfellene m? det settes opp et budsjett og gj?res en vurdering av ressurssituasjonen p? enheten. Eksternfinansierte videreutdanninger regnes som ?konomisk aktivitet. Alle kostnader forbundet med videreutdanningen, inkludert fortjeneste, skal v?re synliggjort.
Eksternfinansierte videreutdanninger gir ikke resultatuttelling fra Kunnskapsdepartementet eller i UiOs interne fordelingsmodell. De eksterne inntektene skal dekke alle kostnader ved videreutdanningen.??
3. Blandet finansiering (35% egenbetaling)?
I disse tilfellene er videreutdanningen finansiert gjennom en kombinasjon av intern finansiering og en avgrenset egenbetaling fra deltakerne.
I disse tilfellene m? det settes opp et budsjett og gj?res en vurdering av ressurssituasjonen p? enheten. Videreutdanninger med blandet finansiering regnes ikke som ?konomisk aktivitet dersom UiO dekker minst 65 prosent av de totale kostnadene ved videreutdanningen. Egenbetalingen fra deltakerne kan derfor utgj?re maksimalt 35 prosent av kostnadene.
Dersom egenbetalingen utgj?r mer enn 35 prosent av kostnadene ved videreutdanningen, regnes videreutdanningen som ?konomisk aktivitet. Da krever regelverket at UiO i stedet bruker modell 2, det vil si at alle kostnader skal dekkes av eksterne inntekter.
Videreutdanninger med blandet finansiering gir resultatuttelling fra Kunnskapsdepartementet og i UiOs interne fordelingsmodell, men uttellingen avkortes proporsjonalt med omfanget av egenbetaling. Budsjettmalen viser hvor stor avkortingen vil v?re, jf. neste punkt.?
Krav til budsjettering av videreutdanninger
For videreutdanninger som bruker finansieringsm?te 2 eller 3 skal det settes opp et budsjett. Det er viktig for god ?konomistyring og riktig beslutningsgrunnlag for ledelsen at alle relevante kostnader ved videreutdanningen er tatt med. B?de direkte og indirekte kostnader skal synliggj?res, slik at UiO ikke tr?r feil med tanke p? regelverket for statsst?tte.
N?r UiOs videreutdanninger regnes som ?konomisk aktivitet (finansieringsmodell 2), konkurrerer UiO i et marked, og det er ikke tillatt ? bruke bevilgningen fra Kunnskaps-departementet p? en m?te som subsidierer videreutdanningen. Dette kan gi en ulovlig konkurransevridende effekt i UiOs fav?r sammenlignet med andre akt?rer i markedet.?
De direkte kostnadene?ved en videreutdanning inkluderer f?lgende:?
- Tidsbruk for vitenskapelig ansatte i samsvar med lokale uttellingsmodeller i timeregnskapet (frikj?p) og/eller timel?nn til eksterne forelesere.
- S?rskilte administrative ressurser, utover generell kontorst?tte. ?
- Direkte driftskostnader som er planlagt brukt i videreutdanningen.?
De indirekte kostnadene?ved en videreutdanning omfatter blant annet UiOs eiendoms-forvaltning, IT-ressurser, fellestjenester mm. Enheten skal bruke standardsatser per ?rsverk basert p? UiOs totale kostnader til utdanning. Budsjettmalen s?rger for at de indirekte kostnadene beregnes automatisk basert p? planlagt vitenskapelig tidsbruk, jf. neste punkt.?
Budsjettmal for videreutdanninger?
Alle som setter opp budsjett for en videreutdanning skal bruke en felles mal utviklet av Avdeling for ?konomi og virksomhetsstyring (?VA). Malen best?r av input-felter om selve videreutdanningen og om enhetens ressursinnsats. Malen gir oversikt over direkte kostnader samt hjelp til ? beregne indirekte kostnader, fortjeneste og egenbetaling.
Vi anbefaler sterkt at medarbeidere med studieadministrativ kompetanse og medarbeidere med ?konomi-/prosjektkompetanse 澳门皇冠体育,皇冠足球比分er om ? fylle ut malen:??
Malen bygger p? TDI- og leiestedsmodellen, men er tilpasset utdanningsprosjekter. Malen tar ogs? hensyn til regelverket for bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA).?
Det ferdige budsjettet skal godkjennes av instituttleder eller annen leder med budsjett-disponeringsmyndighet. Det godkjente budsjettet skal arkiveres i Elements.?
Vilk?r for ? kreve egenbetaling
Kunnskapsdepartementet har begrenset rammene for egenbetaling p? en m?te som skal skjerme grunnutdanningene og gratisprinsippet. I regelverket stilles det derfor krav om at videreutdanninger med egenbetaling skal v?re tilpasset arbeidslivet.? ?
Dette inneb?rer at videreutdanninger?med egenbetaling?m? ha krav om minst to ?rs fulltids arbeidserfaring, i tillegg til det ordin?re kravet om generell studiekompetanse:
- Arbeidserfaringen trenger ikke ? v?re innholdsmessig parallell til videreutdanningen.
- Videreutdanninger kan ha strengere opptakskrav, for eksempel om relevant arbeidserfaring eller tidligere utdanning, hvis enheten vurderer det som faglig n?dvendig.
- S?keren trenger ikke ? v?re i arbeid p? s?knads- og opptakstidspunktet, s? lenge? kravet om minst to ?rs arbeidserfaring likevel er oppfyllt.?
Videreutdanninger?med egenbetaling?m? i tillegg fylle ett av f?lgende krav:
- Den praktiske gjennomf?ringen av tilbudet m? v?re tilpasset for personer i arbeid, for eksempel ved at studiet tilbys samlingsbasert eller digitalt, eller p? ettermiddagen.
- Innholdet i tilbudet m? v?re s?rlig utviklet for personer med arbeidserfaring. Dette inneb?rer at innholdet i tilbudet er utviklet slik at det bygger p? studentenes arbeidserfaring.
Gjenbruk av undervisningsressurser
Forutsatt at videreutdanningen oppfyller vilk?rene nevnt over, kan institusjonene gjenbruke innhold fra ordin?re studier n?r de utvikler og tilbyr tilrettelagte betalingsstudier for arbeidslivet. Kunnskapsdepartementet har ?pnet for at institusjonene kan benytte for eksempel faglig innhold, l?ringsutbyttebeskrivelser eller pensum fra gradsutdanningene.
Dette punktet i regelverket er nytt for UiO og resten av sektoren. Dersom en enhet ?nsker ? ta i bruk denne muligheten, men er usikker p? hvor langt de nye f?ringene strekker seg, kan enheten gjerne dr?fte dette med Studieavdelingen.?
Det nasjonale regelverket for egenbetaling
Forskrift til universitets- og h?yskoleloven,?kapittel 4 (lovdata.no), regulerer adgangen til ? kreve egenbetaling for studier. Regelverket for egenbetaling ble endret fra og med 1. januar 2024, med en overgangsperiode til januar 2025.?
Endringene skal legge bedre til rette for ? tilby studier som s?rlig er tilrettelagt for personer i arbeid, og er n?rmere beskrevet i brev fra Kunnskapsdepartementet av 16. juni 2023.?
Kontaktpunkter - studieadministrasjon og ?konomi
Har du sp?rsm?l om hvordan tilby etter- og videreutdanning?
- For studieadministrative sp?rsm?l, kontakt Studieavdelingen p? lokalopptak@admin.uio.no.
- For ?konomisp?rsm?l, se Brukerst?tte ?konomi og l?nn.
?