Nettsider med emneord ?Fysikk?
P? studiet i Nukle?rteknologi f?r Kristoffer kombinere laboratoriearbeid og teoretisk fysikk. N? bruker han kunnskapen om radioaktivitet og medisinsk behandling til ? skrive mastergrad i 澳门皇冠体育,皇冠足球比分 med legemiddelfirmaet Bayer.
Tony valgte fysikk for ? forst? hvordan universet henger sammen. Samtidig fikk han en praktisk og sv?rt anvendelig utdanning.
Hvordan passe p? at babyer ikke forlates i varme biler, eller at lyset forblir p? i klasserom der alle sitter stille? Torleif jobber med microchips som skal l?se disse utfordringene.
Fevzi dr?mte om ? bli lege, men oppdaget at han kunne kombinere yndlingsfaget fysikk med medisin. I dag er jobben hans ? gi Forsvarets ansatte r?d om hvordan de skal bruke str?lekilder p? en m?te som forhindrer skader p? ansatte, milj? og materiell.
– Studiet passer for deg som er glad i matte og fysikk og synes elektronikk er interessant, mener studentene selv.
En forsker ved Universitetet i Oslo har funnet fem nye Neptun-m?ner. Dette er de mest lyssvake objektene som noensinne er observert i solsystemet. Oppdagelsen kan gi svar p? solsystemets barndom og sannsynligheten for liv i andre solsystemer.
Albert Einstein er en av verdens mest kjente menn. I dag ville han nok blitt betegnet som superkjendis. Einstein revolusjonerte verdensbildet med sin relativitetsteori. Han var en beskjeden mann som dyrket musikk som hobby. Den lille mannen med fiolinkassen, kalte noen ham. Hva gjorde han i Dr?bak?
Satellitter og romskip gir forskere ved universitetet enest?ende muligheter til ? trenge inn i ?rom-materien?. Prosjekter som realiseres mot slutten av 1995, kan v?re avgj?rende for forst?elsen av det n?re verdensrom.
Sola har gjort livet v?rt lysare i millionar av ?r. No skal solobservatoriet SOHO ut i verdsrommet for ? skaffe oss meir kunnskap om denne livsviktige stjerna.
Beskjedent mellom Fysikkbygningen og det nyoppsatte Helga Engs hus p? Blindern ligger huset til Institutt for teoretisk astrofysikk. Svein Rosselands hus virker nesten litt klemt mellom de store murbygningene, men det har en historie som er like usedvanlig som den mannen det er oppkalt etter.
Astrofysikkens byggmester Svein Rosseland har skrevet navnet sitt i vitenskapshistorien og mellom stjernene. Han var en drivkraft i gjenreisingen og utbyggingen av norsk forskning etter krigen.
Hallingdal for 650 millioner ?r siden. En gigantisk meteoritt sl?r plutselig ned med veldig sprengkraft. Tilbake st?r et rykende kjempekrater, en halv mil i diameter, som et gapende s?r i et livl?st landskap.
Isbj?rnen, kongen av Arktis, har f?tt en ny fiende. En av v?re alvorligste milj?gifter er p? sterk innmarsj i polare omr?der. Mengden PCB i isbj?rn er alarmerende.
I hele ?r har det p?g?tt en milj?debatt om den globale bruken av naturgass. Dr.scient. i geofysikk, Terje Berntsen, sier at det beste for milj?et er ? spare gassen p? havbunnen. Cand.oecon. H. Asbj?rn Aaheim stiller seg tvilende til n?rings- og energiministerens argument om at norsk naturgass vil erstatte kull og olje i Europa.
Et nytt solvarmesystem utviklet ved Universitetet i Oslo skal ut p? det kommersielle markedet. General Electric har produsert r?materialet.
Solen n?r ikke riktig gjennom skylaget og ned til gateplanet i Kinas st?rste by Shanghai. St?vet fra stadig nye byggeprosjekter og smogen og lukten fra kullforbrenning river i nesen. B?de i Shanghai og i Beijing kan du skj?re i lufta med kniv, sier milj?vernminister Thorbj?rn Berntsen. Likevel har bare de f?rreste av morgensyklistene p? vei til jobb utstyrt seg med munnbind.
Barn lurer gjerne p? hvorfor det dogger p? baderomsvinduet eller hvorfor skyggen alltid f?lger etter dem, men de vet ikke at denne undringen handler om fysikk. Senere i livet m?ter de fysikkfaget i skolen, men da er ofte undringen borte, og faget framst?r som vanskelig og fjernt fra hverdagen. Norske skoleelever velger ikke fysikk hvis de kan f? slippe.
- En fruktbar problemstilling er en forutsetning for at noe skal kunne kalles fremragende forskning, sier professor Jens Feder ved Fysisk institutt. Han har selv mottatt mange priser for sin forskning.
Demokrit (ca. 460-ca. 370 f.Kr.) var den f?rste som framsatte tanken om at alt er sammensatt av sm?, ikke-delbare biter. Delene kalte han atomer etter "atmos", det greske ordet for "udelelig". Hvor sm? disse udelelige byggesteinene er, eller hva de er bygd opp av, er fremdeles blant naturens aller innerste hemmeligheter. Likevel har norske forskere n? blant annet kunne bestemme hvor mange fundamentale byggesteiner som finnes. Resultatene er oppsiktsvekkende og vil inng? i kommende l?reb?ker i moderne fysikk.
Solen er energikilden til alt liv p? jorden. Den driver v?rsystemer, opprettholder havstr?mmer og p?virker sannsynligvis ogs? den globale skymengde. Alle disse prosesser er av det internasjonale klimapanelet (IPCC) nevnt som de viktigste usikkerhetene i klimamodellene. Likevel holdes solen i stor grad utenfor klimadebatten, og mange er av den oppfatning at IPCC grovt har undervurdert solens rolle som klimap?virker p? jorden. I denne artikkelen kommer vi inn p? noe av kritikken som er fremkommet mot klimapanelets resultater, og utdyper solens mulige innvirkning p? klimaet. Kort fortalt tyder de siste m?leresultatene mot at solen via sitt variable aktivitetsniv? virker som en ?av-og-p??-bryter for skylaget rundt jorden. Dette skylaget virker i sin tur p? energiinnstr?lingen ned til bakken og kan p? denne m?ten bidra vesentlig til en eventuell global oppvarming.
I forrige nummer lot Apollon to astrofysikere kaste et kritisk sollys p? klimadebatten . Denne gang lar vi en kjemiker og en atmosf?rekjemiker komme til orde. Begge er knyttet til CICERO Senter for klimaforskning ved Universitetet i Oslo. Klimadebatten rommer mange fag og interesser - kanskje ogs? verdikonflikter. I neste nummer vil vi la flere syn brytes mot hverandre.
Det interessante innspillet fra en gruppe danske forskere om sammenhengen mellom solflekker og klima som ble presentert i Apollon 3/98, er ofte blitt tolket dit hen at drivhusgassenes effekt er ubetydelig. Det er ikke vitenskapelig grunnlag for ? hevde dette. I klimadebatten er det overraskende f? som har sett at drivhus- og solflekkteoriene supplerer hverandre. Det er enighet om at endringer b?de i solaktivitet og konsentrasjonene av drivhusgasser har innvirkning p? klimaet, men den relative betydning av de to faktorene er ikke avklart.